Vaffelbua på Hamresanden

vaffelbua_tommetankerDet banker tydeligvis i mer enn ett vaffelhjerte på Hamresanden. Jeg var der på søndag og jeg var ikke alene. Masse smilende mennesker med rykende vafler mellom hendene og mellom tennene. Hvor ellers i Norge kan man ta seg en strandtur midt i januar og nyte en nystekt vaffel og en god kopp kaffe mens solen er i ferd med å gå ned. Og smilene starter fra innsiden av bua. Der står noen av de som gjør denne kosen mulig. Vaffelbua er et overskuddsfenomen. Muligens ikke det store økonomiske overskuddet, men de som står inni bua og koker kaffe og steiker vafler serverer av sitt smilende overskudd til alle de i køen utenfor. De er gode. Litt skuffet ble dog våre tre små barnebarn som bare kjente lukten av vafler, men ikke smaken. De tåler ikke laktose, og alle vaflene var laktosemetta så det holdt. Så vi lot vafler være vafler og overtok varmen fra et grillbål noen andre hadde fyrt opp. Pølser ble svarte og mager ble mette. Det fantastiske klatretreet like bak Vaffelbua tok imot klatrelystne i alle aldre og forfengelige svaner lot seg avbilde i vakkert motlys. Hamresanden er virkelig et besøk verdig året rundt, og tar du turen en søndag begynner kanskje også ditt hjerte å banke.

vaffelbua_hamresanden_tommetankervaffelbua_klatretreet_tommetanker

 

http://hamresandensvenner.no/

https://www.facebook.com/vaffelbuapahamresanden/

3 Minnepinner

minnepinner_tommetankerDet er riktig så god lagringsplass i disse pinnene. GigaByte på GigaByte. Det er viktig lagringsplass. De bringer med seg minner som kanskje ellers hadde blitt overskrevet og glemt. Det er ofte de små tingene som gjør at en husker de store. Disse tre minnepinnene har ulik størrelse men inneholder omtrent det samme; En tur tur til Sotåsen i Randesund med yoghurt i sekken. Det mitt lille hode ikke helt hadde tenkt ut i form av logistikk på denne turen var å ta med meg skje eller gaffel som kunne benyttes til inntak av denne yoghurten. Jeg hadde kun husket kniv. Men som man vet så kan en kniv bli til tre “skjeer” eller treskjeer om man vil. En einerbusk måtte dessverre bøte med livet for at disse pinnene skulle komme til verden. De virket og Yoghurten forsvant inn i tre små turkamerater. Dog med en ettersmak av einerbær og kvae. Minnepinnene ble selvfølgelig med i sekken hjem. Det fine med dem er at jeg kan hente frem minnene fra Sotåsen hver gang jeg ser dem. Sotåsen-turen uten skje i sekken er lagret i dem for alltid. Umulig å slette.

sotåsen_minnepinner_tommetanker

Hamresanden! Fake Views?

Det var nasjonalromantisk på grensen til det pornografiske. Det var så fint at det var falskt. Var dette også et resultat av Trump? Fake Views? Det virket som det jeg hadde foran meg var noe jeg selv hadde laget i PhotoShop. Naturen hadde tatt uplift, Botox, antiwrinkle, silikon overalt og long lashes så det holdt. Total Makeover. Den var pudret og stylet til det ugjenkjennelige. Naturen så manipulert og filtrert ut.

hamresanden_januar1_tommetanker

Jeg stod der fjetret. Jeg stod der helt stille til det ble helt stille inni meg. Ufattelig vakkert. For dette var usminket det. Den var ekte. Det var virkelig det jeg hadde foran meg. Før har jeg bare sett slike landskap etter at Tidemann og Gude eller J.C. Dahl har svingt penselen. Nå opplevde jeg det selv.

Hamresanden i blikkstille solnedgang i januar inneholdt mye magi for en underlig gråsprengt en som bare stod og så. Til og med Varoddbroa var fin der ute.

varoddbroa_tommetanker

Etterpå dro jeg leger ut for å se bak sløret. Ut til hytta i Korsvikfjorden. Jeg ble litt stille der og.

korsvikfjorden_tommetanker

Når Varen blir levert. Ta turen.

varen_tveit_maya_2_tommetankerNaturens eget lysshow overgikk mitt eget i går. I andektig semireligiøs undring stod jeg på Hamresanden og så solen gå ned. Det var så nasjonalromantisk at det grenset til porno. Det hele begynte noen timer før. “Skal vi gå en liten tur?”, spør Maya, kona mi. Jeg var opp av sofaen og hadde på meg støvlene, turtøyet og sekken på ryggen raskere enn en Tesla kan akselerere. Helt nonsjalant satt jeg på gulvet foran henne, siklet litt og logret vilt. “Okei da, hvis jeg absolutt må”, svarte jeg. “Hvor skal vi gå?” spurte hun. “Ikke så langt, helst”.

