Katten vår har bare ett. De sies også at småfuglene kvitrer så vakkert nå om våren. Men det skjer ikke uttafor hos oss. For vi har en morder i blant oss. Hun er liten og søt, men livsfarlig. Jeg blir redd selv noen ganger. Jeg skulle på do her en dag. Toalettet er i andre enden av huset. Men der lå hun, katta. Hun ligger midt på gang-gulvet og ser på meg som et mulig mellommåltid. Jeg vurderer å gå forbi. Stege over henne på vei til badet. Men jeg stopper. Jeg mygger ut. Jeg snur og går heller ut i hagen og rundt huset for å komme til baderommet. Ikke faen om jeg tør passere katten i gangen når hun har det blikket.

Vi huser en morder og ryktet har gått fra nebb til nebb. Småfuglene holder seg unna. Musene holder seg unna. Rottene holder seg unna. Og naboens katt tør ikke lenger å bevege seg utendørs. Jeg synes også det har blitt færre fotgjengere som passerer vårt fine lille hus. Og de som passerer går fort.

Hun er liten og grå, katten vår. Søt når hun vil, og ellers helt vill. Hun angriper uten forvarsel og hun angriper det meste. Uteboden har jeg funnet full av fjær. Svalgangen har vært full av fjær. Kona våknet opp med et dau mus og en fornøyd katt oppå dyna. En morgen lå det ei dau rotte på plenen.

Vårt minste barnebarn gav henne navnet Nova.

Hva det betyr vet jeg ikke.

Kjært barn har mange navn, sies det. Katten vår har bare ett.

Slik jeg ser det burde det bygges bowlingbaner som kun er 5 meter lange. Prestasjonsangst var til ingen nytte denne kvelden. Jeg foretrekker å lese seg litt opp før en setter i gang med noe man ikke kan.

Bowlingen oppstod i det gamle Egypt, år 3200 f.kr. Både grekerne og romerne spilte bowling år 2000 f.kr. I England er det funnet spor etter en form for bowling fra 1300 tallet. Spillet var populært og i 1366 forbød Kong Edward 3 soldatene å spille bowling slik at de ikke skulle miste fokus på den obligatoriske treningen. Selv bygde han i følge kildene kjeglebane i parken ved slottet for seg og sin famile.

I middelalderen  i Tyskland ble bowling brukt for å få syndes forlatelse i kirken. Spilt man ikke bra og ikke traff kjeglen ble man fordømt av presten. Kildene sier også at Martin Luther var en stor bowlingentusiast.

I verden finnes det over 100 millioner aktive bowlingspillere, bowling er derfor en av vedens største sportsgrener.

Med dette som bakteppe dro meg og min kone tre barnebarn med oss inn i mørket hos Lucky Bowl på Lund. Vi tenkte at med all den mobiltastinga de har i fingra så må jo bowling være midt i blinken. Vi tok feil. Bowling er vanskelig og i ettertid burde vi alle sammen hatt små kant-gjerder som ble satt opp for minste barnebarn. Eventuelt burde de hatt en bane som bare er 5 meter lang.

Vi spilte to serier, vi var 5 stk, og totalt kastet vi kula 200 ganger. Halvparten av gangene havnet kula i takrenna ved siden av der den egentlig skulle trille. Men det heter ikke Lucky Bowl uten grunn. May fikk ned alle pinsa på første kast. Fantastisk flaks. For det ble med den ene gangen. Maksimalt oppnådd poengsum i bowling er 300 på en serie. Den beste av oss fikk 82.

Drittspill.

Jeg blåste til både trommehinna og egget sprakk. For UT skulle det hvite helvete som skvulpa inne i egget. Lungene sprakk også. De var slitne. For dagen før vi blåste ut eggehvite og eggeplomme blåste vi ballonger. Ballongene dekket vi med tre- fire lag vått dopapir, akkurat som god morgen Norge hadde vist oss noen timer tidligere. Ett og ett dopapirark ble lagt på ballongen og fuktet. Når tre fire fuktige lag var montert la vi de til tørk til neste dag. Og vår lille ivrige hjelper sov like godt over for å full føre jobben dagen etter..

Det er jo påske og vi minnes fruktbarhetsgudinnen Aostre og egg og kaniner og en fyr som endte sine dager i Jerusalem. Når dagen etter ble til dagen i dag begynte jeg å blåse egg. Gudd. Ett tegnestifthøl i hver ende av egget er ikke nok. Jeg har varig svekket hørsel ennå siden trommehinnene bulte ut av ørane mens jeg blåste inn i egget. Det ble en omgang googling og Fru Y. Utube viste meg hvordan. Ett litt større hull i den ene enden. Rør rundt inni egget med ei lang nål. Rist godt og blås ut innholdet. Det gikk lett nå. Og så skylte vi dem med såpevann så de ikke skulle stinke som meg etter en tur i skogen.

Sammen satt vi og malte egg. En fin stund med et fint barnebarn. Og eggene henger nå på noen nyknekte små kirsebærgrener som stikker opp av en i en dopapirvase som står på spisebordet.

God Påske alle sammen.

