Ryggdekning.

maya_i_sofan_tommetanker

Utmattelsessyndrom / Cronic Fatigue Syndrom / Myalgisk Encefalopati. 

“Det finnes i dag ingen dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME”, sier Helsedirektoratet De mangler ryggdekning. Allikevel tror vi den finnes. Behandlingen som hjelper. Maya og meg. Vi liker ikke å vente.  I følge mange vitenskapstro skal vi i bare sette oss ned og vente. Vi skal drive tilpasning og lindring og venting. Vente til de klarer å få ryggdekning. Mange forskere og leger.

Men hadde du gjort det? Ventet? Hadde du ikke prøvd? Jeg tror du hadde det?

Maya venter ikke. Nå skal hun få ryggdekning. Og jeg som står ved hennes side har sett og opplevd mye som livsledsager til en dame med Utmattelse. Hun har prøvd mye. Kjempet hardt. Mye har ikke virket. Noe har virket litt . Og noe har virket mye. Lightning Process virket ikke som forventet. John of God i Brasil har virket. Og nå startet hun en 9 ukers behandling på spansk øy-jord, på Gran Canaria. Mannen hun drar til heter John Pearsall. Han tar i mot 4 deltakere om gangen og programmet dekker 9 uker. Hver dag. Han er opprinnelig fra Australia, men har utdannet seg i Kina. I 16 år. Litt lenger enn de legene som sier han driver med tull. Men dem om det. Og ikke alle leger er slik. Maya sin fastlege fikk lese om hva denne mannen gjør og hva hans grunnlag er. Denne legen nikket anerkjennende og sa at dette er det hold i. Resultatene til denne mannen som kan mer om ryggen enn de fleste er oppsiktsvekkende. Jeg har selv møtt noen som har hatt behandlingen. Historiene deres er gode. Og nå skal ryggen til Maya under en annen manns hender. Hun blir veldig lenge borte. Jeg kjenner på det. Barnebarna kjenner på det. Siste kvelden før hun dro satt de tett.

Men nå er Maya der. Hele kroppen, hele Maya skal rettes og strekkes og studeres. Og mye trening, – mye. Men også mye alene.

Maya har lyst på besøk mens hun er der. Hun bor i Arguineguin. Det går direktefly fra Kjevik.  Ta turen så blir hun glad.

For de av dere som liker å vite mer om behandlingen, kan lese her; https://cureformecfs.wordpress.com/

Og ja takk begge deler. Helsenorge har ingen behandling, men gjør mye bra allikevel;

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/396/IS-1944-Nasjonal-Veileder-CFS-ME-Hovedversjon.pdf#page=25

 

Og takk til Robert som fortalte om Tone som fortalte om John som nå trykker på ryggen til Maya.

Engler og kokkodiller

snøkrokkodille_tommetanker

Søvnig steg jeg av bussen etter jobb. Glidelåsen i jakka zippa jeg helt opp til under nesa. Lua på toppen trakk jeg helt ned. Og henda kunne ikke komme dypere ned i lommene. Det snødde sørlandssnø og blåste og tomm hutra. Jeg var nesten hjemme, med vind i tryne og selv med sammenknepne øyne hadde jeg sofaen i sikte. Så innhentet virkeligheten meg. Tre små skikkelser kom mot meg fra andre enden av sletta. “Bestefar!” hørte jeg fra der skikkelsene kom fra. Jeg snudde meg og så bak meg i snøværet. Jeg så til høyre. Jeg så til venstre. Hmmm. Jeg var den eneste andre personen her. “Bestefar!” hørte jeg igjen og la merke til at den minste av de tre kom løpende mot meg like fort som to 40 cm lange bein ikledd altfor tjukk parkdress kan bevege seg. Jeg innså at det var jeg som var bestefar og så sofaen forsvinne i det fjerne. Like etter hadde jeg treengler i ulik størrelse hengende om halsen. Og med snøvind i ansiktet og kalde fingre fikk jeg beskjed om å gå hjem. Men ikke for å være der. For å komme ut igjen med litt mer utetøy på meg. Jeg adlød kommandoen og støtte på de tre slektningene oppe i en nærliggende lekepark.  Snøen dekket alt i støydempende og opplysende hvitt materiale. Vi hoppet og skled og vippet og datt. Vi holdt på der i snøen alt for lenge. Vi lagde snøskilpadder og engler. Vi skrev navnene våre kjempestort i snøen. Og vi fant en Kokkodille. Vi børstet vekk litt av snøen og der var den. Snill, men skummel. Til sist ble vi ropt hjem. Alle fire. Vi fikk ikke lov til å være ute mer. Pappaen hadde kommet hjem.

