Østers

 

da_tomm_østers_tommetankerOY_OY_OYsters. En ny skjellsettende opplevelse for mitt unge sinn tunge kropp. Jeg lot meg nedsenke i havets salte fludium ikledd gummi fra topp til tå. Mitt lett isolerende lag av sommerens chips og peanøtter ble ytterligere isolert av neopren. Oppdriften og flyteegenskapene var sikret. Lokket hit av Gunnar og Wanida møtte jeg med åpent nysgjerrig sinn og dykkermaske med snorkel. De tok meg med til litt sør for Vesterhus i Østerbukta. Sør, vest, øst, østers; dette måtte bli bra. Her skulle det letes og graves. Kanskje vi kunne finne noen deiligheter med litt hell og lykke på vår side. Jeg håpte de ikke lå altfor dypt da jeg ikke hadde tatt blybelte med. Vanskelig å komme under vann med gummidrakt på. Det blir fort mye plasking uten effekt. Vi vasset utover. Med vann helt opp til leggene stoppet Wanida meg og pekte rett ned. “Her er det”, sa hun. Og der stod vi. Familien gummi på tur aldri sur. Hun bøyde seg ned og tok opp en østers. “HÆ!”, sa jeg. Vel vitende om at det å vasse rundt på grunna med vann helt opp til anklene ikledd våtdrakt og dykkemaske kanskje ikke går under betegnelsen; Impress Chicks. Jeg bøyde meg ned jeg også og tok opp en østers. Hælvete, var det så lett.

Heldigvis ble det såpass dypt at jeg kunne legge meg flatt i vannet og se litt cool ut. Og østers fant vi. Masse, mye og mange. Gøy var der. Jeg var førstegangsøstersfanger. I kveld skal de nytes sammen med gode venner.

Takk for turen Gu og Da.

østers2_tommetanker.jpg

Er det rart det blir krig.

konglekrig3_tommetanker

En fremmed horde skylder over oss og inntar våre territorier. De kommer fra nord og de er ikke alene. Med smiger og godord samt en del familiære tilknytningspunkter har de overtatt vår bolig og jaget oss til kystnære strøk. De har sine imperialistiske tankesett med på turen. Deres plan er å opprette et Konglomerat her i sør. Der skal deres seder og skikker fortrenge vår måte å leve på. Lite ante jeg at da jeg som en service til disse kjente fremmede tok dem med til skogs var det jeg som ble villedet og ikke dem. Deres snedige plan var å bruke meg som veiviser inn til det ypperste av ammunisjonslager. Langt vekk fra farbar vei og kjente tryner. Etter ei skive med ost, et glass eplejuice og Brownies fra i går satte helvete i gang. De lada opp hendene og dro avtrekker armen tilbake. Plutselig var luften full av prosjektiler. Freden var brutt. Oppe på Møvigveden med Flekkerøya for våre føtter var krigen i gang. Konglekrigen. Disse selvekspanderende kulene fra naturens mangfold borte seg inn i legger og bakhoder. Pannebrasker og ryggmarger. Slaget varte ikke lenge. Vi var i mindretall vi som bor her. Nordlendingan gikk av med en klar seier og vi måtte kapitulere. Slaget var tapt. Heldigvis kunne de ikke veien hjem selv, så de sparte våre liv. Jeg ledet dem trygt tilbake.

lafamilia_tommetanker

Smaken av sommer

I ei snekke, doggedogg. Venner, rægår, øl og måger på slæp. Tanken var å tøffe inn på fiskebrygga med alle mågane og hive rægeskallet opp på brygga. Inn blant turistane så de au kunne kjenne smagen a sommer på sørlanne. Heldigvis var ikke dødsønske høyt nok så mågane fikk rægane til havs og ikke til lands. Og brygge fant vi etter at det noen andre hadde brygga var vekk.

 

Måkeskrik!

I dag skal jeg nyte dagen. Til det fulle med mat i magen. Jeg har vært murer i to dager. I dag skal jeg ha meg en murer? Jeg skal treffe venner og folk jeg kjenner. Vi er sammen om dette. Jeg gleder meg til å gå på Måkeskrik i dag. Den lille gode festivalen. Den som er akkurat stor nok og hvor folk koser seg og ikke vise seg. Se ut som solen er på lag også i dag. Og har du ikke annet å gjøre på en slik dag er det flott. Da burde du komme til Bendiksbukta og høre god musikk fra scenen. Ligge i gresset med ei øl. Spis ei pølse og få ned hjerterytmen. Av og til er det godt å ligge stille i båten og høre på bølgeklukk mot baugen. Av og tl er det godt å ligge stille i gresset og høre rock fra en scene.

Nyt livet, venner, familie og byen.