En gang vant jeg i lotto. Det er lenge siden nå, men gevinsten er her ennå. Ikke skjønner jeg hvorfor, men har ikke tenkt å ta opp den tematikken i hjemmet. Maya har bursdag i dag. Vi har feiret mange av dem sammen. Også i dag. Hun fortjener mer enn jeg kan gi. Allikevel er hun her. Et ekte og hjertevarmt menneske som har øyne som ser andre mennesker. Alltid der for de som har det vondt. Klar til å hjelpe. Selv har hun kjempet kamper mot sykdom og systemer som andre hadde gitt opp. Jeg har fått lov til å holde henne i handa gjennom mye. Vondt, men mest gode ting. Gratulerer igjen. Jeg er glad i deg.

Når strømprisen strømmer stønnetanker inn i haue tar vi saga fatt. På hytta har vi noen sjøldaue trær som har stått på rot og tørka noen år. Jeg kjøpte en liten motorsag tilsvarende prisen for en måneds oppvarming av huset. Jeg satte i gang. Motorsaga er liten og elektrisk. Den veier ikke mye og gir ikke mye lyd. I bua har jeg en bensindrevet motorsag, men den bråker som faen, er tung og lunefull. Den el-motorsaga var akkurat det jeg trengte. Jeg fikk ikke stå alene lenge. Maya kom. Hun ble sjarmert av en slik søt motorsag og overtok trefellinga og kvistinga med ihuga dødsforakt. Jeg dro pesende og prustende all kvist og kvast opp i skauen og opp i ei dump. Maya sagde og sagde. Vi ble varme begge to av arbeidet. I tillegg ble jeg ekstra varm i hjertet mitt av å se Maya jobbe slik etter mange år med sin kamp mot ME. “Hm. tenkte jeg. Da har veden allerede varmet meg to ganger.”

Og tredje gang veden varmer kommer vel med kløyvinga og stablinga. Kan muligens hente inn litt barnebarnearbeid til stabling og bæring.

Og når vi endelig skal fyre opp en gang vil vi blir varme ennå en gang.

Men først må vi skaffe oss en peis.

Grattis og takk. En dag hadde vi fire nieser på hytta samtidig. 3 var analoge og den 4. digital på facetime fra Maryland. Vi er privilegerte vi to på Valsvikodden. 3 søstre kom sydover fra nordover for å være litt hos onkel og tante. Ragnhild skinte hos oss i nesten 3 uker. Godt med god familie. Så kom Oda. Hun feiret sin 25 årsdag på brygga. Og så kom Ingeborg (aka Turid) som ble 18 på brygga noen dager før hun ble 18. Mora liker sikkert ikke at hun ble servert boblevann. Men slik er det med tidssoner. Når datoen viser 10 august i nord er det 12 august her i sør. Jetlag er en vanlig ting for oss her nede. Gratulerer alle sammen og takk for besøket. Vi sitter og smiler ennå.

Stas i bua på Valsvikodden. De satt der, kona og broren og to nieser fra nord. De vorsa! De lo og mimra og drakk og hoia. Den ene ble 25 år i forgårs og dagen ble feiret i går på brygga. Men før de ærverdige gjestene arriverte stod Maya for servering av brusende bobler i sjøbua. Vorspielet var i gang. Alt var ordnet. Rægane lå i bollane. Sitronen var kutta og majones, koriander, salat, aioli og bananer????? stod klart. Skjønner fortsatt ikke helt det der med reker og bananer, men bursdagsbarnet insisterte. Hun pleid å ha bananer til rægane. Et nytt bekjentskap for en gammel søring. Det ble en fin dag og fin kveld med fine folk. En ubuden liten grønn gjest stakk og innom selskapelighetene og hvilte sine lange smekre ben i panna på Sa.

Gratulerer Oda.

Vi bada i Tretjønn i går. Såpass lenge at jeg ble blå. Bortsett fra øynene som var røde som nykokte reker. Det var varmt i vannet og vi svømte og svømte. Men Lucas svømte fortest. Han var kjapp i vannet, som han er på landjorda. Det var først da vi kom opp av vannet og han sovna på magen på teppet at jeg skjønte hvorfor han kan svømme så fort.

Han har fire bein.

Takk for dagen. For alle ballongene og alle flaggene. Alle Bunadene og alle dugnadene. Tusen takk for alle smilene og faen ta alle bilene. Vi ble overøst med sol og korpsmusikk og spilleglede. Vårt minste barnebarn hoppet av lykke for å kunne vinke til oss fra skoletoget. Vårt nest eldste barnebarn hadde mest lyst til å synke ned i asfalten da vi jublet mot henne fra sidelinjen. Vårt eldste barnebarn gadd ikke gå i tog. Han valgte heller å stå i kø en halvtime for å få kjøpt en lunken liten is. Vi så lærere som virkelig fikk med seg elevene på brøl og sang. Vi så stolte små gutter og jenter som holdt faner og flagg.

Etter togenes ankomst og nødvendig isfortæring dro vi til Sukkevann hvor sekker, poteter og stylter ble tynt til det ytterste. Fiskedammen bød nok en gang på fast fisk gang på gang. Bydelsfotballkampen mellom Strømme og Vardåsen skole gikk til ekstraomganger. Akkurat som kakespisinga. Sukkevanns 17.mai opplegg er fint. Og alle trør til. Det er dugnadsgjenger som får det hele til.

Takk til dere.

Og til alle dere andre. Takk for dagen.