Daumannsholmen, Flekkerøya Camping og Sørlandet

Flekkerøya lever og leverer så det holder. En solskinnsdag i September. Det var ikke akkurat daut på Daumannsholmen i går. Flere levende enn døde vil jeg påstå. Navnet fikk den visstnok etter noen stygge seilskuteforlis. De døde drev i land her. Ikke noe lystig minne akkurat. Ei heller så lystig den murbygningen. Det var tyske okkupasjonsmakter som brukte dette som messe. Flekkerøya hadde hele 5 tyske radarstasjoner. På Høyfjellet, Blåsthaugen, Daudmannsholmen, Okslehavn og Brattåsen. Paranoiaen var stor den gangen. Ufattelig hva de klarte å bygge i de få årene de var her.

Flekkerøya Camping

Men dagen i går ble lystig allikevel. Turstiene var fulle av smilende turfolk på tur. Vinden var på vår side og like flau som en vanlig sørlending. Ytterst ute fant vi Flekkerøya camping. Der hadde alle telt-sneglene sjekket inn. Skikkelige backpackere. I alle fall i hodet på meg og mitt barnebarn. Og for å gjøre Flekkerøyopplevelsen komplett så vi noe langt der ute i horisonten der vi myste utover fra Flekkerøya Camping. Fullriggeren Sørlandet seig innover. Et flott syn.

Backpacker på Flekkerøya Camping

Hjemveien tok vi gjennom skogen og deler av Kjærlighetsstien. Resultatet var en pose full av steinsopp og kantareller.

Takk Flekkerøya for at du ligger det du gjør og er det du er.

Hvordan mister man en sykkel over gjerdet?

Kristiansand har akkurat blitt ennå litt finere. I alle fall for oss som titter over gjerdet på Lundsbroa av og til. Og alle som har mistet syklene sine over gjerdet på Thygesons Minde er nok glade nå. De har kommet til rette. Jeg går over broa hver dag på vei til jobb. På stille dager når elva er flad og sola skinner kunne man se minst 4 ulike sykler liggende nede i elva fra midt på broa. Ikke så vakkert akkurat. Jeg lurer på hvorfor også. Hvorfor ligger de der. Hvorfor mister noen en sykkel over gjerdet? Og hvorfor en handlekurv? Eller en sparkesykkel?

Uansett en stor takk til de som har plukket opp alt dette rasket fra elva. Eller det er i alle fall det jeg håper. At det er plukket opp fra elva, og ikke ligger og venter på å bli pelma uti.

Elveskrot

Heimelaga Slowfood

Artisjokk er essensen av slowfood. Den tar lang tid å dyrke. Det blir ikke mange av den. Den tar lang tid å koke og enda lenger tid å spise. Men du verden. Sommeren har ventet på dette. I en varm og lun pallekasse har disse underlige blomsterknoppene blitt til under Mayas grønne fingre. Litt omtanke rundt de litt vulgære plantene har også svigerdatter bidratt med, for de ble til i hennes hage. Det er fantastisk å se de utvikle seg. Fra små spirer til digre planter med tennisballstore blomsterknopper. Og like før de skal springe ut i blomst høster vi dem. Det fine med Artisjokk er at de like gjerne kan komme opp igjen til våren igjen om vi behandler dem greit. Og da gjerne ennå kraftigere og større. Kult.

I år gjorde min kone et forsøk på Artisjokken. Og det lykkes. Måltidet ble inntatt siste kveld på hytta.

Etter to måneder her vender vi nesa hjemover igjen.

Vi dyrker saftige agurker og søte tomater hvert å og spiser det til vannlatinga når nye høyder.

God morgen dag

En ny morgen. En ny dag i Kristiansand. Et rykk i øyelokket. Et kremt og rullegardinen dras opp. Denne dagen starter fint. Som et maleri smiler vinduet til meg. Vakre penselstrøk gjengir Korsvikfjorden i all sin prakt. Stille og sol. Dagen våkner. Jeg håper den vil fortsette . Å være så fin. Å gi av sin stillhet og av sitt lys. Jeg liker ro og lys. Vannscooterene har gått i hi for vinteren og igjen kan hegren sitte foran sjøbua og nyte utsikten. Etter en særdeles våt gårsdag ser det ut som vi kan tørke både tøy og tanker i dag.

