Et tysk fly styrtet på Tveit

tysk_flystyrt_tveit_ju-88_tommetanker

Rester av et fly er ikke det du venter å finne i skogen. I alle fall ikke jeg. Men på kartet jeg fant fram denne dagen stod det avmerket at her skjedde et flystyrt i 1944. Jeg foretrekker jo egentlig mer trær, fosser, bekker og tuer i skogen enn flyvrak. Med kamerat Arild i spissen tok vi allikevel turen inn i skogen innenfor Solsletta på Tveit. En nydelig dag med melis-snø-dryss over lynga. Skogen var flott. Etter ca. 3 km kom vi til styrt-stedet. 4 menn omkom her en dag for 74 år siden. Kl. 17.20 23. september, 1944 styrtet et fly av typen JU 88 D-1 her på denne heia over Tveidevann. Hermann Overrath, Heinsz Hausler, Otto Peter Scmidt og Alfred Wenzel døde her. 4 menn som aldri kom hjem. Rart å tenke på. Flyet skulle bare på en liten prøvetur . De lettet fra Kjevik. Etter en runde mistet det høyde og tok til slutt ned i tretoppene her oppe. Flyet lagde en gate i skogen før det slo ned og ble knust. Og nå, etter 74 år ligger det fortsatt vrakdeler i skogen der oppe. Jeg satt meg ned og tenkte mer på de fire som døde enn på flyet. For dem sluttet krigen akkurat her. Inni her et sted. Bak trær og mose var det over. . . . .

tysk_flystyrt_tveit_tommetanker

Det ble en fin tur videre for oss, for etter flystyrttankene kom gleden over å være omgitt av et superflott turterreng i lag med en god venn. Øverst oppe, ved Heievann er det åpen skog. Og vi fant fram litt pølser, sagde ned litt furu med tyrismak og fyrte opp et bål. Fint. Vi nådde akkurat ut til bilen igjen før mørket nok en gang pakket inn denne heia hvor et fly en gang styrtet.

The plane was piloted by Uffz. Hermann Overrath. Three other crew members were also killed in the crash. The D-1 model was a long-range photo-reconnaissance variant based on Ju 88 A-4. The aircraft had Werk Nr. 430557 and markings 4N+CH. It had former service with 2.(F)/11 and Westa 5, and was known with 1.(F)/22 already by 31.05.4

The crew: Flzgfuhrer: Uffz. Hermann Overrath. Beobachter: Obit. Heinz Hausler. Bordfunker: Otto Peter Schmidt. Bordschutze: Geftr. Alfred Wenzel.

JU-88 D-1.jpg

 

kart.jpg

Erogene soner og glemte koner.

knatterkuler_tommetanker

Et blikk. En kroppsholdning. En opphisset tilstand med store pupiller.  Klamme hender og sammenbitte tenner. Enkelte blir røde i kinnene. Jeg ser et underlig trekk hos menn hver nyttårsaften. Det hele starter med foreplay foran en disk.

Jeg skulle til venner i går. Fantastisk forberedt kalkun med waldorfsalat og varme hjerter ventet  hos Alan og Marianne på Timenes. Derfor befant jeg meg litt tidligere på dagen på Plantasjen for å kjøpe en fin bukett som senere skulle overrekkes vertskapet. Når jeg nærmet meg kassen så jeg en klynge menn. De fleste i 30-40 årene. Noen av dem med en sønn ved sin side. Ingen kvinner. Bare menn. De stod foran en disk og pekte. “Ikke den!”, sa han først i køen og pekte seg oppover i prisklassene mens de som hadde sine sønner med fikk anerkjennende blikk nedenfra. “Jeg tar en 73 skudds BlockBuster med 985gram krutt”, hørte jeg han presse frem med grøtet stemme. Han skalv; “Sleng på ei pakke HotShot og en Box Knatterkuler med intens sprakende lyd.  . . . . . . . .Også sånn ei Knallstjerne”, hvisket han like før det gikk en skjelving gjennom kroppen hans. Plassen der foran fyrverkeridisken mistenker jeg må ha vært hans aller største erogene zone. Og den er han i kun en gang i året. Ikke underlig at han nøt det. Jeg kikket rart på denne svette forsamlingen av menn. Jeg ropte; “Hei!, Det står ei naken dame oppå en Ferrari som serverer gratis øl like bak dere.” Ingen reaksjon. De var altfor fokusert eller totalt tappet for krefter til å snu seg. Jeg tok min bukett og gikk til selskap.

Senere på kvelden kom smellene. Noen få smell tidlig slik at mennene kunne vise de aller minste hva menn gjør. Fram mot midnatt økte intensiteten. De første 10 minuttene inn i det nye året var himmelen opplyst.Et fantastisk skue. Så avtok det gradvis. Klemmer og nuss var fordelt. Forhåpninger og forsetter var tenkt. Koner og barn gikk inn. Til og med de fleste sønnene forlot arenaen og  gikk inn.

