En overrasket svane i Randesund

OVERRASKen Svane_tommetanker“Lurer på hvordan en overrasket svane ser ut?,- tenkte jeg og gikk ned til svanen som lå med ryggen til og hodet under vann.     Surprise!

På hytta i Korsvikfjorden har vi ofte besøk av en flott svane. Er jeg alene kommer den helt opp på brygga og sitter ved siden av meg. Litt mer skeptisk om det er flere folk der. Og svaner er som spurver. Kun opptatt av mat. Den gofler i seg alt han får. Og om den ikke får noe ligger den ofte hele dagen og dupper nede ved brygga med håp om en brødbit i nebbet. I går lå den like ved brygga som jeg fiksa litt på.  Den nappa tang fra bunnen. Helt til jeg fikk en dum ide.

Svanen ble overrasket ja når den stakk hodet opp igjen og jeg satt helt inntil.

 

PS. Vi ble fort venner igjen. En skalk gjorde susen.

 

 

Spre dere ut: Sukkevann i Randesund

sukkevann_blomster_tommetanker

Ta turen rundt vannet før det er for sent. Det planlegges en grusvei rundt vannet, men jeg innbiller meg at turen er finere nå enn hvordan den vil bli. Turen rundt Sukkevann er fin og variert og lett og akkurat lang nok. Jeg ble guidet av en som har koronafri fra skolen. Han går i 7 klasse og har gått runda 6 ganger før. Strømme skole har hvert år skoletur rundt vannet så han kjenner løypa. Og han vet hvor slengtauene henger.  Stien er oppgått og bred. En og annen terrengsyklist finner også veien rundt. Det er en variert skog med mange fine rasteplasser. Akkurat nå er det ekstra vakkert. Våren tar skikkelig over skogbunnen. Det blomstrer og knopper seg over alt. Stien er ikke merka godt, men lener du deg inntil vannet så finner du veien. Sukkevann har mange bukter og viker og masse flott siv. En passerer noen gårder også som har sauer. Om sommeren kan du finne fine badeplasser. I sørenden av vannet er det en gapahuk med bålplass. En liten badebrygge ligger klar.

sukkevann_sauer_tommetanker

Litt av stien går og langs golfbanen hvor du lett kan oppleve Hole in Ten.

I en liten tarm av Sukkevann går en liten kanal mot Korsvik. Her henta de is om vinteren i gamle dager. Isen ble lagret og brukt av fiskebåtene. Jeg tror islageret lå ute ved Tømmerstø.

Sukkevann er populært i Randesund så du vil nok ikke gå helt alene.

sukkevann_siv_tommetanker

sukkevann_m__tommetanker

En kan starte mange steder men ved Sukkevann Idrettsanlegg er det god parkering.

sukkevann_kart

En fin liten tur; Brattefoss i Tveit og “mimrebroa”.

En 5 meter høy foss midt inne skauen. Brattvollheia bærer sitt navn med rette. Det er mye bratt i området.  Oppover og nedover over alt. En fin liten tur inne i alt det bratte er til Brattefoss. En fem meter høy foss. Den er høy og fin men det var litt skrint med vann denne dagen. Jeg skal tilbake en gang det har regnet i ei uke, for denne fossen kan buldre. Den ligger trolsk til i gammel skog. Bekker og myrer og mørke kløfter. Bratte skrenter og skumle stup. Og her dro vi på en ettermiddagstur. Maya, meg og Lucas.

brattefoss_2_tveit_tommetanker

Mimrebroa

En av de små broene du går over er laget av gamle turskilt fra Tveit. Skikkelig mimrebro for oss som går mye tur. Tveit Turlag sørger for at du ikke kan gå deg vill. Et barnebarn hoppa rundt som Gollum og ble søkk blaut. Men belønningen fikk han ved å drikke rett fra fossen. Buldrende vann med selvlaget brusing smaker alltid godt. Like ved Brattefoss er også en diger heller. Et fjell som heller utover og kan gi ly. Vi returnerte til bilen men turen kan gjøres så lang du vil. I alle stikryss er det piler og i noen er det kart. Du kan gå langt om du vil på Tveit. Men denne kvelden var turen til Brattefoss akkurat passe.

