Fireball er tilbake i Norge. Spa for bilen.

Endelig_FireballKjenner du den deilige følelsen. Når du kjører på motorveien i regnvær. Når regnet dundrer i panseret og spruter opp på frontruta. Der preller vannet av og du har følelsen av å være inne i en timewarp. Vannet bare glir av hele bilen. Hele bilen. Fra vindu, felger, lister og lakk. For om du har behandlet bilen med Fireball bilpleieprodukter er det det som skjer. Det er premium produkter for de som virkelig liker å ta vare på bilen, utvendig og innvendig. De skal ikke bare være effektive og virke, de skal gi en annen dimensjon til bilpleien. Ved endt jobb skal du sitte igjen med en følelse av luxus. For deg selv og for bilen din.

De som kjenner meg og mitt forhold til bil vil nok riste litt på hodet av det jeg skriver nå. For meg er bilen et transportmiddel som i tillegg skal tåle en bulk. Men sønnen min er av en annen sort. Han elsker biler og har jobbet med dette i lang tid. Han kan bil og vet hvordan han skal behandle både eksteriøret og interiøret. Av og til tar han min bil for seg, og jeg ser, og lukter forskjellen. Det føles godt. Det føles litt luxus og jeg har opplevd timewarp på frontruta på bilen. Det virker.

Fireball har vært borte fra det norske markedet i en periode, men er nå tilbake. Det er sønnen som er ny importør av Fireball i Norge nå. Fireball er stort i mange land i verden og kjent som bilpleieprodukter av ypperste klasse. Så om du ønsker å gi bilen din skikkelig Schpaaaa behandling så gå inn på https://fireballnorge.no/ og finn dine produkter.

fem_stjerners_behandling_fireball

Luftig arbeidsplass på Varoddbroa!

varoddbroa_tommetanker

Litt rart at den gamle broa snart er borte. Den sitter på en måte i minnet. Den er litt eldre enn meg, allikevel er vi en slags venner. Jeg husket at pappa fortalte om tiden før broa. Når de tok ferje eller rutebåten eller rodde til byen. Han er voks opp i Valsviga i Korsvikfjorden. Det gikk fortere å ro sa han, enn å gå helt til ferja ved Varodden eller vente på rutebåten. Men det var før meg. Jeg husker jeg var litt stolt over at Kristiansand en stund hadde Nord-Europas lengste hengebro. Lille Kristiansand hadde noe ingen andre hadde. Og når jeg ble 15 kjøpte vi seilbrett, som lå på hytta i Korsvikfjorden mens vi bodde på Gimlekollen. Jeg sykla ofte til hytta for å surfe. Det var med livet som innsats at fotgjengere og syklister beveget seg over Varoddbroa. 60 cm bredt fortau. Akkurat nå ligger fortauet stabla ved enden av broa. Men da sykla jeg over og blåste det godt, og det gjorde ofte det når jeg skulle sykle ut til hytta for å surfe, måtte en lene seg mot vinden når en sykla over. Det funka helt til det kom en stor lastebil som stoppa vinden i ett sekund. Det var skummelt. Men jeg kom ut til hytta og fikk surfa. Etter hvert bygde de en gjennomsiktig sykkelvei på utsiden av broa. En som hunder ikke kunne gå på. Klørne knakk. Noen syntes den var vel skummel den og.

Et annet minne er ekkoet fra under broa. Vi hadde båden i Narviga og vi ropte alltid når vi var under broa. Gjenklangen var fantastisk. En annen historie er når noen galninger på Fagerholt lagde verdens største ronse i fra understellet på broa. Den virka bedre i fantasien enn i virkeligheten. Det var umulig å få nok fart.

