Slett ikke ulver i myra?

ugler_i_mosen1

 

Hva betyr egentlig ugler i mosen? Jeg så ugler i går kveld. Ikke i mosen? Men i trærne. Et sted hvor jeg vet en stor rovfugl hekker. Men den stikker alltid av når jeg kommer. Jeg ser den først når den flyr vekk mellom tunge grantrær. Sannsynligvis har den bedre hørsel en meg. Men i går så jeg de. Avkommet av denne fuglen. De som ennå ikke er smarte nok til å stikke av. Jeg så først en. Så tre til. Fire ugleunger er ikke daglig kost å få oppleve. Jeg tror jeg satt der en time og bare kikket. En utrolig fin naturopplevelse for en enkel sjel. Jeg tror det var fire Kattugle unger jeg så. De mjauet litt.

Ugler i mosen er et uttrykk som er hentet fra dansk.
Uttrykket er en forvanskning av det jyske «der er uller i mosen», der uller er dialekt for «ulver», mens mose betyr «myr». Uttrykket ble ført til København med jyske kveghandlere, som benyttet det om tvilsomme handler. På Sjælland fantes ingen ulver mer, men i Nørrejylland var de tallrike til langt innpå 1800-tallet.
Da ulvene ble utryddet i Danmark, ble uttrykket gradvis forvansket til «ugler i mosen». Når det er ugler i mosen, er det derfor egentlig ulver som lurer i myra. Uttrykket betyr dermed at det er fare på ferde, eller at det er noe mistenkelig med et eller annet.

Sykle til Skagen?

hirtshals_skagen_tommetanker

Spørsmålet kom fra en kompis. Og jeg svarte bekreftende men tvilende. Jeg liker turer og jeg liker å sykle. Men så er jo denne sykkelturen fra Hirtshals til Skagen beryktet. Vennegjenger, venninnegjenger, firmagjenger, foreningsgjenger og mange gjengangere tar denne turen. Her er det ikke milene, men promillene som gjelder. Ferja over fjorden tok oss til Hirtshals hvor 4 sykler med kurv ventet. Bagasjen ble lagt i en bil som fraktet den til Skagen for oss. Ølene fra ferja ble lagt i kurven. Og vi hadde ca 52 kilometer med solskinnssykling foran oss. Etter knappe 2 kilometer kom den første Jäger pausen. Vi lå først i løypa av de kanskje 100 andre syklistene denne dagen. Vi rasta og kauka lenge nok til vi lå sist i løypa. På sykkelsetet igjen tråkka vi iherdig men seint. Faktisk så seint at vi tok igjen folk som sykla ennå seinere enn oss. Det ble en sosial og fin natur tur. Væskebalansen ble behørig opprettholdt og det hendte at gående passerte oss mens vi sykla og sang. Det tok oss drøye 10 timer å komme til flotte Skagen. Frykten min for turen var berettiget men gøy.

Sykkeltur til Skagen med denne lille gjengen kan anbefales. Takk for turen.

Sommertid! I Agree to disagree

KALENDER 2019Kjenner du den følelsen. Da tiden stod stille. Det kan være fantastisk. Det kan vær skummelt. Eller som nå; det kan være kjedelig, vindfullt og kaldt. Kalenderen tar feil i år. Det føles som tiden har stått stille helt siden sommertiden slo inn 1. april. 

Ser vi på teorien så ser den slik ut:

Sommertid begynner siste i mars og slutter siste søndag i oktober når vi går tilbake til vintertid (normaltid).

Sommertid i Norge starter: søndag 31.03.2019.
Kl. 02:00 natt til 31.03.2019, stiller vi klokka en time fram til kl. 03:00 når vi går fra normaltid til sommertid.

Sommertiden slutter: søndag 27.10.2019.
Klokka stilles en time tilbake fra sommertid til vintertid (normaltid) natt til 27.10.2019.

Hvem bruker sommertid?
Generelt bruker de fleste industrialiserte land på de nordligste breddegradene sommertid i månedene mars/april til oktober/november, mens en del land på den sørlige halvkule har sommertid i månedene oktober til februar-mars. Land som ligger i nærheten av ekvator bruker sjelden sommertid fordi døgnlengden ikke varierer så mye i løpet av året.

Hvorfor har vi sommertid?
Svaret er ganske enkelt: vi stiller klokka for å oppnå en bedre utnyttelse av døgnets lyse timer – både arbeidsmessig og helsemessig.

Satan.

