Han smiler til kameraet. Men når du får vite hva som skjedde like før får du hakeslepp. Det ble den lengste dagen i hans liv.

tomm_st_hans__tommetanker

Han var ikke klar over at dette kom til å bli den lengste dagen i hans liv dette året. Denne dagen! For vanlig til å være usant! Helt stilt faktisk! For selve dagen var ikke vanlig. Det var faktisk en nesten helt uvanlig dag på ei brygge i Korsvikfjorden. Dette har bare hendt denne fyren 54 ganger før i hans liv. WOW og LOL. Smilefjes og skråstrek og komma og prikker og et hjerte og en rose som snurrer. Den skilte seg ut i forhold til andre fredager siden det var st.Hans feiring. Denne mannen satt ved bålet han selv hadde tent opp med en peislighter uten i det hele tatt å ha noen som helst informasjon lagret i sitt lille hode om hvem i himmelens navn og rike Sersjant Hans er. Men i det han tenker på dette og  om stort sett ingenting annet tar hans svigerdatter et bilde som aldri vil forsvinne. Vi skjønte først etterpå hva som hadde foregått i bakgrunnen. Hun knipset akkurat i det en ikke så veldig gammel ganske stor ombygd fiskeskøyte passerte. På vei utover. Og på dekket der stod det flere personer. En i gult. Og på denne dagen skjedde det noe koselig. Det tok sted omtrent 20 minutter tidligere. For før dette bildet ble tatt så vinket vi til dem på båten. Da de kjørte innover. Det som skjedde da var fantastisk. De vinket tilbake.

sa_vinker_tommetanker

Og han som smilte til kamera 20 minutter senere hadde på det tidspunktet tatt opp kameraet og tatt et bilde av svigerdatter som vinker til skøyta. Dette bildet vil heller aldri forsvinne. Det er jo lagret her på nettet. Og det er lagret i hodene til vi som var til stede på brygga denne kvelden. En vindfull, flott og meget avslappet feiring av en fyr jeg ikke vet hvem er på årets lengste dag.

Takk alle sammen.

Oppsikt

oppsikt_tommetanker

Jeg liker oppsikt, men ikke å vekke den. Jeg liker at det jeg skriver og det jeg lager vekker oppsikt, men jeg liker ikke oppsikt rundt meg selv. Vi er forskjellige vi folk. Vi ser alt på ulike måter vi mennesker. Ulikt. Noen har innsikt, andre har utsikt og noen har hensikt. Atter andre har svært dårlig sikt. I alle fall slik jeg ser det. Det er ikke lett å sikte seg inn på hva en skal forstå her i verden. “Hadde alle bare vært som meg!” tenker jeg noen ganger. “Om bare alle kunne sett verden med mine øyne så hadde faen meg alt vært så bra.” Alle hadde kildesortert. Tiggerne hadde vært rike og grenser hadde ikke eksistert. Ingen hadde spist komper og alle kunne tegne og male. Da hadde verden vært fin. I alle fall for meg. Jeg liker å se oppover på oppsikten mer enn på utsikten. Skyene er de vakreste skulpturene i mitt liv, selv om de er jo heller ikke naturlige lengre siden klimaet er menneskeskapt, men jeg liker å tro det. Og verden hadde kanskje ikke vært bedre om alle hadde vært som meg. Alle hadde vært til skogs og ingen hadde danset eller sunget og hele samfunnet hadde gått til grunne. At vi alle ser det samme, men med ulike øyne er kanskje best. Og jeg liker fortsatt oppsikt.

Idyllisk og umoderne

 

hytte_ikke_til_salgs_tommetankerNyoppført hytte i papp og pledd ønskes ikke solgt. Hytten ligger idyllisk til med et utall fasiliteter i området. Den er tilfeldig plassert i umiddelbar nærhet av vind og svaberg og bølgeskvulp inneholdende saltvann. Kun et lite steinkast fra gode kosemuligheter. Egen gradestokk ytterst på brygga og meget gode støyforhold dersom en båt kjører for nærme. Hytten er på nesten 1 m2 og har en arealeffektiv planløsning uten egentlig noen god plan. Inngangspartiet og utgangspartiet er på akkurat samme plass, noe som innebærer at du går ut og inn på samme sted. Rommene er multifunksjonelle og kan lett ominnredes med utstyr fra nærliggende felles naust. Hytten ligger sjenert til i et område regulert for trivsel og sommer. I gangavstand til besteforeldre og butikk med iskremdisk.

hytta_tommetanker

Den ble oppført i 2017 og forventes å blåse av sted samme år, eller bli omregulert til bål på st.Hans. . Inntil da skal den ikke selges av noen.

Et vakkert sinn.