Hvor langt er det egentlig til Kristiansand fra Hånes?

kristiansandNoen vil hevde at det er akkurat passe. Andre vil kanskje mene at det er langt nok. På den andre siden har vi de som synes det er alt for kort. Det jeg lurer på er hva Hånes-beboerne selv mener. Jeg gikk fra Sørlandssenteret til Rona i dag morges og la merke til det fantastisk flotte og intrikate nye krysset som ferdigstilles. Håneskrysset. Det at alt dette har blitt til mens trafikken har gått som normalt er enten trolldom eller veldig flinke folk. Alt er nytt og fint. Flotte steinmurer. Lekre skiferstablemurer på sykkelstien. Digre blomsterbed og til og med skiltene er nye . Og det var ved et skilt jeg stoppet opp og undret meg. Kristiansand 4 km. Det skinte mot meg i morgensolen. “Snart fremme”, tenkte jeg.. Kun 4 km. Så deilig. Tenk hva et nytt kryss kan gjøre. Jeg bodde i Grovika på Hånes på 80 tallet og den gangen vardet sånn ca 7,5 km til sentrum. Men med dette nye krysset har de altså klart å korte ned reiseavstanden med over 3 kilometer. Fantastisk. Alt de får til nå om dagen.

Dette gikk jeg og tenkte og funderte på helt til jeg kom til Rona. Der så jeg noe som kanskje virket mer reelt. Kristiansand 7,1 km. Skiltet på Hånes er nok bare en dyr skrivefeil, eller et ønske fra Hånesfolket om å være mer bynære.

kristiansand2

Den fineste ronsa.

ronse2_tommetankerJeg kan huske at vi ronsa. Vi dissa ikke. Det gjorde min mor. Hun kom fra Bergen. Og når jeg var i Bergen som liten tok min bestemor meg ut for å disse. Ikke ronse. “Skal vi gå ned i Parken så kan du disse”, spurte hun. “Jeg må ikke tisse”, svarte jeg. På østlandet husker de. Og det gir jo ikke mening. DEt heter; å RONSE. Vi her sør vi ronser. Og jo høyere tau jo gøyere. Når jeg var liten var ikke bakken under ronsa dekket av EU-godkjent sand eller høyden definert etter internasjonale sikkerhetslover. Den gøyeste ronsa vi hadde var en i krysset mellom Tretjønnveien og Åsasvei. Den hadde en stor stubbe rett foran. Og selvfølgelig måtte vi ronse så hardt og så høyt at vi kunne hoppe over denne stubben. Vi klarte det av og til. Resten av gangene var bare et spørsmål om skadeomfang. Eller vi skada oss egentlig aldri. Vi slo oss. Av og til så mye at vi løp haltende og grinende hjem. Det ventet etterlengtet medynk og plaster. “Vær forsiktig”, sa mamma, før jeg løp opp til ronsa igjen for å sette ny rekord over stubben.

Og nå har vi satt opp ei ronse på hytta. Det er ingen stubbe foran, men hopper en langt nok kan du kanskje treffe en brennmaneid.

Muligens den ronsa i Kristiansand med finest utsikt.

 

Wikipedia sier:

Huske eller huskestativ, også kalt dissegyngeronseføysereie og rikte, er et lekeapparat som vanligvis er beregnet for barn. Det består av et fritt hengende sete festet på den nedre enden av tau(er) som i sin tur er festet godt på øvre enden til punkt som ligger høyt.

Den enkleste versjonen kan bestå av en enkel tau med en stor Knapp på enkelgarn nederst, festet med en Svingestikk øverst.

Litt mer møbelaktig versjon kan bestå av 2 tau, endene festet parvis sammen på to høye punkter, hengende

  • enten parallell, så en teppe eller tøystykke kan gå rundt begge med endene opp på hverandre i midten på øvre side for å fungere som hengekøye, eller med to avstandspinner for å fungere som dyp vugge,
  • eller den ene lavere, så en teppe eller tøystykke kan gå rundt begge, med endene opp på hverandre over den nederste tau, for å fungere som hammock eller hagegynge. I denne siste versjonen er det livsviktig å alltid holde på det øverste tauet, ellers vil man falle med hodet først, til gjengjeld kan flere sitte på den sammen.

Den moderne versjonen fremstår ofte som et stativ satt sammen av tømmerstokker, stålrør eller liknende, der det i den øvre, tverrliggende stokken er festet to tau eller kjettinger som henger ned. I enden av tauene er det montert en planke eller et bildekk til å sitte på. Huska kan også være hengt opp i en grein, i kroker i taket inne i et rom og så videre.

