Gratulerer med dagene

 

bursdag

Det er ting jeg ikke spør om. Ting man ikke skal spør om. Ting en helst skal vite. Men om en ikke vet er det best å bli uvitende. Alder er en slik ting. Spesielt om det er nær slekt. Da kan det oppfattes frekt på mist tre måter. Det å spørre om en kvinnes alder. For det første er det frekt og uhøflig at jeg ikke husker hvor gamle de er. For det andre er det uhøflig å påpeke hvor gamle de er om du husker det. For det tredje er det uhøflig i det hele tatt å spør. Så jeg holdt kjeft i denne dobbelbursdagen. 2 stk. langveisfarende søstre og familiemedlemmer ble hyllet med Langtidsstekt lammelår og gulrotkake. Stian var hofffotograf med appetitt på apper. Gratulerer Sa og Da.

happy_birthday

 

 

Kamikazedisken!

parmesan_tommetanker.jpg

Nummen på Meny. Det er lenge siden vi forbrukere har tenkt selv. Og jeg tror det er lenge siden de som bestemmer at vi forbrukere ikke skal tenke selv har tenkt selv. Det bare er slik. Vi har kapitulert, resignert og akseptert. Best før=dårlig etter. I en nummen lettvinthet tusler jeg rundt i matbutikken og vet at alt i hyllene er holdbart. Teknologien, sammen med butikkansatte med haukeblikk sørger for det. Og det som nesten ikke er holdbart lenger legger de ut i kamikazedisken. Stedet hvor matvarer med kort holdbarhet havner. Hylla for de som ikke er redde for døden. For de som vet hvordan en kan kutte vekk en brun flekk fra et eple eller koke en bøyd gulrot. Plassen for oss som spiser dødt kjøtt. Stedet hvor fattigfolk finner ting de ikke har smakt før. Det er jo godt at denne disken finnes for da kastes mindre. Jeg plukker med meg ting der av og til. Jeg stålsetter meg i det jeg går mot denne disken. Alle ser på. “Stakkar”, tenker de. Jeg tar med meg noe kjapt slik at jeg ikke blir observert ved denne halv-pris plassen for lenge. Naboen kunne jo se meg. Jeg går mot kassa og utgangen. Jeg går gjennom hele butikken med disse store oransje selvlysende merkelappene som roper ut min fattigdom og stupiditet. “Der går han som ikke har råd til annet.” “At han tør?” “Han er sikkert allerede døden nær, muggen, infisert av sopp, full av makk og råtten innvendig.” De andre i butikken viker unna. Barna peker og unge foreldre tenker sitt. En og annen pensjonist nikker anerkjennende, men de fleste skjønner ikke hva jeg holder på med. Jeg tok med meg en ost fra kamikazedisken. En med stor oransje fattig-lapp. En parmesanost som er lagret i over 900 dager. Den går ut på dato i morgen. Ganske godt beregnet. Hvem er det som setter denne datoen? En osteolog eller osteopat? I overmorgen kan den ikke spises.  Og jeg som trodde denne osten ble bedre og bedre med tiden. Denne gangen er jeg hårfint inna-førr datomerkinga viser det seg. Jeg kan puste lettet ut denne gang. Det blir litt lettere å tåle blikkene fra de andre når en kan peke på lappen og si at den er inna-førr. “Sikkert feil merking”, kan jeg si, og fnyse litt.

parmesan2_tommetanker

Vel hjemme rasper jeg osten og lagrer den videre. Vel vitende om at den bare blir bedre samtidig som billigere.

 

 

Håper hun ikke blir syk.

passer_passer_ikke_tommetanker

“Jeg er uenig selv om det motsatte er bevist”. Holdningene og tankesettet til enkelte personer forstår jeg ikke. Jeg leste en artikkel om en alternativ behandler i går. En skolert behandler. Riktignok skolert i Kina, ikke i Norge. Det var en blogger som raste mot denne utøveren av kinesisk medisin. Den som lot seg behandle var dum rett og slett. En skulle ikke la seg behandle av noen før behandlingen var klinisk bevist i Norge, virket det som bloggeren mente. Denne bloggeren har mange følgere. Hun mente at dette landet i øst, med litt fler innbyggere enn Norge, med noget lengre medisinsk tradisjon, umulig kan ha kommet på noe som funker. Det måtte i tilfelle bevises i Norge av våre 5, 23 millioner innbyggere. Noe som er ofte benyttet og praktisert i et land med 1,38 milliarder mennesker er mest sansynlig humbug. Hun møtte straks en del interesse der ute på det store internettet. Hennes følgere sa seg hjertens enig med henne. Alt som ikke fastlegen kan, er oppspinn. Personer som hadde tatt denne behandlingen korrigerte henne på en rekke faktafeil i hennes artikkel. Men hun endret ikke holdning. Flere kom til. Mennesker som hadde fått livene forbedret av behandlingen det ble rakket ned på skrev sine historier. Ingentig virker på alt og alle, men her fikk denne behandlingen mye ros i bloggens kommentarfelt. Kritikerne og latterliggjørerne stilnet og forsvant. Bortsett fra bloggeren selv.

