Folkeskikk og sedvane og normer og væremåter og tradisjoner og folkehelseinstituttet sier at man skal elske sine barnebarn. For en hver pris og uten forbehold. De små etterkommerne av deg selv skal ha en bestefar som aldri mukker eller sukker. Han skal alltid bare være der og ta i mot det som måtte komme fra barnebarnas kant. Og i går stilte de meg på prøve igjen. De rakkerne. I alle fall to av dem.

Jeg hadde bursdag i går og vi inviterte tre barnebarn på middag hos de eminente kokkene hos Til Stede Mat og Mer. De leverer alltid god mat. Det ble under middagen fortalt at desserten skulle tas hjemme.

De hadde bakt kake sa de, og flirte ondskapsfullt.

Vel hjemme flirte de helt til kaken ble servert. De hadde laget en portrettkake av meg som de mente lignet på en prikk. De kunne nesten ikke se forskjell sa de, helt uten å vite at de i det øyeblikket ble arveløse.

Av og til passer vi en hund. Eller er det omvendt. Eieren har kjærest i Colombia og er av og til vekke i noen uker av gangen. Mia er en slik “unnskyld at jeg er til” hund. Stille tittende opp på oss med litt sørgelige øyne. I alle fall når hun ser på meg. Men i det Maya kommer inn i rommet er øynene fylt av uforbeholden kjærlighet. Rett og slett godt å se på. Hun godtar meg og liker å ta en tur med meg. Hun kommer slukøret ned i båthuset om kvelden når hun skal legge seg. Men om morgenen er hun ikke akkurat slukøret. Hun vet hun skal treffe Maya igjen. Og når jeg tar henne opp og utenfor soveromsdøren sitrer det i hele kroppen hennes. Et par spinn og hun hopper gledestrålende opp i Maya sin seng og sovner igjen. Hun er lykkelig.

Maya og Mia har en kjemi som er god og koselig og elskelig og gjensidig.

Godt å se på.

Jeg leser mye om utvandring om dagen. Holder på med en historie fra Lista hvor lassevis dro over dammen tidlig i dette århundret og drøssevis kom hjem igjen. Da med kjøleskap, komfyr og vaskemaskin i bagasjen. Det var stort marked for 10voltsomformere på Lista den gangen. Og ungene der var de første i Norge som kunne kose seg med Blueberry Muffins. I slekta vår var det og utvandrere og de siste på den lista er niese med familie. For et par år siden utvandret de til eventyret i Amerika. De tok Amerikaflyet over til Baltimore for å søke lykken og finne bosettingsmuligheter. Og der i utkanten av byen har de funnet sin plass og søker innpass i lokale skikker og tradisjoner. Men i sommer ble hjemlengselen for stor og den lille familien tok Amerikaflyet tilbake til gamlelandet for å besøke slekt. I et par uker nå har de gledet våre liv med sin tilstedeværelse. Men sommeren er kort og høsten nærmer seg.

De vender snart kursen tilbake til United States of America og sin egen hverdag der.

Alltid fint med besøk. En av fordelene med å bo på Sørlandet.

Katten vår har bare ett. De sies også at småfuglene kvitrer så vakkert nå om våren. Men det skjer ikke uttafor hos oss. For vi har en morder i blant oss. Hun er liten og søt, men livsfarlig. Jeg blir redd selv noen ganger. Jeg skulle på do her en dag. Toalettet er i andre enden av huset. Men der lå hun, katta. Hun ligger midt på gang-gulvet og ser på meg som et mulig mellommåltid. Jeg vurderer å gå forbi. Stege over henne på vei til badet. Men jeg stopper. Jeg mygger ut. Jeg snur og går heller ut i hagen og rundt huset for å komme til baderommet. Ikke faen om jeg tør passere katten i gangen når hun har det blikket.

Vi huser en morder og ryktet har gått fra nebb til nebb. Småfuglene holder seg unna. Musene holder seg unna. Rottene holder seg unna. Og naboens katt tør ikke lenger å bevege seg utendørs. Jeg synes også det har blitt færre fotgjengere som passerer vårt fine lille hus. Og de som passerer går fort.

Hun er liten og grå, katten vår. Søt når hun vil, og ellers helt vill. Hun angriper uten forvarsel og hun angriper det meste. Uteboden har jeg funnet full av fjær. Svalgangen har vært full av fjær. Kona våknet opp med et dau mus og en fornøyd katt oppå dyna. En morgen lå det ei dau rotte på plenen.

