Familiebilder med selfieknapp

selfie_knappen_stod_paa_tommetanker.jpg

Familiebilder hører jo 17. mai til. Så også hos oss. Og i nesten alle familiebilder er det en som er savnet. Ofte er det far i huset. Eller den mindre pene onkelen. For en må jo stå bak kamera for å trykke på knappen og ta bildet. Heldigvis har teknikken tatt oss videre. Nå har vi selfie-funksjon på kamera i mobilen. Vi kan rett og slett snu linsa slik at fotografen også blir med i bildet. Fantastisk. Bortsett fra den  Helsikes mobiltelefonen min! På årets største knipsedag, dagen etter 16.mai, hang fotoappen seg opp uten at jeg merket det. Selfie-knappen stod på hele dagen. Jeg tok bunadsbilder og dugnadsbilder. Av fine folk og av fulle folk. Av familie og venner. Alle med ryggen til. Typisk meg. Ingen bilder ble bra. Er det dette de kaller “ryggekamera”. Eneste løsning ble da å gjøre alt om igjen. Vi valgte dagen før den 18. til dette. Jeg fikk vekk selfie-funksjonen ved hjelp av en 10 år gammel mobiltelefonservicetekniker og dagen kunne starte om igjen.

Typisk meg å måtte gjøre ting to ganger. Men det ble bra etter hvert. Et 4-generasjoners damebildet og herrebilde så dagens lys midt i Sa sin hage. Og 17. mai ble til slutt en dag for felleskap og familie og ikke selfier.

middag_tommetanker

Bookinga er i gang.

aapent til vi stenger tommetanker

Vi har åpnet hytta for sommersesongen og ønsker gjester fra fjern og nær velkommen. 10 mai. åpnet vi dørene og slapp forsommeren og de første gjestene inn. Åpningstidene er de samme som de alltid har vært. Vi har åpent helt til vi stenger. Menyen er variert og ofte gjestebestemt. Vi har ingen online booking så vi vet rett og slett ikke om romkapasiteten blir sprengt også i år. Men det er det som er det fine. Vi blir aldri over-booket. Sammen med at vi lekte esler og pakket ut dyner og puter og ting til å fylle opp kjøleskapet med kom May og Steinar ned fra Brøstadboten i Troms. Velkommen skal dere være. Ryktet om at vi hadde åpnet gikk og allerede første kveld var det stinn brygge nedsalta i os fra grillen. Mina, Mia, Sa, Stian, Maya, Da, Gunnar, Lucas, Bella, meg selv og selvfølgelig de langveisfarne gjestene. Dagen etter viste kvelden seg fra sin beste side og årets første reker ble skrelt ute på bord nr. 3 ved plattingen. Vi vet om noen flere gjester som har bestilt opphold. Ei kommer rett fra Roskilde og har søkt om rehabiliteringsopphold. Flere bestillinger fra Oslo har tikket inn.  Og mer er i vente. Vi har selvfølgelig også drop-in tjenesten åpen. Velkommen sommer. Og velkommen gjester. Og finner du oss ikke på hytta, har vi stukket av.

åpnet for sesongen2-TOMMETANKER

Dagens suppe hos Hos Naboen

dagens_suppe_tommetanker

Kjøttsuppe for veganere. Jeg er et suppehue. Opp i gjennom har jeg fått høre det. Det flyter mye rart rundt inni mitt hode. Og det ble ikke mindre når jeg stoppet opp foran dette skiltet. Et helgraderings-skilt utenfor spisestedet HosNaboen i Markensgate i Kristiansand. De tilbyr dagens suppe for kun 135 kr. Grønnsaks-suppe. Og for en som er glad i grønnsaker var jo dette en smektende fristelse. Men for å tekkes de av oss som liker kjøtt bedre har de lagt til en ingrediens. Nemlig kjøtt. Snart tilbyr de vel også vegan-burger med bacon. Steinfrie dadler med stein. Myke knekkebrød. Rykende varm Is-Kaffe og et stykke gulrotkake uten gulrot. Eller vil det smake med en nygrillet biff tartar.

Og skiltet jeg så; Jeg får håpe det er gjennomtenkt, men tror det ikke.

Når jeg blir kassadama

kassadatadama_tommetanker

Jeg liker det ikke. At jeg blir min egen kassadame. Jeg liker at noen andre er kassadame. Eller kassamann. Eller kassagutt. Eller kassajente.   Ikke kassamaskiner som gjør at jeg blir kassadama. Jeg liker et smil tilbake og at noen spør om jeg vil ha kvitteringen. Jeg liker mennesker, selv om jeg liker å være alene. Det er noe fint med det å se noen. Noen å forholde seg til. Matbutikkene automatiseres. Jeg liker det ikke. Jeg synes på min enkle måte at en hyggelig ung mann eller jente sitter på en stol og pipper mine knekkebrød og mine økologiske grønnsaker. At de pipper mine øl og mine frosne speltrundstykker. Butikken ble med ett litt kaldere. Litt mindre kos.

