Instant venner!

Et tøft liv er i gang. Et hyttegjesteliv. Et sommerliv. og akkurat nå har vi glemt hva regn er for noe. Langbukser og Bergans er pakka ned og erstattet med papptallerkner og grullkill og sønnep og kutsjep og sløve talefeil. Og så alle sommergjestene da. Et nytt par er stadig på hytta nå. Plutselig kom de og vi ble Instant venner. Vi vet ikke hva de heter og hvor de kommer fra. Men Valsvikodden i Korsvikodden er et sted uten fremmedfrykt. Det eneste vi er redde for her er maneidane. Gjestene kvakker seg gjennom kvelden og sitter og venter på godsaker fra vertinna.

Fuglekasse på 1 – 2 og opp i et tre.

fuglekasse_guide_tommetanker

Verdens beste fuglekasse er den du bygger selv. Arkitektoniske detaljer og

arealplanlegging blir til mens vi hamrer og sager. Kanskje Kjøttmeisa, Slurpen og Grågåsa vil argumentere mot brukervennligheten, men det får så være. Det var en solfylt og varm maidags morgen og fuglekassetanken kom da våre overnattingsgjester ville sitte inne i hytta og spille millionær. “Skal vi spille Millionær, bestefar?” spurte Lucas. “Nei, vi skal bygge fuglekasse.”; sa jeg. “HÆ!” sa han. Jeg gikk ut til vedboden og han og søstera tuslet barbent etter. Svakt skeptiske. Det tar litt tid å snu et Millionærinnstilt barnehode over på Fuglekasse bygging. Men snart hadde de tungene ikke helt rette i munnen og øyenbrynene dradd nedover i konsentrert fuglekassefokus. Planker og spiker og skruer og tjærepapp og tusj og hengsler og slikt ble tilpasset og saget og boret og hamret og skrudd. Det tar tid å reise et hus. Et hus hvor noen skal bo. Unger skal vokse til. I mange timer holdt vi på. Jeg som uerfaren konsulent, de som billig arbeidskraft. Til slutt hadde vi to innflyttingsklare fuglehus og to stolte små byggmestre. Et par nøye utvalgte og vestvendte trær med sjøutsikt fikk hvert sitt hus. Om noen flytter inn eller ikke, vil tiden vise. Om ikke kan vi alltids leie de ut på AirBnB.

fuglekasser_1_tommetankerfuglekasse_4_tommetankerfuglekasser_3_tommtetanker

Eller du kan gjøre slik; https://naturvernforbundet.no/naturvern/slik-lager-du-fuglekasse-article36511-149.html#Bygg fuglekasse selv

 

Da starta sommeren!

sommer_mina_tommetanker

Hun spredde like mye glede som vann denne første sommer dagen. Mina var hos oss. En hel dag uten gufs. 21. april starta sommeren hos oss. Den har lurestarta før. Lettlurt som jeg er har jeg droppa stilongsen under turbuksa. Det har jeg fått betale for. Kalde knær og kalde skuldre og bittesmå baller. For en uke siden gikk jeg en 12 km skitur i skogen i Vennesla. Da sa jeg farvel Kong Vinter. Men han forsvant liksom ikke helt før gårsdagen. For med en fraværende vår kom sommeren brått på. Han banka på hardt i går, denne sommeren. Og vi åpna opp og slapp den inn og slapp den ut og sa ; Hei, hei! Myke puter is stolene og sommerkjoler på den minste. Vi raka i hagen og spiste is i magen. Og siden Mina bare er 3 år så vet hun ikke at hun hjelper. At hun jobber. Hun var hos oss lenge og luka og vanna. Spurte meg hvorfor noen planter måtte dø, mens andre fikk leve. Hun lurte på hvor munkelusene skulle gå og hvorfor naboen bare satt. Men mest av alt vannet hun. Det var et vakkert bilde i sidesynet mitt. Vanningsdråper fra en hageslange barnebarnet holder. Sommeren er i gang.

sommer_mina_vanner_tommetanker

 

 

Tåkeprat

øl i solnedgang_tommetanker

Jeg stod og så på øl i solnedgang og syntes det var vakkert. Uten til og med å først å ha smakt på den. Jeg var upåvirket av øla, men ikke av det jeg så. Vi har vært igjennom noen dager hvor tilslørte utsikter og dølgte horisonter har preget samtaleemner langs hele vår kortstrakte sørlandske kyst. Langs elvebredder har de trodd at elven plutselig har blitt ufattelig bred. Og ingen har våget seg utpå for å lete etter “den andre siden”. Naturen har rett og slitt ikke spilt oss et pust. Det har vært vindstille i tåkehavet. Mange av de som så filmen Tåken for første gang for 40 år siden har holdt seg innendørs. Jeg derimot, har holdt meg utendørs. Naturens lerret har vist seg fra andre sider. Kalde havgufs har frisket opp brutte utsikter. Jeg har stått på svaberget og stirret inn i tåkehavet og sett andre ting enn det jeg vet er der når tåka letter. Jeg har stått og hørt på svakk puff, puff, puff av båter som jeg ikke skjønner hvordan finner veien. Jeg stod og så på øl i solnedgang og syntes det var vakkert. Naturen er fin når den er tilslørt. Noen bondepiker så jeg derimot ikke.

