Jeg tenker ikke på stort annet om dagen. “O Jul med din 3-D og veldig, veldig lyst”. Tankene går i høygir i det høyeste. Det surrer og går i hodet mitt. Juleshowet står på repeat inne i hjernebarken. Alle detaljer i showet vårt er nå på plass og vi har hatt visning for oss selv på veggen på kontoret. Jeg fikk tårer i øynene av noe jeg selv kjenner ut og inn. Føler meg like lettrørt som Brøndbo. Men jeg er egentlig ikke nervøs i nervan. For alle gode krefter jobber for at alt skal virke. Vi er så heldige at vi har mange flinke folk med oss. For i tillegg til det vi lager er det er rett og slett mye teknikk som skal settes sammen. Og virke. De som kjenner meg vet at jeg er flik til å sette sammen ting, men det er sjeldent de virker. Jeg er nok flinkest med det tekniske på avstand. Heldigvis fulgte det dyktige folk med projektorene som vi skal bruke til å belyse domkirkens fasade. 32 tusen lumens ganger seks. Rett og slett mye lys som skal virke samtidig . Alt skal settes rett sammen og virke, virke virke virke. Gudd og Gudd! Og ja, han er med oss han og. Domkirkens folk er virkelig med oss. Kommunens folk er med oss. Event-selskapet BestEvent er med oss og ikke minst alle i Kvadraturforeningen. Jeg er nervøs uten å føle noe forventningspress, det er heller forventnings glede. Ingen prestasjonsangst heller, mer prestasjonsglede. Om to dager skal alt virke og flere kan glede seg sammen med oss. Håper jeg også virker fram til da.