Jeg liker det ikke.

 

Spillegalskap

spillegalskap

Dette defineres som en lidelse innenfor de såkalte impulsforstyrrelser, kjennetegnet ved en besettelse til å spille som ikke lar seg kontrollere, til tross for konsekvensene dette har for en selv og eventuelt andre, spesielt familien.

Det er høysesong for spillegalskap nå. Oh herlige spillegalskap. Psyken vår går inn i de mest irrasjonelle hjørnene når spillavhengigheten setter inn. Noen kaller det galskap. Andre for totalavhengighet. Noen få kaller det fint. Noen ytterst få har talent. Men alle har det gøy. Og det er høysesong nå. Fenomenet som nå trekker ut i vårværet har hittil i sesongen forholdt seg til lukkede rom. Barn og voksne har sittet inne og latt seg dominere av noe de tror er et spill-talent. Noen har jo faktisk talent. Men de blir ofte overdøvet av de tonedøve. Og vi som sitter på sidelinjen og ser på alle disse spillegale som går i usynkron sluttet orden blir smått om senn grepet av galskapen vi og. De beveger seg rundt på stier og veier og skolegårder nå om dagen. De kan høres på ganske lang avstand, denne gjengen. Det finnes behandling for denne type galskap. Metoder er utviklet for å avvenne de som vil. Hjelp finnes. Heldigvis er det få som benytter seg av dette. For spillegalskapen er en del av vår kultur. Den er i ryggraden. Det er ofte forferdelig. Allikevel er det vakkert. Våren er kommet og mens fuglene synger sin vakre sang går det korps rundt i gatene og øver. Klarinetter som fører til våkenetter og horn som stikker i siden. Skarptrommer som skjærer i sjelen og drillpiker med feil bits. Og litt for store, og litt for små hatter. Oh, herlige spillegalskap. Våren hadde ikke vært den somme uten korps.

https://musikkorps.no/musikkorpsenes-ar/

Bruksanvisning som lager bilder.

doen_2_tommetankerGode tips til riktig bruk skal man ha. Jeg fikk uønskede bilder i hode mitt av denne forklarende informasjonen. Håper de følger den. For langs en skiløype på Vennesla står det en utedo. Et transportabelt toalett, for å si det slik. Det så ut som det ble brukt for det gikk spor til og fra. Det er sikkert til løypemannskapene. Slik at de kan drite i fred når det trengs. Men nå har de gjort jobben, skisesongen er over og snøen forsvinner. Toalettet skal sikkert transporteres ut av skogen. Da et det godt med tydelige tips til hvordan det er lurt å transportere det. Jeg oppfordrer transportørene til å gjøre det.

doen_tommetanker

Jeg er enfoldig, men trist.

syria_krig_tommetanker

Det sitter en sørlending litt øst for Rona i Kristiansand og skjønner altfor lite. Jeg er en fri og trygg mann. I frie og trygge omgivelser. Derfor skjønner jeg ikke stort lenger enn jeg kan se. Men det aner meg at noen har tatt steget av hengslene. At skaft har løsna. Det som foregår i verden et sted, i Syria, skjønner jeg ikke. Det gjør meg trist, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg har forsøkt å lese om dette. Jeg har lest om forferdelige lidelser. Om mennesker som skyter og kvester hverandre for å få kontroll over områder. Meter for meter. Jeg har lest om sikkerhetsråd og Putin. Om militser og kjemi. Om barn og voksne. Om byer som ikke lenger er byer. Om Norge som ikke vil ha flere flyktninger inn. Om en president i USA som ikke helt vet å ordlegge seg. Om en statsminister i Norge som ikke tør. Om NATO  og raketter. Om en president i Syria som sier det vil bli krig om han gir seg? Jeg skjønner det ikke. Jeg leser men jeg er for langt vekk. Sannsynligvis er det mennesker som tar de ulike avgjørelsene. Mennesker som har andre forutsetninger enn meg til å fyre av et våpen. Til å trykke på en knapp. De har opplevd mer enn de trenger og mye mer enn meg her oppe litt øst for Rona. Og nå som Trump tillot et begrenset angrep skjønner jeg ennå mindre. En begrenset krigshandling? Jeg tipper at de som ble truffet av rakettene ikke syntes det var begrenset.

Jeg skjønner det ikke.

Kan de ikke bare slutte tenker jeg……..

