Ta med øyan!

elvis_juice_brewdog_tommetanker
Ta med deg øynene å gå ut. Se på døden du omgir deg med. Før vinteren pakker sin kalde klamme hånd over oss her sør går naturen ut med et fyrverkeri av farger. Se på døden. Se på livet. Se på himmelen. Du trenger ikke ta en topptur. En selfie med hjelm og utsikt med jordkrumming. Det holder å gå ut. Ta med deg øynene og gå ut. Gå ut å se. I går lyste den lave solen opp flystripene som kastet skygge på skyene over. Sakte men sikkert strakk skyggen seg  utover. Jeg så det fordi jeg var ute. Mens jeg tok foto av en ølboks til BeerscapeMe gjorde himmelen seg til. Fantastisk.
elvis_juice_3_brewdog_beerscapemeOg er du av typen som liker grapefruktmetta øl, så kan denne Elvis Juice fra Brewdog være et utmerket alternativ.

Høstjakta

jaktkameratene_tommetanker

Det jaktes i skogen om dagen. Høstjakta er i gang og for Elg og Rådyr er gode råd dyre når kulene elger seg innpå. Tungt bevæpnede tøffe voksne menn og kvinner i full kamuflasje med oransje toppluer lusker seg rundt i terrenget. De fleste hjortedyr er omtrent fargeblinde så den oransje lua er vel for jegeren selv ikke skal bli skutt av sin egen svaksynte onkel. På en tur i går havnet jeg nok en gang på fine Slettehei. Denne gang i følge med en venn fra Australia. Jeg lurte litt på hvordan det ville utarte seg, men jeg tok feil i mine antagelser. Han gikk ikke opp ned. Beina hans pekte nedover akkurat som hos meg selv. På denne turen kom vi over rester av et jaktlag. Som de trente sporhunder været vi plassen umiddelbart. Her hadde de vært og minst to av jegerne hadde sittet her på post og ventet på elgen.Vi fant velbrukte snuspakker blant alt høstløvet og dype spor av terrenggående kjøretøy like ved. I tillegg oppdaget vi plutselig to stykk behagelige lenestoler som hadde  funnet sin plass midt i jakt-terrenget. Her hadde de sittet stille og godt med sine oransje toppluer og ventet på fargeblinde elg. Spenningen og energien som omsluttet disse lenestolene var sifurupyton_tommetankerkkert et jaktlag verdig.

Vi fortsatte uten å treffe på noen jegere eller se fjerne toppluer i terrenget. Det eneste vi jaktet på var en god tur i godt selskap. Og det fant vi. Vi svømte rundt en stund i tåkehavet høyt her oppe og det eneste viltet vi så var en stivnet furupyton. Vi fikk ingen utsikt, men mye innsikt.

 

Takk for turen Andrew.

en fra australia på hengebro_tommetanker

En fra Australia går over hengebroa ikke langt fra Slettehei.

 

Når villdyret våkner

steinsfossen_tommetanker

Jeg skjønner nå hvorfor Tømmerrenna i Vennesla ble bygget. Det er lenge siden tømmerstokker fløt i den. I dag er det bare sånne som oss og en haug med andre daffere som liker å gå flatt midt inni skogen og langs elven som bruker renna. Denne finfine turen som er hevet over både terrenget og en hver tvil går vanligvis langs en impotent elv med brukket rygg. Stille og vakkert. Jeg vet ikke når de tok fra denne fossens den stolthet, men diverse blokkeringer, steriliseringer og årelatinger lengre oppe gjør dens fordums villskap til et syn kun for fantasien. Det er ikke ofte denne elva og fossen får leke seg fritt. Men det hender. Sist fredag var det en i øverste etasje som åpnet himmelens sluser. Dette førte igjen til at noen jordiske sluser åpnet seg og vannet gikk. Det steg til det glade vannvidd var nådd og fosset ble født på ny. Den brølte av glede. Dette hadde ikke engang Moses klart å skille. Elva var ikke lenger dehydrert og den fikk stolt potensen tilbake. Med bankende hjerte og store øyne gikk vi oppover Tømmerrenna i Vennesla. Av og til fikk jeg en barnehånd i min mens vi gikk. Av og til var det litt skummelt. Lenger oppe fløt elven rolig og vi kunne igjen høre oss selv. Boller og juice i en skog hvor lyng og mose fortsatt holder pusten. For oss som har vært her før var det fantastisk å se forvandlingen. Vannets villskap og råskap er fryktinngytende fabelaktig på slike steder.

dagens_tips_tommetanker

Ta turen og se hvorfor tømmer ikke kunne fløtes i denne biten av Otra. jeg tipper elva blir sliten etter ei økt som nå og sovner nok snart igjen. Blir slapp og går i dvale.

paulen_gård_tommetanker

 

Nådeløst vann.

