3 Minnepinner

minnepinner_tommetankerDet er riktig så god lagringsplass i disse pinnene. GigaByte på GigaByte. Det er viktig lagringsplass. De bringer med seg minner som kanskje ellers hadde blitt overskrevet og glemt. Det er ofte de små tingene som gjør at en husker de store. Disse tre minnepinnene har ulik størrelse men inneholder omtrent det samme; En tur tur til Sotåsen i Randesund med yoghurt i sekken. Det mitt lille hode ikke helt hadde tenkt ut i form av logistikk på denne turen var å ta med meg skje eller gaffel som kunne benyttes til inntak av denne yoghurten. Jeg hadde kun husket kniv. Men som man vet så kan en kniv bli til tre “skjeer” eller treskjeer om man vil. En einerbusk måtte dessverre bøte med livet for at disse pinnene skulle komme til verden. De virket og Yoghurten forsvant inn i tre små turkamerater. Dog med en ettersmak av einerbær og kvae. Minnepinnene ble selvfølgelig med i sekken hjem. Det fine med dem er at jeg kan hente frem minnene fra Sotåsen hver gang jeg ser dem. Sotåsen-turen uten skje i sekken er lagret i dem for alltid. Umulig å slette.

sotåsen_minnepinner_tommetanker

2018 var ikke så galt.

otra_tommerrenna_vennesla_tommetankerJeg har ingen nyttårsforsetter bortsett fra at det nye året fortsetter slik det forrige året var. Takk alle dere som har gjort 2018 så bra. Alle dagene i 2018 er nå historie. De er etterpåklokskap og etterpågleder og etterpåminner. Nesten ingen etterpåsorger. Jeg vil tenke på det gode i dag. Dagene som startet for et år siden og ble ferdige i natt har vært gode. For meg sitter 3 hendelser litt mer fast enn andre.

maya og lucy

  1. I Januar og Februar var Maya vekk. Hun var til behandling på GranCanaria. Etter minst 10 år med ME øynet vi et lite håp. Hun tok håpet mitt med seg i det hun satt seg på flyet. Det er lenge siden hun kom hjem nå med håpet mitt i bagasjen. Hun har pakket ut både det og seg selv igjen og minnet om ME blir fjernere og fjernere for hver dag. Maya er Maya igjen. Jeg er stolt av henne og jobben hun har gjort.
  2. Sommeren. 3 måneder uten langbukser. Hele familien fra Nord-Norge ut i sjøen. Hele familien her hoppa i havet sammen med dem. Fantastisk sommer for oss som bor ved havet.
  3. Lysshow på fasaden til Domkirka. En faglig utfordring og en kreativ drøm utenom det vanlige ble virkelig da evnerike folk hjalp meg og Kent i Bigwig. Jeg var med på å skape magisk høytid for tusenvis av Kristiansandere fram mot jul. Det er jeg stolt av.

Og nå er vi i gang igjen. En rolig brettspillnyttårsaften med Gunnar og Wanida og Meg og Maya har glidd over til ny dag, ny uke, ny måned, nytt år. Jeg kan ikke se horisonten av dette nye året, men reisen er i gang.

 

Vakre minutter 1.juledag

Det er bare å ta innover seg. De små stundene. Naturen og lydene rundt deg. Fargene, luften, trærne og stien opp. Himmelen viste oss sitt eget lysshow i kveld. Fra toppen av Sotåsen i Randesund fant vi litt trim for vomma og myrra for sjelen. En lang 1.juledags lunsjbrønsjmiddagfrokost med familien ble toppet med en topptur med Maua. Det er øyeblikk som varer og varmer. Det skal så lite til og det er så fint.

Når julegalskapen senker seg

julegalskapen_tommetankerjulefamilien_tommetankerVi hadde julemiddag og pakkemetta tre hjemme hos oss i år. Det var jul i går og freden senket seg ikke. Den etterlengtede julefreden som jeg har lest om og hørt om og blitt fortalt kom aldri. Julefreden var ikke her før ganske så sent. For jul er en jobb og et Marathoninnslag i året. Juledagen ble en dag i høyt og lavt tempo høyt og lavt. Vi har jo sett den komme og time for time nærmet seg. Vi vet jo hva den innebærer.  I går, mens Rudolf lå i ovnen, ordnet vi mye og fikset masse. Siste liten gaver ble pakket inn og gravlaksen ble betalt i kassa på Meny sånn ca 3 minutter etter de egentlig hadde stengt. Vi huska til og med sennepssausen. En noe dement mor ble besøkt. Hun satt å lo av tre oldebarn som lekte karusell på hennes svingbare fotskammel. Hun skravla og koste seg og pakket opp noen gaver. Det ble litt jul for henne også. Men det er kanskje glemt nå. Reinsdyrsteika nådde 71 graders kjernetemperatur akkurat tidsnok og mens kjøkkeninnspurten gikk i 200 hundre koste gjestene seg med hurtig-laga  gløgg. Under middagen, som var utsøkt god takket være en kone med bedre smak enn meg, lærte tre barnebarn seg at tålmodighet er en dyd ikke vært å overholde. Pakker ble fordelt og nissen kom og en treåring fikk et minne for livet helt til en storesøster avslørte nissens opprinnelse. Og med en selfiestang i en av pakkene til en av gjestene ble resten av kvelden behørig dokumentert.