A beautiful mind. I alle fall slik jeg ser det. Et barnebarn skulle overnatte på hytta. Han tannpuss_tommetankerstod ved gjerdet og pusset tennene. Det var snart leggetid. Jeg så på han og var underlig stolt. For noe rart hadde skjedd litt tidligere.  For noen timer siden hadde vi tuslet opp til butikken for litt shopping. “Se bestefar”, sa barnebarnet da vi nærmet oss og pekte “TilbudTilbud PesiMaxPizza. 8 pk storante til etthundre og ni og tjue”. Jeg så det han så. Og lettere stolt innså jeg at han så det samme som meg. Det var over på et øyeblikk, – men øyeblikket var akkurat langt nok for oss begge til å se det; PepsiMaxPizza. pepsimaxpizzaVi hadde sett det samme.  Derfor kunne samtalen som fortsatte fortone seg som sær for andre. Ikke for oss. For utenforstående var vi overmodne for tvangsinnleggelse og umyndiggjøring. Men for oss var dette normalt. Vi var begge enige om at slik pizza måtte smake fryktelig berusende selv om prisen var satt litt høyt.

Jeg er glad for at noe av min assosiasjonsevne har smittet over på i alle fall ett av barnebarna. Kanskje fler, – vi får se, og kysse fiknene. I mange andre settinger tør jeg ikke åpne den vesle kjeften min i det et innfall har lyst å komme ut i verden. Det er ikke alle som ser det jeg ser og overbærende blikk har jeg bært over med for lenge. Et ukjent antall tomme blikk har jeg også møtt selv om det egentlig er min greie. Da gleder denne 10 åringens raske hode et gamlishode. Han tar ting og assosieringer ufattelig kvikt og begynner nå selv og se ting.

Det er en stor berikelse for meg, og jeg tror også det er for han. Av og til er det godt å være bestefar.

Tro med måte.

bibelbeltet_tommetanker

Tro er en fin ting. Tro savner ofte bevis. Og det fasinerer. Det tror jeg på. Rart? Ikke sant. Bilbelte eller Bibelbelte. Den handler om økt sikkerhet. Men skal man tro uten håndfaste bevis handler det om å gi slipp på noe av den overforklarte og faktabaserte industrialiserte verden vi lever i. Her hvor mye er basert på hvor langt vitenskapen til en hver tid har kommet. Og vi som tror at vi kan tro noe annet er ikke troanes til noen ting. Det å overlate en del av sin basis til troens plattform finnes i alle religioner. “Tro på meg”, sier de. Og vi tror. Selv tror jeg på litt av hvert og har ennå ikke overlatt all min tro til ett konsept, en herre, ei bok, et manifest. Men jeg tror at vi finnes i en verden hvor nettopp tro er en kraft. De energier som finnes i en sterkt tro kan ikke undervurderes selv om den ikke kan bevises. Om du virkelig tror du kan klare noe er oddsene for å lykke ganske store. I bussen tar jeg på meg sikkerhetsbeltet om det finnes. Jeg tror ikke jeg får bruk for det, men om jeg mot formodning skulle trenge det, er det for dumt å ikke bruke det. Slik tror jeg kanskje det er for mange mennesker også. Dersom en er usikker på hva som skjer og hva som kommer kan troen på noe annet enn virkeligheten være til stor hjelp. Den kan være sikkerhetsbeltet,Bil

Jeg har stor tro på det å tro. Men som alt annet,- tro med måte.

 

Torgparkering?

torvparkering_tommetanker

Jeg fikk inntrykk av at ting ikke var helt som de skulle være i dag. Jeg passerte nedre torg og oppdaget en gruppe menn som er redde for å få ting i hodet. De stod å kikket ned. Ned i et hull som ikke var der. Samtidig var det en som holdt opp noen tegninger og det så ut som diskusjonen gikk. Torget blir fint og flott og fine stein er lagt side om side i ulike mønstre. Er det noe de har glemt i farta?