Valget falt på Varen på Lømslandsheia i Tveit. Den ligger der. 190 meter over havet uten trær foran. Akkurat passelig liten lang nok runde for en kveldstur i stille vær. Og går du i dag så gå turen mens sola går ned. Naturens elleville jublende himmel fasinerer om dagen. Den kalde klarte vinterlufta fylles av farger og fanges av linser. Og vi så solens første nedstigning fra Varen. Denne lille toppen i Tveit. Det er en liten og lett tur. Bare 2,5 kilometer lang rundtur. Men den er fin. Veldig fin. Litt opp og litt bort og plutselig er du i åpent høyskogsterreng. Er du høyspentintolerant burde du ikke gå her. Vi følte rett og slett hårene reise seg i nakken og hjertet dunka fortere i det vi gikk under høyspentledningene der oppe. Hårene la seg igjen i det vi passerte før de igjen steg i det vi nærmet oss Varen. Stien går ganske nærme en bratt skrent og utsikten blir bedre og bedre.  Et par steder er det fine bålpølseplasser også. Men vi trengte ikke bål for å se lyset og  finne varmen i går. Himmelen spektakulerte oss. Himmelen var mer oransje enn appelsinen vi skrelte. Vi satt en stund stille og bare nøt naturen. Gudd å fint.

varen_tveit_maya_tommetankerPå vei hjem stoppet vi opp ved Hamresanden og så solens siste nedsenking bak heiene på andre siden av fjorden. Av og til ser naturen kunstig ut. Det var så flott at det var falskt. Som sagt, nasjonalromantikk på grensen til porno. Gudd.

hamresanden_tommetaniker

kart_varen

Og igjen takk til Tveit Turlag som gjør det lett å finne frem.

Turkart; https://www.ut.no/tur/2.21774/

og

https://turloyper.wordpress.com/kart/

Vennesla-Bolten

vennesla_bolten1

I skogene oppafor og innafor Vennesla ligger den. Kjerag-boltens lille fetter. Kilt fast en gang for en stund siden. Over den frådende vinterBombekken henger den. Den er ganske enkel å komme ut på men lett å gå forbi. Kun et godt tips fra en turvant Venndøl fikk meg til å finne den. Den er jo litt kul og vel verdt et kryp oppå. Så dette krypet krøyp oppå. Lukk øynene og drøm deg til Kjerag eller andre bolter. Rent bortsett fra at Bolten var kul var turen strevsom. Vi skulle gå en rundtur fra Bommen og Skådane via Rampa og Smååsane. Dessverre ble turen halvparten så kort og dobbelt så lang. Naturen hadde valgt å islegge stien med glasert glasur, og med to ikke så veldig turvante turvenner ble det en tur hvor angsten for hoftebrudd, ankelknekk, tannknusing og kneskålforvrengning tok vekk mye av fokuset av skogen rundt oss. Da blir en kort tur gjerne litt lang og for ikke å gå tilbake i stummende mørke på klink is fant vi veien ut til Smååsane og trygg, god, nystrødd asfalt under beina. Men av det jeg så gav turen meg lyst til å komme tilbake. Dog uten ispigger, krykker, strøsand og luftambulansen på speed-dial. (For øvrig er et av bildene på denne siden manipulert. Forsøk å finne ut hvilket.)

vennesla_bolten_bombekken

bombekken_bolten

Turbeskrivelse;

https://www.ut.no/kart/?lat=58.2765221686025&lng=7.95223136067112&zoom=15&ao=2.16045

Kvarodden en solskinnsdag. Ta turen om du tør!

kvarodden_edderkopp_ta_turen2_tommetankerKvarodden er Odden hvor tysk paranoia en gang herja. Nå er det edderkoppene som har overtatt. Jeg har nesten vært der mange ganger. Men bare nesten. Det er en fin lang-grunn badestrand der. Den har jeg vært på. Men jeg har ikke gått utover den lange odden som strekker seg ut i Kvåsefjorden. Der ute, på en høyde, ser vi nesten til Danmark. Utsikten er lang og utsatt for vær og vind. Men i dag er det stille og sol. Da de som snakket tysk tok over Norge en stund på 40 tallet rakk de å bygge ufattelig mye langs vår lange kyst. Også her på Kvarodden. Godt bevarte skyttergraver. Best i Kristiansand faktisk. Her er Maskingeværstillinger, bunkerser og ikke minst fine bålplasser. For midt i dette forferdelige minnet fra en ubrukelig krig satt vi i kveldssolen og grilla pølser. Og det var fint. Jeg kunne fortelle dem litt om stedet. For jeg hadde leste meg opp og gjort mine små turforberedelser og tre hodelykter lå i sekken sammen med laktosefrie pølser og sitteunderlag. Jeg kunne fortelle dem at det rustne kanontårnet en gang satt oppå en fransk Renault FT17 stridsvogn som tyskerne erobret i Frankrike i 1940. Det var 20 unge tyskere som bodde her i 5 år og passet på. Sikkert et fin sted å tjenestegjøre på. Jeg kunne fortelle at alt dette ble bygget for å stoppe engelskmennene som aldri kom. Det litt pussige er at engelskmennene opprettet en treningsleir innerst i denne fjorden, på Isefjær,  etter at tyskerne hadde reist hjem igjen. Jeg kunne fortelle mye men det er begrenset hvor lenge en tre-åring, en 8-åring, to 11-åringer og min sønn og Siv gidder å  holde fokus. De hørte fort nok og det var gøyere å klatre og hoppe og slåss og grille og rulle. Sant nok. Men Kvarodden er verdt et besøk en solskinnsdag.

