Instant venner!

Et tøft liv er i gang. Et hyttegjesteliv. Et sommerliv. og akkurat nå har vi glemt hva regn er for noe. Langbukser og Bergans er pakka ned og erstattet med papptallerkner og grullkill og sønnep og kutsjep og sløve talefeil. Og så alle sommergjestene da. Et nytt par er stadig på hytta nå. Plutselig kom de og vi ble Instant venner. Vi vet ikke hva de heter og hvor de kommer fra. Men Valsvikodden i Korsvikodden er et sted uten fremmedfrykt. Det eneste vi er redde for her er maneidane. Gjestene kvakker seg gjennom kvelden og sitter og venter på godsaker fra vertinna.

Starten på en teori

start_svart

Hvorfor er det så Svart for start. Ingen vet helt hvorfor Start ikke greier å vinne fotballkamper i år. Ikke så mange i alle fall. Jeg kan ikke mye om fotball, men har likevel en gryende teori som har med vårt Sørlandske liv og levnet å gjøre. Start fikk nye spillere og ny trener og mange nye penger. Allikevel går det mest utforbakke på en vanlig vis flat bane. Det er et underlig mysterium. Jeg tror ikke det er noe feil med noen av folkene. Spillerne er gode fotballspillere og de er flinke med ball. Treneren har bevist at han er flink og kan lære vekk de rette tingene. Og de som skaffer pengene er jo skikkelig flinke. De er flinke med å tjene penger. Så hva i huleste kan det være. Vi skulle jo også kunne forvente og tro at her, langs vår troende kyststribe,  til og med kunne fått litt hjelp fra oven. Fra himmelen. En håndsrekning fra vår herre. Men nei. Guden vår ser heller ikke ut til å bry seg, ikke en gang innafor bibelbeltefotballbanen. . . . . . . . . .  .eller. Hva om? Det er kanskje nettopp det han gjør. Han bryr seg. Han bryr seg og styrer sjebnen til Start.

For er det ikke slik at pengene som skal bygge opp vårt stolte fotball-lag kommer fra syndenes huler og kapitler. Pengene kommer ikke fra basarer lenger. Fra kollekt. Nei. De kommer fra gambling og betting og spill og det som ikke verre er. Fra et praktbygg på Malta tror jeg. Det er vel det som var Sodoma og Gomorra. Penger fra mennesker som faller for en fristelse.

Så han der oppe har vel muligens blitt en smule irritert og har for tiden en finger med i Start spillet.

Det ser mørkt ut om teorien min stemmer.

Til Starts fordel; de gjør sjelden det.

Fuglekasse på 1 – 2 og opp i et tre.

fuglekasse_guide_tommetanker

Verdens beste fuglekasse er den du bygger selv. Arkitektoniske detaljer og

arealplanlegging blir til mens vi hamrer og sager. Kanskje Kjøttmeisa, Slurpen og Grågåsa vil argumentere mot brukervennligheten, men det får så være. Det var en solfylt og varm maidags morgen og fuglekassetanken kom da våre overnattingsgjester ville sitte inne i hytta og spille millionær. “Skal vi spille Millionær, bestefar?” spurte Lucas. “Nei, vi skal bygge fuglekasse.”; sa jeg. “HÆ!” sa han. Jeg gikk ut til vedboden og han og søstera tuslet barbent etter. Svakt skeptiske. Det tar litt tid å snu et Millionærinnstilt barnehode over på Fuglekasse bygging. Men snart hadde de tungene ikke helt rette i munnen og øyenbrynene dradd nedover i konsentrert fuglekassefokus. Planker og spiker og skruer og tjærepapp og tusj og hengsler og slikt ble tilpasset og saget og boret og hamret og skrudd. Det tar tid å reise et hus. Et hus hvor noen skal bo. Unger skal vokse til. I mange timer holdt vi på. Jeg som uerfaren konsulent, de som billig arbeidskraft. Til slutt hadde vi to innflyttingsklare fuglehus og to stolte små byggmestre. Et par nøye utvalgte og vestvendte trær med sjøutsikt fikk hvert sitt hus. Om noen flytter inn eller ikke, vil tiden vise. Om ikke kan vi alltids leie de ut på AirBnB.