brattefoss_1_tveit_tommetankerbrattefoss_tveit_tommetanker

Ta turen.

kart_foss_tommetanker

 

 

Spre dere ut: Gå til Havsyn

havsyn_tveit_tommetanker

Jegersberg er fint og bymarka er smukk. Men prøv Tveit neste gang. Den Omvendte Båt er jo sjelden tom. Den må daglig øses for folk. Det er fint der, og lett å finne frem, men gudd. Du er aldri alene. Og litt alenetid på skogsturer er en nødvendighet. Muligheten til å lytte til en bekk. Tenke på en pinne. Titte bak et rotvelt. Det å kunne gå i egne tanker, og ikke andres. På Tveit kan du oppleve litt mer natur og mye mindre terrengkarusell-latexfolk. På Tveit finner du turer i fleng. Jeg gikk der i går. Til Havsyn, 160 meter over havet og like fin utsikt som Båden. Jeg har gått der mye, på beina noen ganger, men mest på ski. I år er jo akkurat det litt tungvindt. Det er usedvanlig godt merkede løyper, med skilt og kart og pekepinner og blåmerker. Og fra parkeringen innenfor idrettsbanene på Dønnestad er det mange retninger å velge mellom. Alle like godt merket. Ta turen. Opplev noen nye trær og trø ned i noen nye myrhull. Snubl i noen nye røtter og få nye innsikter ved nye utsikter. I tillegg er folk fra Tveit ganske hyggelige om du skulle treffe på noen. En liten avstikker fra løypa og du finner en fin og stor Heller.

helleren_havsyn2_tommetanker

 

kart_helleren_havsyn_tommetanker

havsyn2_tommetanker

En stille naturopplevelse

 

 

Se filmen og skru opp lyden. Jeg fikk meg en fantastisk fjordnær meditasjon. Helt stille. Alle vannscooterne hadde lagt seg og naturen overtatt lydbildet. Svak klukking av krusninger som nesten ikke er der. Jeg kunne nesten høre den fine solnedgangen. Det begynte forsiktig og holdt seg forsiktig. Plopp. Og så plopp plopp.  I det siste vakre lyset begynte det å ploppe på fjorden. En stor stim holdt seg like utenfor hytta og like under vannflaten i lang tid. Lyden av stimen og noen få våkne måker var myrra for sjel og sinn.

En stille fin naturopplevelse.

Spre dere ut; Til fine Falkodden

falkodden_hytte2Falkodden. Et flott navn. Og den bærer sitt navn med rette. Denne odden var ikke som andre odder. Riktignok er den laget av litt fastland som stikker et stykke ut i et vann, men der slutter vel likheten. Det var en odd odde. En odde hvor en falk kunne bodd.

En soldag  tok vi turen. Første gang for noen år siden. Falkodden hadde jeg hørt om men alltid gått forbi. For det er en kort tur. Litt kort for meg alene. Men denne dagen var den akkurat lang nok. Vi hadde med en tre-åring. Og med bein som bare har vokst i tre år er det nok med 2km hver vei. Vi pusta og pesa opp bakkene. Både innpust og utpest. Pust og pest.  Og litt puh! Turen starter innenfor Drangsholt og går langs gamle Høvågvei et stykke. Tveit turlag sørger for at du ikke kan gå deg vill. Det er godt skiltet. Der hvor stien går inn i skogen fra hovedløypa begynner eventyret. 1 kilometer flott sti venter oss. Granskogens mystikk omslutter starten av turen. Stien går senere i fin skog i svinger og opp og litt ned. Riktig en flott sti. Etter hvert glimter det av vann mellom trærne, men langt nede. Vi går videre og jeg venter på den bratte nedstigningen til vannet. Den kom aldri. I stedet for bratt nedstigning så slutta odden. Bråstopp og  5-6 meter rett ned i vannet. Vi stoppa også. Og plutselig gikk det opp for meg. Vi var framme! Vi stod på Falkodden. Vi hadde faktisk gått på den en stund. Midt oppå gikk stien. Med skog og bratte skrenter på begge sider. Falkodden slutta brått. Det stod en Gapahuk der med kjempeustikt over Drangsholtvannet. Fin bålplass og grill. Fantastisk flott. Både for en treåring og en 55 åring og en 11 åring og kona mi og noe som ligna på ei bikkje.

