Tilbudet slutter i går!

Noen tilbud er gode. Andre er bedre og enkelte er rett og slett for gode til å være sant. Det er kanskje ikke slik med dette tilbudet, men jeg aner ugler i mosen. Eller skjønt “mosen”? Med dette produktet fjerner du enkelt mosen, underlaget den satt på og et stykke ned i tellus. Det er voldsom kraft ser det ut til. En kantklipper som omgjøres til et demolitionmonster. Tilbudet gjelder bare i dag. Og i går og i forgårs og dagene før. De har muligens en kalender med trykkfeil i eller de er av sorten som synes alle dager er like. Allikevel. Produktet var såpass interessant at jeg klikket meg inn på siden.

Det var her uglene i mosen stod frem. ProfiTrimmer – Den uforgjengelige gresstrimmeren som aldri knusser som din linetrimmer. . . . . . . . .

Riktignok har de garanti, men de har Forfredsgaranti. Som skeptisk sørlending stoler jeg ikke helt på en forfredsgaranti hva nå det er.

Tror jeg kjøper en Ljå.

Satt du på en kassett?

Jeg selger mine tegneserier. Jeg selger minne minner mens jeg minnes dem. “Tegneserier var viktige for meg når jeg var liten”, forteller jeg mine barnebarn. “Tegnehvafornoe?” spør de. De har knapt sett noe så dumt. En haug med tegninger satt opp etter hverandre med små hvite sirkler over med tekst inni. “Hva er vitsen?” lurer de. “Kan du ikke bare se film heller” spør de. “Nei. For når jeg var liten satt jeg meg ned i en stol og satt på en kassett og leste tegneserier. Kunne sitte i flere timer. Og jeg gledet meg alltid til det kom et nytt blad i butikken.” “Satt du på en kassett? Du satt jo på en stol sa du.” de skjønte ingenting av hva jeg sa.

Å rydde på loftet er moro. En eske med tegneserier dukket frem. Jeg har jo lest dem 200 ganger og mine barnebarn gidder ikke lese dem en eneste gang så jeg la du ut på Finn.

Det tok ca. 37 minutter før den første meldte interesse. 4 av bladene er sendt opp til Loddefjord for et nytt liv der. Godt at noen liker tegneserier ennå.

Barnebarna vet i alle fall hva en tegneserie er nå. Og en dag finner jeg vel en kassett slik at jeg kan belære disse små uvitende krapylende om hva det også er.

Tungtvannsaksjonen på Rona

I utgangspunktet tøffe greier tenkte jeg. Farlig og viktig. Spennende og dødelig. Masse assosiasjoner kommer opp i lillehjernen når jeg ser eller hører ordet tungtvann. Sabotasjeaksjonen på Hydro sitt anlegg på Rjukan var viktig for 2. verdenskrigs utfall mener mange.

Tungtvannsaksjonen var ein serie militære sabotasjeaksjonar mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i Telemark under andre verdskrigen. Aksjonane vart utførte av dei allierte og hadde som mål å hindre at Tyskland fekk tilgang til tungtvatn produsert på Rjukan. Tungtvatnet var viktig i atomforsking og i eventuell produksjon av atomvåpen.

Nå er det muligens tid for en ny sabotasjeaksjon. I en hylle på Meny Rona så jeg disse beholderne med tungtvann. De ødelegger hele min assosiasjonsverden. DEt går vel ikke an å kalle en cocktail med bringebær og ingefær for noe så hårete som tungtvann. Eller hva med Tungtvann som inneholder Pasjonsfrukt. Nei og nei. Rett og slett ikke tøft nok.

Jeg får ringe de allierte.

Monstermåker

“Skulle likt å ha sett den måka”, tenkte jeg så opp i lufta. Men der var det jo ingen ting å se. Bare luft og litt flystreker. Men gudd. Jeg holdt på å trø rett inn i denne halvkilos måkeskiten. Heldigvis steget jeg over. Noen underlige blikk fikk jeg jo når jeg stoppet og tok bilde av denne etterlatenskapen mens jeg smilte. Noen vil sikkert påstå at det er en eller annen som har mistet en soft-is der på fortauet. Men jeg velger å tro noe annet.

Det er mer gøy.

Slutt på rekkeviddeangst

Vi har fått ny bil som er akkurat som meg. Litt annerledes, stille, introvert, ikke særlig sprek, komfortabel og billig i drift.

Vår gamle bil gikk på diesel. Den var også komfortabel. Den var ikke stille. Den var dyr i drift og så skada at den gav oss , i alle fall meg, rekkeviddeangst. Jeg var aldri i tvil om jeg hadde nok drivstoff, men de siste par årene i tvil om jeg ville komme frem. De to siste årene brukte vi nesten 70 tusen på å fikse bilen. Det hjalp dessverre lite. Motoren tok sitt siste sukk her for et par uker siden. Men den hadde gjort sitt. Frakta mye ting og tang og saker og greier. Takk for følget.

