Et dikt til syklisten

Jeg vil deg bare vel.

Men er redd jeg kjører deg ned en kveld.

For i meg sitrer det et langsom gys.

Der du sykler langs veien uten lys.

Jeg vil muligens aldri få fred.

I det jeg meier deg ned.

Tidlige kvelder og lav sol. Mørket senker seg tidlig. Langs sykkelstiene jogger joggerne. På utsiden sykler syklistene. Trening og folkehelse er fint. Reflekser og lys er også fint. Kombinasjonen er best.

Ganske ofte treffer jeg på treningssyklister i mørke klær, uten refleksvest og uten lys på sykkelen. Jeg har så lite lyst til å kjøre ned en syklist. Jeg har så lite lyst til å oppleve det.

Fortsett å sykle, få opp pulsen og sluk mil etter mil, men gjør dere synlig.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s