Tur for ettertanker

sannesvannet1_tommetankerDette er en fin tur dersom du har noe å tenke på. Tusle innover og oppover i egne tanker. Filosofere om verden. Tenke på venner og kjære. Kanskje løse ett eller annet verdensproblem. For veien inn til Sannesvannet i Tveit er lett å gå. Det er en gammel kjerrevei uten de store humplene. Den har heller ingen skarpe svinger eller bekkefar du kan snuble i. Her kan du gå i egne tanker uten å passe på hvor du setter foten ned. Ei heller er det forstyrrende elementer som utsiktspunkter eller andre fine ting å se på. Den lille veien er omsluttet av tett og grønn natur. Av og til kan du høre bekken som renner like ved, men du kan sjelden se den. Vegetasjonen er tett på begge sider. Her kan du gå i fred og finne den indre roen. Veien går inn til Sannesvann. Siste del av stien går i en stille granskog før den ender opp ved Sannesvannets bredder. Ei heller her er det særskilt spektakulært. Men det har en ro over seg. Der finnes en bålplass og om du går der en våt dag kan du fyre opp og sitte stille og se inn i flammene. Kanskje du finner blåbær også.

sannesvannet4_tommetankerTa turen og finn stillheten mellom tette busker og høye graner.

Det er fint å parkere der veien starter.

sannesvannet_kart_tommetankersannesvannet2_tommetanker

Kompeføre på Skjeggefjell

øverbygd_tommetankerI en tid hvor toppturbilder råder hiver jeg meg på trenden. Og selvfølgelig fra NordNoge. Dagens topptur gikk til Skjeggefjell,m 472 meter over havet og med Målselv for sine føtter. Sies det. Grått er også utsikt. Å stirre inn i det vi på sørlandet kaller kompe. Noe ubestemmelig grå fuktig masse som er en blanding av brøytekantene på E18 en våt dag og noe fra sluken. Slik var det på turen til Skjeggefjell i Målselv. Det finnes ikke dårlig vær bare dårlige knær heter det. Kan man ikke få utsikt kan en få innsikt sies det.  Vel vi ble spart for utsikt annet enn grått og de dårlige knærne ble hentet frem på turen ned. Men, allikevel, vi fikk en tur ut av det. Vi ble med Wenche og Rory og bikkja Turbo på tur. Inn i skogen og opp på fjellet. Grått og vått og fint. “Der nede ligger bygda”, vår forteller Wenche og peker inn i tåka. “Der borte er det høyeste fjellet her; Ruten, hele 1361 meter over havet.” “Så høyt?” sa jeg og stirrer tomt inn i tåka. Ruten fikk jeg aldri se, men Øverbygd viste seg der nede noen minutter. Tåka ble litt utvanna en stakket stund. Vi så hele bygda og nesten der de bodde. Vi så Målselva som svingte seg nede i dalen. Så så vi grått igjen. Vi hadde 360 kompeutsikt nok en gang. Og vi ble kalde. Litt uventa oppdaget vi at en blir kald når det er våt tåke og vind på Skjeggefjell 472 moh.

øverbygd_3_tommetanker

Vi gikk ned fra fjellet og inn i skogen og inn i bilen og ut på veien og inn til huset og ut av bilen og inn i huset og ut av våte klær og inn i tørre klær og så satte vi pizza i ovnen.

øverbygd_skjeggefjell_tommetanker

øverbyge2Takk for turen.

https://ut.no/turforslag/117639888/skjeggefjellet-5-turer-med-turbo

 

Finnbruene ved Øvre Divifoss.

finnbruenen_wow

Finnbruene ved Øvre Divifoss inne i Øvre Dividal. En kort tur men absolutt et sted med høy, høy WOW faktor. Jeg besøkte den fantastiske, gamle furuskogen i Øvre Dividal Nasjonalpark, et historisk, samisk kulturlandskap sammen med svoger som er kjentmann, niese Oda og to barnebarn. Vi fikk ennå større respekt for natur og skog denne dagen. Enkelte av furuene her er over 500 år gamle og ett av dem har tydelige innskripsjoner fra 1748. Inne i denne skogen  ligger “Finnbruene”, brukt av samene og reinflokkene tilbake i tiden. Divielva som siger ned Dividalen brytes her opp i fire ulike løp som danner trange kanaler, fossende fosser, svulmende stryk, frådende basseng og  imponerende jettegryter. Her var det smalt nok til at samene kunne lage broer og klare å krysse en ellers bred og kald elv. Fra den innerste parkeringsplassen i Dividalen begynner stien. Vi gikk litt inn i skogen mot lyden av elva og plutselig lå den der. Divielva og dette naturens fantastiske skaperverk. Med overdøvende lyd og super klare farger og massive påvirkning sitter dette stedet fast i minnet mitt. Vi var der på en våt dag med mye vann i elva. Det var bare flott. Noe av det fineste jeg har sett av norsk natur. Vi kunne også se store trær som elva hadde lagt fra seg i flomtider. 5-6 meter over der vannstanden er i dag. Da er det vilt. 

finnbruene_2

 

Takk for turen.

https://ut.no/turforslag/118001541/finnbruene

kartf_finnbruene

Dyrøygommen uten mygg. Fantastiske nord.

