Jul med hund

God Jul til alle i hele verden ønskes fra oss på Strømme. Vi på Strømme er glade for at vi har hverandre. Det ble en fin julemiddag hvor Rudolf dessverre stod på menyen. Godt for oss men dumt for nissen. De indre organer ble toppet med riskrem av utsøkt sort. Og storebror var Nisse for kvelden. Lillesøster tror ikke noe særlig på nissen men smilte stort allikevel da han banket på døren. Den samme lillesøster hadde lært seg alle versene på Musevisa utenat. Lucas spilte piano og vi andre sang med den stemmen vi har. Muligens ikke episk men en fin stund. Midt oppi denne flotte julestemningen hadde vi to små hunder hvor den ene ville drepe nissen men ble livredd når bobleplasten sprakk. For å holde dem rolig ble de klødd hull på. Det var Julekveld i går. Lucas fikk noe han kalte Musematte, jeg vil heller karakterisere det som duk. Jeg fikk en bok om Naturens Undre som jeg gleder meg til å lese. Maya fikk puslespill. Isabella fikk tegnebrett av den fine sorten. Gleder meg til å se hva hun får til der. Semina fikk nesten alt. Vi andre fikk resten. Jeg fikk forresten den største presangen av alle. Ikke helt planlagt, men dog. Jeg fikk ny clutch til jul.

God Romjul til alle.

Finnes det Pepperkaketerapeuter?

Etterdønningene er i ferd med å legge seg etter gårsdagens bakeriopplevelse. Bakeriet var lokalt, det vil si hjemme. Og konditorlærlingene besto av to små englete barnebarn, – trodde jeg. Jeg hadde kjøpt inn et ferdighus + ferdig pepperkakedeig. “For å unngå søl” som jeg så feilaktig tenkte. Remedier som seigmenn , skumdotter, bomull, og masse klissklass på tube var lagt ut over bordet. Og så startet de prosessen med å utbygge sin egen pepperkakeverden. Jeg så for meg vakre tyskinspirerte slott og en snødekt iglo med kosete seigmenn rundt et lite vakkert bål av saltstenger. Alt overdrysset med et tynt lag av frydefull melis. Her skulle men kunne drømme seg vekk inn i deres vakre pepperkake verden. At det endte opp med pepperkakemareritt var jeg ikke forberedt på. Jeg stod litt på avstand mens de jobbet. Det ble ikke noen iglo så jeg. I stedet laget de mange snømenn og damer av marshmallow. Litt senere så jeg at alle var av typen avskyelige. Søte med skumle.

Og da deres verden var skapt snek bekymringsmeldingene sig inn i mitt hode. For her var det lagt ned mange timer og stor innsats i en skumlete verden. Seigmenn lå skadet og avskyelige snømenn stirret opp på meg. Innimellom var det vakre detaljer og giftige sopper. Samtidig var det en vakker stillhet over det hele.

Underlig fint.

Akkurat som dem.

Gå grønt med Odas Grønnsaksgryte

Denne deilige grønnsaksgryta gjør det lett å gå grønt. Vår generasjons inngrodde tanke om at kjøtt er tøft får seg en på tryne av Odas Grønnsaksgryte. Og Oda velger ofte grønt. Hun besøker sine gamle sørlandske slektninger av og til og en gang disket hun opp med denne gryta. Siden har den blitt fast på menyen vår. Den er så enkel å tilberede at en tocella kar som meg kan utføre jobben. Her brukes gode ferske råvarer og litt krydder med sting. Ønsker du ennå litt mer rikholdig smak så velg økologiske grønnsaker. De smaker ofte litt kraftigere enn sine vaksinerte søsken. Dog er de mye dyrere så det får være opp til budsjettet. Uansett ingen kostbare ingredienser. Og vannet begynner akkurat nå å samle seg i munnen bare jeg tenker på den. Det er et godt tegn.

Og synes du grønt er skjønt så kjør på og kutt og stek og kok og fres. Oppskriften under er for to posjoner. Kjør på med mer squash, sopp og løk for å øke mengden. Kikerter og sorte bønner kan og legges oppi. Nammenam.

Og forresten,- Takk Oda.

En nådeløs seksåring

Å sitte i 2 timer bare for å bli bankerott. Blakk. Ribba til skinnet. Knust. De sier jeg må være snill og en god spiller nå jeg setter meg ned ved bordet sammen med en seksåring og et brettspill. Se gjennom fingrene med ting og hjelpe henne på vei inn i Monopol sin finansielle verden. Jeg lurer på hvorfor det ikke går andre veien også. For hun var nådeløs med sin bestefar. Selv om jeg hjalp med matematikken og økonomiske råd og tips innen eiendomsforvaltning var hun totalt samvittighetsløs når sluttspillet nærmet seg. Med min smygende kattebrikke snek jeg meg stille på lydløse poter og kastet terningen så forsiktig jeg kunne. Dessverre fulgte hun godt med og gjorde meg ingen tjenester angående redusert husleie. Hun smilte stort faktisk når pengene mine forsvant. Gatene ble pantsatt og skattemyndighedane banka på døra. Selv om vi er i nær slekt godtet hun seg ved å påføre meg økonomisk ruin.

