Vennesla leverer igjen

otra_tommerrenna_vennesla_tommetanker

Vennesla kan det med å overraske og behage. Dovne sommergjester ble fraktet ut av døsen og inn i en Toyota med 40 grader innabors. 80 grader på panseret. Vi kjørte langs Otra så langt vi kom. På Grovane kraftstasjon steg vi ut i 26 graders luft. I denne luften vandret vi i Tømmerrennas lengde. Temperaturen steg noen grader inne i skogen. Vi tasset helt opp til tunellen.  Her forlot vi vår smale sti og gikk ned i elveleiet. Mange skilt stod der. De oppfordret oss til å løpe foran vannet om det kom mye. Akkurat der må jeg bestride myndighetene. Tror heller jeg hadde løpt til siden og opp i tømmerrenna igjen. Men det kom ikke mye vann. Det kom akkurat nok. I kulper og små fosser hoppet vi og veltet vi og 24 graders Otra-vann omsluttet min kobbeaktige kropp. De andre badet også. Alle sammen. Vi var en stund over alt. Noen vil nok se likheter med en altfor barnerik sekt, men det var nok heller meg som så dobbelt og tredobbelt og firedobbelt i den kokende varmen. Og mens jeg gikk over og under vann og lagde underlige men vakre små varder badet alle mine medsammensvorne ennå mer. Takk Vennesla.

vennesla_tommerrenna_tommetanker

PS. På turen hjem holdt vår lånte Toyota stasjonsvogn sånn ca 60 grader

dogg – drrrrr – uæhhh. 3 lyder av sommer

Oh hildrande du. Det er sommer, sommer, sommer, sommer. I år sliter de som vil holde Norge hvitt. Det finnes vel ingen solfaktor høy nok for denne gruppen. De holder seg nok innendørs. Men for alle oss andre er dette en virkelig uvirkelig sanseopplevelse. Smaken og følelsen og lyden av sommer er rundt oss. Gleden er stor og gjestene mange. Naturen er på vår side i år. Takk.

Nærsikt

nærsikt 2 tommetanker

nærsikt_tommetankerDe fleste satser på utsikt. Noen få på innsikt. Jeg liker nærsikt. Vår store verden føles ennå større når jeg sitter og ser på de nærmeste tingene. Jeg liker bedre korte utsikter enn lange. Mange jeg kjenner vil klatre fjell og erobre topper. Og jeg skjønner dem. Følelsen av mestring, oppnåelse og anerkjennelse. Når en bestiger en topp får man liksom alt på avstand. Samtidig som de skuer ut fra en tind et sted tusler jeg i dalbunnen, i kratt og kjerr og trør i pytter og snubler i røtter. Jeg liker nærsikt. Det underlig vakre i de små detaljene. De finnes på toppene også, men de som er der ser ofte ut og vekk i stedet for ned og nært. Og med mitt nye lille kamera har jeg fått et nytt øye som ser. Jeg kan ta et bilde og se enda nærmere. En turkis øyenstikker landet foran linsa og strålte med sine kontrastfylte dekor. Litt senere satt jeg på brygga med et glass Bris. Jeg slapp et jordbær oppi. Det vakre smilte mot meg igjen. Jeg liker nærsikt.

Undringens deilige tilstedeværelse

hei_eremitt_tommetanker

Det finnes en beroligende glede ved å ikke vite . eremittkreps_tommetankerÅ sitte slik stille, – lenge, å undre seg. Bare se og undre. Gleden ved å ikke vite, bare undre. Det er så deilig å gjøre det selv. Det er så flott å se barnebarnet gjøre det. Sitte ned alene og lure på noe. La seg fascinere av bittesmå levende vesener. Mens vi voksne saumfarte sandbunnen etter hjerteskjell satt Lucas og undret seg over et annet liv. Livet til en liten skapning inni huset til en forhenværende snegle. Livet til eremittkrepsen er helt klart noe å undre seg over. Denne lille skapningen med de fryktinngytende klørne. Den med det perfekte ugjennomtrengelige skallet. Helt til den må bytte bolig. Etter hvert kom en onkel bort og hjalp undringens tanker på rette veier før de begynte å undre seg videre sammen. Fint.

undring_tommetanker

Og hjerteskjell fant vi masse av.

