Bragdøyas Julemarkedskø

julemarked_bragsøya

Bleiga hav. Grei temperatur. Snart Jul. Alt lå til rette for et flott Julemarked på Bragdøya. Vi dro dit med tre små håpefulle. Til drømmen om vaffelkiosker, pinnebrød, nisseverksted, traktorkjøring og masse juleting. Jeg hadde hørt mye godt om det men ikke vært der før. En båt skulle ta oss over til det forjettede markedet. Vi var litt sent av gårde. Ting tar litt tid når tre barnebarn som heller vil være hjemme skal polstres opp for en tur ut. Vi ante uro i det vi kom til Lumber og parkeringsplassen. Den var full. Men vi trødde oss inn på en sykkelsti og lot bil være bil og dro til kaia hvor båten skulle ta oss med. Der steg uroen. Køen med julemarkedssultne mennesker var sikkert 100 meter lang og 2 meter bred. Allikevel betalte jeg 300 kr for at vi skulle stå i kø lenge nok til å se hele tre båtavganger uten at vi ble med. Til slutt fikk vi plass i Høllen, den gamle fine rutebåten som skulle frakte oss over. Vi gledet oss til litt julestemning ute på øya. I det vi satte foten i land steg uroen ennå et hakk eller to. Om køen var lang for å komme ut til julemarkedet var køene ennå lenger inne på markedet. Skulle du kjøpe en kopp kaffe var køen så lang at kaffen ble kald før du fikk kjøpt den. Og skulle du inn på et nisse-snekker-verksted med et av barnebarna var køen så lang at barnebarnet var for gammelt når vi endelig nådde døra. Bragdøya er et fantastisk flott sted og ypperlig arena for et julemarked. Salgsbodene var mange og utstillerne flinke. Antallet besøkende bekrefter jo nettopp det. Vi ble offer for et luksusproblem. Julemarkedet har gjort en så god jobb at alle vil ut dit. Så julefølelsen kom aldri sigende. Til det var det for mange mennesker der. For mye bråk. Og for mye kø. For mange lange køer. En sammenpressa traktortur ble det vi fikk til før vi nok en gang måtte stille oss i kø for å komme tilbake til kaia og bilen. Denne gangen fikk vi plass på den 5. båten.  Om jeg plutselig får et ønske om å stå i kø igjen drar jeg kanskje ut dit til neste år igjen.

julemarked_bragdøya2julemarked_bragdøya3julemarkedskø_bragdøya

Det er planken som teller.

planken1_tommetanker

Jag kan inte riør. Heldigvis kan min kjære det. Hun har et øye for interiør. Hun har masse ideer og tanker og holder Hytteliv og Bonytt og ser på Eventyrlige Hjem. Denne gang så hun en planke i et tak som ikke var i taket. En hengende planke.  “Sånn hadde vært kult”, sa hun. Vi har vært sammen så lenge at jeg vet at det egentlig betyr; “Kan du lage en slik?”.  Jeg tok oppgaven og fant en halv gammel planke, litt møbelolje, 10 messingkroker og to klesknagger fra Clas Ohlson, samt 5 meter kjetting og 4 solide øyeskruer fra Biltema.

Planken ble født og med livet som innsats hang jeg opp ned på toppen av en gardintrapp og festet kjettinger i taket.

Planken ble kul.

planken3_tommetankerplanken2_tommetanker

Badstogdalen

badstogdalen_maya_tommetanker

Et fint navn på en fin dal. Navnet skjemmer ingen og ikke her heller. Opprinnelsen til navnet vet jeg fint lite om og i dag fristet det lite å leve opp til navnet. Det var overskyet og tendenser til surt vær. Men på denne lett overskyede dagen lyste både høstfargene og Maya opp langs den fine lille elva. Er du på Hovden kan denne absolutt anbefales. En perfekt liten høst-tur i Hovden fint terreng. Åpne myrer, hauete bjørkeskog og eventyrlige bekker. Små gule prikker på trærne viste oss vei oppover stien. Vi gikk ikke hele veien. Vi stoppa samtidig med trærne, men stien går nok helt til fjells antar jeg Vi leita etter kantarell som vi ikke fant. Vi fant noen forsinke blåbær.  Den store bekken er kjempeflott oppover den lille dalen. Vannet i den smaker himmelsk. En smak av fjell og himmel og myr ispedd litt sauelort og snø fra i fjor. Stien starter noen kilometer syd for Hovden sentrum. Ta den en dag.

badstogdalen_lucas_tommetanker

badstogdalen_tommetankerbadstogdalen_kart_tommetanker

“Zip it!”, sa jeg i Hove Klatrepark

Det skiller 44 år mellom meg og den sprettballen jeg hadde foran meg i løypa. “Du tar meg aldri igjen!” jublet han der han hoppa fra stokk til stokk 10 meter over bakken. “Vel”, tenkte jeg til min fordel. “Vi er nå hooka fast til en wire og det å passere noen i ei klatreparkløype er en umulighet med mindre du har en vinkelsliper i lomma.” Men, uansett så hadde jeg aldri klart det. Til og med guidene, de som passet på, var imponert av denne uredde fyren med god balanse som løp jublene over vanskelige hindre. “NO HANDS” ropte han til meg fra neste plattform. Han lo av sin bestefars fallerte forsøk. “Tryna du?” spurte han etter jeg hang og dingla som sekk poteter ved nok et hinder. En ting som forsvant fort, var stoltheten. Vi skulle passere hindre uten å bruke hendene der det gikk an. Han klarte det, – jeg ikke. Han lo av hvor tung og feit jeg var i løypa. Han lo. Og jeg lo med. Stoltheten var som kjent borte. Dette var moro. 2 timers vill klatring i Klatreparken på Hove er moro og strevsomt og utfordrende og fint. Han lille tassen syntes ikke jeg var flink nok i løypa. Det stemte nok det,- nesten. For et sted  var tyngde en fordel.

