Den lille Prekestolen

lille_prekestolen_tommetanker

Dette er en kortreist opplevelse for de som oppsøker følelsen av høydeskrekk. Høyt ned er fortsatt langt opp. Også i Vågsbygdskogen. På den store Prekestolen i Lysefjorden er det så langt ned at en mister litt følelsen. Det gjør du ikke på den lille. Det er akkurat høyt nok til at det er langt ned. Hendene blir klamme og det kiler i lillehjernen. Jeg stod innenfor kanten og følte jeg ble dradd utfor. Og da jeg så på turkameratinnen som satt der borte og tok bildet av meg ble jeg ennå reddere. For under henne var det ingenting. Ikke fjell en gang. Gudd. Det var en opplevelse for med frykt for fall. Dette er et sted hvor lausbikkjer fort blir lause og ungeflokken fort blir mindre.

høydeopphold_tommetankerRent bortsett fra at dette var en anelse spektakulært var turen dit og turen tilbake ganske fin. Opp og ned og att og fram. På fine stier og langs fine Vann. Vågsbygdskogen er godt merket og turmulighetene mange.

Og den Lille Prekestolen var et passe turmål denne dagen. 5-6 kilometer fram og tilbake fra Auglandstjønn Barnehage.

kart_lille_prekestolen

En eske med gufs

gufs_i_eske_tommetanker

Jeg rydder et hus og jeg fant en eske med gufs. En nesten tom eske full av historie. En eske med få ting. Få ting som  åpnet mange tanker. Tingene skapte frykt og frustrasjon for min far. Hans far, min bestefar og min far sin eldste bror, min onkel,  havnet i fangeleir i Tyskland. Disse merkene og emblemene ble båret av menneskene som tok dem dit, og  som tok landet vårt. Av unge og gamle tyske soldater som ofte ikke hadde noe valg. De var mennesker de og, men det var de som stod der med våpen i hånd. Min far vokste opp mens disse emblemene satt fast på uniformer som bestemte alt. De overtok Norge og styrte med makt og våpen. De forsvarte en ideologi som var forferdelig.

Virkeligheten som omgav min far og familien i Randesund kan jeg ikke helt forestille meg. Et tysk jagerfly styrtet på Randholmen i Randesund. Ungguttene plukket deler. 2 gutter min far kjent ble blåst til himmels da de lekte med en mine. Bestefar ble satt i fengsel.

flystyrt_randholmen-

Jeg har det fantastisk godt jeg som lever akkurat nå. Jeg som har jobb og fred og familie og venner. Jeg har aldri opplevd krig, eller nød, eller fattigdom. Jeg har aldri opplevd å måtte flykte. Forlate alt. Slippe alt og bare løpe. Jeg har aldri opplevd menn med våpen i hånd som har slike merker på uniformene.

Jeg håper jeg aldri vil.

Jeg fant en eske med gufs

gufs_tommetanker

Jeg rydder et hus og jeg fant en eske med gufs. En nesten tom eske full av historie. En eske med få ting. Få ting som  åpnet mange tanker. Tingene skapte frykt og frustrasjon for min far. Hans far, min bestefar og min far sin eldste bror, min onkel,  havnet i fangeleir i Tyskland. Disse merkene og emblemene ble båret av menneskene som tok dem dit, og  som tok landet vårt. Av unge og gamle tyske soldater som ofte ikke hadde noe valg. De var mennesker de og, men det var de som stod der med våpen i hånd. Min far vokste opp mens disse emblemene satt fast på uniformer som bestemte alt. De overtok Norge og styrte med makt og våpen. De forsvarte en ideologi som var forferdelig.

Virkeligheten som omgav min far og familien i Randesund kan jeg ikke helt forestille meg. Et tysk jagerfly styrtet på Randholmen i Randesund. Ungguttene plukket deler. 2 gutter min far kjent ble blåst til himmels da de lekte med en mine. Bestefar ble satt i fengsel.

 

Jeg har det fantastisk godt jeg som lever akkurat nå. Jeg som har jobb og fred og familie og venner. Jeg har aldri opplevd krig, eller nød, eller fattigdom. Jeg har aldri opplevd å måtte flykte. Forlate alt. Slippe alt og bare løpe. Jeg har aldri opplevd menn med våpen i hånd som har slike merker på uniformene.

Jeg håper jeg aldri vil.

OOPs! Hva var det egentlig jeg stemte på.

 

fluesopp_tommetanker

Folket har stemt. Resultatet ble uventet og jeg har akkurat lest prinsipprogrammet til Demokratene for å finne ut hva mange stemte på. Dæven! Jeg tror kanskje noen stemte litt for raskt sist valg. Valget i Kristiansand, som nå blir kalt nasjonalistenes hovedstad i Norge, var muligens noe overilt. Jeg stemte ikke på Demokratene, men jeg må innrømme at jeg ikke leste partiprogrammet til de jeg gav min stemme til. Så jeg vet ikke egentlig helt hvem jeg har gitt litt makt til. Jeg burde lest programmet til de jeg stemte på. Og de som stemte Demokratene burde ha lest deres.