tåkentåke3_tommetankertåke2_tommetanker

 

Takk Konge!

takk_vinter_1_tommetanker

Det er høflig å takke. Når en fin gjest er i ferd med å forlate oss. Besøket varte litt lenger enn vanlig her sør. Og det skal mann takke for. For det var et fint og hvitt besøk. For det meste da. Besøket surnet til noen ganger og gav en lang blås i oss som bor her hele året. Men jeg liker slike besøk. Så jeg bukker ærbødigst og ønsker ham vel hjem. Kong Vinter. Kronpinsesse Slaps og Prins Isregn har besøkt andre disse månedene. Så i går tok jeg et   verdig farvel med Kong Vinter. Den fine og kalde årstid er forbi. Nå er det varme og frodighet som venter. Det er deilig med vår og lengten etter sommer. Jeg avsluttet mitt forhold med Kong Vinter med en tur i de Venneslandske skoger. Til Naspevarden. I skispor metta med klister og barnåler gikk jeg i stillhet og takket for snøen vi har fått. For slapsen vi ikke fikk og for alt det hvite som lyser opp når solen ikke vil.

Det ble en tur for minnene i går. Dobbel påskesol og folkefritt. Eneste besøket jeg fikk var en hønsehauk som vurderte meg som altfor seig og flerumetta. Den hang over meg en stund, stille.

Så jeg takker deg igjen. For engler i snøen. For blodslit med skuffa. For snøhytter og akebrett. Kjelker og kuldegrader. For løypemannskap og utforbakker. Vi sees igjen om noen måneder.

takk_vinter_tommetanker

 

Maya havna i slåsskamp! Hva er det som skjer?

“Ska æ klype dæ i ræva?” Spørsmålet kom ikke brått på. Det var min kone som kom med forespørselen midt i et håndgemen på en gressvoll med utsikt. Før hadde jeg angst for alt som kunne gjøre dagen verre for min syke kone. Jeg passet på. Jeg gjorde mye for at hun skulle unngå anstrengelser og bli utmattet. Alt egentlig. Så dro hun til behandling.  Nå må jeg forsøke å ikke passe på. Å ikke bli redd på hennes vegne.  Ikke be henne stoppe og ta ting litt roligere. Jeg må øve. Nå er det hun som passer på at jeg ikke blir redd. Etter 2 måneders behandling og trening basert på kinesisk lære har det skjedd store ting. Maya fikk hofte og rygg rettet opp og et strengt treningsregime holder alt på plass. Og i går havnet hun altså i slåsskamp på toppen av Sotåsen i Randesund. Og ved siden av stod jeg og skalv som et aspeløv. Jeg var jo glad for at hun slåss. Hvem er ikke det? Men for bare 4 måneder siden hadde hennes kropp og de påfølgende dagene vært ødelagt for henne om hun hadde vært så fysisk som hun var i går. Jeg er jo redd og glad på samme tid nå. Underlig. Det ser ut til at en haug med års sykdom er i ferd med å ta slutt.  Jeg gikk en tur alene senere på kvelden. Jeg måtte roe nærvan.  Når jeg kom hjem satt Maya og spilte Ludo med barnebarna. Det er fint, men godt. Og litt fantastisk. Takk til John Pearsall som fikk retta opp litt her og der.

ludo_maya

Smøretips til påske. Revurder klister?

klisterføre_tommetankerDet er en fin dag. Sol, varmt; perfekt for en skitur; tenkte jeg og leste meg opp;

“Det er klisterføre når snøen har gjennomgått en eller flere situasjoner med smelting – frysing, eller når snøen er så gjennomvåt og kornet at rød voks ikke lenger gir feste. Et universalklister (VM-klister) gir en god dekning av de fleste situasjoner. Den finnes på tube og på sprayboks. Velges det siste alternativet, vil påleggingen være lettere,men bemerk at for isføre med stor slitasje, som det f.eks. kan være i fjellet utenfor preparerte spor, er det behov for et mer slitesterkt klister, blått eller violett. Det vil alltid være behov for å rense skien etter bruk av klister. Metoden som vi her beskriver, er den beste: Skrap vekk så mye som mulig med skiskrape. Restene fjernes med skis- møringsrens og filler, eventuelt Swix Fiberlene som er et godt rensepapir.”
Jeg er ikke så god til å smøre ski, så jeg lytter til erfarne folk og smører som de sier.