Tilbake står de klamme hendene til de erigerte mennene. Klokken er 00:38 og de  er endelig alene. I oppspilt ensomhet fyrer de av de resterende knattekuler med intens sprakende lyd og kanskje et effektrør med drønn og stjerner. De står der alene med sin lightervenn. At alle har gått inn, men de enser det ikke. Så lenge det finnes ei lunte igjen å tenne finnes det ingen familie.

Fyrverkeri er en personlig og intim sak for de fleste menn.

Selv er jeg ikke mann nok tror jeg. For pulsen er rolig og hendene tørre.

Det var gøyere å kjøpe blomster.

Stranger Things

stanger_things_tommetankerNetflix leker med en parallell verden i serien Stranger Things. Jeg tror på energier og jeg tror nok på mer mellom himmel og jord enn de fleste andre. Kanskje fordi jeg er så mye ute. Jeg opplever av og til parallelle ting på mine turer i skogen. Av og til vet jeg ikke at jeg opplever dem en gang før etterpå. Og alkohol er ikke med i bildet en gang.  I hjemmets lyse hule kan jeg se på alle bildene jeg har tatt der ute. Studere dem. Og plutselig er det noe der. Noe jeg ikke så i øyeblikket.

Det er kult.

En julepåminnelse.

sortering_1_tommetankerTil alle dere småfulle menn og kvinner i denne våte juletid. Ikke glem å mate dunkene i vinter. Gjør du en dunk lykkelig blir jeg glad. I tillegg til å henge rundt på verandaer og stolper tusler deg mange småfulle julenek rundt med flasker og bokser i hendene. Svaner og Sviner. Småfuller og Stupfuller og Meisefuller og Krøkkefuller har en tendens til å etterlate seg etterlatenskaper som ikke er noe greit å tråkke på eller sette seg på eller slikt. Men heldigvis har vårt sosilasosialistiske system tatt ett felles ansvar for alle småfullene. Det et satt opp noen store småfulletterlatenskapsholdere ikke langt fra der du bor. Disse glass og metallhungrige styggingene som står og henger uttafor butikker og sentre til alle døgnets tider gjør egentlig en god jobb. De kan ikke hente ting selv. Så la hjertet ditt seire og ta en tur bort til dem og stapp noe i kjeften på dem.

Så når du er ferdige med å fylle, – fyll dem.

 

Kontanter?

penger_tommetanker

Plutselig ble det lagt noen papirlapper og metallbiter foran meg på disken. “Hæ!” , sa jeg. “Vær så god”, sa hun, “der er det du skal ha tilbake”. Jeg hadde akkurat levert inn et tinnfat og en duk som min kjære hadde kjøpt i går. Jeg ukjøpte det i dag. Det passet ikke inn allikevel, ble jeg fortalt. Personlig kan jeg ikke se det hun ser når det kommer til interiør. Jeg er enkel slik. Det er hun som gjør det fint rundt oss. Men her var altså et tinnfat og en duk som ikke passet inn allikevel, og jeg ble sendt for å omgjøre handelen. Det gikk fint helt til hun bak disken altså la to blå papirlapper og noen runde metallbiter ned på flaten i mellom oss og sa; “Vær så god”. Det var noe kjent ved synet, men jeg sa allikevel; “HÆ!”. Hodet mitt lette febrilsk i arkivet for å finne ut hva det var jeg så. Alt ble saumfart. Det er jo ikke stor lagringskapasitet jeg er utstyrt med så søket gikk ganske kjapt. Og i en av de siste og eldste hjernecellene lå svaret. Det jeg stod å så på var analoge penger. Penger som kunne tas og føles på. Til og med luktes og smakes og brukes. Slike hadde jeg ikke sett på lenge, lenge, lenge. Vanligvis lyser mangelen av penger mot meg fra en skjerm eller det jeg faktisk har suges ut av et kort hos Meny og Kiwi. Kontanter er det lenge siden jeg selv har hatt. Men jeg har sett det. Jeg husker det nå. Det ligger noen få slike metalbiter i noen kopper i Markensgate. Koppene blir holdt fram av fattigfolk fra utlandet. De håper kanskje at noen skal legge flere slike metallstykker og lapper oppi koppene. Tror kanskje mine nymottatte kontanter skal havne der i bytte mot ei lue eller et skjerf. Hva ellers skulle jeg gjort med dem.

Tørrsnapping vs. skulderputer

 

tørrsnapping_nrkJeg lærte et nytt ord i dag. Like meningsløst som skulderputer på 80 tallet. Og ordet er ;  Tørrsnapping. Se lenka under, så kan du lære det du også. NRK forklarer som vanlig ting på en reklamefri og forbilledlig måte. Dette er et ord som føyer seg pent inn i meningsløshetens fantastiske verden. Snapchat er en fin app som sender bilder kjapt som forsvinner kjapt. I alle fall før. Bildene har en viss levetid før de forsvinner og kontakten du har med den andre siden forsvinner. Lenka brytes. Om ikke du sender noe tilbake da.  . . . . Og det er det tørrsnapping er. Opprettholde en meningsløs kontakt. Ei meningsløs lenke. Send et bilde for å sende et bilde. Mange tenåringer er avhengige av dette.