Oppsikt

oppsikt_tommetanker

Jeg liker oppsikt, men ikke å vekke den. Jeg liker at det jeg skriver og det jeg lager vekker oppsikt, men jeg liker ikke oppsikt rundt meg selv. Vi er forskjellige vi folk. Vi ser alt på ulike måter vi mennesker. Ulikt. Noen har innsikt, andre har utsikt og noen har hensikt. Atter andre har svært dårlig sikt. I alle fall slik jeg ser det. Det er ikke lett å sikte seg inn på hva en skal forstå her i verden. “Hadde alle bare vært som meg!” tenker jeg noen ganger. “Om bare alle kunne sett verden med mine øyne så hadde faen meg alt vært så bra.” Alle hadde kildesortert. Tiggerne hadde vært rike og grenser hadde ikke eksistert. Ingen hadde spist komper og alle kunne tegne og male. Da hadde verden vært fin. I alle fall for meg. Jeg liker å se oppover på oppsikten mer enn på utsikten. Skyene er de vakreste skulpturene i mitt liv, selv om de er jo heller ikke naturlige lengre siden klimaet er menneskeskapt, men jeg liker å tro det. Og verden hadde kanskje ikke vært bedre om alle hadde vært som meg. Alle hadde vært til skogs og ingen hadde danset eller sunget og hele samfunnet hadde gått til grunne. At vi alle ser det samme, men med ulike øyne er kanskje best. Og jeg liker fortsatt oppsikt.

Idyllisk og umoderne

 

hytte_ikke_til_salgs_tommetankerNyoppført hytte i papp og pledd ønskes ikke solgt. Hytten ligger idyllisk til med et utall fasiliteter i området. Den er tilfeldig plassert i umiddelbar nærhet av vind og svaberg og bølgeskvulp inneholdende saltvann. Kun et lite steinkast fra gode kosemuligheter. Egen gradestokk ytterst på brygga og meget gode støyforhold dersom en båt kjører for nærme. Hytten er på nesten 1 m2 og har en arealeffektiv planløsning uten egentlig noen god plan. Inngangspartiet og utgangspartiet er på akkurat samme plass, noe som innebærer at du går ut og inn på samme sted. Rommene er multifunksjonelle og kan lett ominnredes med utstyr fra nærliggende felles naust. Hytten ligger sjenert til i et område regulert for trivsel og sommer. I gangavstand til besteforeldre og butikk med iskremdisk.

hytta_tommetanker

Den ble oppført i 2017 og forventes å blåse av sted samme år, eller bli omregulert til bål på st.Hans. . Inntil da skal den ikke selges av noen.

Rumpetrappa

rompetrappa_tommtanker

Eller; 249 trinn til en fastere rumpe. Trinn for trinn, steg for steg. Opp, opp, opp. Ryktet var sant og det har gått foran meg. Det finnes et sted hvor rumper blir til. Ikke fort og ikke lett men de formes her. Rumpesmie. Min rumpe er fin og perfekt og fast så det var av ren nysgjerrighet jeg hev meg i bilen. Jeg tok turen til denne fantastiske innretningen i Vågsbygdskogen. Dette treningsapparatet overgår alt du får på TV-shop. Det utklasser til og med alt de har på alle Fitness-sentre noen gang bygd i vårt langstrakte land. Innretningen har det korte navnet; Trapp. Og typen er av den lange og bratte sorten. Og det stemte det jeg hadde hørt. Vel framme ved Rossevanntrappens bunn var jeg ikke alene. Der var det 3 damer der som til sammen ikke var så mye eldre enn meg.  De skulle ta trinnene til topps. I et ubetenksomt øyeblikk uten selvinnsikt tenkte jeg på å løpe etter dem oppover. Jeg valgte det vekk. For tilfeldig forbipasserende hadde det ikke sett bra ut at en tilårskommen herre løp etter tre jenter opp trappene. Skjønt, det hadde ikke vart lenge. Sannheten omkring min alder hadde vel innhentet meg sånn ca ved trinn 17 av 249, lungene hadde gitt opp ved trinn 19 og hjertestansen satt inn ved trinn 22. Så jeg lot dem løpe og registrerte at etter 30 trinn i gå-tempo kommer svetten og blikket har det bedre ved å fokusere på neste trinn enn å se oppover på rumper som forsvinner. Fra trinn 32  kjente jeg det på min egen rumpe. Gudd å diger den blir. Bare ett trinn til. Og et til. Og så enda ett.  Jeg kom opp og kjente at skinkene strammet seg opp. Fin trening og fint sted. Jeg skjønner folk liker det. Men jeg hadde nok med den ene turen opp. Min ferd fortsatte innover til Lilandsheia. En fin liten knatt et stykke innover. Fin tur. På vei hjem oppdaget jeg at det var betraktelig lettere å gå ned trappen enn opp. Og nede i bunnen stod det en ny dame som ventet på at jeg skulle komme ned slik at hun kunne løpe opp.

