Mens Kunstkiloene tynger kom Bordalo II

Bordalo II_kristiansandKunst vi kan være stolte av. Kanskje Kunstsiloen en gang ender opp i den kategorien. Eller ikke. Enn så lenge tynger kunstkiloene manges skuldre. Den er et irritasjonsfenomen for mange. Så tiden vil vise om Siloen blir verdsatt.  Kunst kan i alle fall det med å engasjere og irritere. I forbindelse med kunst er det nå en ny ting vi Kristiansandere kan være stolte av. Det er omfavnelsen av gatekunst. Anerkjennelsen av at dette er kunst på høyt plan utført av kreative og dyktige kunstnere. Og nå har Kristiansand vært så vanvittig heldig at den portugisiske gatekunstneren Bordalo II har laget et stort viktig kunstverk på en vegg ved Aquarama og Snadderkiosken. Han lager mye kunst av søppel. Dyrekropper laget av plast og annet drit han finner. Vakre kunstverk skapt fra restene av får overflod og grådighet. Og som han selv sier;

“I was born in Lisbon, 1987. I belong to a generation that is extremely consumerist, materialist and greedy. With the production of things at its highest, the production of “waste” and unused objects is also at its highest. “Waste” is quoted because of its abstract definition: “one man’s trash is another man’s treasure”. I create, recreate, assemble and develop ideas with end-of-life material and try to relate it to sustainability, ecological and social awareness.”

Denne kunsten forstår de fleste og den både gleder og engasjerer mer enn den irriterer.

Hill, hill til de som får dette til.

http://www.bordaloii.com/

bordaloII

BordaloII_Whale_BordaloII_goatBordaloII_ThailandBordaloII_ParisBordaloII_Portugal

Se mer her;

https://www.facebook.com/watch/?v=335621577150321

 

Mens jeg venta på bussen kom den røde bilen

 

Jeg sitter her på buss-stoppet og undrer meg over at ikke flere tar bussen. Forbi meg siger køen. Alle disse damene og mennene alene i sine biler.  Hva med dem i den hvite bilen? Hvorfor tar ikke de bussen? Eller han i den lille sølvgrå el-bilen? Eller han i Audien? Eller de i den røde bilen? Det er vel like mange grunner til ikke å ta bussen som det er biler antar jeg. Men jeg antar også at de fleste av dem ikke er så gode. Tilværelsens uendelige letthet overtaler nok de fleste til å kjøre egen bil. For meg er bussen den beste måten å reise på. Tror kanskje de fleste ikke vet hvor lett det er å ta bussen. Reise sammen og ikke alene. Sitte og se på andre ting enn bilen foran deg. En dag vil kanskje noen av dem se lyset. Kanskje de i den røde bilen. Nesten slik jeg så det da jeg satt der i egne tanker og så på køen som sneglet seg forbi.

Fin fossende fontene

isabella_fontene_tommetanker

kirke_fontene_tommetankerSå havna vi under torvet vi og. I denne curlinghallen av en parkeringskjeller. Det er så åpent og oversiktlig at jeg må passe på å ikke sovne bak rattet mens jeg parkerer. Bilen liksom bare sklir på plass. Gudd å fint. Hva som skjer under torvet forblir under torvet sies det. Men ikke her, for vi steg inn i en sitatmetta trappeoppgang . Vi gikk inn i heisen og seg langsomt opp i lyset, opp til overflaten på behagelig vis. Til et torg som er blitt en stor småby verdig. Flott er det. Det er godt å gå på. Gode bygninger lyser mot oss og den vakre domkirken får fortsatt dominere synsinntrykket. Og på torget strålte barnebarna like mye som strålene som omkranset dem. Akkurat som Ari Behn hadde sin lysfontene har vi Kristiansandere fått vår. Vannstrålene lekte mykt med små barneføtter som frydefullt både elsket og fryktet vannet. Det er så gøy det tilfeldige. Vann som helt random blir sprøytet opp fra masse hull i torget er perfekt på en varm soldag. Blir jeg kliss, eller blir jeg klass. Det finnes ingen mellomting.

