Vennesla leverer igjen

otra_tommerrenna_vennesla_tommetanker

Vennesla kan det med å overraske og behage. Dovne sommergjester ble fraktet ut av døsen og inn i en Toyota med 40 grader innabors. 80 grader på panseret. Vi kjørte langs Otra så langt vi kom. På Grovane kraftstasjon steg vi ut i 26 graders luft. I denne luften vandret vi i Tømmerrennas lengde. Temperaturen steg noen grader inne i skogen. Vi tasset helt opp til tunellen.  Her forlot vi vår smale sti og gikk ned i elveleiet. Mange skilt stod der. De oppfordret oss til å løpe foran vannet om det kom mye. Akkurat der må jeg bestride myndighetene. Tror heller jeg hadde løpt til siden og opp i tømmerrenna igjen. Men det kom ikke mye vann. Det kom akkurat nok. I kulper og små fosser hoppet vi og veltet vi og 24 graders Otra-vann omsluttet min kobbeaktige kropp. De andre badet også. Alle sammen. Vi var en stund over alt. Noen vil nok se likheter med en altfor barnerik sekt, men det var nok heller meg som så dobbelt og tredobbelt og firedobbelt i den kokende varmen. Og mens jeg gikk over og under vann og lagde underlige men vakre små varder badet alle mine medsammensvorne ennå mer. Takk Vennesla.

vennesla_tommerrenna_tommetanker

PS. På turen hjem holdt vår lånte Toyota stasjonsvogn sånn ca 60 grader

Trekkgjester

sommergjestene_tommetanker

For å skaffe seg disse gjestene er det enkelte forutsetninger som må være til stede

  1. Du er søring.
  2. Du har noringa i slekta. (med nord så mener jeg nord for Birkeland sentrum)
  3. Du har noen meter strandlinje.
  4. Du har et yrende godt hjerte
  5. Du lar deg enkelt overtale

Vel. Vi fyller kravene lett. Trekkgjestene kom i år også. Heldigvis. Det er så koselig å se dem komme flyenes fra nord og slå seg ned på svabergene rundt hytta. Av og til lander de i ei hengekøye. Av og til på et seilbrett. Av og til med ei pils i handa. Men de kommer. Det er den samme familien år etter år. Meg og Maya står ofte på forsommeren og speider etter dem. Kommer de snart? Det underlige er at denne arten trekker om sommeren. De flyr sørover om sommeren og flyr nordover når sommeren nærmer seg slutt. Men dem om det. Det hender de tar med seg nye tilskudd til familien. Det kan være egenproduserte eller det kan være noen som har funnet seg en make fra en annen familiegruppe. Det er uansett fint når de sitter rundt grillen og venter på mat. Eller selv går og roter på kjøkkenet og tryller fram de beste salater. Vi liker denne arten, Maya og meg. De hører liksom sommeren til. Vi har ikke så mye å tilby, men det vi har det deler vi. Det kom 5 stk. først, like før to til kom. Og så kom det en til før det kom ennå en til. Det var hele 9.stk av sorten her en stund. Vippende rundt hytta. Svømmende langs fjellet. Sovende i sjøbua. Nå har 5 av dem flydd nordover igjen. Mens de fire som er igjen får følge med en ny en i kveld.

Trekkgjester er fine å ha.

de besværlige sommergjestene

De sover ut susen

SalmeRus

Jeg hadde nok gått på Palmesus jeg og om jeg ikke var så inni helsikes gammel. Fire av våre sommergjester var der. Gikk der. De sover nå. De sover ut susen og rusen. Noen sier at alt var mye bedre før. Jeg tror de tar feil. Noe var nok bedre, men ikke alt. Jeg har observert enkelte forbedringer i denne lille store Sørlandsbyen. Som en voksen mann et stykke fra ungdommen klarer jeg å se tilbake til mitt Kristiansand. Helt til den gang jeg var en av byens 18 åringer og eide verden. Vi visste pent lite om hva festivaler var og at palmer engang ville suse på bystranda som ikke en gang var der. Det fantes tre typer øl og nesten ingen steder å kjøpe den. Åpningstider var begrenset og vi hadde ikke peiling verken på hva kompisen spiste til middag eller hva som skjedde noen steder. Vi så svært lite filmer av kattunger og interiørdetaljer. Ingen gadd å ta selfies for det var dyrt å fremkalle. Men vi hadde utesteder overalt for det fantes ingen innesteder, rent bortsett fra bedehus da. Beste utestedet var Bertes. Der sørget vi for vår egen uteservering. Flekkerøya var hellig. Vennesla var langt vekk. Odderøya var militært og resten var kristent. Gikk det rykter om at du hadde hatt ei øl eller kanskje til og med danset fikk du i alle fall en bønn eller to i ditt navn. Salmer ble sunget og kirkene runget. Det sydet ikke akkurat i Kristiansand på den tiden. Men gøy var det lell for vi viste ikke bedre. Vi hadde fester hvor vi så på hverandre. Vi hadde six-pack i neven og ikke på maven. Jentene hadde mindre sparkel og ingen hadde capsen feil vei. Vi brukte solbriller når det var sol. Vi hadde sirkeltrening og ikke Crossfit. Men vi hadde ikke Palmesus. Hadde jeg vært 18 hadde jeg helt sikkert gått på Palmesus og hoppet i sanden. Jeg skjønte etter hvert hva festivaler var. At de er gøy og mye øl og mye støy. Festen som nå går inn i natthistorien er merkevare for byen og den skal vi omfavne. Det er plass til både PalmeSus og SalmeRus. Nede i båthuset ligger noen å sover ut susen med et smil om munnen.

