Bragdøyas Julemarkedskø

julemarked_bragsøya

Bleiga hav. Grei temperatur. Snart Jul. Alt lå til rette for et flott Julemarked på Bragdøya. Vi dro dit med tre små håpefulle. Til drømmen om vaffelkiosker, pinnebrød, nisseverksted, traktorkjøring og masse juleting. Jeg hadde hørt mye godt om det men ikke vært der før. En båt skulle ta oss over til det forjettede markedet. Vi var litt sent av gårde. Ting tar litt tid når tre barnebarn som heller vil være hjemme skal polstres opp for en tur ut. Vi ante uro i det vi kom til Lumber og parkeringsplassen. Den var full. Men vi trødde oss inn på en sykkelsti og lot bil være bil og dro til kaia hvor båten skulle ta oss med. Der steg uroen. Køen med julemarkedssultne mennesker var sikkert 100 meter lang og 2 meter bred. Allikevel betalte jeg 300 kr for at vi skulle stå i kø lenge nok til å se hele tre båtavganger uten at vi ble med. Til slutt fikk vi plass i Høllen, den gamle fine rutebåten som skulle frakte oss over. Vi gledet oss til litt julestemning ute på øya. I det vi satte foten i land steg uroen ennå et hakk eller to. Om køen var lang for å komme ut til julemarkedet var køene ennå lenger inne på markedet. Skulle du kjøpe en kopp kaffe var køen så lang at kaffen ble kald før du fikk kjøpt den. Og skulle du inn på et nisse-snekker-verksted med et av barnebarna var køen så lang at barnebarnet var for gammelt når vi endelig nådde døra. Bragdøya er et fantastisk flott sted og ypperlig arena for et julemarked. Salgsbodene var mange og utstillerne flinke. Antallet besøkende bekrefter jo nettopp det. Vi ble offer for et luksusproblem. Julemarkedet har gjort en så god jobb at alle vil ut dit. Så julefølelsen kom aldri sigende. Til det var det for mange mennesker der. For mye bråk. Og for mye kø. For mange lange køer. En sammenpressa traktortur ble det vi fikk til før vi nok en gang måtte stille oss i kø for å komme tilbake til kaia og bilen. Denne gangen fikk vi plass på den 5. båten.  Om jeg plutselig får et ønske om å stå i kø igjen drar jeg kanskje ut dit til neste år igjen.

julemarked_bragdøya2julemarked_bragdøya3julemarkedskø_bragdøya

For en jobb jeg har.

Å være bowlingkjegle er et tøft liv. De er født inn i en verden hvor bowlingkulene kun ønsker å knuse dem. Det opplever mye skader og tilbringer store deler av det korte livet sitt på sykestua hvor de mottar sistehjelp. Med en medfødt lav smerteterskel ser hverdagen mørk ut for en bowlingkjegle. Nervøsitet og angst er utbredt blant kjeglene. Selv om de lever voldsomt i bowlinghallen er  bowling-kjeglene egentlig som oss andre. De drømmer om et bedre liv. Et liv uten så mye skade. Et liv uten bowlingkuler. Et liv hvor de heller kan brukes til ringspill eller fotballbanemarkører. Et liv uten smerter og medisiner.

Men enn så lenge er de født til å bli knust. Det eneste de finner trøst i er sang og dans.

tomm+bowling_ute

small_bowlingkule_pins_baneVi lager film på jobb. En barnefilm. En morofilm. En animasjonsfilm som både ruler og ruller. Alle som bor i den verden vi har laget er baller. I alle former og størrelser. Og alt som hører baller til. Det er bowlingkulene som bestemmer i byen og de er ikke akkurat venner med bowlingkjeglene. Vi testet ut ting i 3D og ser om vi kan få baller til å leve. Om vi kan få kjegler til å vise følelser.

Det er en ganske fantastisk jobb jeg har.

KJEGLENE_baller_bigwig

 

Det er planken som teller.

planken1_tommetanker

Jag kan inte riør. Heldigvis kan min kjære det. Hun har et øye for interiør. Hun har masse ideer og tanker og holder Hytteliv og Bonytt og ser på Eventyrlige Hjem. Denne gang så hun en planke i et tak som ikke var i taket. En hengende planke.  “Sånn hadde vært kult”, sa hun. Vi har vært sammen så lenge at jeg vet at det egentlig betyr; “Kan du lage en slik?”.  Jeg tok oppgaven og fant en halv gammel planke, litt møbelolje, 10 messingkroker og to klesknagger fra Clas Ohlson, samt 5 meter kjetting og 4 solide øyeskruer fra Biltema.