Torget i Kristiansand har blitt fantastisk flott. Byen vår har mye å være stolte av.

lucas_fontene_tommetanker

 

 

I skrivende stund

bilde_topp_annonse_HSH_tommetanker

Jeg liker å skrive. Jeg liker å se det som dukker frem bak markøren. Bokstavene som følger etter markøren bortover linjen og nedover siden. Underlig nok blir jeg overrasket over hva som kommer. Det å skrive en historie begynner med et tastetrykk. Det er da reisen starter. Hva som følger og hvilke ord som kommer vet jeg ikke når jeg begynner. Det er skummelt, fascinerende, utfordrende og gøy. Og i jobben blir jeg utfordret av kunder og jeg utfordrer meg selv. Skriv et manus? Finn på en heading? Hva skal det stå her? Det begynner med et tastetrykk.

En ny og litt annerledes utfordring kom fra en kunde, en ganske stor entreprenør med rundt 70 ansatte. Beskriv oss som legmann. Hvem er vi og hva gjør vi? Hvordan skal vi best beskrive oss. Mye info kom fra kunden. Subjektiv selvfølgelig, men ærlig. Min oppgave var å skrive om hva som var særegent med dem i forhold til deres konkurrenter. Jeg kunne ikke sette meg inn i alle konkurrentenes historie så jeg fokuserte kun på dem. Hva var essensen av denne kunden. Etter mye research, mer info fra kunde og stille tenketurer i skogen satt jeg meg ved tastaturet og begynte å skrive. Etter en stund dukket det opp et nytt ord. ; INNOVATRAUST. De var rett og slett INNOVARTRAUSTE . De så på seg selv som trauste og ble sett på av andre som trauste. Men i min oppfattelse av dem var traust for dem et positivt ladet ord. Det betyr at de har håndverkstradisjonene med seg. Kunnskapen om godt håndverk sitter langt inne i ryggraden. De kan bygge skikkelige hus. Samtidig er de nyskapende og søkende. De benytter det siste av bransjens teknologi og de leter etter nye måter å tenke på når nabolag skal skapes. Menneskene i disse nabolagene skal trives. De bygger tillit like mye som de bygger hus.

Lite visste jeg om denne teksten og dette ordet da jeg startet å skrive. Jeg presenterte dette for kunden med litt spenning i kroppen. Jeg hadde jo skrevet ærlig, og beskrevet dem slik jeg oppfattet dem. Men det er ikke sikkert jeg hadde rett. Og det er slett ikke alltid at ærlighet varer lengst. Kunden nikket og tenkte og nikket.

Siden har teksten og ordene modnet. De brukes nå med nysgjerrig stolthet av kunden.

En litt annerledes stillingsannonse så dagen lys i Agderposten og en liten film for sosiale medier ble laget.

Det er gøy å skrive.

Og er du søken etter ny jobb i entreprenørbransjen kan du se her;

HSH Entreprenør Arendal søker folk!
https://www.hsh-as.no/Jobb-i-HSH

annonse

Puh! En lettet sørlending.

reisning_tommetanker

Nysgjerrig la jeg merke til denne statuen som var reist på torvet. Jeg så den på avstand og på avstand gikk det bekymringsmelding på bekymringsmelding gjennom mine uskyldsrene tanker. I alle mine levedaer, tenkte jeg og korset meg som seg hør og bør her sør. Hva vil hellighedane og menighedane rundt om kring tenke om dette staute og strunkne kunstverket.

Svetten pipla.

Da jeg kom nærmere stoppa svetten og et lettelsens sukk gikk gjennom kroppen. Det var ikke kunstverket jeg så, det var presenningen over kunstverket som hadde fått tankene til spore av.

Tekstvask

blaude_nyheder_tommetankerRiktignok har vi blaude konsonanter her på Sørlandet, men i dette tilfellet ble også vokalene blaude.

