Gutten ble Tosiffra

tosiffra_tannpuss_tommetanker

Gutten steg i gradene denne dagen. Han ble tosiffra. Mitt eldste barnebarn. Han ble 10 år. Ti. Sib. Ten. Diez. Zehn. X. Yol. Tiu. Tio. Kymmenen. Jyuu. Ti. Ansvaret øker og kunnskapen stiger. Han er ikke så lett å lure lenger. Og mine tryllekunster, som før etterlot et vilt beundrende måpene og spørrende blikk, blir nå besvart med så stor himling med øynene at jeg tror de tar en 360. Hans hode kommer til å bli smartere enn mitt og jeg tror den dagen hans IQ passerer min er nærmere enn jeg tror. Han har gledet og forbannet meg i ti år nå. Eller egentlig bare 7 og et halvt. Fram til unger er 2 og et halvt år er de bortkasta. Ingen unger er gøye før de kan gå og snakke. Det var hans dag denne dagen og vi fikk lov å være med. Hele familien. Hans to lillesøstre ser opp til ham. Jeg ser ned på han. Det kun på grunn av høydeforskjellen. Men også der kommer han snart til å passere meg. De vokser fort de små i den alderen. Genmodifiserte som få. Tante Da hadde brukt hele dagen på å lage en kake som fikk gutten til å smile slik at øverste del av hodet skled av. Kaken var kopi av en bombe fra et dataspill. Vakkert. Famma smilte like stolt som foreldrene gjorde. Jeg er glad i den gutten. Jeg er glad i alle de milene vi har gått sammen i skogen og i alle de bålene vi kommer til å sitte ved i framtiden. Jeg er underlig nok glad i de kilometer han har sittet på mine skuldre. Og jeg er glad for at den tiden er forbi. Jeg er glad både på hans og på mine vegne at gutten vokser til. Det er gøy å følge ham. Og når bursdagen var ferdig og de flestes indre organer var marsipanbelagt var det på tide å ta kvelden.

Da sa han noe som gleder en bestefar; “Kan jeg sove i sjøbua i natt”.

Sov godt og gratulerer med dagen Lucas.

lucas bursdag_tommetanker

 

Østers

 

da_tomm_østers_tommetankerOY_OY_OYsters. En ny skjellsettende opplevelse for mitt unge sinn tunge kropp. Jeg lot meg nedsenke i havets salte fludium ikledd gummi fra topp til tå. Mitt lett isolerende lag av sommerens chips og peanøtter ble ytterligere isolert av neopren. Oppdriften og flyteegenskapene var sikret. Lokket hit av Gunnar og Wanida møtte jeg med åpent nysgjerrig sinn og dykkermaske med snorkel. De tok meg med til litt sør for Vesterhus i Østerbukta. Sør, vest, øst, østers; dette måtte bli bra. Her skulle det letes og graves. Kanskje vi kunne finne noen deiligheter med litt hell og lykke på vår side. Jeg håpte de ikke lå altfor dypt da jeg ikke hadde tatt blybelte med. Vanskelig å komme under vann med gummidrakt på. Det blir fort mye plasking uten effekt. Vi vasset utover. Med vann helt opp til leggene stoppet Wanida meg og pekte rett ned. “Her er det”, sa hun. Og der stod vi. Familien gummi på tur aldri sur. Hun bøyde seg ned og tok opp en østers. “HÆ!”, sa jeg. Vel vitende om at det å vasse rundt på grunna med vann helt opp til anklene ikledd våtdrakt og dykkemaske kanskje ikke går under betegnelsen; Impress Chicks. Jeg bøyde meg ned jeg også og tok opp en østers. Hælvete, var det så lett.

Heldigvis ble det såpass dypt at jeg kunne legge meg flatt i vannet og se litt cool ut. Og østers fant vi. Masse, mye og mange. Gøy var der. Jeg var førstegangsøstersfanger. I kveld skal de nytes sammen med gode venner.

Takk for turen Gu og Da.

østers2_tommetanker.jpg

Odasjampisommer

 

Se opp for boblene. Det bobler og bruser når bryggen tas i bruk. I tillegg til all sjøsprøyten og all anna sprøyt og vissvass den brygga må tåle så kom Oda med bobler på flaske. Og selv om jeg er korka lot hun seg ikke affisere av det. Hun løftet stemningen samtidig med korken som føyk opp til måkene. Og som den hardbarka kampsportutøveren hun er lot hun seg selvfølgelig ikke affisere av korkens eksplosive ferd i oppadgående retning. Hun er jo beintøff. Det var først når boblene traff hånden hun hoppet. En skal aldri undervurdere de skumle boblene. Takk for besøket Oda, og gratulerer med dagen.