kvarodden_historie_kanon_tommetanker1

Les mer om stedets historie her.

https://digitaltmuseum.no/011085440999/kvarodden

kvarodden_bålplass_tommetankerkvarodden_oversikt

Si det med blomster. Blomstenes betydning.

si_det_med_blomster_tommetanker

Kunsten er vel heller å lære seg å holde kjeft med blomster. Av ren uvitende nysgjerrighet søkte jeg litt på betydningen av blomster. Type og farge og art og slikt. Det er et språk ofte kvinner forventer at menn skal kunne. Satan. Tror jeg må begynne på språkskole. Dette er bare noe av det jeg fant rundt i det store intetnettet.

Blomster har alltid vært fine. Dessverre begynte noen tullete folk for lenge siden å legge mer  betydning i blomstene enn utseende. Lady Mary Wortley Montagu, blir ofte nevnt som den som introduserte språket av blomster i Europa. Helsikes Lady Mary Wortley Mantagu.

Så hva betyr så disse blomstene?
Da Dronning Victoria regjerte med komplotter og intriger bel det populært å sende hemmelige meldinger i form av blomster. Alt betydde noe.

Hva betyr antall røde roser?
1 rød rose: «Jeg begjærer deg»
2 roser: Jeg vil reise bort med deg
3 røde roser: «Jeg elsker deg»
4 roser: Jeg respekterer deg og takker deg
5 roser: Jeg vil gjøre alt for deg
6 roser: Jeg tror ikke på dine løfter
7 røde roser: «Din for alltid»
8 roser: Jeg er din inntil døden skiller oss
9 roser: Jeg vil være alene med deg
10 roser:Vil du gifte deg med meg?
12 røde roser: «Evig kjærlighet»
1 rød rose pluss to knopper: «Dette må holdes hemmelig»
Hva betyr fargen på rosene?
Hver farge rose og kombinasjoner av rose har sin egen mening:
Red Rose: Jeg elsker deg,
White Rose: Evig kjærlighet, uskyld og dyd,
Røde og hvite roser: Unity, tilkoblet,
Mørk rød rose: Skam,
Rose uten torner: Kjærlighet ved første blikk,
Rosa rose: Lykke og glede,
Blek rosa rose: ungdom og energi,
Mørk rose: Takknemlighet
Oransje rose: Desire,
Black Rose: Det er slutt.

Ulike betydninger av blomster
Påskelilje: Respekt, men også: gjengjeldt kjærlighet og svik,
Dahlia: God smak, men også: Ustabilitet,
Lavendel: Devotion men også mistillit,
Sunflower: stolthet og beundring.

Helvete.

Betydning krysantemum
Red: Jeg elsker deg,
Hvit: Sannhet
Rød og hvit sammen: Ekte kjærlighet,
Pink: Jeg er forelsket,
Gul: Jeg er ikke forelsket i deg.

Fornærmelser med blomster;
Rigblomst: Sjalusi,
Blåbær: Svik
Basillikum: Hate,
Begonia: Se opp,
Smørblomst: Utakknemlighet,
Alpefiol: Jeg gir opp,
Ryllik: Krig,
Granateple: Dumhet,
Ringblomst: Mourning og fortvilelse,
Humle: Uærlighet,

Beskjeder med blomster;
Aster: Høst Lykke og lykkelig alderdom,
Hassel: Forsoning,
Snowball: Heavenly tanker,
Hyacinth: Loveliness,
Daisy: Innocence,
Cherry Flower: Åndelig skjønnhet,
Hortensia: Ustabilitet,
Iris: Maskulinitet, Mary Flower,
Gladiolus: utholdenhet og karakter,
Ranunculus: Charm utstråle,
Jasmine: Sensualitet, vennskap og kjærlighet,
Krokus Venn, markerer starten på våren,
Orchid: Romantisk kjærlighet og skjønnhet,
Lily: renhet, renhet og ?? jeg tror du elsker ??
Snowdrop: håp, vår og karneval,
Glem meg ikke: Ekte kjærlighet,
Blålilla: Håpefull og troskap,
Daisies: Innocence,
Red Tulip: kjærlighetserklæring,
Lotus Flower: Strange kjærlighet,
Amaryllis: Glamorous skjønnhet.