15+

15grader_tommetanker

Alt hva en jentevenn kan få en gutt til å gjøre. “Det ække kalt!” kommer det  hakkende fra vannet der ute. Kjevene høres ut som kompressorborene ved Varoddbroa. “Æ vil hoppe ei gang te”, sier han med en hudfarge som minner om isbiter fra Svartisen. “Har du hørt om koldbrann, gutten min.” svarer jeg. Men for sent. Han og hans jenteklassevenn er allerede utenfor bryggekanten på vei mot en vannflate som innebærer et temperaturskille jeg frykter. Og slik holdt de på til de ikke lenger kunne redegjøre for noen ting. Til slutt måtte jeg legge de inn i mikroen. Full styrke i 7 minutter. Det hjalp.

“Skal vi bade mer?” spurte han i det han var ferdigtint.

Impress chicks.

Unaturlig

Som vanlig gikk jeg i skogen i går. Seint. Det er der jeg opplever ting. Naturlige ting. Det er jo tross alt natur. Men i går, 20. juni. Nesten midtsommers, opplevde jeg noe underlig. Noe som var nytt for meg og veldig rart for årstiden og i den fine granskogen jeg befant meg i. Heldigvis klarte jeg å få det på film. Fenomenet jeg befant meg midt inni er uhyre sjeldent i sommermånedene. Litt skummelt var det jo, men tiden leger alle sår, og i dag er det bare et fjernt minne. Håper jeg ikke ser det igjen. For det som skjedde og som jeg fikk fanget på film var lua. Det var så surt og kaldt i går at jeg gikk med lue. En absurd handling på Sørlandet 20. juni.

Maya, Meny og måka

maya_og_måka_tommetanker

Ja vi stjeler. Men vi er ærlige om det. Og vi spør alltid. “Er det greit at vi stjeler”. Smilende sier de uniformskledde alltid ja. For vi stjeler fra de rike og gir til de uten penger. Vi raider faktisk brødkuttemaskinene på Coop og Meny. Av og til Kiwi. Det hender til og med at vi ikke stjeler, men kjøper en First Price kneip til 7.90. For Maya venter alltid gjester. Hver dag. Det er de tobente med vinger hun trakterer etter beste evne. De kommer hver morgen. Hver formiddag. Til lunsj. Kl 14.00 og stort sett alltid ellers. De har kommet flere år på rad. Vi kaller dem for Kongen og Dronninga. De sitter utenfor vårt lille kjøkkenvindu og piper sårt. Mat, mat, mat roper de. Og de smiler sine nebbete smil når vinduet går opp og Maya sier; “God Morgen.”

måke_gjest_tommetanker

Skall – skall ikke

tante_måke_tommetanker

Noen koser seg med omelett, eggedosis, kyllingvinger og benløse fugler om dagen. Kulinariske opplevelser og tragedier på rekke og rad. Men gjør det bedre enn måkene. Ta vare på de med vinger. De strever hardt nå. Ettbarns-regelen funker dårlig i fugleriket. Noen tar til vettet.

tante_tjeld_tommetankerOnkel Tjeld er en av dem. Kun to unger. Tante Meis er muligens mer katolsk. Enten er det en unge med 12 hoder, eller 12 unger.

tanete_meis_tommetankerUansett. Våre nebbete venner trenger mat og kjærlighet. Og fred. Om ungene ikke kommer til deg så ikke gå til dem. Et lite smugtitt inni fuglekassa er OK, men ingen kløing bak øret. På hytta har vi nå besøk av svanen som henter mat hos oss for å avhjelpe ektefellen som ligger på rede over fjorden. Grågåsa sliter med 4 uregjerlige unger uten retningssans og Tjelden piper vettet ut av oss på svaberget foran oss. Vi har sagt vi ikke skal spise ungene, men de tar det ikke til seg og piper i vei. Stokkendene som lusker rundt hytteveggen tror jeg er et gammalt ektepar. Kona bestemmer og kallen følger etter. Ikke ulikt . . . .

