Fireball er tilbake i Norge. Spa for bilen.

Endelig_FireballKjenner du den deilige følelsen. Når du kjører på motorveien i regnvær. Når regnet dundrer i panseret og spruter opp på frontruta. Der preller vannet av og du har følelsen av å være inne i en timewarp. Vannet bare glir av hele bilen. Hele bilen. Fra vindu, felger, lister og lakk. For om du har behandlet bilen med Fireball bilpleieprodukter er det det som skjer. Det er premium produkter for de som virkelig liker å ta vare på bilen, utvendig og innvendig. De skal ikke bare være effektive og virke, de skal gi en annen dimensjon til bilpleien. Ved endt jobb skal du sitte igjen med en følelse av luxus. For deg selv og for bilen din.

De som kjenner meg og mitt forhold til bil vil nok riste litt på hodet av det jeg skriver nå. For meg er bilen et transportmiddel som i tillegg skal tåle en bulk. Men sønnen min er av en annen sort. Han elsker biler og har jobbet med dette i lang tid. Han kan bil og vet hvordan han skal behandle både eksteriøret og interiøret. Av og til tar han min bil for seg, og jeg ser, og lukter forskjellen. Det føles godt. Det føles litt luxus og jeg har opplevd timewarp på frontruta på bilen. Det virker.

Fireball har vært borte fra det norske markedet i en periode, men er nå tilbake. Det er sønnen som er ny importør av Fireball i Norge nå. Fireball er stort i mange land i verden og kjent som bilpleieprodukter av ypperste klasse. Så om du ønsker å gi bilen din skikkelig Schpaaaa behandling så gå inn på https://fireballnorge.no/ og finn dine produkter.

fem_stjerners_behandling_fireball

Over bekken etter vann

 

Brattefoss2_tommetankerNår solturister blir Regnværsturister. Ingen grunn til å deppe om himmelen åpner seg og slipper ned vann i stedet for sol. Ta for eksempel dine sommergjester med på en kortreist opplevelse inne i skogen på Tveit. Bare en liten kilometer inni der finner du Brattefoss. Du går over selve bekken mange ganger på veien mot fossen. Den er fin på varme dager, men ennå finere på ufine dager. Om det har regnet en dag eller to er den på sitt beste. Ta med turister på turen.

kart_foss_tommetanker

brattefoss_tommetanker

Luftig arbeidsplass på Varoddbroa!

varoddbroa_tommetanker

Litt rart at den gamle broa snart er borte. Den sitter på en måte i minnet. Den er litt eldre enn meg, allikevel er vi en slags venner. Jeg husket at pappa fortalte om tiden før broa. Når de tok ferje eller rutebåten eller rodde til byen. Han er voks opp i Valsviga i Korsvikfjorden. Det gikk fortere å ro sa han, enn å gå helt til ferja ved Varodden eller vente på rutebåten. Men det var før meg. Jeg husker jeg var litt stolt over at Kristiansand en stund hadde Nord-Europas lengste hengebro. Lille Kristiansand hadde noe ingen andre hadde. Og når jeg ble 15 kjøpte vi seilbrett, som lå på hytta i Korsvikfjorden mens vi bodde på Gimlekollen. Jeg sykla ofte til hytta for å surfe. Det var med livet som innsats at fotgjengere og syklister beveget seg over Varoddbroa. 60 cm bredt fortau. Akkurat nå ligger fortauet stabla ved enden av broa. Men da sykla jeg over og blåste det godt, og det gjorde ofte det når jeg skulle sykle ut til hytta for å surfe, måtte en lene seg mot vinden når en sykla over. Det funka helt til det kom en stor lastebil som stoppa vinden i ett sekund. Det var skummelt. Men jeg kom ut til hytta og fikk surfa. Etter hvert bygde de en gjennomsiktig sykkelvei på utsiden av broa. En som hunder ikke kunne gå på. Klørne knakk. Noen syntes den var vel skummel den og.

Et annet minne er ekkoet fra under broa. Vi hadde båden i Narviga og vi ropte alltid når vi var under broa. Gjenklangen var fantastisk. En annen historie er når noen galninger på Fagerholt lagde verdens største ronse i fra understellet på broa. Den virka bedre i fantasien enn i virkeligheten. Det var umulig å få nok fart.