Personen som sitter på husken, skal få denne til å svinge frem og tilbake. For å starte svingbevegelsen må personen få fart ved å sparke bena i bakken. Når det er blitt litt fart kan personen bruke tyngdekraften ved å legge seg bak eller rette seg opp i sittende stilling m.a.o. løfte kroppens vektsenter på vei opp, og senke den på vei ned (alternativt kan en annen person stå bak og dytte) for å holde farten, eller eventuelt øke den.

Husker er vanlige innretninger på lekeplasser, i skolegårder og ved barnehager, de er også ofte å se i private hager.

Vollevannet

vollevannet_1_tommetankerVakre Vollevannet. Jeg har passert dette vannet noen ganger. Ved alle årstider. Jeg vokste opp på Gimlekollen og gikk på Oddemarka skole i 7. , 8.  og 9.ende klasse. Jeg fortsatte med tre år på Katta og et år på Yrkesskolen. Jeg tok aldri bussen. Jeg syklet. i tillegg fikk jeg en god venn som den gang bodde nederst i Vollebakken. Det blir noen tusen ganger forbi dette vakre vannet mellom Gimlekollen, Kongsgård 2 og Bjørndalsheia. En gang var dette en drikkevannskilde, men ikke lenger nå. Nå er det kun til nytelse. Enten det er skøyter om vinteren eller bading om sommeren. I Koronamånedene har jeg gått til jobb og sett bladene på de fornemme trærne ved Vollevannets bredde vokse tettere og tettere. Jeg ser på Husene på odden som stikker ut. Jeg har alltid tenkt at der bor de rikeste av de rike. Hus med egen brygge nede ved vannet. Et av husene har til og med et hus til i hagen. Store trær som henger ut over kanten og lager perfekte speilbilder. Badebrygge. Det er noe som minner om noe overdådig ved de husene. Vet ikke helt hva, men noe fint og flott og internasjonalt.

I dag var det ekstra fint. Jeg stoppet opp og bare nøt synet mens danske sykkeltilstander suste forbi meg på sykkelstien.

vollevannet_tommetanker

Jeg tenker kunst om kvelden

Uten navn-1Jeg liker at andre liker det jeg lager og at det figurene mine kan formidle blir sett. Jeg blir litt stolt av meg selv. Og jeg lurer på hvor uttrykket “Sleivspark” kommer fra? Selv har jeg blitt glad i sleiver de siste månedene. Jeg har tegnet og malt i hele mitt liv og jobben min forutsetter at jeg ser ting andre ikke ser. Ikke nødvendigvis alltid på en smart måte. Men i alle fall annerledes. Det jeg ser smiler jeg ofte av. Jeg har en venn som heter Ole og han ser ofte mye av det samme som meg. Av og til når vi møtes kan det være vi observerer noe. Vi knegger samtidig og ser på hverandre. Vi sier ingenting, men vi vet vi har sett likt. Assosiasjonsnerven er alltid på.

Huset vårt er nå tomt for kjøkkenredskaper av tre. Sleiver og spader og visper og pinner som før var bruksgjenstander og lå i skuffer og skap er ikke lenger sleiver og spader og visper og pinner. De er personligheter i kunstens verden.

Uten navn-2Jeg stod i vinter på mitt verksted kveld etter kveld og skapte disse figurene. Det ble mange etter hvert. Mange på veggen. En gjest vi hadde la merke til dem og ville kjøpe en.

“Selvfølgelig”, sa jeg. “Gøy at du liker dette litt rare.” Hun kjøpte den første, og siden har jeg solgt mange. Det synes jeg er moro. De henger på vegger i andres hjem. Gøy awt andre liker det jeg lager og at det figurene kan formidle blir sett. Hjemme har jeg Maya som ofte ser nyanser jeg ikke ser og gjør dem bedre. En liten finger som løftes. Et blikk som viker. Et blikk som ser. De små tingene gjør stor forskjell.

Om noen skal kaste ei gammel sleiv, så ikke gjør det. Gi den til meg.

https://kunstomm.wordpress.com/

 

Åker Solutions?