Hun trodde uansett at det ikke hjalp og var prinsipielt mot slikt.

Håper hun ikke selv blir syk.

Ta med øyan!

elvis_juice_brewdog_tommetanker
Ta med deg øynene å gå ut. Se på døden du omgir deg med. Før vinteren pakker sin kalde klamme hånd over oss her sør går naturen ut med et fyrverkeri av farger. Se på døden. Se på livet. Se på himmelen. Du trenger ikke ta en topptur. En selfie med hjelm og utsikt med jordkrumming. Det holder å gå ut. Ta med deg øynene og gå ut. Gå ut å se. I går lyste den lave solen opp flystripene som kastet skygge på skyene over. Sakte men sikkert strakk skyggen seg  utover. Jeg så det fordi jeg var ute. Mens jeg tok foto av en ølboks til BeerscapeMe gjorde himmelen seg til. Fantastisk.
elvis_juice_3_brewdog_beerscapemeOg er du av typen som liker grapefruktmetta øl, så kan denne Elvis Juice fra Brewdog være et utmerket alternativ.

Oljekrise? Hæ?

oljekrisa_tommetanker

Jeg var på jobb i Sandnes i går. Byen hvor olja betyr ennå mer enn i Kristiansand. Dette stedet i vest som fikk en skikkelig en midt i magen av nedgangen i olje- og gasstilkyttede næringer. Mange har mistet jobbene og mange har innreiste har reist hjem. Men for et lokalt gatekjøkken ser det ut til at de tviholder på troen om fortsatt høye inntekter og stor kjøpekraft hos byens innbyggere.

Risikosport

risikosport_tommetanker

Rart at ei bøtte såpevann og en vaskeklut kan forbindes med fare og frykt. Men i mitt hode ble denne konstellasjonen fryktbasert. For i tillegg til disse remediene ble det lagt til en arbeidslysten 2-åring, en overbærende bestemor og en skitten bil. Og det var nettopp på grunn av denne bilen at bøtta med såpevann var funnet fram. Den skulle få bilen til å skinne ved hjelp av menneskekraft. Fortrinnsvis et 10årig barnebarn med bilvaskeerfaring. Han  hadde tjent seg noen kroner rikere på denne måten ved tidligere anledninger. Jeg innså for sent at menneskekraften i dag var hans minste søster. Denne menneskekroppen hadde bare hadde levd i drøye 2 år og ennå ikke hadde oppnådd nødvendig respekt for en bils lakkerte flater.

Jeg har ennå ikke sjekket resultatet. Men man har jo egentlig ikke levd noe gøy liv om man ikke har noen riper i lakken.

Høstjakta

jaktkameratene_tommetanker

Det jaktes i skogen om dagen. Høstjakta er i gang og for Elg og Rådyr er gode råd dyre når kulene elger seg innpå. Tungt bevæpnede tøffe voksne menn og kvinner i full kamuflasje med oransje toppluer lusker seg rundt i terrenget. De fleste hjortedyr er omtrent fargeblinde så den oransje lua er vel for jegeren selv ikke skal bli skutt av sin egen svaksynte onkel. På en tur i går havnet jeg nok en gang på fine Slettehei. Denne gang i følge med en venn fra Australia. Jeg lurte litt på hvordan det ville utarte seg, men jeg tok feil i mine antagelser. Han gikk ikke opp ned. Beina hans pekte nedover akkurat som hos meg selv. På denne turen kom vi over rester av et jaktlag. Som de trente sporhunder været vi plassen umiddelbart. Her hadde de vært og minst to av jegerne hadde sittet her på post og ventet på elgen.Vi fant velbrukte snuspakker blant alt høstløvet og dype spor av terrenggående kjøretøy like ved. I tillegg oppdaget vi plutselig to stykk behagelige lenestoler som hadde  funnet sin plass midt i jakt-terrenget. Her hadde de sittet stille og godt med sine oransje toppluer og ventet på fargeblinde elg. Spenningen og energien som omsluttet disse lenestolene var sifurupyton_tommetankerkkert et jaktlag verdig.