 

dyrøygommen_2_tommetankerEn gang var Dyrøya en av landets rikeste kommuner. Det var fiskebåter og fiskevær og fiskere over alt. Og havet gav av sin overflod. Slik er det ikke lenger. Vi kjørte Dyrøya på langs og så restene av storhetstiden. De gamle store sveitservillaene til fordums fiskeriherrer. De gamle fiskemottakene som ikke har sett fisk på mange år. Gammel storhet som forfaller. Det er litt trist. Men det var ikke for å se historie at vi kjørte til enden av Dyrøya denne dagen. Vi skulle til Dyrøygommen. Dyrøyas sørlige fjelltopp. Ikke så veldig høy, 491 moh, men med en hel verden foran seg.  I det fjerne ligger Harstad. På utsiden ligger Senja og på innsiden fastlandsfjellheim. Alt badet i sol og snø. Turen opp er akkurat passe. ca 3 kilometer opp og overraskende nok, ca 3 kilometer tilbake. Sammen med niese Oda og svigerbror Rory gikk Maya, Lucas, Isabella og meg gjennom blomstrende frodig skog og opp gjennom myke multemyrer til topps. Et godt alternativ til folkemetta stier i Lofoten og Senja.

dyrøygommen_1_tommetankerDyrøygommen_kart_tommetankerdyrøygommen_3_tommetanker

Og det virken som myggen ikke likte oss denne dagen. Det var bare Rory som fløy i luften. Fantastiske nord.

dyroygommen_tommetanker

Sei no more.

Maya_fisker_sei3_tommetanker

Well, there is more to be Saithe! Vi traff han Per her en dag. Han bor i Brøstadbotn og driver Demas, en stor elektrobedrift. Og han har båt. Fin båt med godt utstyr og oppvarmet kupe. Passet godt på en grå dag. For i dag så vi ikke fjellan i nord. Men vi så fjorden. Og han Per hadde hørt at det var tatt storsei litt lenger sør. Vi dro dit i 30 fot med 25 knops fart. Maya heiv snøret men fikk ikkje nokka. Vi prøvde litt og dro heimover. Han Per så noen hundre måker som lå på havet. “Under dem e det fæsk”, sa han. Vi for dit og Maya heiv snøret. Resten ser du på filmen.

Skitt fiske.

Børingen 1045 meter over havet og en crocketkølle.

børingentopp2_tommetanker

Søringer i Nord. Kristiansandere i hopetall har trukket nordover med Widerøes direktefly til Evenes. Det så ut som et fly fyllt med tannleger. Blaude konstonanter og saktmodighed utfordrer nå den nordnorske temperaturen. Dialekten er over alt. Lofoten og Senja er fyllt opp av søringer. Så vi holdt oss litt utenfor allfarvei for å treffe nord-lendinger når en først har tatt turen. Vi slo oss ned hos svigers i Brøstadbotn. Og som søringer flest liker vi å sette rekorder selv om vi ikke liker å fortelle om dem.

En ny historisk begivenhet fant sted i går. For første gang ble en crocketkøllle løftet over hodet oppe på Børingen. Og ikke nok med det. Et solid tresverd var køllas følgesvenn. Tror kun en liten sørlending kunne velge å ta en crocketkølle med på fjelltur. Børingen er fjellet som rager 1045 meter over havet i bakhagen til svigerfar. Jeg stod på toppen der for lenge siden med min sønn Stian. I går stod jeg der med 2 av mine barnebarn, Lucas og Isabella. Jeg ble stolt i hjertet når vi kom opp. En 10 åring og en 12 åring som tok utfordringen sammen med bestefar. Vi kjører litt opp i lia til Finnfjellet før vi tar beina fatt. 800 høydemeter gjenstår. Turen er lett helt til den blir bratt. Og merkingen stopper der det blir bratt. Kanskje ikke så rart for her er det like høyt som det er langt ned. Detter du her detter du langt.

børingen_tur

Men vi gikk forsiktig og varsomt. Vi gikk der sauene hadde gått. Vi var jo tre enkle saueskaller fra sør på tur, så det var liksom å følge etter slekta. Innimellom var jeg redd og innimellom var jeg stolt. Mine to turkamerater klagde ikke. De hjalp hverandre denne dagen. Og de hjalp meg. Det var fortsatt mye snø og is så det skapte litt nye veivalg her og der som var litt skumle.

børingen_topptur

Vi nådde toppen og kunne se halve Nord-Norge. Senja lå foran oss og litt lenger ned lå Lofoten. Vakkert og vindfullt. Og Maya sin deilige nistepakke ble inntatt litt nedenfor toppen i ly av vinden.

