En nådeløs seksåring

Å sitte i 2 timer bare for å bli bankerott. Blakk. Ribba til skinnet. Knust. De sier jeg må være snill og en god spiller nå jeg setter meg ned ved bordet sammen med en seksåring og et brettspill. Se gjennom fingrene med ting og hjelpe henne på vei inn i Monopol sin finansielle verden. Jeg lurer på hvorfor det ikke går andre veien også. For hun var nådeløs med sin bestefar. Selv om jeg hjalp med matematikken og økonomiske råd og tips innen eiendomsforvaltning var hun totalt samvittighetsløs når sluttspillet nærmet seg. Med min smygende kattebrikke snek jeg meg stille på lydløse poter og kastet terningen så forsiktig jeg kunne. Dessverre fulgte hun godt med og gjorde meg ingen tjenester angående redusert husleie. Hun smilte stort faktisk når pengene mine forsvant. Gatene ble pantsatt og skattemyndighedane banka på døra. Selv om vi er i nær slekt godtet hun seg ved å påføre meg økonomisk ruin.

Og slikt skal man være bestefar til.

Familiens ønske er lov.

Når familien i form av kone, tre barnebarn og en ekstrastemme peker i den retningen er det avgjort. Det hjelper lite hvor mye diplomati og løfter og trusler og bønner jeg kommer med. De har talt. De drar meg med. “Du må bli med”, sier de, “du skal jo betale!” Jeg har tapt, som så ofte før når de sultne rottene rotter seg sammen.

Det ble McDonalds.

Heldigvis slo ordtaket; “Aldri så galt at det ikke er godt for noe”, til. For etter et måltid bestående av papp fikk jeg et fint bilde av en vanligvis hyggelig og fin gjeng.

Er sommeren på hell

Kan noen fortelle sommeren at den er på overtid. Jeg blir sinnsforvirret av slikt. Av gammel vane tar jeg på meg longs og raggsokker før jeg etter noen minutter bader i svette og finner frem shortsen igjen. Det blomstrer i hagen og kveldene maler som en kosete katt. Vi er ennå på hytta og har ikke lyst til å flytte hjem. Jeg tar oppvasken i det fri uten å kjenne stiv kuling og kaldt regn nedover nakken. Maya plukker tomater med sjøutsikt og fryder seg over agurken . . . .

Vi er avventende med å ringe familien i nord da jeg er redd for at skadefryden skal skinne gjennom. Badetemperaturen er fortsatt det dobbelte av hva det er de omgir seg med på land. Plenene våre må klippes hver uke mens deres har stått ufrisert siden mai.

Sommeren lever.

Godklumpen

Høsten starter fint. Det er vist september, men ingen har minnet høsten på det. Den tror det er sommer fortsatt. Det tar på å være vasstrukken. Det tar på å prøve å slite ut en bestefar. Etter å ha hentet meg på jobb bar det rett opp i tredje stampe hvor vi senket våre legemer i det ennå så varme vannet. De gjorde sitt for å få meg gåen. Vi hadde utallige simultanhopp fra brygga. Vi var like mye under vann som over vann. Den minste trodde jeg var ei brygge, men forstod såpass at brygga måtte ha litt luft inni mellom. Slitne dro vi oss opp av det våte element etter lang tids bløtlegging. Kaker og saft venta.

Og så var det slutt. Alle de tre sank ned i fanget til Maya og fortsatte kosekvelden. En god klump med unger sovnet. Nesten.

En fin septemberdag.

Takk for turen

Hyggelig selskap er hyggelig selskap. Med en 14 åring som obligatorisk svarer nei og ei på snart 12 som obligatorisk svarer ja kan by på utfordringer gikk turen fint. 3 dagers glampingtur til CanvasHove på Tromøya utenfor Arendal. Været smilte og ønsket oss velkommen til stedet. Så fint det kan bli. Hav og strand hand i hand.

Det ble en heller fuktig aften

En 13 åring ble til en 14 åring denne kvelden. Og det ble en våt kveld etter hans ønske.

Bursdagsmiddag var kjapp å lage. 4 store pizza fra Pizza & Show som har en kiosk bare 2 minutter unna hytta. For å sikre ballast i magen før vi jumpa utti havet pøste vi på med bananasplit av den voksne sorten. Gode og stinne iførte vi oss våtdrakter. Ei på seks, ei på elleve, en fjortis og ei tante ålte seg inn i disse badeforlengende gevantene.

Selv om jeg over tid har et selvpålagt isolasjonslag rundt vomma stod jeg over det våte element. Noen måtte kjøre båten mens andre satt i ringen bak. Det ble en fin kveld for en fin gutt.

Gratulerer nok en gang.