Byen er ikke som den var før. Og det skal den heller ikke være.

Fra hytta så vi fyrverkeriet, hørte bassen og jubelen fra Bystranda. Det hører sommeren og Sørlandet til det og.

salmesus_tommetanker

 

dogg – drrrrr – uæhhh. 3 lyder av sommer

Oh hildrande du. Det er sommer, sommer, sommer, sommer. I år sliter de som vil holde Norge hvitt. Det finnes vel ingen solfaktor høy nok for denne gruppen. De holder seg nok innendørs. Men for alle oss andre er dette en virkelig uvirkelig sanseopplevelse. Smaken og følelsen og lyden av sommer er rundt oss. Gleden er stor og gjestene mange. Naturen er på vår side i år. Takk.

SchimJolie og blikket til Ingrid

ingrid_SchimJolie

Et mykt tips; Øyeblikkets kjærtegn.  Silkesjal er øyeblikk. Myke øyeblikk. Øyeblikk som fanges opp av Ingrids blikk for det vakre. Hennes evne til å se, og til å være til stede og stoppe tiden akkurat da. Når det kommer et klikk fra hennes kamera blir lyset fanget.  Hun har akkurat bevart et øyeblikk. Disse vakre synene blir til bilder som blir til silkeskjerf. De er aldri planlagt. De er aldri forutsett. De blir oppdaget og fanget akkurat der hun er akkurat da.

Det er hennes sans for skygger. Det er hennes sans for lys. Det er hennes sans for linjer som blir delt med oss. Det er hun som ser, og hun gjør at også vi kan se. Tiden hun stopper med sitt blikk gjennom en linse kan fortsette sin eksistens på den deiligste måte. De trykkes med kjærlighet og foreviges på en kvadratmeter silke av den høyeste kvalitet. En SchimJolie Silkekvadrat rører ved noe vakkert i oss. Noe høyreist og godt. Det får oss til å løfte blikket. Gå med hevet hode og rette opp ryggen. Det gir en underlig eksklusiv selvfølelse å kjenne den glatte mykheten fra silken.

Silken bildene trykkes på og tilblivelsen av skjerfene blir også sett av Ingrid.Den er nøyaktig og detaljrik. Alt for å løfte følelsen.

SchimJolie produkter er gode tvers igjennom. For øyeblikkene de besitter skal vare lenge.

stedet_motivet_produktet_ingrid

Stedet. Motivet. Produktet

Du kan se alle de flotte motivene her; https://schimjolie.com/

Det er gøy for meg som liker å se, å se at andre ser.

Fin fangst.

maya satt garnet_tommetanker

Maya satt ut garnet i går. Eller for å si det på ein annan måte sa hun at hun skulle sette ut garnet i går. I realiteten betyr det at jeg satte ut garnet i går. Jeg klatra opp i vår vakre uttaforhyttafurua med både over- og underlivet som innsats. Gammal kall opp i høye trær burde vært forbudt. Hvor var verneombudet og arbeidstilsynet når jeg mest trengte dem. Men hun fikk det til; Maya. Hun fikk satt opp garnfella i den gamle furua. Hun fikk meg til å sette opp garnfella i den gamle furua. Og så var det bare å vente. Koke seg en kopp kaffe og roe ned. Tålmodig sittede og vente på at intetanende slektninger fra nord skulle havne i fella. Timene gikk. Et par ganger trodde vi at vi hadde napp, men så var både toget og bussen forsinka. Vi erfarte at tålmodighet lønner seg. For til slutt så vi på tauene og på øredobbene at noe hadde skjedd. Vi fikk vi fangst i fella. Og hvilken fin fangst. Både de og vi sprella av glede. Nå kan vi se fram til mange fine måltider. Og det sammen med Rory, Ingeborg, Oda, Markus, Ragnhild, Silje og knøtten Anton. Slike familiefeller kan anbefales.

familie_tommetanker

Fine venner og familie

miky_tommetanker

I et øyeblikks barnløshet (barnebarna er i Thailand) benyttet vi sjansen til litt voksentid. Våre langtidsvenner Ole og Mikyung og langtidsfamilefetter Børge med kone beærte oss med bryggebesøk. Ut av kjøleskapet kom det røde små overprisa rægår og overprisa øl av den leskende sorten. En svalende bris av hvitvin smøg seg over bordet. Og gudd det var godt. Det ble en trivelig aften uten trivialiteter med lunger fylt av sjøluft og ører proppet med måkeskravling. Solen gav oss varme og lys helt til den gikk ned. Litt senere gikk gjestene hjem. Oppvasken neste dag bar vitner om en vellykket aften.