 

falkodden2_tommetanker

Ta turen.

Vel hjemme så jeg på kartet og fikk meg en overraskelse. Vi hadde passert Polioheim. Lurer på hva historien bak det navnet er.

falkodden_kart_tommetankerher finner du veien; https://www.ut.no/tur/2.21753/

Og ønsker du å gå lengre enn Falkodden så er skogene på Tveit godt merket og stiene mange. God Tur.

falkodden_lucas

 

Ta turen.

 

falkodden_kart_tommetankerher finner du veien; https://www.ut.no/tur/2.21753/

 

 

Spre dere ut; Spektakulære Dikeelva

Brattefoss_Dikeelva_tommetankerIkke så langt unna Kristiansand ligger Birkeland. Bare litt innover og oppover. I Birkeland har de et turlag som skikkelig ruler. Masse fine turer å velge mellom. Og i disse dager er det litt mindre folk der enn på Jegers og Hamresanden. Jeg ble litt starstruck denne dagen. Vi valgte å gå langs Dikeelva. En mils elv mellom Oggevann og Flakkvann. Eneste forventningen jeg hadde var å se en foss jeg hadde sett på et bilde. Og den forventningen ble innfridd så det holdt. Hele fem fine fosser så vi på vår lille rundtur. Vi startet ved skytebanene innforbi Flakk. God skilting og god merking gjør det lett å finne veien. Men turen passer kanskje ikke for de minste med korte snublete bein. Ei heller med barnevogn og trillebag. Mye opp og ned og trangt og steinrøysgåing. Også noen skumle smale geitestier hvor en kunne dette litt for langt ned med litt uflaks. Men akkurat slikt gjør jo turen også litt mer spennende. Elva var en wow-opplevelse hele veien. Nye fine kulper og skvulper. Det står at turen tar va 2 timer, men bruk mer. Brattefoss, Hoggefoss, Nedre og Øvre Natveitfoss og så Vrangefoss da. Fossen fikk sitt navn fordi det var “vrangt” å fløte tømmer gjennom den. Og elva var spekka med gammelt tømmer. Vi lukket øynene og så for oss slitet og farene og den helt vanvittige jobben det må ha vært å fløte tømmer ned dette vassdraget.

Turen hjemover tok vi innaskjærs. På fine skogsstier, også her uvanlig bratt noen steder , kom vi tilbake. Vi passerte 2 husmannsplasser, Eikhola og Homslia på veien. Her var det satt opp informasjon om de som en gang bodde her. Spennende lesing om et liv som var hakket hardere enn det vi har nå.

Dikeelva var en stor opplevelse for en som går mye tur. Og neste gang det har regna i ei uke skal jeg opp igjen.

 

Spre dere ut. Til Spikkelandsvarden

topatipatopp_tommetanker

Det er litt kø om dagen på Jegers, og Baneheia og Den Lille Prekestolen. Men ta en tur til nesteningenmannsland og ; Der ingen kunne spå at en varde ville stå. Det var dit jeg dro. Jeg hev meg i bilen og gjorde mitt til den globale oppvarmingen før jeg var fremme ved stistart. Det var langt å kjøre, ca 4 liter diesel til sammen. Opp fra Brennåsen og inn i råne-country. Gummi-tagginga på veien der inne kan bare overgås av dyktige rosemålarar frå yvst i Setesdal. Til slutt fikk jeg parkert og dro til skogs. Mot Spikkelandsvarden. Fin skog gikk snart over i surkl, surkl. Jeg hadde ikke lest løypebeskrivelsen godt nok. Der stod det at det muligens kunne være litt fukt i bakken.

