I isolat med jetlag. Norges første?
En anderledes hjemkomst fra ferien. I november kom jeg hjem fra Bali, etter 16 flotte dager med kone og niese. Gudd å fett. Men min første arbeidsdag etterpå ble ett slid. Jeg var så søvnig. Sikkert hjemturen som gjorde det tenkte jeg. 24 timers tur. Gjesp. .og Znårk. . . . 2 timers søvn på jobbsofaen hjalp ikke. Jeg dro hjem og ble plutselig skikkelig dårlig. Et kjapt besøk hos legen, og vips var jeg i isolat på sykehuset. Sær opplevelse. Sykepleiere og leger kom og gikk. Alle ikledd hårnett, munnbind, blå hansker og gule plastdresser. De tappa 40 liter blod, satt på meg 50 elektroder av noe slag og spurte meg tusen spørsmål. Gjennomlyst ble jeg også. Røntgenrommet hadde de for anledningen pakket inn i plast. “Ikke rør noenting” kom det fra bak et munnbind. De leita med lys og lykter. I nesa, i ørane, i øyane, i ræva, mellom tæran, i hodebunnen og andre unevnelige hulrom. Men fant de noe. Neeeiii. Ingenting. Ikke malaria. Ikke ebola. Ikke denguefeber. Ingenting. Etter et døgn på isolat og folk som kun tok i meg med ildtang, kunne jeg gå. Jeg ble utskrevet fra sykehuset. Førstemann i Norge som kommer ut fra isolat med diagnosen Jetlag. Kult.