 

Test av Strømmetjenester

den_beste_strømmetjenesten_tommetanker

Stor test av strømmetjenester 2018 endte opp med en klar vinner. Strømmetjenestene Netflix, HBO Nordic, TV 2 Sumo, NRK, C More, Strømmetunet og Viaplay kan alle servere deg innhold på flere plattformer. De har ofte tilnærmet samme bildekvalitet og prisen varierer heller ikke så mye, med unntak av innhold fra NRK som er gratis. Strømmetunet tilbyr også mye gratis. Men det er spesielt ett viktig punkt som skiller dem fra hverandre, og det er innholdet de tilbyr. Her har Netflix mye å fare med, men de overgås av noe som ligger i Gamle Strømmevei.

STRØMMETUNET skiller seg klart ut når det gjelder service og innhold av tjenesten. I tillegg til ulike serier og TV-tjenester med stor variasjon har de også dag-senter, helsesenter, familierådgivning, barnefysioterapi og frivillighets-sentral.

Tenk deg at du bor på Strømme Tunet. Du har egen liten leilighet, faste måltider og bra TV-tilbud. Du sitter om kvelden og ser på HomeLand eller kanskje noe fra Marvel. Du søler litt solbærsaft på genseren! UÆÆH; stress! Nei. Ikke her. Du trekker bare i den snora som henger ut fra veggen med en rød ball i enden. Like etter kommer det inn servicepersonell og triller deg ut på badet, vasker deg og får på deg rene klær. Så blir du trillet inn foran TVn igjen. Fantastisk.

Sist  vi testet innholdet til de ulike leverandørene ble vi lite imponert av deres utvalg. Resultatet denne gangen gir nok en gang klare indikasjoner på at innholdet til strømmetjenestene verken er spesielt tilgjengelig, mangfoldig eller av det aller nyeste kaliberet.

Men det var altså før jeg oppdaget STRØMME SENTER og StrømmeTunet.

Jeg fant strømmetjenesten som passet best for meg. Seks på terningen! Jeg har funnet den beste strømmetjenesten. Kanskje ikke den billigste, men absolutt den beste.

strømmetjeneste_tommetanker

Jeg fikk et nytt armbånd på langfredag

skremmende armbånd_tommetanker

Jeg fikk et armbånd med mitt navn på denne fredagen. Av en fremmed som hjalp meg. Den lengste dagen blir den kalt. Langfredag. Den dagen da vi dødelige skulle gjøre bot og bedring i ære for Jesu død. Vi skulle jobbe hardt, kanskje piske oss selv. Barna skulle ikke leke og ellers skulle dagen være trist og grå. Og det ble det for meg. Det ble en lang dag. Ganske trist og grå. Men med lys i enden. En skremselens dag. En dag jeg ble veldig redd. Dagen startet fint. Våknet opp, spiste frokost med familiekos og en dusj. Det begynte først når jeg var ferdig i dusjen. Plutselig sa det pang i hodet mitt. Det er tomt nok fra før, men dette panget kjente jeg. Det gjorde ganske vondt. Jeg gikk inn til mine kjære og fortalte om smellet og satt meg ned. Vi spurte Google først, så ringe vi legevakten. Jeg forklarte, og de sa “KOM!”. Min kone var sjåfør for dagen. For jeg var redd. Jeg er i en alder hvor hjerner kan blø, og hjerter stanse. Da er det godt å ha kona som sjåfør. Legevakten hjalp og sa “KJØR!” Og vi kjørte til Viborg Hospital hvor jeg ble innlagt. De var redd jeg hadde fått hjerneblødning. Jeg var også redd. Maya holdt meg i hånda mens jeg ble målt og testet. EKG, CT og flere forkortelser kom min vei. På kvelden kunne jeg gå hjem. De fant ingenting farlig akkurat nå. Men det kunne komme senere. Og det kan komme fort. Det ble en lang fredag, denne langfredagen. Jeg er fortsatt litt redd og preget. Men Maya er her. Det hjelper. Ser ut som jeg også er dødelig faktisk.skremmeskudd_tommetanker

 

Vinguiden.

plumbago_tommetanker

En god rødvin hører påsken til. Og nettopp denne Planeta Plumbago er et godt tips. En fruktig, fin og smaksrik vin med hint av selvskrevne eikenøtter fra et støvfattig jordsmonn. Denne vinen åpner slusene og lar druene flomme fritt. Den passer ypperlig til drenering og avfetting av tette rør. Denne prisvinnende vinen fra Sicilia skaper plutselig trang til å oppsøke steder med tilgang på kritthvite toaletter. Rent bortsett fra dette har jeg ennå ikke smakt på den. Men etiketten setter jo fart på hodet.