Takk familien min, jeg fikk som fortjent.

En fin kveld.

Opplevd lengde på dagen før dagen

opplevd_lengde_tommetankerDet er dagen før dagen i dag. Og det er slik det skal være. Dager følger dager og alle dager jeg vet om kommer før neste dag. Men i dag er spesiell siden i morgen er julaften. Allerede i morgen. I rommet innenfor ligger hjertene til to barnebarn og banker spent. De ble innlagt her i går av foreldre som ikke helt takler forventningspresset disse to påfører omgivelsene. Vi merket det i det det nærmet seg leggetid. For selv om gjespene ble større og større økte energien i rommet. “I morra er det bare en dag igjen”, kom det fra to barnestemmer. “En dag.”, sa de med fjerne blikk.  Den lengste dagen. Selv om fakta er at sola akkurat har snudd og dette er den tredje korteste dagen i året og det er nesten et halvt år til den lengste dagen; St.Hans, er allikevel dette en av de aller lengste dagene. Det er som med været ute. 3 minusgrader men sterk vind oppleves fort som 10 minusgrader. Dagen i dag har 24 timer, men siden den kommer før julaften har den en opplevd lengde på sånn ca 35 timer for disse to.  De våkner snart der inne og kommer ut i stua.  Siden dette er dagen før dagen får de åpne en pakke hver. Det sløver dem ned en stund. Men virkningen av den pakka avtar utover dagen og nye tiltak må iverksettes. Skogstur, snøballkrig, akebakke, ludo, julefilm. Det er underlig det med tidopplevelsen disse dagene. Mange voksne ville helst hatt flere timer til rådighet. De fleste barna færre. Opplevelsen av tid endres heldigvis når en blir eldre. Jeg sitter her med hvilepuls og venter på at de to skal stå opp.

Når blikkstillheten senker seg..

Her en dag var jeg igjen på lysshowet i Kristiansand. Dette juleshowet jeg selv har vært med på å lage og sikkert sett noen hundre ganger. Mange tusen hadde møtt opp for å se på showet. Denne kvelden var to barnebarn med meg og i stedet for å se på lysshowet så jeg på dem. Jeg så på øynene deres, på blikkene. Her satt de oppå et tak på en julebod foran byens domkirke. De så på juleshowet. I det showet startet glemte de å se på alle menneskene som hadde samlet seg. De glemte lysten på godteriet i boden like ved og lukten av brente mandler. De glemte at det var en skøytebane like ved og ganske høyt ned. De satt stille sammen med tante og Maya og bare så. Det som vistes på kirken gikk inn i barneøyne som tok i mot. Jeg ble så helt inni sjelen underlig glad for det som skjedde. Det at noe jeg hadde laget også traff dem på denne måten. Magien og høytiden i showet fikk tusenvis av blikk til å bli stille. En ro og indre glede hang over alle som var der. Denne kvelden var det ikke bare et blikk som sa alt. Det var mange tusen. Det gjorde meg glad og en stille jubel spredde seg i kroppen min.

et_blikk_kan_si_alt_tommetankerbella_juleshow2

Betydningen av Sporenstreks

sporenstreks _tommetankerEt underlig ord med betydningen akutt, brått, direkte, fluks, fluksens, flyktig, fortere enn svint, i en fei, kortvarig, kvikt, lynkjapt, med det samme, med en gang, momentan, nå, plutselig, på flekken, på rekordtid, på røde rappet, på timen, straks, svint, umiddelbar, uventet, øyeblikkelig .

Men jeg tror alle andre tar feil. Lucas og meg fant meningen med ordet på vei til butikken lørdags morgen. Vi lagde spor som ble til streker i den lille snøen som lå. Derav ordet Spor-i-en-strek som over tid har blitt til sporenstreks. Og det har etter vår enkle mening ingen ting med hastverk å gjøre. Kun med kos og snøtegninger.