Ha en fin og stille dag.

Sommerminner jeg skulle vært forruten

Snegle i skogen og snegle i skoen. To helt forskjellige opplevelser. Gudd. Følelsen av litt travelhet i kroppen. Rekker jeg bussen? Jeg haster og ser på klokka. Jeg bruker sånn ca 7 minutter opp til busstoppet om jeg går fort. Jeg har 8 minutter på meg i det jeg åpner hytte døra og smetter i skoen som har stått på utsiden over natta. Det er jo sommer og det er jo varmt. Jeg er sokkeløs i det tærne kjøres inn i skoåpningen.

Og da! Uante og overraskende ekle jysinger går fra området rundt stortåa på høyre fot og opp gjennom ryggraden og inn i lillehjernen. For innerst i skoen hadde en sleip tigersnegle funnet roen i løpet av natta. Og i og med at jeg hadde det travelt kjørte jeg min bare fot inn i skoen og nesten gjennom snegla.

Jeg rykka foten ut igjen før skjelvinga i kroppen hadde lagt seg. Tåa innsmurt i sneglestoff. Sleipt og slimete og kaldt. Det er ikke mye jeg synes er ekkelt. Men dette var det.

Jeg rakk ikke bussen. For det å vaske av seg sneglesaft er ikke gjort i en fei.

Skoene står nå inne over natta.

Salling Rooftop Garden. WOW!

Om du skal til Århus har jeg et tips. Besøk Aros og besøk et kjøpesenter. Gå inn hoveddøren på Salling. Overse all sminken og parfymen og ta rulletrappen opp til neste etasje hvor du overser klær for kvinner og personlige shoppere. Velg heller rulletrappen opp til nese etasje hvor du elegant svinger rundt søylen i marmor og fortsetter din ferd i rulletrappen opp til 4. etasje hvor interiøravdelingen venter. Også her står du i mot shoppingnervene og velger rulletrappen opp til 5. etasje.

Det er her du får en slik epiphany, en åpenbaring. Salling Roofgarden er ikke som andre hager og parker. Den er en deilig oase på toppen av kjøpesenteret. Her finner du restaurant, vinbar, ølbar. Solstoler, utsiktspunkter og til og med en konsertscene. Du kan vandre og finne din egen stille krok, eller du kan myldre og mingle der mennesker samles. Der finnes designerroser og kunstinstallasjoner.

Jeg har mange ganger gått nede i gågaten og sett opp på dette glassgulvet som stikker ut fra Sallings øverste etasje, men aldri giddet å gå opp. Ikke før sist lørdag. Maya måtte bruke toalettet. Og toalettet lå i fjerde etasje. Da var det jo bare en etasje til opp til denne glassverandaen så jeg tenkte vi kunne stikke opp og se.

Og WoW.

Ja. WoW.

Allsang på grensen til vanvidd

Det er deilig å være norsk i Danmark. Og kanskje ekstra deilig på en festival som nesten ingen andre nordmenn vet om. Smukfest. Danmarks nest største festival. Med ca. 50000 smukke dansker innenfor er det sikret god stemning. Og her stod vi; Paul, Anette, Andrew, Gabriella, Maya og meg omkranset av lykkelige dansker som er klare for fest. Er det en ting danskene kan er det allsang. Gudd. Vi stod der ved Bøgescenene i Bøgeskogen i Skanderborg. Omtrent midt i publikum. Midt i ca 40000 dansker. På scenen kom Thomas Helming. Kongen av funk og soul i Danmark. Han har gitt ut 16. album og holdt på siden 1984. Jeg hadde nesten ikke hørt om han. Men det kan ikke sies om de danske venner som omkranset oss på alle sider. I det denne karen begynte sin sang fra scenen begynte også mist 38750 av de rundt oss å synge. Etter hvert også danse. Vi danset med og nynnet så høyt vi kunne siden vi ikke kunne teksten. Det var vildt, som en danske ville sagt. Jublende lykke spredde seg fra scenen og opp til oss og til slutten av publikum langt bak oss. Et gjennomstrømmende kor runget i bøkeskogen denne kvelden.

En opplevelse av de sjeldne. Takk nabofolk, og takk Smukfest.