Det er vårt ansvar som velgere å vite hva vi stemmer på. I andre byer sitter det nå mennesker og bestemmer om helsepolitikk, sosialpolitikk og barnehager. Og det eneste mange vet om dem er at de er mot noen bomstasjoner.

Det er vi som har sovet i timen. Vi som er stemmeberettiget.

Jeg tror nok mange stemte bare på litt av  det Demokratene står for, og ikke på alt. Det er i alle fall det jeg håper. Jeg håper de stemte på dem fordi de var mot mange store saker i vårt nærområde. Saker som Silo, havn og veivalg. Mange fikk med seg at Demokratene var mot dette. Jeg håper det var derfor mange gav dem sin stemme og ikke resten av verdiene deres.

Nå sitter det 10 av Demokratene i vårt bystyre. Disse forvalter ideer som er mer enn motstand mot silo, havn og ei gartnerløkke. De kan sitt partiprogram.

Det blir nok rabalder i bystyret fra tid til annen i tiden fremover. Jeg tror ikke nasjonalistiske ideer vil vinne, men det er en tankevekker.

Også for meg. Kanskje jeg skal lese partiprogrammet til de jeg stemmer på neste gang, og ikke bare overskriftene om dem.

Akkurat som med fluesoppen, så kan mye som ser bra ut på utsiden være totalt uspiselig på innsiden.

 

På sopptur til Falkodden

kantarell-erikke_tommetankerJeg skjønner ikke hvorfor kona på død og liv skal se etter sopp. Hun har jo meg.  “Jeg må finne noen som er spiselig”, sier hun tørt. Så vi tok turen ut mot Falkodden innafor Drangsholt. Det er egentlig en  kort tur. men i går ble den lang. Vi så etter sopp og gikk uttafor løypa og stien. Kryss og tvers og opp og ned. Det var mye sopp men lite av den vi lette etter. Kantarellen. Denne gulorange deiligheden. Vi fant akkurat nok til at soppstuingen senere på kvelden toppet de smakfulle andebrystene vi tilberedte. Men turen til Falkodden har sin egen belønning. Nemlig Falkodden. Et fint sted. Et stille sted. Et sted verdt et besøk. Andrew, Gabriela, Lucas, Maya og soppen Tomm var der. Og alle fulgte med soppen hjem og vi lagde god middag sammen. En fin dag.

Og ønsker du å gå lengre enn Falkodden så er skogene på Tveit godt merket og stiene mange. God Tur.

falkodden_lucasfalkodden_tommfalkodden_hytte

falkodden_hytte2hvit_sopp_tommetankerfluesopp_tommetanker

Ta turen.

 

falkodden_kart_tommetankerher finner du veien; https://www.ut.no/tur/2.21753/

 

 

I morgen bestemmer jeg meg

presidential-election-cartoon-heller

De fleste vil nok ikke ha det slik som jeg vil. Mine meninger får sikkert ikke flertall. Men Allikevel stemmer jeg i overmorgen. For om jeg ikke gjør det blir jeg helt sikkert ikke hørt. Det skal velges i morgen. I morgen skal jeg bestemme hvem som skal bestemme. Hvilke tanker og meninger som skal dominere de store avgjørelsene i Kristiansand og Agder de neste fire årene. Jeg skal velge en person som skal representere meg og min sjel. Og hvem det blir vet jeg ikke helt ennå. Men det blir rødt eller grønt. Rødt, SV eller de Grønne. Jeg tror kanskje ikke de blir flest i bystyret, men jeg håper de blir flere. Jeg håper deres stemme blir kraftigere etter valget. Jeg har tro på deres tanker om mennesket og solidaritet og samhold. Jeg har tro på at natur skal vernes mer. Jeg har tro på demokratiet og folkets makt. Jeg har tro på stemmeseddelen. De jeg har stemt på i mitt tilårskomne liv har sjelden kommet til makta. Men jeg stemmer på de jeg tror er best allikevel. Så respekterer jeg de som vinner. Det betyr jo bare at de fleste ikke vil ha det slik som jeg vil. Det er slik der er. På jobben har vi to flyktninger i praksis. De mistet sitt demokrati. Deres stemme blir ikke lenger hørt. Det må ikke skje i Norge.

På mandag bestemmer jeg og du. Stem.