Og nå har vi, i alle fall jeg, og i alle fall min sønn som kan mer enn meg om bil, lest oss opp og ned på test av biler. Sommertester og vintertester og andre hester. Såpass mye har jeg sett på slike ting at facebook og insta propper meg full av annonser for biler jeg ikke har råd til. Vi har prøvekjørt noen og blitt glad i en spesiell. En rar en. Vi har nå kjøpt oss en sau i ulveklær. Men det har ikke de sosiale mediene fått med seg. De tror nok at jeg skal kjøpe en bil til med tanke på alle annonsene de viser meg. Men gudd å rart, vi har kjøpt en bil som bare flyter stille av sted. Bakdelen er jo at jeg nå kan høre når de i baksetet plaprer. Kanskje jeg kan sette opp et taxiglass mellom for og baksetet. Bilen vil nok vare lenge nok til at rekkeviddeangsten fra den forrige bilen forsvinner.

Den nye bilen kan gå akkurat langt nok.

Jeg kommer på en rar måte til å savne de på verkstedet.

Tvil om bil

Bilen min besøkte sin beste venn igjen; Verkstedet Kjellemo Bil. Den liker seg der og har vært der ofte de siste årene. Servicen er meget bra og det er flinke reparatører og mekanikere som gir min bil den beste pleie. Men akk, den har gått langt og har blitt gammel. Og nå gav oljepumpa opp, fjæringer er knekt og styrekula er slitt. Den trakk sitt siste sukk her forleden og verkstedet fortalte at det koster mer å fikse den enn den etterpå vil være verd. Så jeg takker for følget og et godt liv sammen og takker for ypperlig service og livsforlengelse flere ganger fra Kjellemo. Jeg har til og med fått lånebil fra dem til jeg finner meg en ny bil. Ikke dårlig.

Men så. NY BIL. For en dust som meg er det vanskelig. Jeg har lyst på elektrisk, men har ikke lyst til å betale for mye. Jeg fant en MG innafor budsjett. Men den er fra Kina, og jeg er ikke helt enig med hvordan styre og stell er i Kina. Så fant jeg en Citroen, men den liker ikke sønnen. Så fant jeg en Toyota, men den var diesel. Så fant jeg drømmebilen som jeg fortsatt bare kan drømme om. Blå, sølv, electric green, faded grey, eller rett og slett hvit.

Det er vanskelig. Jeg er i tvil om bil. Jeg har pengevidde angst.

Er jeg død nå?

Klokka ringte i dag morges litt før 7og jeg famlet den til stillhet. Jeg dro av meg dyna og dro på meg buksa. Som kjentmann i eget hus åpna jeg ikke øya før genseren var godt trukket ned over magen. Jeg stod i stua da synet ble igangsatt og mine smale blå øyne så ut. . . . . . . .

Er jeg død nå.

Sofa

En sofa til behag. En sofa som skriker forlokkende etter meg. Lokker og plystrer og drar. Den er ensom der hjemme i stuens lune varme. Bare en liten time til her på jobben så er jeg på vei hjem til deg. Min kjære sofa. Og med litt flaks kan vi tilbringe en uforstyrret time sammen. Du stille, jeg snorkende. For det er bare så uendelig godt å synke ned i søvnens favn etter en dag på jobben. Ute er det surt og kaldt. Under teppet i sofaen er det kattelunt og fint. Legge hodet akkurat ned på favorittputa og dra teppet akkurat opp slik at det ligger over øreflippen. Du verden. Jeg sovner nesten bare ved å skrive om det. Det trenger ikke vare så lenge. Det går med 20 minutter også. Det trenger heller ikke være stille. Bakgrunnslydene blir kvernet til en beroligende susing før de treffer midt indre øre. Det trenger heller ikke være mørkt. Det er akkurat mørkt nok bak tunge øyelokk.

En sofa er godt å ha.

LIVET ER EN TEST

Jeg var i festlig lag her en lørdags aften. En venn rundet 60 år og feiret med 60 venner fra nå og da. Jeg er så gammel at jeg er en av vennene fra da. Det var underlig rart å være samlet så mange igjen. Så nært. Jeg satt faktisk like ved siden av noen. På kaken stod det at livet er en Fest. Men min svaksynthet iblandet tunnelsyn som var utvannet med 2 pils gjorde at jeg leste; Livet er en TEST. Jeg smilte når jeg leste det for jeg tenkte at det er sant for alle. Vi opplever fine flater og skumle fall. Bratte oppforbakker og lette partier. Livet kan fort gå i stå for så å resette seg. Plutselig går det i dobbeldans innover gledesrusen. Livet er en test. De siste årene har bydd på en dramaturgi som har overgått min forestillingsevne. Smittetall, stattestikker, krig og dritt. Sannheter og løgner. Livet er en test. Det er godt å ha noen gode mennesker rundt seg som gjør hverdagen mindre bratt. Noen som kan dytte deg i riktig retning. Kvelden med festen var gøy.

Akkurat da var livet en Fest.