Faen.

Jeg kom meg opp til Havsyn. Ikke lett, og ikke enkelt, men jeg kom meg opp. Skiene så ut som slike vaskeruller de har i vaskehallen hos YX. Samtidig som jeg var dyppet i klister og rullet i granbar. Heldigvis hadde jeg elektrisk høvel med så jeg fikk av det meste. Som en kuriositet kan det nevnes at to harer og en liten elg hang fast under skiene også. Men jeg fikk det av slik at skiene kunne gli igjen. Det skulle jeg ikke ha gjort. Mye av hjemturen gikk i skyggepartier med isete spor. Og det var mye utforbakker. Det er ofte det når man returnerer fra en topp-tur. Selv i små utforbakker gikk jeg fra 0 til 100 fortere enn en Tesla. Problemet oppstod der solen hadde sneket seg inn mellom trærne. I ettertid ser jeg at dette veldig ofte skjer i bunnen av bakker. Isete spor blir omdannet til tung leire. Da oppdaget jeg at bremselengden min også er kortere enn en Teslas. I løpet av hjemturen pådro jeg meg sådan 33 skiveprolaps. En for hver knokkel i ryggsøylen.  Heldigvis er min bil ganske høy og lett å komme inn i. Til og med varme i forsetet. Jeg kom meg inn i bilen. Men ikke ut.

Her sitter jeg ennå,- to døgn etter skituren.

 

Makrælen er komen.

makrelen er komen_tommetanker

For de som er mer opptatt av avlatsfisking enn avlatspisking i påska så var det et oppløftende syn fra bussvinduet en dag. Jeg satt og vred hodet 360 grader og heiv opp kameraet til mine medpassasjerers beundrende blikk. Jeg fikk i alle fall fanget fisken i linsa. Og det er da noe. Ellers var det masse makrellkaker på himmelen, men de er ikke like fotogene.

Maya er før enn tidligere

solbriller_naspe_tommetanker

Maya er tilbake. Og hun har ennå ikke klart å stille klokken slik den var før hun reiste. Og det er godt siden vi er glade i å gå på ski.  Men de siste årene har mangelen på parkeringsplass ved skiløypene blitt et økende problem for oss. For Maya sin morraklokke gikk seint, før, og vi var sjelden av gåre på tur før klokken 12. Og kommer du til  skigåeres parkeringsområde på den tiden av dagen er det fult. Helt fult. Da var det vanlig at jeg slapp skigåerpassasjerene mine av ved løypa og parkerte der jeg kunne; som regel 1 km unna løypa. Deretter løp jeg med sekk og ski og smøring og bilringer tilbake til løypa og brukte hukommelsesbaserte Klæboteknikker for å ta igjen forspranget de andre hadde fått. Man blir svett av slikt. Turen ble allikevel kortere enn jeg likte for selv om det var jeg som løp var det Maya som ble sliten. Men nå er morraklokken stilt tilbake noen timer. Med Lucas med på tur var vi ved parkeringen før den var full. Vi tok på solbrillene og var i løypa omtrent samtidig som Maya tok av seg sovebrillene for et par måneder siden. Og vi gikk en tur slik at Tomm ble sliten.

Jeg liker denne klokka.

bål_naspe_tommetanker

På sporet av meg selv

avtrykk_tommetanker

“Sannsynligvis har jeg vært for lenge alene nå,” tenkte jeg høyt for meg selv i det jeg satt på kne i mørket inne i skogen en mandags kveld med ansiktet godt dytta ned i snøen. Kanskje jeg skal bytte ut turtøy med tvangstrøye. Hva skal jeg si dersom det mot all sunn fornuft skulle komme en forbipasserende akkurat nå. Jeg reiste meg opp og fortvilte litt over meg selv. Jeg er far og bestefar. Allikevel satt jeg for et øyeblikk siden med trynet dytta ned i snøen. Bare fordi jeg lurte på om jeg kunne sette et spor av meg selv. Om jeg kunne kjenne igjen meg selv i mitt eget speilvendte avtrykk. Jeg var alene så jeg gjorde det. Jeg skal kanskje ikke gjenta dette mens jeg venter på bussen i morgen, men en vet jo aldri. Nysgjerrighet er moro. I går kveld traska jeg inn i mørket og inn i skogen. Det var spor over alt. Av de som bor her. Rådyr, ekorn, hare, mus og rev. Jeg så ingen av eierne til sporene men det er fint å se at det finnes spor av så mye liv. Jeg humrer litt for meg selv når jeg tenker på hva ekornet vil si når det ser spor etter meg. Kanskje jeg skal gå samme turen i morgen for å se om jeg kan finne meg selv?

ekornspor_tommetankerhare_spor_tommetanker