Litt senere på kvelden satt jeg og så på to par votter og et par hansker som lå og tørket på badegulvet. Jeg smilte. Nå var det sofaen sin tur.

votter_tommetanker

En ubrukelig ide.

garderobe_eldor_før_og_etter

Det kjennes godt å være kreativ. La hodet spinne og øynene se. Det kjennes godt å ha kunder som våger å bli med på nyttig unyttighet. En totalt ubrukelig ide ble til i et firmas garderobe et sted i Sandnes. Under en befaring for å dekorere Eldor AS sine nye kontorer fikk jeg en dårlig ide som kunne bli god. I utgangspunktet så vi sammen på inngangen og mingle-området og prosjektområdet. Planer ble lagt og skisser skulle lages. Firmaet vet at “image matters”. De er en ingeniørbedrift innen olje & gass industrien. Ingeniørbedrifter er ikke akkurat kjent for å gjøre kontorlokalene spennende. Pynt er for kunstnere, ikke ingeniører. Men desto mer spennende er det da for de selvsamme introverte ingeniørene å komme til en ingeniørbedrift som har ekstroverte kontorlokaler. Som synes dekor også er for ingeniører. Og det var denne utsmykningen i deres nye kontorlokaler på Forus, mellom Stavanger og Sandnes jeg ble bedt om å komme med forslag til. Men så måtte jeg på do. “Inn der!” pekte min hyggelig vert. Doen lå innenfor garderoben. Der hvor man tidligere kunne henge klær på knaggetrær.

Og så kom ideen. Jeg stod å flirte som jeg ofte gjør og så det for meg i hodet. “Kult!” tenkte jeg. Jeg fortalte hva jeg så på innsiden av hodet mitt til kunden. “Kult!” sa han. “Hva skal vi egentlig med knagger?”

Det er ikke ofte kunder blir med på ubrukelige ideer. Funksjonen til knaggene forsvant, men oppmerksomhetsgraden steg.

Men du verden så gøy det er når det skjer. La kreativiteten leve.

 

Og slik ble litt av resten.

eldor_office_decorationIMG_4631

 

Nissetrengt

nissetrengt_tommetanker

 

Også i år ble jeg nissetrengt på selveste julaften. En gang nisse, alltid nisse. Det er ikke hver dag en får mulighet til å skremme livskiten ut av barnebarna. For jeg har skremt dem etter tur når de var små. Litt ut på kvelden gav jeg beskjed om at jeg måtte ut å nisse. Så jeg forlot det selebre selskap og snek meg ut, tok en total makeover og snek meg inn igjen. De to største la merke til at nissen hadde samme sokker som bestefar i år. En tilfeldighet spør du meg. De ante andre ting enn ugler i mosen. Men dem om det. I år hadde jeg ett nytt skremselsobjekt. Et lite individ på to og et halvt år som enn å ikke har sovet godt etter julaften. Hun fortalte meg om nissen og hvor skummel han var i det jeg returnerte til stua og juletreet. Hun koblet i alle fall ikke det med sokkene. Jeg ble behørig informert om nissen som hadde besøkt dem. Hun får leve i uvitenhet et år til, kanskje to. Men før eller siden er det vel en av søsknene som avslører den nedslående sannheten. Nissen er og blir bestefar. Og faktisk får jeg høre gjennom hele året at jeg er en nisse, fra mange hold. Så nissen finnes. Han heter Tomm og har bursdag i dag.

Lytt til Recy Taylor, Rosa Parks og Oprah Winfrey.

Alle har en historie. Og i dag lærte Oprah Winfrey meg en ny en. Historien til sterke forbilder. Mennesker med uhorvelig mot og ønske om rettferdighet.

recy_rosa_oprahRecy Taylor ble gruppevoldtatt av seks hvite menn i 1944. Rosa Parks kjempet hennes sak forgjeves. Den gang. 11 år senere ble Rosa Parks, amerikansk borgerrettsforkjemper,  kjent over store deler av verden da hun 1. desember 1955 nektet å avgi sin plass på bussen i Montgomery, Alabama, til en hvit passasjer. Hun ble arrestert og bøtelagt. Dette førte igjen til dannelsen av Montgomery Improvement Association, ledet av en ung prest, Martin Luther King jr. Foreningen oppfordret til boikott av det kommunale busselskapet, denne varte 382 dager, og gjorde Rosa Parks, Martin Luther King og deres sak kjent langt utenfor USAs grenser.