Spreke folk.

rompetrappa_2_tommetanker

249 steg til en fastere rumpe.

Eller; 249 trinn til hjertestans.

Veien videre?

veien videre

Venstre eller høyre eller lavere. Av og til ligger det du leter etter like foran nesa. Av og til langt bak luggen. Eller skal jeg gå etter magefølelsen. Noen innholdsrike dager ligger like bak meg og flere ligger foran meg. Det er av nå vi gjør veivalg og ser utover terrenget. Hvilke elver skal vi krysse og hvilke fjell skal vi bestige. Kanskje våre stier krysser med andres. Allikevel er det ikke sikkert at vi møtes. Kanskje jeg finner der regnbuen treffer eller blir vassende til kness i steinrøysa nede i bakken.

Hmmm. Litt mye sammenligninger og svevende ord.  Assosiasjonene kan snart ta oss over til de dypeste daler. . . . . .Akkurat nå datt jeg selv av det jeg skrev og bør kanskje ikke skreve mer.

Uansett kan jeg slå et slag for det å være timesvis alene i skogen. Tenke, fundere eller bare lete etter poster. Pent plassert ut av mennesker med stedsans.

Prøv turorientering. Det nytter.

http://turorientering.no/oksor/turpakker/2017/sortrimmen-2017/

 

 

Korttenkt, tungpusta og høytsvevende

buheia_tveit_tommetanker

“Hjemme igjen om to timer. Alle sammen.” Er dette turpremissene må en være effektiv og korttenkt. Og Tveit leverte igjen. Tveit Turlag har oppgåtte stier over alt og høyt og lavt. Vi parkerte like ved spektakulære Boen Gård og begav oss innover og mest oppover. Buheia var målet. Vi var fire store og 3 små. Den aller minste havnet på ryggen til en av de store og sørget for hans kaloriforbrenning denne måneden. For det er mye stigning den lille turen opp. Ikke langt og gå, men bratt og høyt. Praten går lett i begynnelsen, men turfølget ble stillere og stillere jo høyere vi kom. Det var sannsynligvis den tynne luften og ikke den dårlige formen som var årsaken. Belønningen for all tungpusten kommer gradvis underveis. Utsikten sprer seg ut foran oss. Husene, bilene, sauene, menneskene og Boenfossen blir mindre og mindre under oss. På toppen venter vidsyn og masse søte blåbærkart. Er du heldig kan du begeistre deg selv og andre som liker fly som lander. Det brølte ved siden av oss i dalen. Et stort propellfly drev nedover mot flyplassen vi så i enden av utsikten. Det var en liten tur men stor allikevel.

Ta den.

buheia_tur_tommetanker

buheia_furu_tommetanker.jpg

Topp topptur tur til Svarteberg i Tveit

store_svarteberg_1_tommetankerTopp tur på en topp dag. Alt stemte. Ikke for varmt ikke for kaldt. Ikke for langt,- ei heller for kort. Ikke alene, akkurat mange nok. Vi fant hvitveis og blåveis og finsveis. Vi tygga sure syreblader og søte syreblomster. Vi spiste blåbærkart og så på turkart. Det er Tveit IL sitt turlag som har gjort det trygt og godt inne i denne skogen. Skilt som viser kart og merker som viser veien. Går du deg vill her er det noe du vil. Turen til Store Svarte-Berg (208 moh) er kjempefin. Ikke for bratt og ikke for flat. Vi så hulen hvor Ole Høiland gjemte seg. Vi så treet som vokste inn i det andre. Vi så den store grana som lynet slo ned i og lagte ei stor grøft ved røttene. Vi stekte pølser ved Guritjønn og nøt livet hele veien. Vi skrevde over bekker og skrev oss inn i boka. Vi så utsikt og fikk innsikt. Alt passet.

store_svarteberg_2_tommetanker

Som man reder så ligger mann. Det sies så, men stemmer ikke alltid. For langs Guritjønns bredder ble Lucas til Skips-Reder, men han lå ikke. Han stod, hoppet, løp og fremstod muligens mer som Gollum enn skipsreder. Men SS BarkeBåt ble sjøsatt etter iherdig spikking og seilte fint fra havn til havn.  Rederen var stolt og konstruksjonen ble med oss hjem til fremvisning for søsken og foreldre.

barkebåt_tommetanker

Takk for turen.

Turen kan absolutt anbefales.

https://turloyper.files.wordpress.com/2017/05/store-svarteberg-2017-omtale-til-topps-i-tveit.pdf