Børingen 1045 meter over havet og en crocketkølle.

børingentopp2_tommetanker

Søringer i Nord. Kristiansandere i hopetall har trukket nordover med Widerøes direktefly til Evenes. Det så ut som et fly fyllt med tannleger. Blaude konstonanter og saktmodighed utfordrer nå den nordnorske temperaturen. Dialekten er over alt. Lofoten og Senja er fyllt opp av søringer. Så vi holdt oss litt utenfor allfarvei for å treffe nord-lendinger når en først har tatt turen. Vi slo oss ned hos svigers i Brøstadbotn. Og som søringer flest liker vi å sette rekorder selv om vi ikke liker å fortelle om dem.

En ny historisk begivenhet fant sted i går. For første gang ble en crocketkøllle løftet over hodet oppe på Børingen. Og ikke nok med det. Et solid tresverd var køllas følgesvenn. Tror kun en liten sørlending kunne velge å ta en crocketkølle med på fjelltur. Børingen er fjellet som rager 1045 meter over havet i bakhagen til svigerfar. Jeg stod på toppen der for lenge siden med min sønn Stian. I går stod jeg der med 2 av mine barnebarn, Lucas og Isabella. Jeg ble stolt i hjertet når vi kom opp. En 10 åring og en 12 åring som tok utfordringen sammen med bestefar. Vi kjører litt opp i lia til Finnfjellet før vi tar beina fatt. 800 høydemeter gjenstår. Turen er lett helt til den blir bratt. Og merkingen stopper der det blir bratt. Kanskje ikke så rart for her er det like høyt som det er langt ned. Detter du her detter du langt.

børingen_tur

Men vi gikk forsiktig og varsomt. Vi gikk der sauene hadde gått. Vi var jo tre enkle saueskaller fra sør på tur, så det var liksom å følge etter slekta. Innimellom var jeg redd og innimellom var jeg stolt. Mine to turkamerater klagde ikke. De hjalp hverandre denne dagen. Og de hjalp meg. Det var fortsatt mye snø og is så det skapte litt nye veivalg her og der som var litt skumle.

børingen_topptur

Vi nådde toppen og kunne se halve Nord-Norge. Senja lå foran oss og litt lenger ned lå Lofoten. Vakkert og vindfullt. Og Maya sin deilige nistepakke ble inntatt litt nedenfor toppen i ly av vinden.

Veien tilbake er like skummel om ikke skumlere. For da ser du utover og nedover og oppdager hvor bratt det egentlig er. Men vi kom ned en ny vei. På ny fulgte vi sauene. Det funker.

Takk for turen fra en stolt bestefar. Og en ikke så lite stolt crocketkølle har noe å fortelle sine medkøller om. En søring hadde bragt den hele veien opp og hele veien ned.

Total lengde 12, 4 km.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s