Vårt minste barnebarn gav henne navnet Nova.

Hva det betyr vet jeg ikke.

Kjært barn har mange navn, sies det. Katten vår har bare ett.

Slik jeg ser det burde det bygges bowlingbaner som kun er 5 meter lange. Prestasjonsangst var til ingen nytte denne kvelden. Jeg foretrekker å lese seg litt opp før en setter i gang med noe man ikke kan.

Bowlingen oppstod i det gamle Egypt, år 3200 f.kr. Både grekerne og romerne spilte bowling år 2000 f.kr. I England er det funnet spor etter en form for bowling fra 1300 tallet. Spillet var populært og i 1366 forbød Kong Edward 3 soldatene å spille bowling slik at de ikke skulle miste fokus på den obligatoriske treningen. Selv bygde han i følge kildene kjeglebane i parken ved slottet for seg og sin famile.

I middelalderen  i Tyskland ble bowling brukt for å få syndes forlatelse i kirken. Spilt man ikke bra og ikke traff kjeglen ble man fordømt av presten. Kildene sier også at Martin Luther var en stor bowlingentusiast.

I verden finnes det over 100 millioner aktive bowlingspillere, bowling er derfor en av vedens største sportsgrener.

Med dette som bakteppe dro meg og min kone tre barnebarn med oss inn i mørket hos Lucky Bowl på Lund. Vi tenkte at med all den mobiltastinga de har i fingra så må jo bowling være midt i blinken. Vi tok feil. Bowling er vanskelig og i ettertid burde vi alle sammen hatt små kant-gjerder som ble satt opp for minste barnebarn. Eventuelt burde de hatt en bane som bare er 5 meter lang.

Vi spilte to serier, vi var 5 stk, og totalt kastet vi kula 200 ganger. Halvparten av gangene havnet kula i takrenna ved siden av der den egentlig skulle trille. Men det heter ikke Lucky Bowl uten grunn. May fikk ned alle pinsa på første kast. Fantastisk flaks. For det ble med den ene gangen. Maksimalt oppnådd poengsum i bowling er 300 på en serie. Den beste av oss fikk 82.

Drittspill.

Jeg blåste til både trommehinna og egget sprakk. For UT skulle det hvite helvete som skvulpa inne i egget. Lungene sprakk også. De var slitne. For dagen før vi blåste ut eggehvite og eggeplomme blåste vi ballonger. Ballongene dekket vi med tre- fire lag vått dopapir, akkurat som god morgen Norge hadde vist oss noen timer tidligere. Ett og ett dopapirark ble lagt på ballongen og fuktet. Når tre fire fuktige lag var montert la vi de til tørk til neste dag. Og vår lille ivrige hjelper sov like godt over for å full føre jobben dagen etter..

Det er jo påske og vi minnes fruktbarhetsgudinnen Aostre og egg og kaniner og en fyr som endte sine dager i Jerusalem. Når dagen etter ble til dagen i dag begynte jeg å blåse egg. Gudd. Ett tegnestifthøl i hver ende av egget er ikke nok. Jeg har varig svekket hørsel ennå siden trommehinnene bulte ut av ørane mens jeg blåste inn i egget. Det ble en omgang googling og Fru Y. Utube viste meg hvordan. Ett litt større hull i den ene enden. Rør rundt inni egget med ei lang nål. Rist godt og blås ut innholdet. Det gikk lett nå. Og så skylte vi dem med såpevann så de ikke skulle stinke som meg etter en tur i skogen.

Sammen satt vi og malte egg. En fin stund med et fint barnebarn. Og eggene henger nå på noen nyknekte små kirsebærgrener som stikker opp av en i en dopapirvase som står på spisebordet.

God Påske alle sammen.

En gang vant jeg i lotto. Det er lenge siden nå, men gevinsten er her ennå. Ikke skjønner jeg hvorfor, men har ikke tenkt å ta opp den tematikken i hjemmet. Maya har bursdag i dag. Vi har feiret mange av dem sammen. Også i dag. Hun fortjener mer enn jeg kan gi. Allikevel er hun her. Et ekte og hjertevarmt menneske som har øyne som ser andre mennesker. Alltid der for de som har det vondt. Klar til å hjelpe. Selv har hun kjempet kamper mot sykdom og systemer som andre hadde gitt opp. Jeg har fått lov til å holde henne i handa gjennom mye. Vondt, men mest gode ting. Gratulerer igjen. Jeg er glad i deg.