Planken ble født og med livet som innsats hang jeg opp ned på toppen av en gardintrapp og festet kjettinger i taket.

Planken ble kul.

planken3_tommetankerplanken2_tommetanker

Its beginning to look a bit like Christmas

visitkristiansand_christmas_bigwig

Det er litt stas og jeg blir litt stolt. VisitNorway har laget en liten julefilm fra Kristiansand. Filmen gir litt av den gode stemningen vår fra Julebyen Kristiansand. Litt av alt det gode fra den fine byen. Og filmen begynner og slutter med noe vi har laget. Vi i Bigwig. Litt stolt blir en jo. Juleshowet på Domkirken blir vist. Og da vet vi og at andre liker det vi lager. Julestemning handler om noe annet enn ElleVilleDager på Senteret, eller SuperSvartMåned og enda blakkere fredager og salg og bankkort som lukter svidd. Det at vi har klart å lage en liten pause fra alt dette, takket være Kvadraturforeningen, er et lite stykke magi. Det er så godt å få den gode følelsen i blant. Bare ro og undring og glede.

Ha en ellevill rolig juleforberedende tid alle sammen. Og trenger du å få laget litt julestemning så kan vi i Bigwig muligens bidra.

Nettsiden finner du her:

https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/kristiansand/

 

Kjære barberskumprodusenter.

barberskum2_tommetanker

Senk trøkket. Dere tjener på mitt overforbruk. Dere tjener på å sette opp trykket. Dette er et manneproblem. Eller . . . Sikkert også et dameproblem. Problem for alle som velger å barbere seg med barberskum eller barbergel og barberhøvel. Det er et overforbruksproblem som barberskumprodusentene nyter godt av. For inne i de fine boksene med barberskum og gel et det også litt trykkluft. Dette trykket sørger for å sprute ut barberskum/gel i hånden din i det jeg presser ned utløsermekanismen på boksens topp. Problemet her er sammensatt. Det handler om trykk og timing. Dette i seg selv er en utfordring tidlig om morgenen. For i en semivåken tilstand foran speilet hvor jeg bare skimter mitt eget speilbilde kan det være en utfordring å trykke akkurat mykt nok på barberskumboksknappen. Vanligvis ender det opp med barberskum nok til å kunne barbere 2-3 stk. Erik Hivjuer. Trykket i boksen er for stort rett og slett. Det skal bare en bitte liten dytt til for å få nok skum ut i hånda. Og jeg trenger ikke mye barberskum for å dekke mitt lille skjeggstubbansikt.

Så kjære barberskumprodusenter. Bidra til mindre forbruk. Senk trykket.

På do i Flåm

do i flåm tommetanker

Jeg var trengende en liten stund i Flåm. Men ikke lenge. Flåm er skapt for de som må på do. Flåm er fult hele sommeren og alt er lagt fint til rette for alle turister som må på do. Jeg fant den lett og smilte stort i det jeg åpnet dodøren. Skiltet foran meg antyder hvor mange av turistene kommer fra. Kulturer og vaner er forskjellige i verden. Også hvordan vi går på do og hvor dopapiret havner. Det fine er at det antyder at det er veldig mange besøkende fra andre siden av planeten vår. De tar turen.

Og Flåm er verdt det. Selv i oktober.

flåm_tommetankerjapanere_i_flåm_tommetankerbefaring_flam_bigwig2

Tomm i Flåm. Om å Finse sæ sjæl.

flåm_tommetanker

Etter en 10 timers søvnig togtur er vi i Flåm. Kent og meg. Jeg er nok mer starstruck av naturen enn Kent. Det er en gråtung dag med lett regn og skodde og japanere. Et lite hint om asiaternes inntogsmarsj i de innerste fjorder fikk vi på et fareskilt ved en liten stasjon langs Flåmsbanen. Info på norsk, engelsk og japansk. Vi er her på jobb. 10 timer opp til Flåm. 21 timer i Flåm. 10 timer hjem. Men gudd. Flåm er et vakkert og veldig sted. Selv på en grå dag. Med litt fantasi og litt forståelse for naturens krefter kan jeg se at Flåm er utfordrende for de som bor her. Og de som bodde her. Det er vel nettopp det som trekker alle turistene. Med 10 hoteller, en haug med turistinfo, to elektriske cruisebåter og en liten COOP butikk er Flåm en salgsvare de lux. Og det er derfor vi er her. Kan vi hjelpe dem med å selge til ennå flere. 2 sørlendinger som er vant til lave svaberg skal nå bryne seg på mektige fjell og dype fjorder. Nok en ting vi ennå ikke kan. Utfordringen er som naturen,- mektig.