fuglekasser_1_tommetankerfuglekasse_4_tommetankerfuglekasser_3_tommtetanker

Eller du kan gjøre slik; https://naturvernforbundet.no/naturvern/slik-lager-du-fuglekasse-article36511-149.html#Bygg fuglekasse selv

 

De fine Damene og Herrene

 

4generasjoner_damer_tommetanker

4. generasjoner damer var samlet i Supansas Hage og 4. generasjoner herrer var samlet i Supansa sin hage. Det er ikke så ofte vi er samlet, men det er fint når det skjer. Og svigerfar ønsket seg et herrebilde og et damebilde i et generasjonsteknisk perspektiv. Så vi stilte oss i solen og lot oss forevige. Det gikk greit for herrene. Litt verre for damene. Det 5 og hittil siste tilskuddet til denne 4.generasjonersrekka spilte ikke helt på lag denne dagen. Hun har ennå ikke helt forstått konseptet “stå i ro og smil til fotografen for søren”. Vi gjorde mange forsøk før vi lot en 3-åring være en 3-åring og tok bildet. Det ble uansett en fin bukett som stod der i hagen i Knarrevikveien.

5_stk_4generasjoner_tommetanker

4generasjoner_menn_tommetanker

 

Familiebilder med selfieknapp

selfie_knappen_stod_paa_tommetanker.jpg

Familiebilder hører jo 17. mai til. Så også hos oss. Og i nesten alle familiebilder er det en som er savnet. Ofte er det far i huset. Eller den mindre pene onkelen. For en må jo stå bak kamera for å trykke på knappen og ta bildet. Heldigvis har teknikken tatt oss videre. Nå har vi selfie-funksjon på kamera i mobilen. Vi kan rett og slett snu linsa slik at fotografen også blir med i bildet. Fantastisk. Bortsett fra den  Helsikes mobiltelefonen min! På årets største knipsedag, dagen etter 16.mai, hang fotoappen seg opp uten at jeg merket det. Selfie-knappen stod på hele dagen. Jeg tok bunadsbilder og dugnadsbilder. Av fine folk og av fulle folk. Av familie og venner. Alle med ryggen til. Typisk meg. Ingen bilder ble bra. Er det dette de kaller “ryggekamera”. Eneste løsning ble da å gjøre alt om igjen. Vi valgte dagen før den 18. til dette. Jeg fikk vekk selfie-funksjonen ved hjelp av en 10 år gammel mobiltelefonservicetekniker og dagen kunne starte om igjen.

Typisk meg å måtte gjøre ting to ganger. Men det ble bra etter hvert. Et 4-generasjoners damebildet og herrebilde så dagens lys midt i Sa sin hage. Og 17. mai ble til slutt en dag for felleskap og familie og ikke selfier.

middag_tommetanker

Sekkeløp. Stri tørn i strie.

 

Sekkeløper nr.3 er verd å vente på. Høy egeninnsats i liten kropp. Jeg sender en stor takk til dere som arrangerer sekkeløp på Sukkevann hver nasjonaldag. Noen striesekker fylles med unger og sendes av gåre. Gøy hver gang. Og dette sekkeløpet skrives i alle fall inn i vår slektshistorie. Takk for dagen alle sammen. Alle dere i bunad og dress og kjoler og stas. Takk alle dere som kokte kaffe og pølser og stekte vafler og satt i fiskedammene.  Takk til korpset som ikke spiller fint, men de spiller flott. Takk til min fine familie som jeg er så glad i. Siden Maya er i så god form nå var det hun som dro til byen og ropte hurra til barnebarn i skoletog tidlig på dagen. Jeg satt på hytta og luka. Da skoletoget nådde endestasjonen kom hun hjem og jeg overtok tre forventningsfulle barn. Vi skulle til Sukkevann idrettsplass hvor masse moro var stelt i stand. Vi vipsa penger og fikk klippekort til alt de kunne bli med på. De prøvde litt av hvert, de tre. Resultatmessig gikk nok en 10 år gammel gutt på flybensin av med seieren hele tiden, men det lot ikke til å affisere de to mindre søstrene. Vi koste oss med stylter. Men fiskedammer og pølser. Og så kom sekkeløpet. Alle tre ble med. Lucas vant og var i mål før jeg fikk opp kamera. Bella ble en god nummer to. Ho minste kom helt sist. Men først! Det var minstejenta som allikevel vant i dag. Med onkel som reservemotor jobbet hun seg over målstreken.