Og slikt skal man være bestefar til.

Familiens ønske er lov.

Når familien i form av kone, tre barnebarn og en ekstrastemme peker i den retningen er det avgjort. Det hjelper lite hvor mye diplomati og løfter og trusler og bønner jeg kommer med. De har talt. De drar meg med. “Du må bli med”, sier de, “du skal jo betale!” Jeg har tapt, som så ofte før når de sultne rottene rotter seg sammen.

Det ble McDonalds.

Heldigvis slo ordtaket; “Aldri så galt at det ikke er godt for noe”, til. For etter et måltid bestående av papp fikk jeg et fint bilde av en vanligvis hyggelig og fin gjeng.

Er sommeren på hell

Kan noen fortelle sommeren at den er på overtid. Jeg blir sinnsforvirret av slikt. Av gammel vane tar jeg på meg longs og raggsokker før jeg etter noen minutter bader i svette og finner frem shortsen igjen. Det blomstrer i hagen og kveldene maler som en kosete katt. Vi er ennå på hytta og har ikke lyst til å flytte hjem. Jeg tar oppvasken i det fri uten å kjenne stiv kuling og kaldt regn nedover nakken. Maya plukker tomater med sjøutsikt og fryder seg over agurken . . . .

Vi er avventende med å ringe familien i nord da jeg er redd for at skadefryden skal skinne gjennom. Badetemperaturen er fortsatt det dobbelte av hva det er de omgir seg med på land. Plenene våre må klippes hver uke mens deres har stått ufrisert siden mai.

Sommeren lever.

Godklumpen

Høsten starter fint. Det er vist september, men ingen har minnet høsten på det. Den tror det er sommer fortsatt. Det tar på å være vasstrukken. Det tar på å prøve å slite ut en bestefar. Etter å ha hentet meg på jobb bar det rett opp i tredje stampe hvor vi senket våre legemer i det ennå så varme vannet. De gjorde sitt for å få meg gåen. Vi hadde utallige simultanhopp fra brygga. Vi var like mye under vann som over vann. Den minste trodde jeg var ei brygge, men forstod såpass at brygga måtte ha litt luft inni mellom. Slitne dro vi oss opp av det våte element etter lang tids bløtlegging. Kaker og saft venta.

Og så var det slutt. Alle de tre sank ned i fanget til Maya og fortsatte kosekvelden. En god klump med unger sovnet. Nesten.

En fin septemberdag.

Takk for turen

Hyggelig selskap er hyggelig selskap. Med en 14 åring som obligatorisk svarer nei og ei på snart 12 som obligatorisk svarer ja kan by på utfordringer gikk turen fint. 3 dagers glampingtur til CanvasHove på Tromøya utenfor Arendal. Været smilte og ønsket oss velkommen til stedet. Så fint det kan bli. Hav og strand hand i hand.

Det ble en heller fuktig aften

En 13 åring ble til en 14 åring denne kvelden. Og det ble en våt kveld etter hans ønske.

Bursdagsmiddag var kjapp å lage. 4 store pizza fra Pizza & Show som har en kiosk bare 2 minutter unna hytta. For å sikre ballast i magen før vi jumpa utti havet pøste vi på med bananasplit av den voksne sorten. Gode og stinne iførte vi oss våtdrakter. Ei på seks, ei på elleve, en fjortis og ei tante ålte seg inn i disse badeforlengende gevantene.

Selv om jeg over tid har et selvpålagt isolasjonslag rundt vomma stod jeg over det våte element. Noen måtte kjøre båten mens andre satt i ringen bak. Det ble en fin kveld for en fin gutt.

Gratulerer nok en gang.

Den gode samtalen

Den gode samtalen skjer der du minst venter det. Det kan være med nye mennesker eller gamle venner. Vi kaller det av og til for å ha “god kjemi” rent mellommenneskelig. De samtalene går inn i hjertet og hodet og utretter noe med sjela vår. Og hva er vel et bedre tema enn skolestart. På en svingete vei i Randesund prater hun dypt og inngående med farmor. Det er en 6 åring som gleder seg overmåte til første skoledag. Det er bare 10 dager til har hun funnet ut. I går var det elleve dager til. I morgen er det 9. Hun startet nedtellingen for lenge siden og har full kontroll. Hun har fått egne skolesko hun forteller om. Hun vet hva hun skal ha i ranselen og hvem hun skal ta følge med. Storesøster går på samme skole og hun fra barnehagen skal begynne i samme klasse.

Det er en fin ro over samtalen på veien i Randesund. Glede og ro og sitrende spenning.