Onkel Tomm

trestammen_tommetanker

Det er godt å være onkel. Det er godt å være meg. Til sammen er de bare litt eldre enn meg disse her. Ikke trestammen, men de oppå. Jeg er onkel til 2, bestefar til en og venn med en. Jeg håper jeg er som en onkel skal være. Snill og tullete. Alvorlig og rettferdig. Jeg vil alltid være her for min familie. Og jeg håper de alltid vil være der for meg. Det er noe befriende lettvint med det å være onkel. Et nullansvarsforhold fylt av ansvar. Det er en tillitserklæring uten sidestykke at besøk fra nieser og nevøer kommer. År etter år. Og de påstår de gleder seg hver gang til de kommer. I alle fall gjør jeg det. Mye. De velger det selv. Og selv om det muligens er tante Maya som trekker mest så håper jeg at jeg er med i tankene. En onkel kan tulle mer enn foreldrene. Jeg kan sette andre krav enn foreldrene. Jeg kan be de gjøre ting uten at de reagerer som hormonfylte bomber med splinten ute. Jeg er ufarlig men farlig på et vis. Hemninger di ikke har hjemme har de her. Og her har de ikke hemninger som de har hjemme. Som onkel kan jeg være teit klovn, streng arbeidsleder og personlig terapeut i en og samme skikkelse. På en trestamme ved Ålefjær fant jeg ut når jeg ble født. Treet var eldre enn meg med mer erfaring. Men jeg har litt jeg og. Jeg og treet har levd samtidig på denne jord en god stund. Vi har hatt gode år og magre år. Vi har lært litt. Oppå alle disse årene stod denne dagen to av mine tre nieser som akkurat nå er på besøk. Jeg håper jeg kan være like solid som dette treet for dem. Og håper de kommer igjen. For det er godt å være onkel Tomm.

slettehei_tommetanker

 

 

 

 

 

 

Restene av en dag

ragnhild-tommetanker

Jeg går og smiler og tenker på en dag som var. Samtidig rydder jeg litt på det flat-trampa gresset foran hytta. På benken jeg flytter på satt Kent og Stig. Kent ser jeg ofte, Stig var det mange år siden. Og i stolen jeg akkurat bar ned til brygga satt Merete. Hun hadde med seg hjemmelaget himmelsk kake. Og til Maya og meg gav hun Plumsauce og Chutney da hun kom sammen med Paul. I stolen ved siden av satt Birger fra Grovika og hørte Pauls “Story about the Penguins”. Og Tequillaflasken Stian hadde med lå på bakken. Jeg la den i tomgodskurven.  Innholdet er kanskje borte fra flasken, men jeg antar det lever videre i enkelte kropper. Ganske lenge. I kurven ligger også vinflasker, brusflasker, bokser og svekkede minner. Det er restene etter en fin-fin kveld sammen med venner jeg rydder vekk. Vi ble mange tilslutt. Og vinden som forsøkte å ødelegge festen klarte Maya å lure. Brygga som jeg hadde kledd til fest ble forlatt da alle gjestene var kommet. Gjestearbeidere ble satt i sving. Festen ble flyttet til wanne-be-plenen foran hytta. Den eneste som ikke ble med opp var vinden. Og Siv og Monica beviste nok en gang at ekte kokekunst er en kunst. Et mesterverk av en italienskinspirert maritim pastavariant ble tiljublet av alle som var der. En skjellsettende opplevese. Latter, god stemning og kos overdøvde måkenes gledeshyl når middagsrestene ble spredd ut over svabergene. Mikyung ble nesten spist hun også. Ikke av mygg men av måker. Og mens jeg poserte på fjellet med en niese satt nevøer, venner, kusiner, flere nieser og onkler og ennå flere venner og barn og koste trygt inn i natten. Grillen jeg snart skal trille ned til sin faste plass vartet opp med et sprakende bål den kvelden. Det flakkende lyset fra flammene varte helt til det slukket og de siste dro hjem. Takk alle sammen. Takk for laget Maya og Stian og Markus og Oda og Ragnhild og Rory og Gunnar og Siv og Monika og Paul og Merete og Ole og Mikyung og Birger og Helge og Marit og Kent og Stig og Elise og Marianne og Alan og meg selv.

