Kristiansand Domkirke gir meg prestajonsglede

byggesett_kirkeDette er bitene i et puslespill. Bitene som preger hjernebarkene våre om dagen. Det er gøy med kirke. Ennå gøyere med domkirke. Og ennå gøyere å gjøre noe med en kirke i Norge som ikke er gjort med en kirke i Norge før. På jobben sitter Kent og meg og lager et lysshow som skal skape mystikk, storslagenhet og magi på fasaden til Kristiansand Domkirke. Et avansert 3D mapping-show skal bekle vår kirke. Vi plukker den i fra hverandre, for så å sette den sammen igjen. Det er som bitene i et puslespill. Vi utfordrer vår egen og hverandres kreativitet og visuelle skapertrang. Brikkene i puslespillet er detaljene i fasaden. Vi prøver og feiler og jobber oss oppover og nedover denne nygotiske arkitektoniske perlen av en kirke. Kanskje sitter arkitekten selv;  Henrik Thrap-Meyer der oppe i det høyeste og ser ned på kirkebygget han tegnet og som ble vigslet i mars 1885. Jeg håper han smiler og liker det han vil få se i 2018.

Det er foreløpig ingen prestasjonsangst forbundet med dette oppdraget fra Kvadraturforeningen i Kristiansand. Kun glede.

Min aller største utfordring

domkirka_2_lerret_tommetankerDet er litt rart å tenke på men det er en drøm som går i oppfyllelse. Å lage noe stort og flott som blir lagt merke til og husket. I alt jeg gjør ønsker jeg å gjøre mitt beste. Enten det er et visittkort eller en stor konsern film. I jobben min i Bigwig får jeg bruke mine kreative innspill inn mot mange ulike målgrupper for mange ulike firma fra et utall bransjer. Det er ofte det som er utfordringen. Mangfoldet. Å finne og forstå målgruppen og spisse det vi lager inn mot dem. Sammen med kollega Kent treffer vi ofte blink eller ganske nær. Vi er rett og slett flinke i det vi gjør. Det som gjør denne jobben til en så stor utfordring er faktisk målgruppen; Høytidsstemte småbarnsfamilier i førjulstiden. Vi skal ikke bare få dem til å se og registrere. Vi skal få dem til å komme opp foran kirken og vente. Utendørs. Og når showet start skal de måpe. De skal smile. De skal peke. Vi skal gjøre dem varme i hjertet og kanskje gi dem tårer i øynene. I siste del av desember skal vi male kirken med lys. Vi skal skape høytid og latter. Vi skal skape glede og mystikk og forhåpentligvis masse magi. Kvadraturforeningen gav oss utfordringen.

Vi skal 3D mappe Kristiansand Domkirke og skape et helt nytt lysshow.

Selv om det er vi to i Bigwig som lager showet gleder jeg meg som et barn til å stå på torget foran kirken og se showet for første gang.

Se filmen først. Så se andre.

 

“Jeg ser at du har det vondt.” Kanskje vanskelig å si til noen. Ordene innebærer en fortsettelse. Disse ordene krever en episode til. Du kan ikke bare si dette og gå videre. Men disse ordene kan lett forandre mottakerens liv. Kanskje også mitt.  Jeg må aldri undervurdere mine evner til å påvirke andres liv. Kraften jeg har. Vi må aldri undervurdere oss selv. Den muligheten vi har til å se andre og ikke minst, vise at vi ser andre er kraftfull. Dette vitnesbyrdet fra denne mannen er en rolig påminner.

Viktigheten av meg selv for andre. Viktigheten av deg selv for andre.

Se filmen først. Så se andre.

 

Og takk til Maya som minte meg på dette.

 

Filmen kommer fra https://www.facebook.com/upliftconnect/

Koselyder

De små lydene. Små lydbølger som treffer ørene. Inni lyden ligger assosiasjonene til noe godt. Lydene fra dem du er glad i. Lydene fra det du er glad i. En avslappende hinne med et lite smil legger seg tynt over hjernen. En behagelig bekreftelse på at livet ikke er så verst. Vår ellers så jevne kaffetrakter hadde en god dag i dag. Den hilste meg velkommen til denne dagen med kosesurkling. Jeg smiler ennå.