Den gode samtalen

Den gode samtalen skjer der du minst venter det. Det kan være med nye mennesker eller gamle venner. Vi kaller det av og til for å ha “god kjemi” rent mellommenneskelig. De samtalene går inn i hjertet og hodet og utretter noe med sjela vår. Og hva er vel et bedre tema enn skolestart. På en svingete vei i Randesund prater hun dypt og inngående med farmor. Det er en 6 åring som gleder seg overmåte til første skoledag. Det er bare 10 dager til har hun funnet ut. I går var det elleve dager til. I morgen er det 9. Hun startet nedtellingen for lenge siden og har full kontroll. Hun har fått egne skolesko hun forteller om. Hun vet hva hun skal ha i ranselen og hvem hun skal ta følge med. Storesøster går på samme skole og hun fra barnehagen skal begynne i samme klasse.

Det er en fin ro over samtalen på veien i Randesund. Glede og ro og sitrende spenning.

jeg brøt en konvensjon

Ikke si det til noen, men jeg har begått en ugjerning. Jeg har overbetalt et barnebarn til å utføre oppgaver jeg ellers kunne ha gjort selv. Det kalles for barnearbeid og er i de fleste tilfeller lovstridig.

Jeg måtte finne ut om jeg er en kriminell så jeg slo opp i store norske leksikon:

Barnearbeid blir definert som arbeid som utføres av barn og ungdom innenfor rammene av en virksomhet. Barnearbeid reguleres i Norge av arbeidsmiljølovens (aml.) kapittel 11. Barn som er under 15 år, skal som hovedregel ikke utføre arbeid.

Det er gjort unntak for kulturelt eller lignende arbeid. (jeg undres på om det å beise en terrasse kan gå inn under kulturelt arbeid). Et annet unntak gjelder lett arbeid (for eksempel visse former for budtjeneste eller rengjøring) for barn over 13 år. Beising er jo lett og hun er 13 om under to år til så det burde være innaførr.

Nærmere regler er fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet i forskrift om arbeid av barn og ungdom av 30. april 1998 nr. 551.

Restriksjonene i loven forhindrer ikke at barn utfører vanlig arbeid som ledd i en familiesituasjon, så som rydding og renhold av eget rom, klesvask, oppvask, ( beising av terrasser ) og så videre, så lenge arbeidet holdes innen de rammer som følger av et vanlig familieforhold. Slikt arbeid ansees ikke for å være utført i en virksomhet (arbeidsmiljøloven § 2).

Tror kanskje jeg brøt de gjeldende regler. Men hun ble overbetalt og fikk is i pausen.

Den daffe varmen

Strengt tatt var det vel over leggetid for minst ett av barnebarna. Klokka passerte 21.14 når bildet ble tatt. På brygga sitter pappa, besteforeldre og nevø med kjæreste. I fjorden utenfor padler tre barnebarn rundt på et seilbrett fra 70-tallet. Men legging er tungt på slike dager. Den daffe varmen treffer oss alle i lillehjernen og sprer en behagelig tilstand av sommer inn i alle ledd i hele kroppen. Og sommeren vil vi skal vare. “De kan være oppe litt til” sier pappaen fordi han selv ikke har lyst til å røre på seg. Vi har grilla fisk og burgere og pølser i en grill som mangler et bein og gir en ekstra rustikk smak i alt vi lager. Vi koser oss langs havet mens barna koser seg på brettet. Dette er Norgesferie. Kortreist og fin.

Og snart går sola ned og da roper vi dem inn. Men ikke før.

Endelig klem

Vi har vært bortskjemt i en årrekke. Såpass blasert at når bruddet kommer er det merkbart. Med nedkjølt slekt i nord og ledige senger i sør har vi vært velsignet med familiebesøk hver eneste sommer. Nevøer og nieser i fleng kommer klemmende nedover til oss. Men så har den helvetes koronatia ilagt oss klemmerestriksjoner og ufrivillig avstand. Plutselig kom det ikke noen sommer gjester. Og samtidig, i takt med at de nevnte nevøer og nieser blir eldre, blir deres ferieprioriteringer endret. Tenk, så uhørt. Enkelte velger å jobbe og tjene penger om sommeren i stedet for å besøke oss. Andre går bort og blir gravide på mystisk vis. Så denne sommeren har vi sittet og sett ut over havet og lengtet etter trekkfuglene som ikke kom.

Såpass sikre på å ikke få besøk gjorde at vi fikk inn betalende gjester i huset vårt. Hyggelige unge barnefamilier klare til å bli flådd av Kaptein Sabeltann og hans likemenn. Så huset er fornøyd.

Men gjestetørka tok endelig slutt. Vi fikk et etterlengtet besøk. En fullvaksinert slektning uten klemmeforbud kom ned til oss. Og på Aimars brygge like ved Tømmerstø fikk tante Maya sin klem. Den varmet like mye som sola denne dagen.

Med seg hadde nevøen sin vakre kjæreste og hennes silkemyke kosete hund Oliver.

Klemmene kom, sommeren er reddet.