Fantasiens fascinerende flyktige frihet

Dragefestivalen. Smilefjes. Smilefjes. Smilefjes. Det var vakkert i vinden ytterst på Tangen. Vi kom sent men vi kom godt. For vinden i luften hadde allerede løftet opp hundrevis av fargerike drager. Barns smilefjes fylte gress-slettene der ute. Fra de små hendene gikk det en line opp til en fargerik drage som lekte seg i vinden og lekte i tankene til de som kikket opp. Andre hadde is i hendene og over hele ansiktet. Det ble mange stive nakker denne perfekte dragedagen. Jeg stod og undret meg over hvorfor vi elsker drager? Vet ikke hva andre tenker, men jeg kikker på dem og skulle ønske jeg var en av dem. Flyvende høyt der oppe. Lett lekende i vinden mens jeg fortsatt er forbundet med jorden. Dragefestivalen i Kristiansand er et vakkert og godt skue.

Hvilken fin by vi har.

 

luca_bella_mina_dragefestivalTre barnebarn var med. En prøvde å klatre opp til dragene. Ei ble malt som en drage, mens ho i midten spiste is og kikket opp.

Bør spises med strikkepinner

vårull_tommetanker

Det er lenge siden pizza og spagetti var det eneste internasjonale innslaget i det norske kjøkken. Det var når jeg var liten. I forrige århundre. Kristiansand har vokst til en flott utelivs-by. Vi har kafeer og restauranter som representerer hele verden. Sushibarer og pølseboder og tacohytter og tyske snitsler og av og til en matfestival. En deilig syrisk restaurant har også funnet vei inn i byen. Våre smaksløker får kost seg og kjørt seg og av og til brent seg. I alle fall om du velger styrke 7 på Mother India.

Og når du tror du har smakt alt dukker det stadig nye ting opp.

Vårull fra kylling og Sommerull dyppet i peanøttsaus. De smaker nok best om du spiser dem med strikkepinner.

Vi voksne blir ikke så lett flaue

klimabroelet.jpg

Ungdommen brøler og streiker. De lager mye lyd. I mens reiser vi voksne til syden for å slippe unna alt bråket. Riktignok føler vi litt skam for å fly så mye, men det er jo så billig. Vi må fly før prisene stiger. Vi må til Playa før det blir for varmt der nede. Ungdommen prøver å få oss voksne til å våkne. For at vi skal være med på å rette opp det vi har gjort galt. Vår hensikt har vært god, men vi har gjort mye galt allikevel. Nordmenns forbruksmønster er ødeleggende for kloden. Ungdommens forbruksmønster også, så jeg håper de lever opp til sine brøl. Senker innkjøpskrava til sine foreldre og øker krava til seg selv. Jeg håper de vil utgjøre en forskjell som merkes. Og det tror jeg de vil. Det tar tid å endre en generasjons vaner og bevissthet. Men jeg har tro på ungdommen. På nyhetene smiler flyselskapene og forteller om fine resultater og fine tall. Antall reisende har riktignok gått ned litt, sånn rent statistisk. Men det skyldes SAS-streik i 3 dager og ikke skam. Vi voksne kan føle litt skam av og til, uten at vi gjør noe med det. Vi blir ikke så lett flaue. Et det noen voksne som streiker for klimaet?

Temaet er ikke lett og langt fra svart hvitt. For mens ungdommen brøler for klimaet ønsker mange av dem seg en ny el-sykkel eller eget walk-in closet eller nye Extensions eller sitt 17ende par jeans. Vårt forbruksmønster må senkes. Våre reisevaner må endres. Også ungdommens.

Heldigvis er det noe på gang. Det finnes mange fine og store gjenbruksbutikker. Vi oppdager at ting kan vare litt lenger. finnes fantastiske togreiser. Det finnes opplevelser og oppdagelser for store og små som ikke innebærer forureising.

Det finnes dem som synes de har nok.

Zilo

 

Det hadde vært moro. Om Siloen en gang skal fylles med kunst så hadde dette vært moro å lage kunst på utsiden. La siloen bli omgitt av kunst. Ikledd kunst. La Silo bli til Zilo. Og la dens bølgende fasade brukes som lerret. Hvis kunst-siloen blir realisert hadde det vært storslagent, svulstig, vulgært, vakkert og spektakulært å få lov å lage lysshow på siloen, ehhh… på Zilo. En fast installasjon av projektorer pekende mot de bølgende hvite flatene. Levende gatekunst i stort format. Kunstnere kunne bli invitert inn i prosjekter hvor projektorene kunne spre deres kunst utover denne spennende fasaden. Vi kunne spedd på med 3D og illusjoner. Noen sier slikt ikke funker når det er lyst ute og de har delvis rett, men her på vår breddegrad har vi tidlige kvelder og lange netter hvor kunst og opplevelse kan spres til alle. Alle cruiseturistene kunne ta snap, og insta, og face og tiktok og overheads og spre dette vakre. Vi kunne lagd så mye flott. De gjorde det i Sør-Afrika til en happening . Lys-show på siloer.

Det funker.

kunstsilo_zilo_bigwig