Forplantningens gleder

blomster2Hytta blomstrer igjen. Sent med ufattelig flott og godt. Min kone er en blomst men hun er gift med en grønnsak så hun velger å pynte litt ekstra i sommermånedene på hytta. Og i går kveld løyet vinden og tempen steg. Vi grep øyeblikket. Vi koste oss utenfor med potter og jord og hønepøne og planter fra Hageland og Plantasjen. Det ble fint. Og er det noen vi kjenner som passerer vår lille odde i Korsvikfjorden er dere velkommen inn for å se. Grønnsaken er der fortsatt, mens min kone har fått konkurranse fra andre blomster.

blomster1blomster4blomster3blomster5

Planespotting på Busteinen. Ta turen.

busteinen2Et ypperlig turvalg på en strålende dag. Rossevann, Busteinen, Tyskerstien og Brulihei. Og fly fra hele verden. For går en på tur med en som er over normalt opptatt av store ting langt oppe i luften blir en gående å se like mye opp som ned og bort og dit. Jeg beveget meg inn i ukjent, men flott, terreng denne dagen. Jeg hadde hørt om Tyskerstien og Rossevannområdet tidligere. Hørt at det var fint. Ryktene stemte. Men som andre turområdet er dette i ferd med å bli forminsket. Det var mye hogstfelt og avsperringer starten av løypa på Rosseland. Men så ble det fint. Sammen med to gode turvenner gikk vi ei godt merka runde. Fin mørk skog og åpne fine myrer. Mye fin innsikt og litt utsikt. Vel oppe på platået fant vi Busteinen.

Historien sier at hulen skal ha vært bebodd. Den eneste som en med sikkerhet har bodd der er Christian i Grauthelleren ha bodd hermens han hogde tømmer for bøndene fra Rosseland. Gjetere har og søkt tilflukt her i dårlig vær.

Terrenget åpnet seg etter Busteinen og min flynerd av en venn kikket på strekene langt der oppe og ned på appen sin som fortalte hvor akkurat det flyet kom fra og til hvor det skulle. Han ble glad da jeg klarte å zooooooome meg opp til flyet og ta bilde. Vi ble solbrente i panna. Vi fant en fin steinflate og nøt litt sen lunsj. Videre svingte vi oppom Brulihei på vei hjemover før vi nok en gang havnet opp i et oppsprengt hogstfelt.

Turen var ny for meg. Men skogen her gav mersmak. Fint terreng og fint selskap. Takk for turen.

brulihei_Andrew_tommetankerbusteinen3_tommetankerbruliheibusteinen_tommetanker

https://ut.no/turforslag/118824/kristiansand-vagsbygdskauen-busteinen-rundt

 

Den Omvendte Blomst på den Omvendte Båd.

kyrtjønns hemmelige hengende have

Som alle Liverpoolfans kjenner til; You shall never walk alone. Ei heller til Den Omvendte Båd. Med tre gamle venner og ei ny tok jeg turen til Båden.  En grå vindfull turdag hadde samlet alle turfolk med Norrøna tøy og respekt for seg selv i Jegersbergskogen. En nyinnvidd vaffelbu i enden av en vei trakk folk. Og selv om veien dit er gruslagt og fint var det overraskende mye goretex og femtusenkronersjakker på tur. Vi la turen utenom.  Vi bomma på vaffelboden og tok turen opp til toppen. Der var vi alene, underlig nok. omvendte_baat_tommetankerVi møtte bare en og annen syltynn, innbitt og lett-trippende herre som ikke løp, men trippet fort oppover eller nedover stien. Det ser nesten ut som bakken er glovarm der de i tettsittende tekstiler skynder seg opp eller ned. Når sant skal sies så trippet vi også videre. Den Omvendte Båd hadde som alltid strålende utsikt å by på, men i dag vartet den også opp med kalde, gufne, forblåste vindkast. En liten tur videre og vi fant en litt lunere krok ved Salvestjønn hvor kvile av bein var godt også for sjela.

Det var på hjemturen, nede ved Kyrtjønn at de omvendt blomstene var. En fantastisk flott liten skog med hengende blomster. Gult og vakkert og underlig. Like ved fant vi og en miniskog med noe som lignet på Kjerringrokk. Også den mystisk vakker og underlig. I dag var det turen og ikke toppen som gav fra seg de største inntrykkene.

kyrtjønns_hengende_have

slavestjønn_kanalen

How much wood could a woodpecker peck?

 

HAKKESPETT_1tommetanker

Hakke spade, hakke spett, hakke peiling. Underlig navnevalg på en fugl. Lurer på hva de tenkte de som gav denne bevingende skapningen navn? “Se, den fine fargerike fuglen! Rødspette er opptatt. Det er en fisk. Denne fuglen har ikke skrujern. Den har ikke brekkjern. Den hakke spade. Den hakke busskort. Den hakke spett.”

Vi mater småfuglene. Nå også de mellomstore fuglene. En fugl som er nøtt til å skrike og en som ikke har spett kommer på besøk. Jeg sitter stille i vinduet og ser på. Vår vakre natur. Jeg gleder meg over livet utenfor glasset. Denne Flaggspetten (dog uten flagg) kommer til meisebollene for å feite seg opp for sommeren. Muligens for å feite opp noen små spettunger i et rede i nærheten.

