Han smiler til kameraet. Men når du får vite hva som skjedde like før får du hakeslepp. Det ble den lengste dagen i hans liv.

tomm_st_hans__tommetanker

Han var ikke klar over at dette kom til å bli den lengste dagen i hans liv dette året. Denne dagen! For vanlig til å være usant! Helt stilt faktisk! For selve dagen var ikke vanlig. Det var faktisk en nesten helt uvanlig dag på ei brygge i Korsvikfjorden. Dette har bare hendt denne fyren 54 ganger før i hans liv. WOW og LOL. Smilefjes og skråstrek og komma og prikker og et hjerte og en rose som snurrer. Den skilte seg ut i forhold til andre fredager siden det var st.Hans feiring. Denne mannen satt ved bålet han selv hadde tent opp med en peislighter uten i det hele tatt å ha noen som helst informasjon lagret i sitt lille hode om hvem i himmelens navn og rike Sersjant Hans er. Men i det han tenker på dette og  om stort sett ingenting annet tar hans svigerdatter et bilde som aldri vil forsvinne. Vi skjønte først etterpå hva som hadde foregått i bakgrunnen. Hun knipset akkurat i det en ikke så veldig gammel ganske stor ombygd fiskeskøyte passerte. På vei utover. Og på dekket der stod det flere personer. En i gult. Og på denne dagen skjedde det noe koselig. Det tok sted omtrent 20 minutter tidligere. For før dette bildet ble tatt så vinket vi til dem på båten. Da de kjørte innover. Det som skjedde da var fantastisk. De vinket tilbake.

sa_vinker_tommetanker

Og han som smilte til kamera 20 minutter senere hadde på det tidspunktet tatt opp kameraet og tatt et bilde av svigerdatter som vinker til skøyta. Dette bildet vil heller aldri forsvinne. Det er jo lagret her på nettet. Og det er lagret i hodene til vi som var til stede på brygga denne kvelden. En vindfull, flott og meget avslappet feiring av en fyr jeg ikke vet hvem er på årets lengste dag.

Takk alle sammen.

Idyllisk og umoderne

 

hytte_ikke_til_salgs_tommetankerNyoppført hytte i papp og pledd ønskes ikke solgt. Hytten ligger idyllisk til med et utall fasiliteter i området. Den er tilfeldig plassert i umiddelbar nærhet av vind og svaberg og bølgeskvulp inneholdende saltvann. Kun et lite steinkast fra gode kosemuligheter. Egen gradestokk ytterst på brygga og meget gode støyforhold dersom en båt kjører for nærme. Hytten er på nesten 1 m2 og har en arealeffektiv planløsning uten egentlig noen god plan. Inngangspartiet og utgangspartiet er på akkurat samme plass, noe som innebærer at du går ut og inn på samme sted. Rommene er multifunksjonelle og kan lett ominnredes med utstyr fra nærliggende felles naust. Hytten ligger sjenert til i et område regulert for trivsel og sommer. I gangavstand til besteforeldre og butikk med iskremdisk.

hytta_tommetanker

Den ble oppført i 2017 og forventes å blåse av sted samme år, eller bli omregulert til bål på st.Hans. . Inntil da skal den ikke selges av noen.

MegMayaMina

maya_mina_og_meg_tommetanker

Som trekkfuglene trekker, trekker vi og. For en uke siden landet vi på vår lille kyststripe langs Korsvikfjorden. En uke hvor en fortsatt er litt sliten etter den lange turen fra Strømme. Over skogen, langs veien og ikke over fjorden men over et par bekker. Hele tiden sittende i bilen. Puh. Det er mye som skal gjøres etter en lang, lang vinter uten snø her ute på hytta. Og vi har gjort mye. Og fått mye hjelp. men også unnskyldninger til utsettelser. Fint har det vært. En hel sommer med opplevelser på en uke. Og kanskje sommerens fineste bilde allerede er tatt. Maya og et barnebarn i sjøbua, og en bestefar i speilbildet. Underlig at et bilde blir fint med meg innafor kantene, men slik har denne uken vært. Underlig fin.  Maya har det fint og da har jeg det fint. Fin familie, reker, grilling, bading og båting. Og det er fortsatt bare mai.