I de lange zip-linene var det jeg som vant. “HA!” sa jeg “Just ZIP IT”, og føyk gjennom lufta. Her var ikke årene til min fordel, men kiloene.

Kroppen kan verke i noen dager etterpå, men Anbefales på det tyngste allikevel.

TrollPark Hove

hove_klatrepark

Livet på lavgir

glamping_raet

At tre dager kan gå så seint er vanskelig å forstå. Selv for en treig sørlending. På Canvas Hove, en Glampingplass, varer dagene lenge. Egentlig lenge etter at du kommer hjem. Takk til hyggelig service og en opplevelse utenom det vanlige. Fine folk, fantastisk natur, masse å gjøre, god mat og en klatrepark ikke så langt unna. Vi nøt vår tilmålte tid her. I går kveld fyrte jeg opp bålpanna foran jurten, nøt lunken øl og så på Bladerunner på PCn. Lucas lå inne og koste seg og Maya og Isabella hadde seg en senkveldsbadstue. Det var en sen stemningsopplevelse som var god. Anbefales for dem som ikke må fly av sted.

glamping5

glamping_bål_hove

glamping_glasskano

glamping_tommetanker

 

Glamping på CanvasHove

IMG_3219.JPGKortreist ferie helt bortenfor det vanlige. Glamping hadde jeg hørt om. Glamorøs campin g. Lavvoer med oppredde senger i fine hjørner av campingplasser.  Lysten til å prøve har vært der, men Glamping på  camping innebærer fortsatt bobiler, campingvogner, utedusjer, biler og bråk. Slik er det ikke her. Her på Canvas Hove. Dette er en GlampingPlass. Bilen lar du stå uttafor bommen og så låner du en el-sykkel med kasse foran til å frakte bagsjen til ditt lille glampingtelt. Ingen biler tillatt på området. De største var utleid så vi fikk oss et “båt-telt”. Fantastisk konsept. En stille camping som ikke er camping. Mer som et hotell som ikke er et hotell. Og dette hotellet er mer ute enn inne. Masse vannaktiviteter en kan være med på. En god restaurant gav oss en fin kveldssolsopplevelse for gane og øyne. Luften er varm og vannet lunkent. Vi har sovet godt og gleder oss til dagen.

glamping1

glamping4

Det smaker litt salt

 

 

Jeg ligger i hengekøya og smaker salt. Huden har små saltkrystaller. Den smaker litt salt denne sommeren. Av reker og hav og chips og pizza med pepperoni. Smaken av varm luft, varmt vann og varm kropp. Smaken av is med lakris og fisk med aioli. Den smaker litt salt denne sommeren. Da er det godt vi har en vannspreder stående.sommerdusj

Anton. Konglekameraten.

anton_kongler_tommetankerDet kalles barnearbeid og jeg er ikke stolt av det. Men alt lå til rette og jeg gikk noen omveier rundt mine prinsipper denne dagen. For her kunne jeg utnytte dette  lille menneskets lyst til å kaste ting. Foreldrene hadde allerede advart meg om hans trang til å plukke opp steiner og kaste dem av gårde. Jeg så mitt snitt. Denne muligheten kommer ikke ofte. På hytta har vi nemlig digre furutrær som kaster velsignet kjølig skygge på hytta disse varme sommerdagene. Resten av året kaster de forbanna uvelsigna kongler ned på bakken. Over alt. Og følelsen av å løpe barbeint på gresset og på svabergene stilner kjapt i det du trør på ei utsprunget kongle. XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Jeg klarte derfor å snu lille Antons fokus fra stein til kongler og snu hans kasteretning fra innover plenen til ut over gjerdet og ut i havet. Plopp, plopp, plopp.

Han stod der sikkert en halv time og smilte og kastet. Jeg forte han med kongler.

Det er nå bedre å gå barbeint på hytta.

Takk Anton.anton_kongler2_tommetanker

 

Forplantningens gleder

blomster2Hytta blomstrer igjen. Sent med ufattelig flott og godt. Min kone er en blomst men hun er gift med en grønnsak så hun velger å pynte litt ekstra i sommermånedene på hytta. Og i går kveld løyet vinden og tempen steg. Vi grep øyeblikket. Vi koste oss utenfor med potter og jord og hønepøne og planter fra Hageland og Plantasjen. Det ble fint. Og er det noen vi kjenner som passerer vår lille odde i Korsvikfjorden er dere velkommen inn for å se. Grønnsaken er der fortsatt, mens min kone har fått konkurranse fra andre blomster.

blomster1blomster4blomster3blomster5

De tok med seg sommerfølelsen

sommer_tommetankerVi er heldige vi to. Maya og meg. Vi sitter her på hytta på en sommer som tar hevn over sommeren i fjor. I 2018 begynte shortsværet tidlig og varte lenge. I 2019 er shortsen kun tatt på ved feiltak. Men vi er heldige. Sommeren kom med fly fra nord. Søstrene Oda og Ragnhild kom ned for å besøke oss. Vi er tilfeldigvis onkel og tante til disse to. Sannsynligvis er det derfor de kom til oss. Og selv om været ikke tror det er sommer så tror Oda og Ragnhild det. Og de bringer varme til hytta. Til en forblåst Valsvikodde i Korsvikfjorden. De kom med sol på en overskyet dag.

Vi er rett og slett heldige.

Og Ja. Bildet blir bedre uten meg.