 

Satan.

God morgen 2. juledag

 

Jeg stanga hue i veggen så jeg våkna. Jeg dro meg i øret ut av døren. Jeg sparket meg sjæl i rævva så jeg havna i bilen. Jeg tok meg i nakken og dro meg opp bakken. Jeg klarte det. Mestringsfølelsen var enorm. Jeg hadde motstått fristelsen fra sofaen og pysjen som gjorde sitt for å hindre meg i å gå ut. Flere ganger var jeg på vei til turtøy-kurven. Men stua overtalte meg til å snu. Men i et ubevisst øyeblikk fikk jeg allikevel skifta og kom meg ut døra i 8-tia. Inspirert av Maya og min sin lille solnedgangstur i går gikk jeg opp på samme lille topp, Sotåsen, og ventet på sola. Og det var da jeg så den komme. Jeg så den komme. Solen. Ute i havet. Ute i Skagerak utenfor Ulvøysund. Den farget først skyene som hang over sjøen der ute. De tok sakte men sikkert fyr. Jeg stod der i anerkjennende undring over denne dagen som kom sigende opp av havet. Jeg stilte opp kameraet, trykka på opptak og sammen så vi utover havet. “God morgen dag”, tenkte jeg. Så tenkte jeg ikke mer. Jeg bare stod og så.

sol1sol2

Vakre minutter 1.juledag

Det er bare å ta innover seg. De små stundene. Naturen og lydene rundt deg. Fargene, luften, trærne og stien opp. Himmelen viste oss sitt eget lysshow i kveld. Fra toppen av Sotåsen i Randesund fant vi litt trim for vomma og myrra for sjelen. En lang 1.juledags lunsjbrønsjmiddagfrokost med familien ble toppet med en topptur med Maua. Det er øyeblikk som varer og varmer. Det skal så lite til og det er så fint.

Kristorn og Jul

kristtornskogen_tommetankerJulens fineste blader. De eviggrønne lærbladene på Kristtorn. Dyp grønne med røde bær som pynt. Navnet skjemmer som sant ingen og Kristtorn har selvfølgelig noe med Jesus sin tornekrone å gjøre. Kristtorn finnes i ulike arter også der Jesus traska rundt, så det er vel neppe usannsynlig at han ble tiltvunget en Kristtorn krans på hodet av de som likte han dårlig. Det at bærene til hans tornekrone opprinnelig var hvite og ble røde av hans blod er vel mer usannsynlig. Noen hevder også at det nettopp var en Kristtorn busk som brant foran Moses på Sinai fjellet og bærene er flammene. Også det finner jeg usannsynlig, men det er jo også det som er så spennende med religion og tro. Det er usannsynlig, men kanskje ikke allikevel.

Vi feirer jo jul. Et fint resultat av religion og tro. Vi tenner vå lys og ber om glede og fred for alle. Også det er usannsynlig, men veldig fint å tro på.

I mine retningsløse, målløse og for mange meningsløse turer i skogen ser jeg mye kristtorn. Den trives her sør hos oss. Litt lune plasser og dumper med god jord og mye sol. Den er eviggrønn og superfin om vinteren. Et lett snødryss slik som nå og jeg får en deilig fin julefølelse når jeg finner et tre med mange røde bær.

Gode venner  ble med på tur til en Kristtorn skog jeg en gang fant. Lyngen var overdrysset med melis-snø og is-kunst hang ved små skrenter. Det var en fin dag og vi kom inn til Kristtornskogen og fikk stemninga. I år var det spesielt mye røde bær. Sikkert på grunn av den deilige sommeren vi hadde. Bærene er forresten bare til pynt. De har riktignok blitt benyttet i folkemedisinen, men da som avføringsmiddel, så knasking er avbefalt. I skogen jeg vet om finnes det Kristtorn som er høye som skogen rundt og har tykke stammer. Et vakkert skue.

Kristtorn er et hardt treslag. Det er tett og fliser lite. For de som driver med treskjæring er dette ettertraktet vare. Kanskje Magnus Karlsen og har fumlet med litt Kristtorn fra tid til annen siden det er ofte benyttet i sjakkbrikker.

Men for meg er Kristtorn bare jul. Vi hadde en fin tur Da, Gunnar og meg. Vi fikk litt julestemning av noen trær.