Er det rart jeg er glad i jobben min.

Godmorgen byen

 

Noen ganger er det fint å løfte hodet sånn ca ved Rundingen og stille inn sidesynet sørover. Vri hodet litt og se ut av bussvinduet. Fram til nå har kroppen vært i en semizombi tilstand i bussetet. Jeg løfter hodet.  Ikke fordi rundingen og veien nedover er så fin, men i påvente av hva som kommer. For sånn ca akkurat på denne tia på året står sola litt seint opp. Akkurat som meg. Og sånn ca akkurat denne tia på året så møtes vi, sola og meg på Thygesonds Minde, på Lundsbroa. Den sender sine første stråler til meg like før jeg når kvadraturens faste grunn. Det er et flyktig øyeblikk, men fint.

Nok til å gi en god start på dagen.

Se opp for gleden

se_opp_for_gleden_tommetanker

Vi klager som om vi finner glede i at alt ikke er bra. Om vi ikke hadde hatt noe å klage på hadde i alle fall alt vært bare dritt. Og når alt bare er dritt kan vi jo klage litt mer.

Vi skal se opp for gleden. Jeg ble minnet på det her en dag. Et bilde på en vegg ba meg se opp for gleden. Folk kan jo tro jeg er fornøyd. Bedre at jeg er misfornøyd, sur, misunnelig og skeptisk. Jeg vil heller baktale enn framsnakke. Jeg vil at folk skal syntes synd på meg, heller enn at jeg syntes synd på dem.

Jeg synes det er rart at de mange av oss liker å klage mer enn vi liker å rose. Vi klager over regnværsdagen mens vi tar oppholdsdagen for gitt. Vi klager den dagen bensinprisen er på sitt høyeste, men glemmer å smile den dagen den er på sitt laveste. Vi klager som om vi finner glede i å være litt sur.

Det gjenspeiler seg rundt oss også. I pressen skriver de heller om ting som går feil og kan irritere meg enn om ting som kan gjøre meg glad. Og i påfølgende kommentarfelt kan vi dyrke vår misnøye. På nettet kan vi være så bedritne vi vil og vi kan klage på alt og alle uten å vise ansikt.

Skiltet som jeg så fikk meg til å tenke på alt dette. Vi skal se opp for gleden. Men ikke som et fareskilt. Det skulle vært et påbud. Jeg skal se etter den og ta vare på den. Jeg skal vise den og gjøre andre glad.

Det fine med dette fareskiltet jeg så på en betong vegg i Kristiansand er at det er like ved en undergang. Undergangen er påmalt fine sommerfugler.

Jeg stod der og smilte. Siden jeg gikk rett inn i undergangen kunne jeg like vel være glad.

se_opp_for_gleden_2tommetanker

Denne dagen blir fin

godmorgen_hovden

“Det gode hender til dem som tenker gode tanker” sier min kone til meg. Hun sier det for jeg har bekymret meg mye i det siste. Jeg har hatt vonde tanker som sliter litt i sjela. “Positive mennesker lever lenger”, sier min kone til meg. Men hvorfor skal jeg leve lenger, tenker jeg. Når jeg bekymrer meg slik. Samtidig vet jeg at bekymringer er tanker jeg ikke trenger. De er unødvendige. Og disse tankene forsvant når jeg så ut av vinduet i dag morges. Det var akkurat som naturen viste meg hva jeg skulle gjøre med de unødvendige tankene. For først var alt dekket av tåke der ute. Akkurat som inne i hodet mitt. Grått og trist. Jeg kunne ikke se langt. Men så ante jeg lys i tåka og noen trær kom til syne nede ved den fine elva. Og litt etter litt gled tåka vekk mellom trærne. Den trakk seg opp over fjellsidene og lot sola slippe til. Og nå kan jeg se langt. Det har lettet og det er fint. I dag skal jeg gå i fjellet med min kone og et barnebarn.

Det blir en fin dag.

hovden-09_19_0006_Background