Blant oss som skriver som en del av jobben finnes det et uttrykk som heter “Tekstvask”. Tekstvask er også et ord som kan være åpent for feiltolkning. Og det aner meg at det er det som skjer på bildet over. For egentlig er tekstvask en kontrollfunksjon. Det betyr at det jeg skriver gjennomgås av en annen som skal dobbeltsjekke teksten. Se etter staveleifer, feile ord og kanskje forbedre noen formuleringer. Teksten blir liksom billedlig vasket og rengjort.

blaude_nyheder2_tommetanker

Jeg ser for meg at det kan bli en utfordring for innehaverne av denne butikken å få lest morgenavisen etter denne karens mistolkning av ordet tekstvask. For dagens avis lå tørr og  pent rullet sammen med strikk rundt på denne trappen. I påvente av at en nyhetshungrig innehaver skulle ta den inn og kose seg med den sammen med en god kopp kaffe før butikken skulle åpne. Men i forkjøpet kom denne vindusvaskeren som vasket og spylte og fikk vinduene skinnende vakre i takt med avisens vannopptak.

Bevisstløs i arbeidøyeblikket kan vel være betegnende på denne vindusvaskeren.

Tid for luking

ekornstress_tommetanker

Kanskje ikke så rart jeg liker vinteren. Jeg trodde egentlig det var fordi jeg likte å gå på ski. Men nå begynner det å gå opp for meg at det er det faktum at snøen dekker alt og det er for kaldt ute til å luke. Akkurat lukinga har jeg heller ikke begynt på akkurat ennå. Den skal gjøres når vi har pusset opp hytta, bygget garderobe på det ene soverommet, doblet størrelsen på den ene boden og fikset bilen som sier det trenger nytt partikkelfilter. Og innen lukinga kan starte har muligens sommergjestene kommet slik at jeg ikke får tid til å skifte fra vinterhjul til sommer hjul før jeg må skifte fra sommerhjul til vinterhjul. Og så var det båten da. Den står ennå på land og den må kanskje prioriteres før jeg kan luke. Hytte uten båt på vannet er ikke noe å invitere sommergjester til. Tror det er en liten sprekk i båten så det blir noen timer på rygg under båten med støvmaske og vinkelpussemaskin før lukinga kan påbegynnes. Men det er først etter at utedoen er tømt og mønet på hytta undersøkt for lekkasjer. Da skal jeg luke. Om ikke jeg heller først må klippe plenen hos min mor og male hytteveggen før høsten kommer. Og når sommergjestene har blitt vinket og klemt på og tatt farvel med, – da skal jeg luke. Og da er det kanskje så sent på sommeren at jeg må plante nytt ugress som kan lukes. Kanskje jeg er så heldig at det kommer tidlig snø.

De deilige detaljene

 

Trollbundet satt jeg å stirra oppi skoeska, inn i bronsealderen. “Faenmætastisk”, tenkte jeg. Jeg kjente meg igjen i det jeg så. Ikke i bladene og kittet men i metoden. Man tager en stor tanke og fyller den med de store tingene. Så de mellomstore tingene og deretter de litt mindre tingene. Helt til slutt kommer detaljene. De deilige detaljene. Når alt grovarbeidet er gjort og underlaget ligger der kan man forsvinne inn i sluttfasen og fininnstille tankene på de bittesmå tingene. Legge til litt der og trekke fra litt der. Rette og flytte og pynte og myse.

Har en god tid er dette den fineste tingen i prosjektene. Jeg tror det gjelder for all kreativitet og alle oss med unormal mye skapertrang. Jeg tror alle har skapertrang. Om du er som regnskapsfører eller konditor. Snekker eller basehopper. 4. klassing eller pensjonist. Det er så fantastisk å sitte ved enden av et prosjekt å ta inn over seg at; jeg er sååå flink. Jeg er så fornøyd! Dette er jeg solt av.

bellas_bronsealder_tommetankerOg jeg kunne se det i øynene hennes denne dagen. Dagen da hun viste frem sitt skoleprosjekt om bronsealderen. Hele bronsealderen billedliggjort i en skoeske. En liten verden og et lite landskap jeg satt og så lenge på. Jeg oppdaget nye ting og bildene i hodet mitt ble rikere og rikere. Og jeg så det i øynene hennes denne dagen. Barnebarnet mitt var stolt. Hun visste hun hadde vært flink og hun var fornøyd.