Digigale spor

top_job_picks_for_you_tommetankerJeg aksepterer digitale spor. Jeg aksepterer vilkårene. Jeg aksepterer at du vrenger mitt liv. Jeg aksepterer at du vet mer om meg enn meg. Jeg har krysset av bokser i hytt og gevær. For hver ny App gir jeg vekk litt mer av mitt liv til verdens databasser. Men så liker jeg jo å dele og tror ikke at verden går videre med å lukke vinduer og dører. Så jeg er ikke redd for å akseptere og dele min nettadferd med verden. Jeg får de annonsene jeg muligens er interessert i og den infoen som kanskje kommer til nytte. Storebror ser meg, og det er skummelt og fint på samme tide. Det er når all denne informasjonen digitale annonsører og analytikere sitter med kommer med overraskende tilbud at jeg lurer på om jeg er på rett hylle. Siden jeg er designer og historieforteller i digitale medier gir LinkedIn meg jevnlig tilbud om utlyste stillinger som kunne passe for meg. Og alt er sånn ca. innafor og i “mi gate”.avl1_tommetanker

Helt til i dag. Jeg skumleste nedover i lista med jobbtilbud. Design, design, design, design, design, avl, design . . . . . . . . . . .AVL? De spor jeg har etterlatt på det store internettet har altså blitt analysert dit hen at jeg muligens kunne tenke meg en jobb som Fagrådgiver Avl, med nytt arbeidssted i Byrkjelo i Sogn og Fjordane.

Hmmmm. Nye utfordringer! Kanskje jeg skulle bytte beite?

avl_tommetanker

Gratulerer Torvkvartalet

torvkvartaletHill, hill! Smilefjes og tommel opp. Slik kan det gjøres. Jeg blir av og til stolt av byen jeg bor i. Torvkvartalet er en av de tingene jeg har blitt stolt av. Det var fine hus en gang. De er fine fortsatt. Fasadene vi vanlig dødelige har sett på gjennom presenninger og stilaser ble avduket til en fryd for et Kristiansandshjerte. Vi har mange mindre pene bygg i byen vår. Og vi har mange fine. Torvkvartalet stråler i sin nyoppussede virkelighet. Muligens med et godt grep av riksantikvaren i nakken har byggherrene gjort byen vår finere. Endelig er litt god form tatt vare på. Hill, hill. Og de vant årets pris for fineste hus. Gratulerer.

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/xR2BVB/Bjorgum–co-vant-Arets-byggepris

Et nytt oppussingsobjekt er på gang. Her vinner de neppe noen pris. Muligens i kategorien for lobotomi av bygg.

lobotomi

 

 

Om du ikke har noe bedre å gjøre

oppned_monster_tommetankerGå ut og let etter ting du har sett, men ikke sett allikevel. Og ikke bli skremt. For ser du en gammel dust i skogen i dag er det kanskje meg. Ved første øyekast ser det kanskje ut som jeg har rømt fra et sted hvor dørene er stengte og vinduene har gitter. Eller du tenker kanskje at jeg har fotlenke og vokterledsagerne mine er like ved. Men jeg er ikke farlig. Jeg bare ser ut som jeg muligens har kuleledd i nakken samtidig med varig svekkede sjelsevner.

oppned_2_tommetankerNei. Jeg går bare rundt og ser. Jeg ser etter opp-ned på ting. Ting på skakke og på hode. Ting ovenfra og fra undersiden. Det høres kanskje ut som en riktig så evneveik ting å gjøre. Kanskje er det det også, men så liker jeg kanskje akkurat denne svake evnen ved meg selv. Jeg leter etter ting jeg har sett, men ikke sett allikevel. Jeg ser etter ting jeg har sett før men kan se på nytt. Ser etter former og figurer og landskaper. Det gjør godt i mitt hode på et vis. Kanskje det gjør det for deg og. Kanskje jeg finner en parallell verden?

Bildene her er tatt ved Kristianiafjorden.