En høyesterettsdom forbød raseskille innen offentlig transport. Rosa Parks’ handling regnes som begynnelsen på den utviklingen som førte til opphevelsen av raseskillet i USA.

Recy Taylor døde i forrige uke nesten 98 år gammel. Staten Alabama har bedt henne offentlig om unnskyldning. Mennene ble aldri dømt.

Oprah Winfrey minnet oss sterkt på hennes historie i en tale . Og om urettferdighet som skjer også i dag. En tale det er verdt å lytte på. Noen historier må aldri glemmes.

Ekornår

sopptur_tommetanker

Visste du at det er ekorn-år for tiden. I alle fall her på Sørlandet. Ekorna har gjort mer enn å gnage nøtter i tretoppene i år. De sine egne nøtter har vært i aktivitet. De har hatt seg i busker og kratt så det holder. Og det i sørlandsk granskog. Ikke rart de kalles Sciurus vulgaris på latin. Ekorn-år er regionale og dersom det har vært masse grankongler et år kommer ekorna etter. Masse mat og godsaker gjør at de blir mette og gode og formerer seg raskt. Jeg er jo selv mye ute i tretoppene rundt om kring og har sett ekstra masse ekorn i år. Dessverre ser du dem også ganske ofte spredd ut over asfalten også. De er muligens ikke så smarte. Så der har vi nok et fellestrekk med undertegnede. Ute i skogen, klatrer i trærne, glad i nøtter, ikke så smart. Ja, ja. Selv om jeg er glad i nøtter er det ikke det som denne gangen bringer denne gnageren opp i trærne med øks og sag. Men jeg foretrekker bjørketrær og ikke granskog. For jeg er egentlig på høythengenede sopptur. Soppen heter Kreftkjuke på norsk. Chaga på engelsk. Inonotus obliquus på Latin. Et av naturens hemmelige medisinskap. Det henger der på bjørketrærne og lar de fleste gå forbi. Ikke jeg. De som lurer på hvorfor jeg ikke går forbi kan lese mer på lenkene nederst. Den er vanskelig å finne, men nå tror jeg at jeg har funnet et skogsområde hvor det er flere enn vanlig.

Naturen leverer.

 

Ekorn

  • Nysgjerrig liten gnager i ekornfamilien.
  • Pelsen er rødbrun på oversiden, men blir gråere om vinteren. Undersiden er kremgul/hvit.
  • Et viktig kjennetegn er den store, bustete halen.
  • Ekorn varierer i vekt fra 200 til 400 gram, og har en kroppslengde på inntil 24 cm. Halen er 14–19 cm lang. Hanner og hunner er like store.
  • Ekornet er dagaktivt og lever for det meste oppe i trærne og spiser frø, nøtter, unge skudd og bark.
  • Ekorn bygger bol i hule trær eller på grener. Drektighetstiden er 32-40 døgn. Det fødes normalt 1-7 unger i hvert kull, og hunnen får 2-3 kull pr. år.
  • Det vanlige ekornet i Norge heter Sciurus vulgaris på latin og er en del av ekornfamilien. Den omfatter ca. 200 nålevende arter fordelt på omtent 50 slekter.

Kilde: Biologiportalen.net

 

Chaga:

http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/inon_obl/chaga_mot_kreft.htm

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/inon_obl.htm

https://isogaisa.org/hva-er-chaga.php

Solstråle levert på døra

solstrålen_tommetanker

En solstråle på 2 og et halvt år ble levert på døra. Noen vil hevde at en 2 og et halvt år gammel solstråle må være ganske treig. Ikke denne. Lysets hastighet er udiskutabelt. Denne solstrålen skinte inn gjennom ruta og funklet litt i starten før den lyste opp hele ganga og så spredde seg i hele huset. Solstrålen speilet seg i speilene og gjorde verden hvitere. Lyset ble kastet fra lekekassa til legokassa til bokhylla til frokostbordet samtidig som innholdet av lekekassa og legokassa og bokhylla og frokostbordet ble omplassert. Det varte helt til det ble litt mye lys og vi ble helt blendet. Det svei i øynene og vi som besteforeldre ble nesten snøblinde. Bestefar måtte ta ansvar og stenge litt av lyset ute. Begrense det for å sei det slik. Jeg tok solbrillene på og ba solstrålen avgi litt mindre lys. Det var det jeg spurte om, egentlig. For solstrålen hadde henta remedier på barnerommet og fordelt disse strategisk rundt i vår ringe bolig. Matbiter under bordet og smådingser i kroken. Julepynt oppi den gamle tretina. Barnebøker erstattet parketten. Bestefar forsøkte å minske etterarbeidet ved å be denne solstrålen rydde opp noe av det hun hadde spredd. “Kan du ta opp den og legge den på plass?” spurte jeg høflig og pekte på en liten plastdings på gulvet.  Total og umiddelbar solformørkelse var resultatet. Hun så indignert på meg og slo av alle lyseffektene før hun lot plastbiten ligge og gikk inn på rommet sitt for å fordele mer bøker ut over.