sommerfest_tommetankerrestene_av_en_dag_tommetankermikyung_tommetanker

 

Er det rart det blir krig.

konglekrig3_tommetanker

En fremmed horde skylder over oss og inntar våre territorier. De kommer fra nord og de er ikke alene. Med smiger og godord samt en del familiære tilknytningspunkter har de overtatt vår bolig og jaget oss til kystnære strøk. De har sine imperialistiske tankesett med på turen. Deres plan er å opprette et Konglomerat her i sør. Der skal deres seder og skikker fortrenge vår måte å leve på. Lite ante jeg at da jeg som en service til disse kjente fremmede tok dem med til skogs var det jeg som ble villedet og ikke dem. Deres snedige plan var å bruke meg som veiviser inn til det ypperste av ammunisjonslager. Langt vekk fra farbar vei og kjente tryner. Etter ei skive med ost, et glass eplejuice og Brownies fra i går satte helvete i gang. De lada opp hendene og dro avtrekker armen tilbake. Plutselig var luften full av prosjektiler. Freden var brutt. Oppe på Møvigveden med Flekkerøya for våre føtter var krigen i gang. Konglekrigen. Disse selvekspanderende kulene fra naturens mangfold borte seg inn i legger og bakhoder. Pannebrasker og ryggmarger. Slaget varte ikke lenge. Vi var i mindretall vi som bor her. Nordlendingan gikk av med en klar seier og vi måtte kapitulere. Slaget var tapt. Heldigvis kunne de ikke veien hjem selv, så de sparte våre liv. Jeg ledet dem trygt tilbake.

lafamilia_tommetanker

Flere sider av samme smak.

familien_tommetanker

Vi er til å stole på. Vi har strandstoler. Vi har campingstoler. Vi har liggestoler. Vi har hengestoler. Vi har fluktstoler. Vi har aerondeck stol. Vi har sittestoler. Underlagskremer, overlagskremer, tannkremer og liggeunderlag. Sommerkjoler og båtmotorer. Solfaktorer og  andre påvirkende saker. Jeg sitter litt for meg selv og tenker på det jeg ser. Det er slett ikke alltid tilfelle i følge min kone. Men her ser jeg flere sider av samme sak, samtidig som jeg har gode tanker. Jeg ser en haug med personligheter som frivillig oppsøker hyttas ro og fred som plutselig ikke er der lenger når de kommer. Men så er den der allikevel på en underlig måte. Roen og freden i helt vill samklang med storfamilien. Enkelte finner en krok og ser inn i mobilen. Hengekøya fylles av Runar og hans bok. Andre bøker finnes frem og salater lages. Uteområdet på hytta er plutselig full av sommerfamilie. Hver enkelt har sin opplevelse av å være her.  Hver av oss har vår opplevelse av det å være sammen. Det er like mange opplevelser som det er mennesker. Og i dag var det ekstra mange opplevelser. Og siden ingen takket for seg og gikk en annen vei håper jeg de alle tenker godt om sitteplassene våre og der de står. De er til å stole på. Og når alle gjestene var gått og mørket var kommet senket stillheten seg over Maya på brygga. Boklampe på bordet og bok i handa. Og der ut av halvmørket kom det ei som var frivilling gjenglemt. Ragnhild ble igjen og og skal se TV i stua og sove i sjøbua og spise frokost i vannkanten. Er ikke sommeren fin.

tisider_tommetanker

brygga_tommetankergjenglemt_tommetanker

En gjest er reist til bake til Oslo. En ny en kom i går fra Nord-Norge. Og i dag kommer fem til.