Men dessverre. Vi kunne ikke tatt mer feil. Jeg spurte google om betydningen og opprinnelsen til ordet og det var ikke pent.

Ordet kommer fra det tyske ordet spornstreichs, adverbiell genitiv til eldre tysk Spornstreich ‘hugg med ridesporene’. Altså kjøre to skarpe ting, montert på helen av skoen, inn i siden på hesten for at den skal ri fortere.

Selv om jeg nå vet betydningen og opprinnelsen vil jeg klamre meg til min og Lucas tolkning.

 

Happy Grimstmas

Trallallala tralallala. Det burde beskrive Julemakedet på Grim. Det er noe vi alltid vil få med oss. De får det til i sin fine gate i dette bynære boligområdet. Og vi er ikke de eneste som kommer. Det er julestemning fra der veien begynner til der den slutter og alt som tenkes kan av juleting kan kjøpes. Vårruller fra Thailand. Julefalaffel og pepperkaker. Såper og salver. Høytid og juleverksted. Nisser og dverger. Takk Grim. Vi så nissen på verandaen og kjøpte julenissebart som kunne spises. Rett og slett litt godt for sjela. Godt for ryggen var det ikke da jeg måtte bære en treåring i parkdress og julestemning på skuldrene en stund. Men det hører vel til.

julemarked_grim_4

Ballettlusking.

ballettlusking_tommetanker

Dette er ikke sluttscenen ut fra filmen The Blairwich Project. Det bare ser slik ut. Allikevel, det er litt skummelt. Dama med ryggen til i dette bildet er kona mi og nei, hun skammer seg ikke. Ikke i det hele tatt. Ho lusker. Hun er egentlig nektet innsyn. Sammen med alle oss andre. Slik er det på Sharrons Ballettskole. Sharron Louise Roberts er ei myndig dame. Hun er en veldig dyktig og utrolig dedikert instruktør og lærer for omtrent alle som driver med ballett i Kristiansand. Hill, hill og alle ære til henne. Og hun utnytter tiden godt. Derfor er dørene inn til treningslokalet ugjennomsiktige. Verken vinkende besteforeldre, treningstekniskkritiske foreldre eller flirende veninder skal kunne forstyrre kontakten med hennes øvingsvillige flokk. Så vi er nekta innsyn til treninga. Vi må fint vente på ganga til treninga er ferdig. Og for de fleste av oss er det greit. Men enkelte bestemødre, mammaer og veninner har oppdaget nøkkelhullet. Og her står kona mi med et øye mot et nøkkelhull. Og innenfor er et barnebarn som danser ballett.

ballettlusking2_tommetanker

Et nytt begrep er på plass; Ballettlusking.

FORTNITE og FAMILIE

Fantastisks smart design. Skaperne av Fortnite har truffet inn i ryggraden på mitt barnebarn. Han er 11 år. Det er en koselig alder å ha i nærheten. En som er 11 er en stor gutt. Av og til. Eller egentlig er han en stor gutt nesten hele tiden. Han vokser seg inn i erfaringer og kunnskap som gjør han til et nytt menneske. Ikke det lille barnet lenger. Men han er heller ikke helt uavhengig ennå. Av og til er han liten. Han bor hos oss mye og i helgene kan han ha en kompis på overnatting. Et bevis på at han ennå ikke er flau over sine besteforeldre. Det skjedde i går. Men ikke bare en kompis, – det kom to.  PC-er, skjermer, tastatur og bolle med chips. Alt ble stabla inn på vårt lille gjesterom. FORTNITE skulle spilles. Dette altoppslukende dataspillet som regjerer verden akkurat nå. Til daglig er det rigide spillrestriksjoner som gjelder. Med kompiser på besøk på en lørdag fikk de kjøre på litt lengre. Spilldesignen er som andre spill. Luske og skyte og prate og samhandle. De sitter med headset og mikrofon en halvmeter fra hverandre og prater med hverandre og andre over nettet. Det går for seg og er gøy å se på. Heltene i spillet er store og sterke. Vakre og fagre. Tøffe som bare det. Damene har pupper og mennene muskler. Men et lite tillegg er genialt, tror jeg. 10-12 årige gutter synes muskler og pupper er spennende, men i spillet finnes også rosa hester og myke kosedyr. Elementer som ennå ikke helt har sluppet taket i denne alderen. Genialt. Disse guttene er ennå ikke tøffe nok til å slippe barndommen helt og er heller ikke flaue for å vise at det finnes litt barn i dem. For mens Lucas og kompisene spilte vilt på den ene skjermen, stod hele slekta og smilte på den andre.

“Darkness Rises”

Koselig.

darkness_rises_tommetankerfortnite_familie_2_tommetanker