Eco friendly boat.

“Hva faen! “, tenkte jeg høyt inni meg. “Se bestefar!”; barnebarna måte og pekte. De sa det høyt uttafor. “Hva er det han gjør?” “Er det lovlig?””Hva er det for noe?” ” Kan vi gjøre sånt?”” Er det synd på han?” Spørsmålene var mange.  Det kom noe ukjent innover fjorden, en ny og øko-vennlig transport-form. “Han er nok litt Retro, han der”, sa jeg. Vel vitende om at en 8 åring og en 10 åring ikke visste hva retro betydde.” Det er en ny oppfinnelse”, sa jeg. “Det er jo en båt, ser dere. Men i motsetning til alle andre båter dere ser så er denne veldig snill mot naturen. Veldig få avgasser. Kun en promp i ny og ne. Den bruker kun vann og mat som drivstoff. Den bråker ikke. Den lager ikke store bølger. Den er lett å manøvrere langs land og på grunna.

Og i tillegg er det en fantastisk terapeutisk måte å fine roen på. Kanskje fjorden snart er full av hans like”, sa jeg.

 

 

Lydene av august

smeigedag_hytta_tommetanker

Mens vi venter på sommeren er det akkurat som det er sommer. Jeg smiler når jeg ser kona ta øvelser på plenen ut mot havet. Jeg smiler når anda ligger i skyggen. Jeg smiler nå jeg ser hvor fint det blir utenfor hytta.

smeigedag_hytta_2_tommetankerMaya pynter til sommeren. Kveldsola skinner gjennom den gamle furuas stolte grener og lyser opp mitt smil og hennes blomster. Klokka er halv ti og sola forsvinner bak tretoppene. Over fjorden er det en gjeng ungdommer som bader. Lykkelige plaskehyl og latterglede kommer seilende over fjorden sammen med de siste solstrålene. Det er lyder jeg forbinder med august. Først da pleier havet å lokke til kveldsbad. I år er det annerledes. Disse deilige lydene hører jeg nå allerede i Mai. Jeg står og hører de pludrende lydene og  lurer på hvordan sommeren blir. Blir den fin. Blir den varm. For sommeren har jo ikke begynt ennå. Det er smeigedag i dag. Det var det i går også, og i forgårs. Egentlig i to uker nå. Kanskje det blir flere smeigedager når sommeren tar sats, kanskje ikke. Men vi har allerede hatt flere enn i fjor og vi smiler alle sammen.smeigedag_hytta_3_tommetanker

Ordet smeigedag er fint. En dag som stryker deg over kinnet. Koser med hårene på leggen og skinner lyst gjennom øyelokkene. En dag som går seint og varmt helt til den slutter.

Ordet tror jeg kommer fra Sørlandsk Sommervise;

Så dammande bleig ligger fjorden
ta med deg din pige samt øl og gitar,
nå sveiver vi opp på motoren
for havkjeften lokker og drar

……..

En smeigedag svandt og ble borte.
Din drøbbel er valen og snuden er grønn,
og kunnskapens eple er korte.
Din Tarzan er tuslet og tønn.

 

De eneste som kanskje ikke smiler om dager er ihuga nasjonalister. De bevitner en hel befolkning som bare blir brunere og brunere.

Og så lurer jeg litt på hva Quart Ølkompani forbinder ordet smeigedag med. For de har brygget en øl med det gode navn; Smeigedag. På etiketten har de bilde av en traffikert Varoddbro? Hmmm?

smeigedag_quart_tommetanker