rød pioner_tommetanker

Jeg er glad jeg ikke er i samme båt som de som eier den båten tenkte jeg, når jeg stod og så verdier gå tapt ute i elven. Litt tidligere på dagen spurte jeg litt småslekt;”Skal vi gå å se på vann?” De ble med meg, mine to faste turvenner. Yr hadde skrudd på vannet og meldte om 50 års flom langs de troendes vassdrag her i sør. Mange bekker små skal gjøre en infernalsk stor Å. Naturens våte fantastiskhet fikk oss til å skrike og hyle alt vi kunne. Men det var det ingen som hørte. Boen-fossen skrek høyere. Og mens mine turvenner skrek videre og sang til fossens buldring så jeg på traktoregg som ble til både traktoromelett og traktroeggerøre uti den største mixmasteren jeg til nå har sett. Og på den rød lille Pioneren som nådeløst var fanget i av vannmassene og ble fillerista midt ute i elva. Jeg er glad jeg ikke er i samme båt som de som eier den båten tenkte jeg. Det var rett og slett spektakulært og skremmende på en gang. Spektakulært fordi jeg bor trygt et annet sted enn langs en elvebredd. Skremmende fordi mange bor langs denne elvebredden. Mange har mistet mye av de hensynsløse vannmassene. De har tatt for seg så det holder i mange elveløp her i sør. Jeg håper de som kan hjelpe hjelper de som trenger hjelp.

Isabella og fossen

isabella_fossen_tommetanker

Vi kom nesten uten forvarsel og ble der kortere enn vi ønsket. For mens klokkene våre viste feil helt til det var for sent hadde vi lyst til å være lenger. Det er slik med dem vi besøkte. En avslappa gjestfrihet henger over plassen deres. Et stykke opp langs ei elv er en foss. Og litt lenger oppe bor Paul og Merete. Det var dem vi kom til. Meg og Maya og en lillesøster som ble plaga av en storebror med sennep i ræva. Vi skulle egentlig ikke være så lenge, men vi tok feil. For hos dem er det godt å være. For å få vasket vekk sennepen fra ræva til den plagsomme storebroren tok jeg dem med ned til fossen. De to små. Storebroren og jeg hadde vært der før, men ikke lillesøstra. Sennepen ble fort overdøvet og spylt vekk av fossens ville vakkerhet. De nedpussa tømmerstokkene og ultraglatte trepinnene som var skylt på land etter et langt liv i ei bakevje fasinerte. Og bulderet og de ørsmå dusjene ble verdsatt av ei lita jente. “Det er så fint”, sa hun. Hun satt stille i alt bråket sammen med broren en stund og bare så. Bare var. Og jeg er enig. Storebror også. I alle fall fikk en stund langs fossen gutten til å roe seg.

boenfossen_tommetanker

Og tilbake hos våre venner på HenHill begynte klokkene å vise feil igjen. Det var ikke før en lett oppgitt pappa ringte og spurte hvor ungene var at klokka viste for mye. De måtte hjem for de skulle se film. Egentlig tror jeg de hadde sett nok den dagen. Vi takket både Paul og Bål og Merete for deres gjestfrie varme og tålmodighet. Takk for store hjerter.

bål_og_merethe_tommetanker

 

Takk sommer

takk_sommer_tommetanker

Det har snødd i Finnmark. Takk sommer! For at det ikke snør her. For en som er unormalt glad i snø er dager som dette allikevel ikke å forakte. Sommerdager i september. Takk sommer for alle besøkene vi har hatt på hytta på Valsvigodden. Takk sommer for familien som kom. Takk for svirebrødre, svigerbrødre og svigersøstre og nevøer og en haug nieser. Takk sommer for familien som dro. Takk sommer for gummibåten og jerngrillen. Takk for østers i havet og vind fra sør. Takk for blåbær i lia og bjørnebær langs veien. Takk sommer for måkene som kjenner oss. Takk sommer for Maya som kjenner måkene. Takk for Sjøbua som barnebarna kan overnatte i. Takk for kamerater som drar meg med ut i natten. Takk for solstrålene som drar meg med ut i dagen. Takk sommer for alle dyrene jeg har møtt i skogen. Og takk sommer for at du strekker deg litt lenger.

takk_sommer2_tommetanker

Vi vant kunstverk

onsdagsseilasen_tommetanker

Jeg var så heldig sist onsdag. Jeg vant. VANT. I kunstlotteriet. Og jeg som verken hadde kjøpt lodd eller tippet. Onsdag 6. september. Det var da jeg vant. Det var tilfeldig at det var jeg som vant. Alle kunne delta og alle kunne vinne. Jeg tror faktisk det var mange lykkelige mennesker som mottok kunstpremier denne dagen. Det var kjempegøy. Jeg mottok premien på hytta sammen med kone og tre barnebarn. Og premien var kunst. Hvem kunstneren er strides de troende om men det er egentlig ett fett. Noen mener det er Gud mens andre tror det er Darwin. Egentlig det samme det så lenge det er så flott. Vi bare stod og nøt disse motivene som omgikk oss. Fargebruken var dempet vakker og voldsomt spektakulær på en gang. Store og små penselstrøk forsvant i horisonten i en langsomt skiftende installasjon. Kunstverkene omga oss helt til solen gikk ned.

lucas_hytta_2tommetankerbella_hytta_tommetanker

Vi bor ennå på hytta. De fleste av båtene har begynt å fryse og lagt seg til for vinteren så det er stille og fint langs fjorden. Av og til litt vind. Av og til litt nedbør. Men mest av alt ro. Og på en kveld som dette kan livet kan muligens bli bedre, men ikke så mye.