Veien tilbake er like skummel om ikke skumlere. For da ser du utover og nedover og oppdager hvor bratt det egentlig er. Men vi kom ned en ny vei. På ny fulgte vi sauene. Det funker.

Takk for turen fra en stolt bestefar. Og en ikke så lite stolt crocketkølle har noe å fortelle sine medkøller om. En søring hadde bragt den hele veien opp og hele veien ned.

Total lengde 12, 4 km.

 

Over bekken etter vann

 

Brattefoss2_tommetankerNår solturister blir Regnværsturister. Ingen grunn til å deppe om himmelen åpner seg og slipper ned vann i stedet for sol. Ta for eksempel dine sommergjester med på en kortreist opplevelse inne i skogen på Tveit. Bare en liten kilometer inni der finner du Brattefoss. Du går over selve bekken mange ganger på veien mot fossen. Den er fin på varme dager, men ennå finere på ufine dager. Om det har regnet en dag eller to er den på sitt beste. Ta med turister på turen.

kart_foss_tommetanker

brattefoss_tommetanker

Hårgullbassen kom på besøk

hargullbasse_tommetanker

Det høres ut som kosenavnet til Bjane Brøndbo eller hans like. Men det er det ikke. For Hårgullbassen kom flygende lavt innover Korsvikfjorden. Seilende på store vinger. Det var nesten så vi så kondens-stripene etter den. Vingeslagen lød som en blanding mellom svaneflukt og skogsdue flyging. Det suste i lufta og vi gikk ut av dens landingsbane når vi så den komme. På en stokk utenfor hytta slo den seg ned og gledet oss med sitt gylne og fargerike besøk. Den grønne billa så på oss og vurderte om vi var spiselige. Det var en særdeles stor utgave av arten Hårgullbasse som kom på visitas denne dagen.

Og vi satt og så på hverandre en stund før den dro videre.

haargullbasse_tommetanker

Naturen er fantastisk

Mer her:

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5rgullbasse

 

Jeg så ikke den komme! Jeg hørte den.

edderkopp1_tommetankerJeg har lurt på hvor kattungene ble av? Hvor er alle skoleelevene? Jeg funderer på hvorfor måkene plutselig forsvant. På hvor alle rådyrene har havnet? Hvor er de? Er det på grunn av total oppvarming? Er de smitta? Er de i karantene etter utenlandsopphold? Er de på videozoombingo? Hvor er alle sammen?

Jeg vet det nå. Jeg har møtt ho. For det er ei ho. Det er en voksen matrone av ei kjerring av norges største edderkopp. Tegenaria atrica. Stor Husedderkopp. Stor hytteedderkopp?

Jeg har en sønn som snek seg til å se filmen Araknophobia før han egentlig burde ha sett den. Siden har han egentlig angret på at han så den. Han er en stor kraftig kar. Modig som oftest. Men ikke i møte med denne lille skapningen kalt edderkopp. Pussig navn egentlig. For det er jo ikke en kopp.

Men jeg møtte altså denne skapningen på stien foran hytta. En usedvanlig stolt representant for arten husedderkopp. Vi ble venner fort. For den innså at jeg var en smule feitere enn den.

Jeg slapp den fri igjen.

Siden har ikke min sønn kommet på hytta.

edderkopp_tommetanker

Vollevannet

vollevannet_1_tommetankerVakre Vollevannet. Jeg har passert dette vannet noen ganger. Ved alle årstider. Jeg vokste opp på Gimlekollen og gikk på Oddemarka skole i 7. , 8.  og 9.ende klasse. Jeg fortsatte med tre år på Katta og et år på Yrkesskolen. Jeg tok aldri bussen. Jeg syklet. i tillegg fikk jeg en god venn som den gang bodde nederst i Vollebakken. Det blir noen tusen ganger forbi dette vakre vannet mellom Gimlekollen, Kongsgård 2 og Bjørndalsheia. En gang var dette en drikkevannskilde, men ikke lenger nå. Nå er det kun til nytelse. Enten det er skøyter om vinteren eller bading om sommeren. I Koronamånedene har jeg gått til jobb og sett bladene på de fornemme trærne ved Vollevannets bredde vokse tettere og tettere. Jeg ser på Husene på odden som stikker ut. Jeg har alltid tenkt at der bor de rikeste av de rike. Hus med egen brygge nede ved vannet. Et av husene har til og med et hus til i hagen. Store trær som henger ut over kanten og lager perfekte speilbilder. Badebrygge. Det er noe som minner om noe overdådig ved de husene. Vet ikke helt hva, men noe fint og flott og internasjonalt.

I dag var det ekstra fint. Jeg stoppet opp og bare nøt synet mens danske sykkeltilstander suste forbi meg på sykkelstien.

vollevannet_tommetanker