Samtidig som den satt der ute satt jeg her inne og kom på en tungeknekke øvelse fra barndommen;

How much wood would a woodpecker peck

if a woodpecker could peck wood?

He would peck, he would, as much as he could,

and peck as much wood as a woodpecker would

if a woodpecker could peck wood.”

 

 

Ole Høilands huler. Tveit, Timenes og Stampa.

 

ole_høilands_hule2_tommetanker

Hulen ved Timenes

ole_høilands_hule_stampa_tommetanker

Hulen i Baneheia

Langs en ikke så mye gått turvei ved Timenes ligger Ole Høilands hule. Mestertyven Ole Høiland. Les det som står nedenfor her, ta med deg noen barn og besøk hulen. Historien om Ole Høiland er best fortalt akkurat der. Også ved Stampa i Baneheia hadde denne kjeltringen ei hule. Og inne ved Solsletta på Tveit er det en godt skiltet sti opp til nok et gjemmested. Ta turen.

Ole Høiland var født i 1797 på gården Høiland i Bjelland sokn i Vestre Agder. Da
han var 10 år gammel, flyttet familien til Kristiansand. I 1816, 19 år gammel,
fikk han sin første dom, for 13 tyverier. Han ble siden en skikkelig tyv. Inn og ut av fengsler. Men han var ingen voldelig mann, og hadde humor i sin tilnærming til politiet så han ble en slagsw folkehelt.

En etterlysning beskriver ham slik. “68 ½ Tomme (1.77) høi, rank af Væxt og af godt Udseende. Han har blaae Øine og noget lyst Haar, et Ar paa det høire Skinnebeen samt flere paa Hænderne”. Arrene skyldes utvilsomt hånd- og fotlenker i fengslene.

Han var alltid på rømmen og brukte huler rundt om kring til overnatting og gjemming av ting han hadde stjålet. Rundt 1822 brukte han bla. annet hulen ved Timenes.

Hans mest fantastiske ran var av Norges Bank som han brøt seg inn i 3 ganger før han fikk tak på pengene.

Historien om hvordan Ole skaffet seg kopi av den store banknøkkelen, er fantastisk: i fire kvelder fulgte han etter bankbudet, som gikk med lykt og bar nøkkelen i den andre hånden. Ole så nøye på nøkkelen og tegnet da, etter hukommelsen, en kopi av nøkkelskjegget, med hele 14 hakk. En annen kveld dro han ned til banken og fikk tatt en bekavstøpning av nøkkelhullet. Ut fra dette slipte han da til nøkkelen.

Men Ole hadde nok et problem: om natten var det væpnet vakt ved banken – mannskaper fra Akershus festning. De som hadde vakt jule- og nyttårshelgen 1835, var to brødre, Hans Olsen Kullebunden og Peder Olsen Kolseth. Nå hadde det seg så heldig at Ole kjente begge disse soldatene fra sitt opphold på Akershus festning. Så Ole tok kontakt med dem og lovte dem 500 (kommende) speciedaler hver for å se en annen vei når han plystret et bestemt signal. Hans hadde vakt frem til nyttårskvelden, deretter overtok broder Peder.

Ole valgte natten mellom juleaften og førstedag til innbruddet, da han kunne regne med at området var nokså folketomt. Ved midnatt er han der nede, ser Hans gå sine runder, plystrer signalet og Hans forsvinner bak bygningen. Så lister Ole seg opp trappen, og – under over alle under: nøkkelen passer, og den tunge døren glir lydløst opp. Med seg har han et stort knippe dirker, og han låser seg gjennom fem dører, men da er det stopp: døren til kjelleren, der pengene er, får han ikke opp.

Omhyggelig låser han etter seg og begir seg opp til Åsen for å arbeide med den siste og avgjørende dirken. Natt til fjerde juledag gjør han nok et forsøk, men den siste døren er han ikke kar om å hamle opp med.

Igjen låses alt, og påny drar han til Ole Vidste for å slipe videre på dirken. Natt til 2. nyttårsdag er han i banken igjen, og den gjenstridige kjellerdørern gir seg endelig for dirken, og Ole kan fylle sin sekk med 64.100 speciedaler – kasserte – men fullt gangbare sedler. Og atter låser han etter seg, slik at det skal ta lengst mulig tid før det dristige tyveriet blir oppdaget.

Han ble selvfølgelig tatt ganske snart og satt i fengsel uten å ha brukt mye av pengene og det meste ble funnet. Han var en kjendis og folk valfartet bare for å se han. Han rømte nok en gang ved å sage og grave seg ut, men ble igjen arrestert

Han begikk selvmord på cella på Akershus festning i 1848.