Takk for besøket.

fine_venner_tommetanker

Nærsikt

nærsikt 2 tommetanker

nærsikt_tommetankerDe fleste satser på utsikt. Noen få på innsikt. Jeg liker nærsikt. Vår store verden føles ennå større når jeg sitter og ser på de nærmeste tingene. Jeg liker bedre korte utsikter enn lange. Mange jeg kjenner vil klatre fjell og erobre topper. Og jeg skjønner dem. Følelsen av mestring, oppnåelse og anerkjennelse. Når en bestiger en topp får man liksom alt på avstand. Samtidig som de skuer ut fra en tind et sted tusler jeg i dalbunnen, i kratt og kjerr og trør i pytter og snubler i røtter. Jeg liker nærsikt. Det underlig vakre i de små detaljene. De finnes på toppene også, men de som er der ser ofte ut og vekk i stedet for ned og nært. Og med mitt nye lille kamera har jeg fått et nytt øye som ser. Jeg kan ta et bilde og se enda nærmere. En turkis øyenstikker landet foran linsa og strålte med sine kontrastfylte dekor. Litt senere satt jeg på brygga med et glass Bris. Jeg slapp et jordbær oppi. Det vakre smilte mot meg igjen. Jeg liker nærsikt.

På tå hev! Det handler om ME

Fevennen_ME_tommetanker

Fedrelandsvennen har en artikkelserie om ME. Det handler om ME. Det handler også om meg. Hill, hill til dem. For sykdommen trenger oppmerksomhet. Og de som ikke kan rope høyt trenger å bli hørt. Og alle som er berørt trenger informasjon. For vi er på tå hev! Jeg har ikke ME. Men ME har styrt mange av mine år. Sykdommen har hatt min fulle oppmerksomhet. Kanskje jeg får den en gang, men jeg har den ikke nå. Heldigvis. For jeg kjenner til den og hva den gjør med de som har lidelsen. Og hva det gjør med oss pårørende. For jeg er pårørende. Min kone fikk langsomt ME. En klassisk ME historie med utallige feildiagnoser og leger som ikke trodde. Vi byttet fastleger til vi fant en som kanskje ikke trodde, men han var i alle fall åpen for muligheten om at ME fantes. I årene som fulgte var jeg på “tå hev”. Jeg var hele tiden på vakt. Etter lyder. Etter lys. Etter forstyrrelser som kunne forverre en allerede dårlig tilstand hos min kone. Vi solgte hus og flyttet til en lettere bolig. 4 ganger flyttet vi bosted for å finne et sted som var stille. Underveis forsøkte vi ulike behandlinger som ikke virket. Hele tiden på vakt. Også på jakt. Etter løsninger. Skolemedisinen hadde ingenting. De kan hjelpe med lindring, men ikke bedring. Så vi gikk etter dem som sa de kanskje kunne hjelpe. Hadde ikke du også gjort det?

Til slutt endte vi opp på Kanariøyene hos en mann som ble kjeppjaget fra Norge. Uthengt i Dagbladet, anmeldt av helsetilsynet. Til tross for at han har hjulpet veldig mange var det mistenkeliggjørelse og heksebrenning som var fokuset. Under sitt opphold i Norge for 10-15 år siden valgte Dagbladet å vinkle en sak mot denne mannen på en ensidig mistenksom måte. Og googler du navnet hans kommer denne saken frem. Jeg kjenner ikke mye til hva som skjedde den gangen. Men etter at vi kom i kontakt med noen som hadde vært hos han har vi egentlig kun hørt om mennesker som har fått hjelp. Hans hjemmeside forklarer hans måte å hjelpe på.

https://cureformecfs.wordpress.com/

Selv er han ikke en lett mann å bli klok på. Kort i sine svar. Litt bitter på verden kanskje. Men han kan sine ting. 16 års utdannelse i Kina. Han vil kanskje heller hjelpe folk enn å bruke masse tid og energi på negativitet og mistenkeligjørelse. Ikke vet jeg. Vi blir kalt naive fjols som brukte nesten 200.000 på hans behandling. Men denne gangen var det greit å være naiv.

For Maya er et nytt menneske nå.

Og jeg er mindre og mindre på tå hev. Snart treffer helene bakken.

Det virker muligens ikke for alle. Men det virket for oss.

PS. De andre som var hos han samtidig som Maya har også blitt mye bedre.

Hilsen Tomm Erichsen

Avrørende

 

Tomm med to m-er

 

tomtom_tommetankerDet var jo nesten. Nesten meg. Så jeg stoppet opp, smilte, og tok bilder til den butikkansattes granskende og spørrende blikk. “Det er jo nesten meg!” sa jeg lykkelig. Det virket ikke som om den uttalelsen var det minste grann oppklarende for vedkommende butikkmedarbeider. “Trenger du hjelp?”, spurte hun. Jeg vet ikke om hun refererte til min mentale helse eller min kjøpekraft. Og mens hennes spørrende blikk fulgte meg ned trappen og ut av butikken smilte jeg fortsatt. Det var jo nesten meg. TomTom- Motivasjon for et sunnere liv.