Solformørkelser varer heldigvis ikke for lenge.

Et tysk fly styrtet på Tveit

tysk_flystyrt_tveit_ju-88_tommetanker

Rester av et fly er ikke det du venter å finne i skogen. I alle fall ikke jeg. Men på kartet jeg fant fram denne dagen stod det avmerket at her skjedde et flystyrt i 1944. Jeg foretrekker jo egentlig mer trær, fosser, bekker og tuer i skogen enn flyvrak. Med kamerat Arild i spissen tok vi allikevel turen inn i skogen innenfor Solsletta på Tveit. En nydelig dag med melis-snø-dryss over lynga. Skogen var flott. Etter ca. 3 km kom vi til styrt-stedet. 4 menn omkom her en dag for 74 år siden. Kl. 17.20 23. september, 1944 styrtet et fly av typen JU 88 D-1 her på denne heia over Tveidevann. Hermann Overrath, Heinsz Hausler, Otto Peter Scmidt og Alfred Wenzel døde her. 4 menn som aldri kom hjem. Rart å tenke på. Flyet skulle bare på en liten prøvetur . De lettet fra Kjevik. Etter en runde mistet det høyde og tok til slutt ned i tretoppene her oppe. Flyet lagde en gate i skogen før det slo ned og ble knust. Og nå, etter 74 år ligger det fortsatt vrakdeler i skogen der oppe. Jeg satt meg ned og tenkte mer på de fire som døde enn på flyet. For dem sluttet krigen akkurat her. Inni her et sted. Bak trær og mose var det over. . . . .

tysk_flystyrt_tveit_tommetanker

Det ble en fin tur videre for oss, for etter flystyrttankene kom gleden over å være omgitt av et superflott turterreng i lag med en god venn. Øverst oppe, ved Heievann er det åpen skog. Og vi fant fram litt pølser, sagde ned litt furu med tyrismak og fyrte opp et bål. Fint. Vi nådde akkurat ut til bilen igjen før mørket nok en gang pakket inn denne heia hvor et fly en gang styrtet.

The plane was piloted by Uffz. Hermann Overrath. Three other crew members were also killed in the crash. The D-1 model was a long-range photo-reconnaissance variant based on Ju 88 A-4. The aircraft had Werk Nr. 430557 and markings 4N+CH. It had former service with 2.(F)/11 and Westa 5, and was known with 1.(F)/22 already by 31.05.4

The crew: Flzgfuhrer: Uffz. Hermann Overrath. Beobachter: Obit. Heinz Hausler. Bordfunker: Otto Peter Schmidt. Bordschutze: Geftr. Alfred Wenzel.

JU-88 D-1.jpg

 

kart.jpg

Erogene soner og glemte koner.

knatterkuler_tommetanker

Et blikk. En kroppsholdning. En opphisset tilstand med store pupiller.  Klamme hender og sammenbitte tenner. Enkelte blir røde i kinnene. Jeg ser et underlig trekk hos menn hver nyttårsaften. Det hele starter med foreplay foran en disk.

Jeg skulle til venner i går. Fantastisk forberedt kalkun med waldorfsalat og varme hjerter ventet  hos Alan og Marianne på Timenes. Derfor befant jeg meg litt tidligere på dagen på Plantasjen for å kjøpe en fin bukett som senere skulle overrekkes vertskapet. Når jeg nærmet meg kassen så jeg en klynge menn. De fleste i 30-40 årene. Noen av dem med en sønn ved sin side. Ingen kvinner. Bare menn. De stod foran en disk og pekte. “Ikke den!”, sa han først i køen og pekte seg oppover i prisklassene mens de som hadde sine sønner med fikk anerkjennende blikk nedenfra. “Jeg tar en 73 skudds BlockBuster med 985gram krutt”, hørte jeg han presse frem med grøtet stemme. Han skalv; “Sleng på ei pakke HotShot og en Box Knatterkuler med intens sprakende lyd.  . . . . . . . .Også sånn ei Knallstjerne”, hvisket han like før det gikk en skjelving gjennom kroppen hans. Plassen der foran fyrverkeridisken mistenker jeg må ha vært hans aller største erogene zone. Og den er han i kun en gang i året. Ikke underlig at han nøt det. Jeg kikket rart på denne svette forsamlingen av menn. Jeg ropte; “Hei!, Det står ei naken dame oppå en Ferrari som serverer gratis øl like bak dere.” Ingen reaksjon. De var altfor fokusert eller totalt tappet for krefter til å snu seg. Jeg tok min bukett og gikk til selskap.