 

Kan du denne historien blir turene litt mer spennende.

Les mer her:   https://nbl.snl.no/Ole_Høiland

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Høiland

ole_høilands_huler_tommetanker


standard_ole-hoiland

Vi grodde skjegg på Geitåsen

geitåsen2_tommetanker

En anbefalt tur for små bein. Akkurat lang nok opp og litt kortere hjem. Tveit Turlag merker løypene godt så det er lett å finne akkurat den turen som passer deg. Vi parkerte inne ved fotballbanene på Solsletta i Tveit og tok grusveien opp den bratteste kneika. Som de geitene vi er grodde vi et skikkelig bukkeskjegg i løpet av runda. Med en 4 åring, med storesøster, på tur går vi like mye bakover som sidelengs og fremover. Der er jo det som er tur. Opplevelser underveis. Sporadiske sommerfugler og nyutsprungne granskudd undersøkes grundig på vår ferd. Og alle blåmerkene som viser oss vei skal berøres. Storesøster klarer jobben selv mens lillesøster må løftes opp for å ta på malingsflekken. Storesøster kom til 67 merker på vår runde. Hvilket betyr at bestefar og Famma måtte løfte den lille melsekken opp i lufta 67 ganger underveis. Vi gikk oppover og oppover til vi ikke gikk oppover lengre.

geitåsen5_tommetankerDa var vi på Geitåsen, 177 meter over havet og med utsikt til Varoddbrua og forbi. En perfekt plass for å nyte litt vann, kjeks og frukt. I bål-sesongen er det og et fint ildsted der. På turen nedover igjen passeres et av Ole Høilands hjemmesteder.

geitåsen4_tommetanker

Geitåsen er akkurat passe når beina bare er en halv meter lange. Og har du ikke korte bein med deg er valgene mange

Takk for turen.

https://turloyper.files.wordpress.com/2019/05/2019-04-06b_til-topps2019_a5.pdf

Verdens høyeste feil. 8848 moh. 45.000 USD

mount_everest_tommetanker

22. mai i år ble bildet her tatt på verdens høyeste fjell, Mount Everest. Klatrende trofejegere i kø. Ca. 200 klatrere nådde toppen denne dagen. Blandt dem noen nordmenn. Menn og kvinner som betaler sykt mye for å nå toppen. 41 grupper med til sammen 378 klatrere fra hele verden har fått tillatelse til å bestige verdens høyeste fjell under årets klatresesong i april og mai. 378 trofejegere med penger. Mennesker som samler topper. + alle sherpaene og guidene. Ganske mye folk med andre ord.

“Over 300 climbers have climbed Mt Everest 8,848 m (29,029 feet) until the date 22 May 2019 out of the 381 mountaineers from 44 team, permitted to climb the mountain this year. About 150 climbers made it to the summit when the first weather window opened between 14 – 16th May. The second weather window opened between 21st – 23rd. About 200 climbers scaled the peak on 22 May alone causing traffic jam at bottlenecks above the balcony. There has also a tragic series of deaths, missing climbers, frostbies and evacautions as the first weather window closed. ” https://www.itournepal.com/news/20/everest-expedition-2019-highlights

Av disse er allerede minst 7 døde. Risikoen er stor i det du beveger deg oppover fjellsiden. Akkurat som regningen. Her fra firmaet adventure Alternative;

“Guided trips to climb Everest
For the south side the price with a Western guiding company can be as much as $90,000 for a standard trip (i.e. on the normal SE ridge route) and this is driven in part by reputational value, additional services (for example a higher ratio of Sherpas to members) and more advanced facilities at base camp and camp 2. A Nepalese company offering a south side expedition might charge as little as $35,000.00.
On the North side the price for a Western guided trip is still higher at $45 – $60,000, while Nepalese guided trips are still in the region of $30,000.00.”

Ganske dyre torfeer dette her. Dette føyer seg fint inn i ting jeg ikke skjønner. Jeg skjønner naturopplevelser. Jeg skjønner bragder. Men forsvinner ikke dette når man sitter i kø.

Samtidig har fjellet et søppelproblem. Alle disse friluftselskende menneskene legger igjen masse søppel, og mens snøen smelter dukker årtider med søppel frem. Det gjøres mye for å fjerne dette heldigvis.

https://phys.org/news/2018-06-mount-everest-high-altitude-rubbish-dump.html

Dette er et vanskelig dilemma. Det beste plassene vil alle ha.  Akkurat som vår egen Prekestol. Vi vil alle se det og oppleve det, og mange tjener penger på attraksjonen. Samtidig er vi i ferd med å slite stedene i stykker.

Kanskje fjellet skulle få hvile en stund. La det nok en gang bli uoppnåelig.