Bak gården, forbi traktoren, over den røde løperen og ut på jordet, ved siden av sauene og midt mellom hønsene tilbrakte vi en magisk aften. Med smak av fransk eleganse kombinert med  bonderomantikk og heidundrende familiær galskap ble vi ledet gjennom en utenom det vanlige innholdsrik kveld. En aften uten sidestykke. Historiens første blafrende SjalFestival ble arrangert av multitaskingsvertskapet på Silkebekk Gård.. Og vi var invitert. Jeg hører riktignok til mellom sauer, høyballer, skog og høns, men her var jeg fylt av sørlandsk skeptisisme ved ankomst.

Det var så mange flotte, vakre, hippe  mennesker der, og høy silkeføring. Og hva gjorde vel en lavfrekvent skogstusler her? Men min vakre kone ville, og da vil jo jeg og. Og jeg er glad hun tok meg i handa og dro meg med.. Dette var rett og slett mye mer enn en fest. Det var en festival i miniatyr. De hadde gjort alt, og alt var proft. En minifestival med hjertet på rette staden. En festival hvor de serverte like mye mening som øl og vin. Vi lærte om jordbruk, og gjenbruk. Om ærlighet og kjærlighet. Om sorg og omsorg. Vi fikk økologisk tapasbuffet med tilhørende flott info fra Ernst Hotel. Vi fikk to konserter.

Vi fikk moteoppvisning fra FunkyBallerina og SchimJolie. Vi fikk hyggelig barservering. Og vi fikk en festvertimpresario som var skikkelig metta på fornybar energi.  Vi fikk nye venner og gode tanker. Hill, hill til alt dette. Og nå leter vertskapet etter en verdig mottaker av overskuddet. De leter etter noen som sliter og som ikke får den hjelpen de trenger. Snart skal festivalen også glede et menneske som ikke selv var til stede. Så vi takker hele familien på Silkebekk Gård. Dere gav en stille sørlending en ellevill silkemyk kveld i resirkuleringens ånd. Og selve festivalen egner seg definitivt for gjenbruk.