Rumpetrappa

rompetrappa_tommtanker

Eller; 249 trinn til en fastere rumpe. Trinn for trinn, steg for steg. Opp, opp, opp. Ryktet var sant og det har gått foran meg. Det finnes et sted hvor rumper blir til. Ikke fort og ikke lett men de formes her. Rumpesmie. Min rumpe er fin og perfekt og fast så det var av ren nysgjerrighet jeg hev meg i bilen. Jeg tok turen til denne fantastiske innretningen i Vågsbygdskogen. Dette treningsapparatet overgår alt du får på TV-shop. Det utklasser til og med alt de har på alle Fitness-sentre noen gang bygd i vårt langstrakte land. Innretningen har det korte navnet; Trapp. Og typen er av den lange og bratte sorten. Og det stemte det jeg hadde hørt. Vel framme ved Rossevanntrappens bunn var jeg ikke alene. Der var det 3 damer der som til sammen ikke var så mye eldre enn meg.  De skulle ta trinnene til topps. I et ubetenksomt øyeblikk uten selvinnsikt tenkte jeg på å løpe etter dem oppover. Jeg valgte det vekk. For tilfeldig forbipasserende hadde det ikke sett bra ut at en tilårskommen herre løp etter tre jenter opp trappene. Skjønt, det hadde ikke vart lenge. Sannheten omkring min alder hadde vel innhentet meg sånn ca ved trinn 17 av 249, lungene hadde gitt opp ved trinn 19 og hjertestansen satt inn ved trinn 22. Så jeg lot dem løpe og registrerte at etter 30 trinn i gå-tempo kommer svetten og blikket har det bedre ved å fokusere på neste trinn enn å se oppover på rumper som forsvinner. Fra trinn 32  kjente jeg det på min egen rumpe. Gudd å diger den blir. Bare ett trinn til. Og et til. Og så enda ett.  Jeg kom opp og kjente at skinkene strammet seg opp. Fin trening og fint sted. Jeg skjønner folk liker det. Men jeg hadde nok med den ene turen opp. Min ferd fortsatte innover til Lilandsheia. En fin liten knatt et stykke innover. Fin tur. På vei hjem oppdaget jeg at det var betraktelig lettere å gå ned trappen enn opp. Og nede i bunnen stod det en ny dame som ventet på at jeg skulle komme ned slik at hun kunne løpe opp.

Spreke folk.

rompetrappa_2_tommetanker

249 steg til en fastere rumpe.

Eller; 249 trinn til hjertestans.

Jamaica!

I min bransje jobber vi med drømmer. Skape dem, visualisere dem.  Så også denne gangen. En film vi har laget for oss selv, om oss selv. En selfie-film uten at vi er med. Den varme sanden får vente litt for oss. Men ikke for han her. Denne karen på Jamaica ble kontaktet og spurt om han kunne si noe fint om oss. JAHMAAN, – svarte han. Han kom med en pris og for 5 dollar ekstra kunne han røyke litt godsaker samtidig med at han hoppa rundt på sanden. Ekstra tilbudet takket vi nei til, men jeg har en mistanke om at han røykte litt allikevel. Før opptaket. Uansett, filmklippet smaker slik vi vil at Bigwig skal smake. Litt sommer, litt dans, litt moro og litt kreativt. Vi skal mikse underholdning med god holdning og holde vår kunders kunder nær våre kunder. Det er slik vi skal være. Ærlige mot oppgavene vi får og stolte av resultatene vi gir.

Vi skal rett og slett være flinke.

 

bigwig.no

 

 

 

Fin effekt

prikker_tommetanker

Stirr på prikkene! Dette er ingen illusjon. Det er ekte, og det skjer. Og det er underlig men det virker hver gang. Utfordringen er at du må ville gjennomføre det. Alle 3,5 minutter. Og det innebærer å ha et åpent, søkende, blikk med lukkede øyne.

Det du skal gjøre er å stirre på de to tettsittende prikkene. Pass på at du sitter godt og har det rolig rundt deg. Fest blikket på begge om du kan og hold det der i 15 sekunder. (tell inni deg). Så beveger du blikket rolig over til den prikken som er alene og stirrer på denne i 15 sekunder (igjen, tell inni deg). I det du kommer til tallet 15 lukker du øynene rolig igjen. Se for deg et ansikt. Ansiktet til en ven.  Tenk på denne vennen. Gjerne en som er alene om du vet om en. Hold denne tanken i 3 minutter, eller så lenge du kan. Vær bevisst på å kun tenke på han, eller henne, i denne tiden. Tenk på hvem vedkommende er. Hvem du er når du er sammen med denne vennen og tenk på hvorfor. Tenk på hva dere har opplevd sammen og hva dere burde ha opplevd sammen. Ha fokus i tankene dine i minst 3 minutter på denne vennen.

Du vil bli overrasket over effekten. Roen og gleden er følbar.

 

Veien videre?

veien videre

Venstre eller høyre eller lavere. Av og til ligger det du leter etter like foran nesa. Av og til langt bak luggen. Eller skal jeg gå etter magefølelsen. Noen innholdsrike dager ligger like bak meg og flere ligger foran meg. Det er av nå vi gjør veivalg og ser utover terrenget. Hvilke elver skal vi krysse og hvilke fjell skal vi bestige. Kanskje våre stier krysser med andres. Allikevel er det ikke sikkert at vi møtes. Kanskje jeg finner der regnbuen treffer eller blir vassende til kness i steinrøysa nede i bakken.

Hmmm. Litt mye sammenligninger og svevende ord.  Assosiasjonene kan snart ta oss over til de dypeste daler. . . . . .Akkurat nå datt jeg selv av det jeg skrev og bør kanskje ikke skreve mer.

Uansett kan jeg slå et slag for det å være timesvis alene i skogen. Tenke, fundere eller bare lete etter poster. Pent plassert ut av mennesker med stedsans.

Prøv turorientering. Det nytter.

http://turorientering.no/oksor/turpakker/2017/sortrimmen-2017/