Jeg finner frem fjernkontrollen, pizzakutteren, korkspretteren og malersakene. Legger de klar. I tre uker fremover er det jeg som bestemmer alt i heimen. Enehersker, diktator, allmaktshaver. Og det som ligger foran meg på bordet er alt jeg trenger. I alle fall er det det jeg har hørt. Jeg er alene hjemme i tre uker mens Maya er i Brasil for litt påfyll. Jeg finner frem fjernkontrollen og kan bestemme helt selv hva jeg vil se. Men det tar lang tid før jeg finner noe. Jeg kjøper pizza og finner frem pizzakutteren for nå skal jeg kose meg. Men jeg koser meg ikke så mye. Jeg finner fram øla og spretter korken, men den smaker ikke like godt. Jeg finner frem malerpenslene og skal tegne litt, men det er tungt å komme i gang. Vennene mine har allerede vitset om at jeg er heldig som kan være alene. Hæla i taket? Rett på byen? Chips og øl hele tia?

Det er ikke helt slik. Pizzaen smaker bedre når hun er hjemme. Øla bruser mer når jeg kan skåle lett med hennes vin. Fjernkontrollen er det hun som styrer. Og det er lettere å male litt når du har noen å vise det til.

Hun har vært vekke i 2 dager, og fakta er at jeg savner henne litt allerede.