Gruble, grublerier, grublefant! Gruble om ditt og datt og dett og hint. Og har vi ikke noe å gruble om så finner vi det nok snart. Gruble er et vittig ord med dystert innhold. Jeg har alltid likt å si ordet gruble. Det høres rart ut og føles rart ut men er godt for munnen å si. Vi bruker det om mangt, men den egentlige betydningen er trist. Jeg har ikke tenkt på det før i dag. Så jeg googlet grubling. . . . . . . . .

Grubling er definert som vedvarende, tilbakevendende negative tanker om seg selv.

Gudd. Der fikk jeg plutselig en ny virkelighetsforståelse. De fleste av oss har slike tanker, men heldigvis ikke lange nok til at det kan kalles grubling. Det er når de leie tankene får fortsette og fortsette at de blir til grublerier. Kjenner du en grubler? Ser du noen som sitter og grubler? Du må gjøre noe. Fjern dem fra grublingen  ved hjelp av et smil og en klem. Det er av og til nok. Vedvarende tilbakevennende negative tanker krever ofte alenetid og ensomhet for å vokse. Det er her vi kan banke på og vi kan åpne opp. Tar vi del i en grublers grublinger kan det være de forsvinner. Spør og lytt. Hjelp og lær. Det er ganske lett å hjelpe egentlig.