Vi fortsatte uten å treffe på noen jegere eller se fjerne toppluer i terrenget. Det eneste vi jaktet på var en god tur i godt selskap. Og det fant vi. Vi svømte rundt en stund i tåkehavet høyt her oppe og det eneste viltet vi så var en stivnet furupyton. Vi fikk ingen utsikt, men mye innsikt.

 

Takk for turen Andrew.

en fra australia på hengebro_tommetanker

En fra Australia går over hengebroa ikke langt fra Slettehei.

 

De trøtte ranslene

ransel_tommetanker

Har du sett de trøtte ranslene. De som sitter og sover på bussen. Gjerne i et sete ved siden av en gutt med hettegenser eller caps. Ofte har dene gutten ledninger stappa inn i ørene sine. Selvlobotiomi? De trøtte ranslene sitter sjelden ved siden av en jente. Jenter er litt mer kosete av seg så de har ranselen på fanget. Nei, de sovende ranslene sitter oftest henslengt på setet sitt ved siden av en ung mann og våkner ikke selv om bussen blir stapp full. De er så søvnige de ranslene at de legger ikke merke til at noen kanskje trenger setet mer enn dem. Og kompisen med hettegenseren eller capsen reagerer heller ikke. De burde jo sagt i fra til ranselen sin at noen av menneskene i midtgangen av bussen kan få sitte i stedet for dem. Men de gjør det ikke. Sannsynligvis ville ikke ranselen hørt etter uansett. Den sover jo. Både den og kompisen ved siden av er på vei til Universitetet i Agder. Der skal de delta på forelesninger begge to og etter år med studier blir de sertifisert og får tittelen Bachelor og Sivilegoist.

Jeg ser dem på bussen av og til. På vei til jobben. Disse unge menn med de trøtte ranslene. Jeg skjønner ikke helt greia. De er så ufattelig sløve. Så ego og selvsentrert at de gidder ikke bevege seg. Vise høflighet og overlate setet til en som står.

Jeg spør av og til om jeg kan få plassen til ranselen og da er det nesen alltid et smil og et “Selvfølgelig”. De drar ranselen ned på gulvet eller opp på fanget og jeg kan sette meg.

Hvordan er det mulig å være uhøflig  helt til man blir høflig.

 

Innvendig håndvask.

håndvaske_innvendig_tommetanker

Nytt konsept finner dagens lys innerst i Korsvikfjorden. På marinaen. Skal du vaske bilen er det OK. Men ikke bestill ffull pakke når du skal vaske hendene på Korsvik? Utvendig håndvask er jo praktisk om du er skitten, men innvendig? Gudd det må gjøre noe så inni helvete infernalsk vondt. Innvendig håndvask med støvsuging og napping av hundehår. . . . . Trekker de ut neglene først? Og hvorfor er det dyrere om du eier en SUV? Jeg skjønner ingenting som vanlig. Tomm i blikket og tomm i tanker .

Finner du feilen i frokosten

frokost_2_tommetanker

Dagens første måltid ble innledet med en overraskelse for meg selv og min gane. Et tradisjonsrikt måltid basert på erfaring og vane. Frokosten lages på autopilot. For alt som skjer innenfor den første halvtimen etter at vekkerklokka har startet har fått meg opp av senga er rutine. Inn på badet. Vann i fjeset. Vaske det som vaskes må. Fuktighetskrem med blåbær-duft. På med klærne. Inn på kjøkken, sette på kaffevann. Strekke seg inn kjøleskapet, ta ut smør og syltetøyglass fra hylle nr. 3. Åpne skuffen i benken og ta opp to stk. ferdigkutta speltbrød-skiver. Smøre 2 skiver. Helle kaffe opp i koppen. Det er først når jeg setter meg ned med 1 kopp kaffe og 2 skiver brød med syltetøy at jeg er i gang. Jeg sitter ved stuebordet og åpner avisen og tar et bit av  skiven. Endelig  våken og klar. Jeg var ikke kommet lenger enn side 2 i avisen når jeg kjente forskjellen. Hælvete! P-t-p-t-p-t! Bort i vasken og spytte ut. I min semi-sovende tilstand hadde jeg klart å smøre salsa på skiva i stedet for syltetøy. Og den overraskelsen en får når en forventer en smak og får noe helt annet er ganske klein, spør du meg.

Jeg har lært nå at glassene til Jordbærsyltetøyet og til Country Ketchup Salsa Chile er ganske like men innholdet forskjellig. Samt at jeg har dårlig luktesans.