Les mer om Thomas Helmig her og her er litt mer fra festivalen

Lost men kanskje funnet på Sukkevann

En tur som anbefales. Er du glad i sopp trenger du ikke ta med deg kurv. Det finnes mange av dem allerede i denne skogen. Men sopp er det lite av så glem den intensjonen. Turen starter helt bak Sukkevannshallen. Turen i seg selv er litt krokete her og der. Inn og ut. Turen er ikke så lang. Men egentlig er lengden lagt opp til etter hvor godt du behersker disk-golf. Er du flink er turen kort. Er du ikke så flink blir turen lang. Men da får du i tillegg oppdage søkk, busker og tette kratt du ellers ikke hadde oppsøkt.

Disk-golf er er flott idrett. Skikkelig lavterskel inngang. Trenger bare et brett og gode sko. Jeg går ofte til Sukkevann Frisbeeklubb sin bane. Jeg bor nærme så det passer bra. Av og til med kamerater, av og til alene. Skjønt alene? Det er mange som tar den turen med brett. Og drar jeg dit alene varer det ikke lenge.

Dette er en sosial sport. Alle sier hei. Alle hjelper med tips og tid. Og må du vente på tur er du aldri sur.

Mine evner matcher ikke ambisjonsnivået mitt. Men kanskje det kommer. Jeg har mistet mange disker, slukt av skogen. Men på Sukkevann er folk fine. Finner de en disk legger de den i lost-disk kassa. Og har du navn og nummer skrevet i disken er sjansen stor for at du får den igjen en dag.

Disk-golf turen på Sukkevann kan anbefales.

Her kan du finne ut mer; https://www.facebook.com/groups/427862387307927

FFF. Fun Flått Facts.

Flått gjort tenker jeg hver gang jeg er på hytta. Det er som om det regner flått på meg. Kona får sjelden. Andre får aldri. Men jeg får alltid. Jeg er kanskje rette typen for flått. De ser på meg som et lett bytte med søtt blod. Eller kanskje det er fordi jeg alltid surrer med ett eller annet i skog og kratt.

Flåtten er heldigvis ikke så farlig som VG og Dagbladet vil ha det til. Sjansen for å blir sjuk er liten. Allikevel bør en jo følge med på bittstedet en stund dersom en flott har klart å stikke hodet under huden din. Klør det fortsatt etter tre uker bør du ringe på ei bjelle et sted.

Fun flått facts

Vsiste du at en flått kan legge 2 til 3000 egg.

Ukjært barn har også mange navn: Flått eller skogflått, også kalt skaubjørn/skaumann/hantikk/tege.

Hanflåtten suger ikke blod. Den hopper bare på deg for å leite etter ei dame han kan sjekke opp.

Du kan ta en egen flått-vaksine om du bites ofte. Spør på apoteket.

Flåtten trenger fukt så håp på en tørr sommer.

Setter du deg ned akkurat der en hjort har sovet samme natt vil du muligens få høre ditt eget hyl.

Tanketomm rødmet jeg i hagen

Det gikk plutselig opp for meg der jeg gikk rundt på hytta og klippet gresset med min gamle kantklipper. Midt i all susinga og i en skur av gress og mosebiter stoppet jeg klippinga. Jeg har en sånn gresstrimmer som har en tråd nederst. Den svirrer rundt i uhorvelig fart og meier ned gress og ugress. Og om den treffer en stein så kan det hende at det kuttes av en bit av tråden. Men automatisk glir det ut litt ny tråd så jeg kan klippe videre. Genialt enkelt. Og når trådsnella en dag går tom kan jeg bytte den. Bare å kjøpe en ny snelle med plast-tråd. . . .. . . . . . .Plast!

Det var da jeg rødmet. Her har jeg i mange år gått rundt på hytta og klippet med kantklipperen med plasttråd som blir kortere og kortere. Lurer på hvor mange meter med plasttråd som jeg i min tanketomme tilstand har spredd ut over hyttetomta. Det er ikke lite. Hver gang jeg klipper forsvinner det noen cm tråd. Plast som jeg går nynnende rundt og frivilling strør om meg med i naturen. Nå skal jeg prøve å slutte.

Noen som vet om det finnes biologisk nedbrytbar trimmetråd.

Eller muligens gresstrimmer uten tråd.