Det er så befriende med skilting. Jeg slipper å tenke. Skiltet forteller en apatisk hjernedød slappfisk hva jeg skal gjøre. Sving til høyre. Sving til venstre. Sving oppover. Bratt bakke. Farlig gods og kirke om 100 meter. P for parkering. M for møteplass. Til og med eget skilt for trapp slik at du skal huske å løfte beina. Og ett for rulletrapp så kan du bare stå. Parkering forbudt og 60 kilometer i timer, – selvom jeg ikke har planer om å kjøre så lenge. Men et skilt dukket opp her en dag. Det forstyrret min hverdagslige og tanketomme innretningsevne etter skilter. Et forbudsskilt. ???? Forbudt for barn av astronauter? Forbudt for unger med hue i akvariet? Forbudt for barn med teit parykk? Hmmmm.. . .

Ikke helt god produktdesign dette her. .kunne vært bedre.

Annonsen for cellofan derimot er brilliant i sin idioti. En berusende dum ide som har blitt gjennomført, men ikke gjennomtenkt.