sommerkveld_i Mai.jpgsommer2_tommetanker

Egentlig en benk

benken_tommetanker.jpg

Målet for dagen var å lage en liten benk. En slik pen liten benk. En benk bare jeg kan lage. Og  jeg skal ikke lage den etter tegninger, men etter beste evne. Det er alt jeg har. Jeg kom hjem etter noen timer underlig  stillstand på jobben jeg ikke har lenger.  Før gikk jeg på jobben for å jobbe. Nå går jeg hjem. Og hjemmet vårt nå er langs fjorden, – på hytta. Og der. Like ved døren. Der så jeg en benk. Der borte ved hyttedøren. Foreløpig imaginær men snart materialisert med materialer og skruer. Benken var ikke min ide, men min kones. Vi har fin arbeidsfordeling slik. Hun finner på, jeg utfører. Fifty/fifty som hun sier. Og jeg gjøv løs. Snekker TommTomm sagde og målte og tenkte og knakte. Hmmmm dette greier jeg, tenkte jeg. Men så gikk jeg tomm for skruer. Jeg måtte hjem og hente. Tilbake kom jeg med skruer og en storfamilie. Da var det bare å la skuer være skruer. Her skulle horden utnyttes. Koster og spann og pøser og feiebrett skvatt frem og i løpet av de neste timene ble hyttetomta feid og polert. Noe ble planta, noe ble vraka. Båten ble kjørt og grillen ble testa. Og så ville svigerdatter bade. “Jeg må nok snekre litt benk.” prøvde jeg meg. “Hakke tid til slikt”, sa jeg. Vel vitende om naturens naturlige gradestokksetting i slutten av mai. Men, som den svake sjel jeg er, etterkom jeg hennes krav. Vi bada. Og det var ikke så verst. Jeg kunne fortsatt se om jeg var hankjønn eller hunkjønn når jeg kom opp. Og så kom Arild. Han fikk den siste burgeren sammen med kveldssol og kos nede på brygga. Lengst mulig vekk fra benken som ikke er der. Materialene kunne forbli umaterialisert litt til.

Nå er det en ny dag og kanskje en ny benk.

Man vet jo aldri om den er ferdig før den er der.

Sommeren er kommet og da er planlegging oppskrytt.

Kanskje i dag.

benken_2_tommetanker

Voksenparkeringsbillett på Sukkevann

voksenparkering

Det er så deilig når du blir parkert. Først må man jo kjøpe en voksenparkeringsbillett. Et lite bevis på at det finnes økonomiske ressurser og interesser bak småtassenes aktivitetshunger. Resten går nesten av seg selv.  Heng beviset rundt halsen på et forventningsfullt barn og slipp det løs. Fra 0 til 100 på 2 sekunder. En kaffe i trappetribunen venter de voksne. Ungene fyker som raketter rundt på Sukkevannsbanen. Fiskedam, potetløp, sekkehoppesprettesnublekonkurranse og hammerslag. Mye mer faktisk. En fantastisk jobb gjøres av foreldre og idrettslag på Sukkevann. Mens jeg sitter stille og nyter kaffe sørger ungene selv for å bli dehydrert og ville i blikket. Tenkte litt på å ta bomba fra stor høyde i hoppeslottet, filme det og la det bli en YouTube hit, men jeg lot være. Jeg satt så godt. Av og til må jeg reise meg, stege ut på kunstgressmatta og se hvordan stylteløp ennå ikke mestres eller vudere treffprosenten på blikkboksvelting. En og annen kake må dyttes inn i et sultent gap før jeg kan sette meg igjen. Hill, hill til Sukkevann en 17.mai.

