Ingen Kim ingen kaos.

takk_kim_tommetankerEt av mine aller beste festivaløyeblikk kan jeg takke danske Kim Larsen for. Mannen som akkurat døde. Trist er det for han har betydd mye fro mange. Mannen som brølte sammen med meg og resten av Gasolin en gang på 70-tallet. Han fikk mange hender til å folde seg da de la Kristendommen flat i en radius av mange mil når de hadde konsert i Gimlehallen i 76ish. Men jeg var ikke der. Jeg var ikke gammel nok til konsert. Bare 13 år. Men jeg var gammel nok til å brøle sammen med dem bak en lukket dør på gutterommet. Gasolin så jeg aldri Live. Kim Larsen har jeg sett et par ganger i Norge uten at det rykket i noen spesielle nerver. Fin musikk men jeg var ingen stor fan. Mitt store øyeblikk kom da jeg var på en festival i Danmark i 2015.

Det var en varm torsdag kveld, og mens vi ventet på Lenny Kravitz gikk jeg og min australske venn til smuk-festivalens nest største scene hvor gamlingen Kim Larsen skulle showe. Usikre på hans popularitet i Danmark hadde vi ingen forventninger og stilte oss opp og ventet under de store bøketrærne. Det kom flere enn oss. Først 1000, så tusen til og så 20.000 til. Det blei trangt. Kim Larsen kom på scenen og snakket om brusebad, kartofler, fem og halvfjers og litt firs. Vi skjønte ikke bæret, men de rundt oss jublet og lo. Og så ble det stille. Hans første klimpringer på gitar smøg seg under trekronene og utover publikum. Forventningen i folket var til å ta og føle på. Og akkurat samtidig med at denne 69-årige artisten åpnet kjeften på sin første sang løftet himmelen seg. Trekronene på de enorme Bøketrærne reiste seg rett opp. For akkurat samtidig med at Kim Larsen åpnet sin enorme kjeft åpnet kjeften seg til 25.000 dansker seg.  Det var allsang på grensen til vannvidd. Alle sang. Alle. Fra første sekund. Unge og gamle. Og alle sang av full hals. Unntatt en kar fra Australia og meg som stod der totalt målløse og nøt øyeblikket. Gudd. Det var magisk. Vi så ikke dette komme. Det ble et kims kaos av korsang. Vi ble med i galskapen en stund før vi øre i hodet og fornøyde i sjela tuslet oppover til den store scenen. Godt var det,- for litt senere ble konserten stanset en stund. Årsak: Det var for mange folk. Kim Larsen var for populær.

Men Gudd. Takk alle dansker som elsket Kim Larsen, jeg fikk et øyeblikk som varer.

Håper han ikke hviler i fred. Å gøy er det.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s