Jeg tror jeg vil tilbringe tiden sammen med dagen i dag.

møt_dagen_tommetankerHei; dagen i dag. Hvem er du? Og hvorfor står du utenfor her? Hvor kommer du fra? Hva vil du? Hvorfor smiler du? Jeg har akkurat stått opp og det første jeg møter er dagen i dag. Den er frimodig nok til å titte inn gjennom stuevinduet vårt. Jeg står der og myser litt mistenksomt. Som sørlending er jeg naturligvis like skeptisk til nye ting som halvparten av Kristelig folkepartis velgere? Jeg vet ikke hvem du er . Jeg vet jo at du er dagen i dag men der stopper det egentlig. Jeg ser på deg gjennom vinduet. Jeg vurderer deg på avstand en stund. Det er så lite jeg vet om deg der du står utenfor min dør. Jeg ser på deg og tenker. Du ser snill ut. Du ser fargerik ut. Du ser ut som en jeg kan bli kjent med. Jeg har jo heller ingen vei utenom deg så det er bare å rette ryggen, smile og gå ut og hilse på deg. Det ser ut som du har lyst til å hilse på meg også. Jeg tror vi har mye til felles og kan oppleve mye fint sammen. Jeg tror jeg vil tilbringe tiden sammen med dagen i dag.

“Hvoffor feirer vi heroin?”

halloween_skummel_tommetankerPrinsippene raser rundt i en treårings hode. Hun vet det er gøy, men hun vet ikke helt hvorfor. Hun liker å kle seg ut, men har traumer etter en tur på Sørlandssenteret hvor det over alt var edderkopper, skummelheter og smerte og: “masse blo på fålk”, som hun nervøst stotret frem. Først etter lange foredrag og plansjer og overheads begynner det å synke inn i hennes nye hode at denne kvelden kan du gå rundt til husene i nabolaget, banke på, og få gratis godteri. For bak hver en dør står det en bolle med minst 5 kg godsaker til fri avhentelse. Og at alle de med dødsmasker og blod er ikke farlige; “de er jo fålk”, som hun sa høyt til seg selv.

Selvfølgelig tar hun feil her. Hun skulle bare ha vist hvor skumle folk er, men jeg lar henne leve i uvitenhet om akkurat det noen år til. Så når prinsippet med mengder av sukkermetta gratis godteri på en onsdag hadde sunket inn var det OK å kle seg ut og bli med sine storesøsken og en bestefar i periferien.. Og uten å vite det selv ble hun skumlest av alle. For hva gjør vel en nusselig poserende supersøt nysminka 3-årig prinsesse-pony-enhjørning med stjernetryllestav ute i mørket sammen med zombier, hekser og unger med glidelås i blodige ansikt og økser i bakhodet. Hvorfor overlever hun i dette dødsinfernoet som omgir henne. Det har jeg ingen forklaring på , og det ser underlig nok ut til at det kun er meg som er reddest for akkurat henne. I et hus innekledd i edderkopper får hun til og med gå inn på do.

Ser ut til at det bare er bestefar som er redd for henne.

Bedre blir det ikke da jeg bærer hennes korte bein og ei bøtte med godt hjemover i mørket og hun spør;  “Hvoffor feirer vi heroin?”

Øyeblikkenes visuelle kraft

oktobersne_1_tommetankerForbannelsene hagler tettere enn snøen i disse dager. Parko har dekkskiftekø og ungene driver med akebrettnedsliping. Snøen kom tidlig til oss i år. Oktobersnø. Den fortvilte snøen. Hvert år blir den første snøen baksnakket og forbannet. Det er i disse mørke stundene man må se etter det vakre. Det spesielle. Kollega Cecilie pekte ut av vinduet i 4 etasje. “Se så kult!”, sa hun. Cecilie har øyne som ser. For øyeblikkenes visuelle kraft finnes der ute. Det er bare å se etter dem. Finne dem. For inne i denne forhutrende tid finnes naturens fortreffelighet. Spor i snøen. Hvitt og fint slør på høstblader. Kontraster og sammenhenger. Kle deg godt og gå ut å finn lyspunkt i mørket. Eller stå i 4 etasje og se på biler som tegner.

oktobersne_3_tommetankeroktobersne_2_tommetankeroneway_tommetanker