Hun vant flere hjerter enn mitt der hun kom hoppende i sekken.

forventninger_tommetanker

sekkeløp_tommetanker

Det er så fint

godt_lys_maya_tommetankerDet er så fint når klokka blir 9 om kvelden og solen fortsatt varmer, og blender. En sen middag på terrassen og ennå senere måkemating med middags-rester. Det har vært noen fantastisk fine dager. En fint vorspiel til vår fineste dag; 17 mai. Og mens jeg lusker rundt og forsøker å fange solstrålene, har Maya allerede fanget dem. Hun skinner om dagen.

godt_lys_tommetanker

Bookinga er i gang.

aapent til vi stenger tommetanker

Vi har åpnet hytta for sommersesongen og ønsker gjester fra fjern og nær velkommen. 10 mai. åpnet vi dørene og slapp forsommeren og de første gjestene inn. Åpningstidene er de samme som de alltid har vært. Vi har åpent helt til vi stenger. Menyen er variert og ofte gjestebestemt. Vi har ingen online booking så vi vet rett og slett ikke om romkapasiteten blir sprengt også i år. Men det er det som er det fine. Vi blir aldri over-booket. Sammen med at vi lekte esler og pakket ut dyner og puter og ting til å fylle opp kjøleskapet med kom May og Steinar ned fra Brøstadboten i Troms. Velkommen skal dere være. Ryktet om at vi hadde åpnet gikk og allerede første kveld var det stinn brygge nedsalta i os fra grillen. Mina, Mia, Sa, Stian, Maya, Da, Gunnar, Lucas, Bella, meg selv og selvfølgelig de langveisfarne gjestene. Dagen etter viste kvelden seg fra sin beste side og årets første reker ble skrelt ute på bord nr. 3 ved plattingen. Vi vet om noen flere gjester som har bestilt opphold. Ei kommer rett fra Roskilde og har søkt om rehabiliteringsopphold. Flere bestillinger fra Oslo har tikket inn.  Og mer er i vente. Vi har selvfølgelig også drop-in tjenesten åpen. Velkommen sommer. Og velkommen gjester. Og finner du oss ikke på hytta, har vi stukket av.

åpnet for sesongen2-TOMMETANKER

Bakkekontakt

føtter_1_tommetanker

Vi er akkurat lange nok i vår familie. Vi rekker helt ned til gulvet alle sammen. Som oftest i alle fall. Ingen flyter av sted og blir tatt av vinden. Noen kan muligens bli tatt av vinen, men det er en annen historie. En av de letteste av oss var ikke helt sikker på at hun hadde bena på jorda her en dag. Usikker var hun, men rådvill var hun ikke. Hun sendte sine to største tær ut av sokken for lettere å kunne ta og føle på gulvet. De to små tentaklene strakk seg ut og berørte parketten. De følte seg frem, nesten som følehornene til en liten snegle. Til høyre og venstre, opp og ned. De traff noe spisst og trakk seg inn i sokken igjen. Men det tok ikke lang tid før de kom ut igjen. Forsiktig og nølende søkte de etter fast grunn.  Til slutt fant de ut at de stod støtt. Hun hadde bakkekontakt.

Vi hadde det alle sammen den dagen.

føtter_tommetanker

Dagens suppe hos Hos Naboen

dagens_suppe_tommetanker

Kjøttsuppe for veganere. Jeg er et suppehue. Opp i gjennom har jeg fått høre det. Det flyter mye rart rundt inni mitt hode. Og det ble ikke mindre når jeg stoppet opp foran dette skiltet. Et helgraderings-skilt utenfor spisestedet HosNaboen i Markensgate i Kristiansand. De tilbyr dagens suppe for kun 135 kr. Grønnsaks-suppe. Og for en som er glad i grønnsaker var jo dette en smektende fristelse. Men for å tekkes de av oss som liker kjøtt bedre har de lagt til en ingrediens. Nemlig kjøtt. Snart tilbyr de vel også vegan-burger med bacon. Steinfrie dadler med stein. Myke knekkebrød. Rykende varm Is-Kaffe og et stykke gulrotkake uten gulrot. Eller vil det smake med en nygrillet biff tartar.

Og skiltet jeg så; Jeg får håpe det er gjennomtenkt, men tror det ikke.