åker_solutions_2_tommetanker

Oljebransjen sliter og er hardt presset om dagen. Igjen. Færre og færre kjøper produktene deres. Viruset har gjort oss landfaste og stedegne. Vi verken flyr eller cruiser. Vi sliter mens naturen smiler.  Flere av mine venner i olljebransjen står uten jobb og lyset i enden av tunellen er langt, langt borte. Nesten som olja,- helsvart. Men det finnes lyspunkt. Heldigvis. Når store konsern sliter er tiden inne for omstilling. Vri hjerncellene til det ytterste. Nye innovative markeder må utforskes og alle de kloke hodene må legges i bløt over natten. Nye impulser og nye ideer implementeres og kanskje nye spirer dukker opp. Svarte fingre kan nå bli grønne. Og det skal ikke alltid så mye til. Bare en liten ring over A-en og det åpner seg opp en helt ny øko-verden for en teknologisk bedrift som Aker. Fra å hente opp omdannede planterester som har ligget under havbunnen i millioner av år kan de nå starte utvikling av det som skal bli til olje om noen millioner år. Åker Solutions er en god ide. Bruk all brilliansen til dyktige ingeniører og start den grønne omstillingen. Kanskje jeg nå har sådd et frø til noe annet enn koriander, bladpersille, purre og salat?

åker_solutions_3_tommetanker

Er jeg en brunsnegle?

ande_rledes_tommetankerKommunikasjon på et lavt, lavt nivå. Jeg har muligens møtt en ny sjelevenn. Som liten leste jeg Donald Duck. Den lettlurte tøffe anda i Andeby. Han var kanskje ikke den smarteste, men han var alltid optimistisk og kunne diverse saker og ting. Han var av og til tesnakkanes.

Nå har jeg møtt ender i den virkelige verdenen. Virkelige fjærkledde ender. Sønnen min har investert i to ender. De vralter rundt i hagen hans og napper i alt de ser. De ble anskaffet for å rense plenen og tilliggende områder for brunsnegler. Den oppgaven mestrer de til fulle. Brunsneglene forsvinner og det er igjen mulig å løpe barbeint i gresset uten å få en knust brunsnegle presset opp mellom tærne.

Jeg satt meg ned på plenen for å se om ender kan koses med, kløs og klappes. Med tomme øyne kom de bort og kikket på meg. Målte meg opp og ned. Koselig tenkte jeg. Men så begynte de å nappe og bite. De hakket på skoene, på buksa, på hendene og over alt hvor de kom til. De lot seg ikke affisere av mine forsøk på å klappe og klø dem bak øret. De fortsatte med sin biting og napping helt til jeg gikk vekk.

Enkle hoder til enkle oppgaver.

Akkurat som meg.

Gratulerer med dagen

javielsker_flaggspett_tommetankerGratulerer med nasjonaldagen vår. Alle sammen. Denne dagen vil jeg huske. Jeg vil huske den lenge. Og jeg vil huske den godt. Og vi vil huske den sammen. Jeg løp opp til veien i dag sammen med et barnebarn og så på biltoget som kom. Langs veien stod vi. Sammen med andre. Men med god avstand. Vi stod å gledet oss over alle de glade menneskene i de glade bilene sammen med alle våre glade naboer. Jeg vil huske dette 17. mai toget lenge. Jeg er glad i Norge i dag. Alt vi har og alt vi kan. Flaggstengene bugner og til om med Google flagger for Norge i dag.

Vel hjemme pyntet vi opp fuglemateren vår med flagg. Kanskje ikke det lureste for det tok en stund før småfuglene igjen turte å nærme seg de fristende meisebollene. Men de kom til slutt. Og så kom det en til. En som akkurat i dag hører til; Flaggspetten. Den måtte jo bare komme når flagget var hengt opp. Nasjonalfølelsen og gleden over å bo i et godt land bruset i meg.

Vi har et godt demokrati. Fantastisk natur. Og gode medmennesker. Vi er heldige.

Og så har jeg en flaggspett under flagget.

Ha en eventyrlig fin dag alle sammen

.