spikkelandsvardenOg selv om solen skinte så skvatt det i stien. Nesten hele veien opp har en løypelegger med en noe blaudsvart sans for humor klart å legge stien utenom det som fantes av fast grunn. Midt i myrene gikk stien, eller bekken som det også av og til kalles. Men selv om begge lilletærne og alle tærne i mellom ble våte der nede var det fint fra ankelen og opp. Sola skinte og myrer er mystiske og magiske og fine i sine farger.

spikkelandsvarden__tommetanker

De siste hundre metrene gikk stien over til oppoverbakke modus. Da rant vannet av og fjellnabber stakk fram. Litt glissen flott skog strakk seg innover, og midt i den skogen stod denne varden. Finere enn de fleste, og sikkert på det høyeste punktet. Men dette var en varde for innsikt mer enn utsikt. Varden var egentlig mer et fundament enn en varde. En gang holdt den opp en høy stang som var del av nasjonal oppmålingsplan. Denne stanga kunne sees og peiles fra omtrent langtvekkistan. Med en økologisk øl fra Royal i sekken ble tiden ved varden nytt til det fulle.

Turen var fin siden været var fint. Muligens ennå finere etter noen frostdøgn.

Det hadde hjulpet med mindre gyngende grunn.

kart_spikkelandsvarden

 

 

COVID 19 og drivhuseffekten

 

Drivhuseffekten traff oss hardt nå i disse virustider. Tiltak er iverksatt. Viruset påvirker både ute og innemiljøet hos oss. Vi omgås stort sett bare vår lille familie og følger reglene til helsefolket. De underlige underliggende omstendighetene gir oss mye tid. Det er ikke lenger så mange ting vi skal rekke, så mange ting som har tidsfrister og klokkeslett en må følge . Rutiner endres. Vi får mye mer sammen tid. Jeg skal ikke på fotballen hver søndag. Maya skal ikke følge barnebarna på ballett og piano. Jeg skal ikke kjøre og bringe til juniorklubben. Jeg skal nesten ikke på jobb. Så vårt vesle virus endrer miljøet ute og hjemme. Med mye tid kan vi gjøre de langsomme tingene. Vi kan sitte og se ting vokse. Og Maya fikk en ide; Drivhus hadde vært fint. Vi kan dyrke vår egen mat. Urter og agurker. Salat og tomat. Vi har tid.

Vi kjøpte et drivhus i biter. Mange mange mange biter. Men vi har tid, mye tid, så vi satt det opp med omhu. En stabel gammel murstein som har stått i veien i flere år ble til gulv. Oppå det reiste drivhuset seg litt etter litt.

Det står der nå og har allerede forbedret miljøet utenfor. Det skal dyrkes nå. Så fingrene som til nå ha vært hvite skal bli grønne. Og jeg som er vandt til å tråkke i salaten skal endelig få min plass.

 

 

 

Alt Blir Bra på Varoddbroa.

 

 

Alt blir bra. Regnbuetegningene startet som et lite håp i Italia. Siden har det spredd seg over hele verden. Barnebarn over hele kloden har laget flotte tegninger som er så positive og håpefulle at øyekorkene blir til bekker. Regnbuetegninger i vinduer og på vegger. På kjøleskap og på fortau. Over alt har barn vist frem sine vakre tegninger.

I ukene som har vært har jeg gått til jobb. Nesten alene på hele turen. Fra Strømme til Byen. 7,5 km i egne tanker. Og den kjedeligste biten av turen er over Varoddbroa. Den er lang å gå og biler som suser og bråker hele tiden. En dag det blåste mer enn friskt gikk jeg godt tilknappet over broa. Det regna ikke men det var veldig fuktig luft. Den voldsomme vinden gjorde at sjøen gikk hvit og vannperler fylte luften.

Da leverte mor natur sine varer. Over Topdalsfjorden strakk det seg en håpefull regnbue.  I all sin prakt lyste den opp himmelen og overdøvde all vinden og bråket og bilene.

Underlig vakkert. Og tanken om at Alt Blir Bra og alle barna som tegner dukket opp i tankene. Alle tegningene gir håp.

Det er en god tanke. Og også vi besteforeldre har også lov til å tegne regnbuer.

Finn frem et ark og noen fargestifter og tegn.

regnbuetegninger