Hvor langt er det egentlig til Kristiansand fra Hånes?

kristiansandNoen vil hevde at det er akkurat passe. Andre vil kanskje mene at det er langt nok. På den andre siden har vi de som synes det er alt for kort. Det jeg lurer på er hva Hånes-beboerne selv mener. Jeg gikk fra Sørlandssenteret til Rona i dag morges og la merke til det fantastisk flotte og intrikate nye krysset som ferdigstilles. Håneskrysset. Det at alt dette har blitt til mens trafikken har gått som normalt er enten trolldom eller veldig flinke folk. Alt er nytt og fint. Flotte steinmurer. Lekre skiferstablemurer på sykkelstien. Digre blomsterbed og til og med skiltene er nye . Og det var ved et skilt jeg stoppet opp og undret meg. Kristiansand 4 km. Det skinte mot meg i morgensolen. “Snart fremme”, tenkte jeg.. Kun 4 km. Så deilig. Tenk hva et nytt kryss kan gjøre. Jeg bodde i Grovika på Hånes på 80 tallet og den gangen vardet sånn ca 7,5 km til sentrum. Men med dette nye krysset har de altså klart å korte ned reiseavstanden med over 3 kilometer. Fantastisk. Alt de får til nå om dagen.

Dette gikk jeg og tenkte og funderte på helt til jeg kom til Rona. Der så jeg noe som kanskje virket mer reelt. Kristiansand 7,1 km. Skiltet på Hånes er nok bare en dyr skrivefeil, eller et ønske fra Hånesfolket om å være mer bynære.

kristiansand2

Hårgullbassen kom på besøk

hargullbasse_tommetanker

Det høres ut som kosenavnet til Bjane Brøndbo eller hans like. Men det er det ikke. For Hårgullbassen kom flygende lavt innover Korsvikfjorden. Seilende på store vinger. Det var nesten så vi så kondens-stripene etter den. Vingeslagen lød som en blanding mellom svaneflukt og skogsdue flyging. Det suste i lufta og vi gikk ut av dens landingsbane når vi så den komme. På en stokk utenfor hytta slo den seg ned og gledet oss med sitt gylne og fargerike besøk. Den grønne billa så på oss og vurderte om vi var spiselige. Det var en særdeles stor utgave av arten Hårgullbasse som kom på visitas denne dagen.

Og vi satt og så på hverandre en stund før den dro videre.

haargullbasse_tommetanker

Naturen er fantastisk

Mer her:

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5rgullbasse

 

Familiebomba

familiebomba3

 

Det plasket stort i Tretjønn i går. Heile slekta hadde funnet veien til dette mitt barndoms paradis. Det var denne dagen at det minste barnebarnet på 5 lærte å ta bomba. Og hun ble fort avhengig. Opp på badeflåten og ned i vannet. Hele tiden ropende på mamma eller bestefar eller famma eller lucas eller tante eller bella eller onkel. “SEEEEEEEEE!” Og vi så i skift og vi hoppa i skift.

Den lille ville ta bomba med bestefar. Og vi holdt hender og hoppet uti. PLASK!. Det var litt av et plopp sa jeg til henne når vi hadde hodene over vannet igjen. “Ja”, sa hun. “Ett bittelite og ett kjempestort”. Hmmm, kanskje på tide å slanke seg litt. Jeg ble dessuten hele tiden tildelt den største baderingen som flytemiddel. Hmmmm.

bilringemesteren_tommetanker

Og til slutt tok vi familiebomba. Storebror, mamma og tante ble med. Det plasket stort.

Jeg lå i vannet og fikk se bomba i motlys.

Jeg så ikke den komme! Jeg hørte den.

edderkopp1_tommetankerJeg har lurt på hvor kattungene ble av? Hvor er alle skoleelevene? Jeg funderer på hvorfor måkene plutselig forsvant. På hvor alle rådyrene har havnet? Hvor er de? Er det på grunn av total oppvarming? Er de smitta? Er de i karantene etter utenlandsopphold? Er de på videozoombingo? Hvor er alle sammen?

Jeg vet det nå. Jeg har møtt ho. For det er ei ho. Det er en voksen matrone av ei kjerring av norges største edderkopp. Tegenaria atrica. Stor Husedderkopp. Stor hytteedderkopp?

Jeg har en sønn som snek seg til å se filmen Araknophobia før han egentlig burde ha sett den. Siden har han egentlig angret på at han så den. Han er en stor kraftig kar. Modig som oftest. Men ikke i møte med denne lille skapningen kalt edderkopp. Pussig navn egentlig. For det er jo ikke en kopp.

Men jeg møtte altså denne skapningen på stien foran hytta. En usedvanlig stolt representant for arten husedderkopp. Vi ble venner fort. For den innså at jeg var en smule feitere enn den.

Jeg slapp den fri igjen.