Senere på kvelden kom smellene. Noen få smell tidlig slik at mennene kunne vise de aller minste hva menn gjør. Fram mot midnatt økte intensiteten. De første 10 minuttene inn i det nye året var himmelen opplyst.Et fantastisk skue. Så avtok det gradvis. Klemmer og nuss var fordelt. Forhåpninger og forsetter var tenkt. Koner og barn gikk inn. Til og med de fleste sønnene forlot arenaen og  gikk inn.

Tilbake står de klamme hendene til de erigerte mennene. Klokken er 00:38 og de  er endelig alene. I oppspilt ensomhet fyrer de av de resterende knattekuler med intens sprakende lyd og kanskje et effektrør med drønn og stjerner. De står der alene med sin lightervenn. At alle har gått inn, men de enser det ikke. Så lenge det finnes ei lunte igjen å tenne finnes det ingen familie.

Fyrverkeri er en personlig og intim sak for de fleste menn.

Selv er jeg ikke mann nok tror jeg. For pulsen er rolig og hendene tørre.

Det var gøyere å kjøpe blomster.

Lykkelig uvitende om mitt Nye Gode År.

Godt_Nytt_År_tommetanker

“Juhuu!” Roper vi, – i det eksploderende  papphylser gjør seg deilig til i natten. “Wow!”, sier vi og blir øm i hjerte og nakke av glitter og stas. Øyner og følelser glitrer synkront med fyrverkeriets vakre himmelprakt. “Godt Nytt År”, jubler vi til hverandre. Og vi mener det. Jeg mener det. Du mener det. Jeg ønsker at mitt nye år skal bli godt. Jeg ønsker at ditt nye år skal bli godt. Jeg ønsker. Jeg håper. Og selv om ønsker og håp er sterke energier og gir gode forutsetninger, må det noe mer til. Jeg ønsker at i år skal nyttårs forsettene fortsette. Mitt eget er enkelt og altoppslukende . Jeg ønsker meg et “Godt Nytt År”.  ETT GODT NYTT ÅR. Jeg har hatt mange, men jeg ønsker meg i alle fall ett til. Jeg vet jeg kan gjøre noe med det. Jeg skal tenke litt etter før det smeller og tenke litt før, før det smeller. På det gode året som kommer. En klokke som slår 12 i kveld åpner veien inn i et dette nye år. Jeg skal være lykkelig naiv og uvitende på min vei inn i året. Mitt ønske om et Godt Nytt År skal virke for meg, og fra meg. Jeg skal være god i det jeg gjør i år. Jeg skal prøve å gjøre livene til andre litt bedre. Selv har jeg et godt liv og jeg har overskudd til å gi. Smellene i natt er startskuddet. Noe av det som skjer inn i året kan jeg forvente. Planer og rutiner er lagt. Min kone skal på sin livs reise. I 9 uker skal hun være vekk. Hun kan bli frisk. Hun kan få et veldig Godt Nytt År. Jeg skal lage film i år som jeg skal være stolt av. Det skal også gjøre det til et Godt Nytt År. Planer er lagt, håp er sådd. Men ingen ting er sikkert. Jeg skal gjøre livet til dem rundt meg bedre. Forhåpentligvis også for mange som trenger alt jeg har, mer enn meg. Det gjør også at det blir til et Godt Nytt År. Jeg er lykkelig uvitende om mitt nye år. Jeg vet at det er så mye som kan skje og så mye jeg ikke kan påvirke. Samtidig vet jeg at om jeg skal få et Godt Nytt År, må jeg påvirke der jeg kan. Det er godt bare å forsøke.

Og takk til alle dere som gjorde året vi er ferdig med til et fint år. Takk for alle tankene og turene. Takk for sommer og takk for vinter. Takk for  all varmen jeg fikk fra gode klemmer og gode venner. Takk til Kent som våget å hoppe utfor stupet sammen med meg nok en gang. Takk til våre koner Maya og Siri som dyttet oss. Takk for en finurlig familie. Takk til alle dere jeg ikke kjenner som leser det jeg skriver.

Med tro på et Godt Nytt År for oss alle sammen ønsker jeg dere; Godt Nytt År