 

Definisjonen av Blåtur

blåsøndag_tommetanker

Wikipedia definerer: En blåtur er en overraskelsestur ut i det ukjente. Deltakerne skal ikke ha kjennskap til bestemmelsesstedet og opplegget rundt turen, som gjerne tilrettelegges av en arrangementskomité (i dette tilfellet bestefar og Tomm samt mannen til Maya). Det eneste deltakerne trenger å vite er om de kan gå lett kledd, eller om de må ta med seg varmt tøy til årets blåtur. Blåturer innbefatter vanligvis ikke overnatting.

En blåtur kan arrangeres akkurat slik man selv måtte ønske det (ikke faen). Ofte starter blåturer med en kort reise. Likeledes hender det at andre former for transportmidler blir leid inn, eksempelvis kanoer eller noe annet, for den videre ferden. I vårt tilfelle beina.

Turen ble denne gangen lagt til Gråmannen. Et flott utsiktspunkt like utenfor Kristianby. Med meg kom Maya, Isabella og en blytung toåring som tilfeldigvis satt i bæremeisen på ryggen min. Gudd. Og turen er fin i seg selv, men ble perfekt med et slikt reisefølge. Blåbær-risene har mistet mange av sine blader men beholdt mange av bærene så vi endte opp som en tannleges drøm. Kontrastvæskekjæftfamilien. Eller Blåkjæftfamilien om du vil. Vi så både jettegryten og den fine bålplassen under fjelloverhenget. Turen starter på Kjærrane. Ta den.

gråmannen_blåtur_tommetanker

 

 

 

Østers

 

da_tomm_østers_tommetankerOY_OY_OYsters. En ny skjellsettende opplevelse for mitt unge sinn tunge kropp. Jeg lot meg nedsenke i havets salte fludium ikledd gummi fra topp til tå. Mitt lett isolerende lag av sommerens chips og peanøtter ble ytterligere isolert av neopren. Oppdriften og flyteegenskapene var sikret. Lokket hit av Gunnar og Wanida møtte jeg med åpent nysgjerrig sinn og dykkermaske med snorkel. De tok meg med til litt sør for Vesterhus i Østerbukta. Sør, vest, øst, østers; dette måtte bli bra. Her skulle det letes og graves. Kanskje vi kunne finne noen deiligheter med litt hell og lykke på vår side. Jeg håpte de ikke lå altfor dypt da jeg ikke hadde tatt blybelte med. Vanskelig å komme under vann med gummidrakt på. Det blir fort mye plasking uten effekt. Vi vasset utover. Med vann helt opp til leggene stoppet Wanida meg og pekte rett ned. “Her er det”, sa hun. Og der stod vi. Familien gummi på tur aldri sur. Hun bøyde seg ned og tok opp en østers. “HÆ!”, sa jeg. Vel vitende om at det å vasse rundt på grunna med vann helt opp til anklene ikledd våtdrakt og dykkemaske kanskje ikke går under betegnelsen; Impress Chicks. Jeg bøyde meg ned jeg også og tok opp en østers. Hælvete, var det så lett.

Heldigvis ble det såpass dypt at jeg kunne legge meg flatt i vannet og se litt cool ut. Og østers fant vi. Masse, mye og mange. Gøy var der. Jeg var førstegangsøstersfanger. I kveld skal de nytes sammen med gode venner.

Takk for turen Gu og Da.

østers2_tommetanker.jpg

Er det rart det blir krig.

konglekrig3_tommetanker

En fremmed horde skylder over oss og inntar våre territorier. De kommer fra nord og de er ikke alene. Med smiger og godord samt en del familiære tilknytningspunkter har de overtatt vår bolig og jaget oss til kystnære strøk. De har sine imperialistiske tankesett med på turen. Deres plan er å opprette et Konglomerat her i sør. Der skal deres seder og skikker fortrenge vår måte å leve på. Lite ante jeg at da jeg som en service til disse kjente fremmede tok dem med til skogs var det jeg som ble villedet og ikke dem. Deres snedige plan var å bruke meg som veiviser inn til det ypperste av ammunisjonslager. Langt vekk fra farbar vei og kjente tryner. Etter ei skive med ost, et glass eplejuice og Brownies fra i går satte helvete i gang. De lada opp hendene og dro avtrekker armen tilbake. Plutselig var luften full av prosjektiler. Freden var brutt. Oppe på Møvigveden med Flekkerøya for våre føtter var krigen i gang. Konglekrigen. Disse selvekspanderende kulene fra naturens mangfold borte seg inn i legger og bakhoder. Pannebrasker og ryggmarger. Slaget varte ikke lenge. Vi var i mindretall vi som bor her. Nordlendingan gikk av med en klar seier og vi måtte kapitulere. Slaget var tapt. Heldigvis kunne de ikke veien hjem selv, så de sparte våre liv. Jeg ledet dem trygt tilbake.

lafamilia_tommetanker