Og jeg ble stolt av henne.

bellas_bronsealder2_tommetanker

Jeg likte utsikten bedre før.

bumblebee_tommetanker

Jeg forsøkte å hete David en stund. Vel, det er lov å forsøke tenkte jeg. David vant jo som kjent over Goliat. Kanskje dette berget av en båt kunne flyttes til fordel for min lille 15fots Herva. De hadde jo tross alt fortøyd her uten min viten. Og når sant skal sies likte jeg utsikten bedre før. Så jeg mannet meg opp og skrev høflig til Kristiansand Havnevesen og spurte om de kunne flytte den litt akterover. Det gikk noen dager uten at jeg fikk svar, så jeg var så frekk at jeg skrev høflig til dem en gang til. Det gikk en dag til, og da var det en som ringte; Vakthavende kalte han seg. Det var en hyggelig samtale og vi avtalte å møtes for gå på befaring. Det gikk noen dager til. Vakthavende kom aldri. Ei heller ringte han for å si at han ikke kom.

Så jeg skrev høflig igjen og spurte hvor de ble av og om de kunne flytte båten. Jeg fikk svar av en annen denne gangen, tror jeg, men han hette også bare Vakthavende. Det var et kort svar; De har sett. Lekteren ligger til Juni. Kan ikke flyttes på. Hilsen Vakthavende.

Jeg skrev et høflig svar igjen og syntes det var en underlig lekter som ikke kunne flyttes på. Jeg trodde det var hensikten med en lekter.

Og da kom svaret; også denne gang fra Vakthavende. Områdekart og paragrafer og henvisninger. Alt ble forklart om hvorfor de ikke kunne flytte på den og at de hadde retten på sin side. Og at det ville blitt dyrt.

De kunne jo egentlig bare svart slik med en gang, så hadde jeg forstått.

Men jeg skrev et høflig brev igjen med en appell om å ta hensyn neste gang.

Så denne gangen tapte David. Egentlig uten kamp.

For Vakthavende har retten på sin side, mens jeg har ulempen på min side.

 

 

Påskehesten

unicorn_egg_tommetanker

Påskeharen kommer jo med egg. Men er det den eller Europris som legger dem? Dette egget jeg så i en butikk. Det kommer fra en hest. Stakkars hest! Jeg har ikke sett selve hesten, men jeg så egget. Fugler og slanger og skilpadder legger egg. Pluss en og annen påskehare. Denne påskeharen som er en fin miks av hedenske og kristne skikker og som nå har blitt til kanin i den engelsksnakkende delen av verden er vi etter hvert vant til. Jeg er bekymret for dens framtid for det tar muligens ikke mange generasjoner til før vi snakker om Påskehesten. For jeg så som sagt egget. Pent plassert oppå et Kaptein Sabeltann flagg? Er det en sammenheng her? Enhjørning-egg og sabeltann? Hmmm? Er det den kapteinen som er faren? Nei,- best å la den tankerekken ligge. Dette egget er laget av noe som er større enn alle oss. Jeg tror det er lagt av alle bestefedres mareritt; My Little Pony. Gang etter gang blir jeg avslørt som særdeles ignorant i min kunnskap om dette pony-universet. Og det av et tre år gammelt barnebarn. Hun forklarer og forklarer om disse eggene og disse hornene og Nightmare Moon og Rainbow Dash. Men jeg får det bare ikke til å stemme. En hest som legger egg med horn. Det går bare ikke an uten keisersnitt. Og det må jeg påpeke til mitt barnebarn er også at disse hestene er av plastikk og fryktelig overpriset. Men mine bekymringer blir vraket av henne. Påskehesten er tydeligvis kapabel til mer enn min forstand.

so_little_mony_tommetanker