 

Sulamitten

grilling_tommetanker

Underlig ord, men forståelig. Sulamitten er en god betegnelse på hva som skjedde i går. To par var allerede kommet da bussen fra Oslo stoppet ved Håneskrysset. Ut velta det 5 gode klemmer. Gode klemmer fra 1 mor 3 døtre og en far. Da var de her. Hele familien Sulamitten. 9 stk. sommergjester er i min verden det nærmeste du kommer en bønsj,en hurv, alle sammen, en sulamitt, en flokk, rubbel og bit, en skog, “more than a handfull”, virvar og klemmefest. Kaos og kofferter regjerte logistikkhelvete som fulgte de neste timene. Men da de timene var ferdig stilte en fastboende svoger med niese opp. Langbord i hagen og en grill som dekker flere kvadratmeter. Kjøtt og snadder og flere klemmer inni mellom Mayas potetsalat og historier fra syd og nord. Det ble en fin, fin kveld med sulamitten. Og når solen allerede hadde vært borte noen timer ble to av de fra bussen med til hytta. De sovna i sjøbua til lyden fra sjøstjerner og blåskjell ispedd ett og annet måke-klynk. På plass er sulamittgjengen og 2 uker med koselig kaos venter.

grilling_2_tommetanker

Når dette er sagt fant jeg ut at sulamitten kanskje allikevel ikke er en dekkende betegnelse. De er tross alt nordlenninga og ordet sulamitten kommer fra gammel kristen tid:

Sulamitt kommer  fra Bibelens verden. I Høysangen, leser vi om to anonyme elskere. I det sjette kapitlet får vi vite kvinnens identitet: “Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!” (vers 13). I den eldre norske oversettelsen (fra 1930) leser vi “Vend om, vend om, Sulammit!”. Og herfra har vi ordet.
Høysangens romanse ble tidlig tolket som en allegori på forholdet mellom Gud og Israel. 

Med denne bakgrunnskunnskapen er det lettere å forstå vår bruk av ordet. Sulamitt ble først et synonym for kristen, deretter hele sulamitten for hele menigheten.

En vettskremt mann som gleder seg

skremt_1_tommetanker

Fri – Ferie – Familie på vei.  Vettskremt! Jeg har nordlendinger i familien min. Det i seg selv er jo en grunn til å være vettskremt for en salig søring. Familien fra nord består av en hel haug med gale folk. Kona mi er fra nord. Og hun har en bror med 5 unger. Han klarte ikke helt å stoppe. Og når solen kommer og svabergene blir varme så kommer de ned til oss. Familien kommer. Det er med en slags nervøs glede at jeg er vettskremt. Familien er fin og god og vakker og de kommer nesten hvert år. Allikevel er jeg vettskremt. For jeg er jo egentlig en underlig alenemann og introvert og stille og sjenert og graver meg ofte ned i tide. Og i dag kommer de. 5 stk. med bussen fra Oslo + en medbragt. En av døtrene har kjæreste. Og allerede har fortroppene kommet. De to eldste. De også med medbragt.  Så da er de 10 stk. TI. De bor i huset vårt og hos en annen bror som her bor. Vi bor på hytta. Jeg er vettsprengt men samtidig hoppende stille yr av glede. For en god dose nord er godt for meg her sør. De kommer med seg selv og det er det jeg liker. Ekte folk slik folk skal være. De får mitt hode opp av sanden og sprer virkelighet. Det liker jeg. Og det er med undring jeg venter på dem. Jeg gleder meg. Er det virkelig mulig å være så vettskremt og glede seg samtidig.

 

Tirsdag med bryggehygge

 

Begge var ekstra fine denne dagen. Både Maya og fiskebrygga. Det var retten og sletten en usedvanlig fin dag på bryggekanten i Kristiansand. Det hadde seg slik at gode venner og vi skulle ha en matbit en dag.  Tirsdagen ble valgt og da solen varmet og vinden hadde blåst vekk tenkte vi akkurat synkront med resten av byen; “I dag drar vi på Fiskebrygga!” Og det var slik det ble. Alle kom. Like etter jobb tuslet jeg ned for å fine et bord på solsiden av kanalen. Det var allerede venteliste men jeg var i alle fall ikke den siste. Bordet ble besatt og venner og Maya kom. Og det kom noen flere. Tusenvis til slutt. En liten scene med et band dro i gang gamle powerballader, og siden vi er på Sørlandet så kunne alle etter hvert gå tørrskodd fra kai til kai. Noen var bedekket, mens andre satt på kaikanten. Vi satt i stolen i en sol som aldri gav opp denne kvelden. Hodene kokte og Vin og mat ble nytt hos Bølgen og Moi. Midt inne tupperwarebåtansamlingen fant vi også en venn i ei tresjekte. Det var mange lykkelige mennesker samlet på Fiskebrygga i Kristiansand denne kvelden. Og Maya og meg og Ole og Mikyung var blant dem.

olearild_tommetankermiki_tommetankersjekte_tommetanker