Siden har ikke min sønn kommet på hytta.

edderkopp_tommetanker

Den fineste ronsa.

ronse2_tommetankerJeg kan huske at vi ronsa. Vi dissa ikke. Det gjorde min mor. Hun kom fra Bergen. Og når jeg var i Bergen som liten tok min bestemor meg ut for å disse. Ikke ronse. “Skal vi gå ned i Parken så kan du disse”, spurte hun. “Jeg må ikke tisse”, svarte jeg. På østlandet husker de. Og det gir jo ikke mening. DEt heter; å RONSE. Vi her sør vi ronser. Og jo høyere tau jo gøyere. Når jeg var liten var ikke bakken under ronsa dekket av EU-godkjent sand eller høyden definert etter internasjonale sikkerhetslover. Den gøyeste ronsa vi hadde var en i krysset mellom Tretjønnveien og Åsasvei. Den hadde en stor stubbe rett foran. Og selvfølgelig måtte vi ronse så hardt og så høyt at vi kunne hoppe over denne stubben. Vi klarte det av og til. Resten av gangene var bare et spørsmål om skadeomfang. Eller vi skada oss egentlig aldri. Vi slo oss. Av og til så mye at vi løp haltende og grinende hjem. Det ventet etterlengtet medynk og plaster. “Vær forsiktig”, sa mamma, før jeg løp opp til ronsa igjen for å sette ny rekord over stubben.

Og nå har vi satt opp ei ronse på hytta. Det er ingen stubbe foran, men hopper en langt nok kan du kanskje treffe en brennmaneid.

Muligens den ronsa i Kristiansand med finest utsikt.

 

Wikipedia sier:

Huske eller huskestativ, også kalt dissegyngeronseføysereie og rikte, er et lekeapparat som vanligvis er beregnet for barn. Det består av et fritt hengende sete festet på den nedre enden av tau(er) som i sin tur er festet godt på øvre enden til punkt som ligger høyt.

Den enkleste versjonen kan bestå av en enkel tau med en stor Knapp på enkelgarn nederst, festet med en Svingestikk øverst.

Litt mer møbelaktig versjon kan bestå av 2 tau, endene festet parvis sammen på to høye punkter, hengende

  • enten parallell, så en teppe eller tøystykke kan gå rundt begge med endene opp på hverandre i midten på øvre side for å fungere som hengekøye, eller med to avstandspinner for å fungere som dyp vugge,
  • eller den ene lavere, så en teppe eller tøystykke kan gå rundt begge, med endene opp på hverandre over den nederste tau, for å fungere som hammock eller hagegynge. I denne siste versjonen er det livsviktig å alltid holde på det øverste tauet, ellers vil man falle med hodet først, til gjengjeld kan flere sitte på den sammen.

Den moderne versjonen fremstår ofte som et stativ satt sammen av tømmerstokker, stålrør eller liknende, der det i den øvre, tverrliggende stokken er festet to tau eller kjettinger som henger ned. I enden av tauene er det montert en planke eller et bildekk til å sitte på. Huska kan også være hengt opp i en grein, i kroker i taket inne i et rom og så videre.

Personen som sitter på husken, skal få denne til å svinge frem og tilbake. For å starte svingbevegelsen må personen få fart ved å sparke bena i bakken. Når det er blitt litt fart kan personen bruke tyngdekraften ved å legge seg bak eller rette seg opp i sittende stilling m.a.o. løfte kroppens vektsenter på vei opp, og senke den på vei ned (alternativt kan en annen person stå bak og dytte) for å holde farten, eller eventuelt øke den.

Husker er vanlige innretninger på lekeplasser, i skolegårder og ved barnehager, de er også ofte å se i private hager.

Vollevannet

vollevannet_1_tommetankerVakre Vollevannet. Jeg har passert dette vannet noen ganger. Ved alle årstider. Jeg vokste opp på Gimlekollen og gikk på Oddemarka skole i 7. , 8.  og 9.ende klasse. Jeg fortsatte med tre år på Katta og et år på Yrkesskolen. Jeg tok aldri bussen. Jeg syklet. i tillegg fikk jeg en god venn som den gang bodde nederst i Vollebakken. Det blir noen tusen ganger forbi dette vakre vannet mellom Gimlekollen, Kongsgård 2 og Bjørndalsheia. En gang var dette en drikkevannskilde, men ikke lenger nå. Nå er det kun til nytelse. Enten det er skøyter om vinteren eller bading om sommeren. I Koronamånedene har jeg gått til jobb og sett bladene på de fornemme trærne ved Vollevannets bredde vokse tettere og tettere. Jeg ser på Husene på odden som stikker ut. Jeg har alltid tenkt at der bor de rikeste av de rike. Hus med egen brygge nede ved vannet. Et av husene har til og med et hus til i hagen. Store trær som henger ut over kanten og lager perfekte speilbilder. Badebrygge. Det er noe som minner om noe overdådig ved de husene. Vet ikke helt hva, men noe fint og flott og internasjonalt.

I dag var det ekstra fint. Jeg stoppet opp og bare nøt synet mens danske sykkeltilstander suste forbi meg på sykkelstien.

vollevannet_tommetanker