Og jeg som syntes skulderputene vi gikk med på åttitallet var helt uten innhold.

 

https://www.nrk.no/slukt-av-snap-1.13811834

Det er så vakkert.

benkesliter_tommetanker.jpg

God morgen Kristiansand. Jeg har smilt helt siden jeg våknet.  Jeg smilte fra dør til dør og fra øre til øre og jeg håper noen så det. Kristiansand har fått sitt første vakre øyeblikk. Den lette snøen som ikke forsvant i går er der ennå. Den henger forsiktig på sykkelhjul og julelys, bilantenner og heisekraner, søppelspann og bygge-stilas. ALT blir finere med snø. Jeg gikk og smilte og tok inn alt det flotte. Det fine som jeg fortsatt ser. Det fineste strøssel er en varsom sak og blåser nok bort og smelter nok vekk. Men det fikk meg til å smile i dag. Det var så vakkert. Til og med jeg ser bedre ut på en snødekket benk med et juletre ved min side. Nyt dagen.

sykkeljul_tommetankerjuletre_tommetankerfontenen_tommetanker

60% vann

70%vann_tommetanker

Jeg veier ca 77 kg.. En vanlig mann, som meg, har i gjennomsnitt 60% vann i kroppen. Det vil i mitt tilfelle utgjøre 46,2 kg, ca.  I tillegg til det har jeg et skjelett som i gjennomsnitt veier 3,5 kg hos en mann av min størrelse. Legger vi dette sammen er vi oppi 49,7kg. På toppen av dette hadde jeg en sekk som kanskje veide 2 kg. Ergo 51,7 kg. Med dette som grunnlag og viten hadde jeg muligens gjort andre valg på årets første skitur. Lite ante jeg at jeg skulle drasse med meg 51,7 kg rundt den valgte løypa. Og løypa ble etter hvert ikke selvvalgt. Topland og Øynaheia er fantastisk flott. Velg mellom 3.7 km, 11.5 km eller 16.5 km . Første umulige veivalg kommer etter kun 500 meters gange i klein dobbeldans. Motet på topp. Kroppen føles fin. Alt er 100 %. 3,7 km er for pingler tenkte jeg og gikk All In på 11,5 km. Etter 5,5 km drassende på 51,7kg dauvekt var pulsen høy og viljen lav. Da kom mitt andre veivalg. Løypekrysset som tilsa at jeg var ca halv-veis var ikke noe kryss. 11,5km løypa var stengt pga usikker is på vann. GUDD. Jeg kunne ikke snu. Går en i mot fartsretningen i ei skiløype forsvinner selvrespekten. et øyeblikk vurderte jeg å satse livet på usikker is. Men jeg fortsatte. Siden jeg svettet usannsynlig mye var jeg vel nede i ca 48kg dauvekt. Heldigvis hadde jeg ikke tatt med meg vann så jeg veide faktisk mindre og mindre etter hvert som kilometrene randt på. Burde blitt lettere å gå, men det føltes ikke slik. Vel halvveis begynte det å regne. Det gikk faktisk seinere og seinere jo lengre jeg gikk.

I en delirumdehydrert tilstand nådde jeg til slutt bilen. Tror jeg var nede i ca 30% vann.

Men det ble en tur. Og nok en gang har løypefolket der oppe lagt alt fantastisk til rette for at en mann som meg kan ta seg vann under hodet.

Litt av en nyhet!

blåsuga_tommetanker1

Jeg kunne ikke la være. Jeg stoppet ved et noe forvirrende og upassende navn. Slike tilbud vil vi ha oss frabedt her på sørlandet. Når et sengesett heter Blåsuga blir jo en med varig svekkede evner noe ettertenksom og blåsuga_tommetanker2tomm i blikket. Og når det i tillegg har glidelås i siden for å holde puta på plass hjelper det jo ikke i det hele tatt. Kun 139,- også. Alle har råd. For å kvitte meg med uoppklarte bilder i hodet spurte jeg onkel Google og tante Wikipedia om de svenske navneoppfinnerne kanskje har ment noe som mitt lille hode ikke oppfattet. Heldigvis fikk jeg bekreftet mine mistanker. Blåsuga var et substantiv og ikke et verb i denne sammenhengen. Jeg kunne puste lettet ut. Oppklaringen gav meg renere tanker. Det viste seg at Blåsuga heter Jonsokkoll på norsk. Ikke bra det heller, men det er altså navnet på en fin liten plante. Det latinske navnet er det som ruler; Ajuga pyramidalis. Og med tilbakevirkende kraft og hensikt så hadde jeg heller kjøpt et sengesett som heter Ajuga Pyramidalis enn et som heter Blåsuga.

jonsokkoll