sukkevann_17mai_tommetanker

Korttenkt, tungpusta og høytsvevende

buheia_tveit_tommetanker

“Hjemme igjen om to timer. Alle sammen.” Er dette turpremissene må en være effektiv og korttenkt. Og Tveit leverte igjen. Tveit Turlag har oppgåtte stier over alt og høyt og lavt. Vi parkerte like ved spektakulære Boen Gård og begav oss innover og mest oppover. Buheia var målet. Vi var fire store og 3 små. Den aller minste havnet på ryggen til en av de store og sørget for hans kaloriforbrenning denne måneden. For det er mye stigning den lille turen opp. Ikke langt og gå, men bratt og høyt. Praten går lett i begynnelsen, men turfølget ble stillere og stillere jo høyere vi kom. Det var sannsynligvis den tynne luften og ikke den dårlige formen som var årsaken. Belønningen for all tungpusten kommer gradvis underveis. Utsikten sprer seg ut foran oss. Husene, bilene, sauene, menneskene og Boenfossen blir mindre og mindre under oss. På toppen venter vidsyn og masse søte blåbærkart. Er du heldig kan du begeistre deg selv og andre som liker fly som lander. Det brølte ved siden av oss i dalen. Et stort propellfly drev nedover mot flyplassen vi så i enden av utsikten. Det var en liten tur men stor allikevel.

Ta den.

buheia_tur_tommetanker

buheia_furu_tommetanker.jpg

Topp topptur tur til Svarteberg i Tveit

store_svarteberg_1_tommetankerTopp tur på en topp dag. Alt stemte. Ikke for varmt ikke for kaldt. Ikke for langt,- ei heller for kort. Ikke alene, akkurat mange nok. Vi fant hvitveis og blåveis og finsveis. Vi tygga sure syreblader og søte syreblomster. Vi spiste blåbærkart og så på turkart. Det er Tveit IL sitt turlag som har gjort det trygt og godt inne i denne skogen. Skilt som viser kart og merker som viser veien. Går du deg vill her er det noe du vil. Turen til Store Svarte-Berg (208 moh) er kjempefin. Ikke for bratt og ikke for flat. Vi så hulen hvor Ole Høiland gjemte seg. Vi så treet som vokste inn i det andre. Vi så den store grana som lynet slo ned i og lagte ei stor grøft ved røttene. Vi stekte pølser ved Guritjønn og nøt livet hele veien. Vi skrevde over bekker og skrev oss inn i boka. Vi så utsikt og fikk innsikt. Alt passet.

store_svarteberg_2_tommetanker

Som man reder så ligger mann. Det sies så, men stemmer ikke alltid. For langs Guritjønns bredder ble Lucas til Skips-Reder, men han lå ikke. Han stod, hoppet, løp og fremstod muligens mer som Gollum enn skipsreder. Men SS BarkeBåt ble sjøsatt etter iherdig spikking og seilte fint fra havn til havn.  Rederen var stolt og konstruksjonen ble med oss hjem til fremvisning for søsken og foreldre.

barkebåt_tommetanker

Takk for turen.

Turen kan absolutt anbefales.

https://turloyper.files.wordpress.com/2017/05/store-svarteberg-2017-omtale-til-topps-i-tveit.pdf

En fargerik grå dag på Vardåsen

vardåsen_egner_tommetanker

Hill, hill til Vardåsen skole. De lagde den gråeste dagen til et fyrverkeri av farger. Denne gråeste dagen. For Yr slo til. Det var dritkaldt og klissblaud yr i lufta. Skikkelig surt. Kontrastene var store, for på scenen strålte varmen. Der var det fargerikt og yr glede ble formidlet. Som godt voksen kar har jeg lidd meg gjennom et utall skoleforestillinger. Både som deltaker i unge år, som far og bestefar. Det er jo fint, men det er jo stort sett bare nær familie og de med ekstra store hjerteklaffer som kan like det de ser. Slik var det ikke denne kvelden på Vardåsen skole. De var så flinke og gav av seg selv. Stoltheten skinte gjennom iskalde fingre og fuktige parykker. De lekte seg gjennom Torbjørn Egner sitt univers. Hakkebakkeskogen, Kardemomme by og noe jeg ikke har peiling på ble presentert i et fint virvar av en forestilling. Og jeg tror hele skolen var med. Alle. Og midt inni  haugen av alle stod et barnebarn og sang av full hals. Det var rett og slett glede og varme. Noen var flinke, noen var kleine, men alle var med og det så ut som alle hadde det moro. I alle fall hadde jeg det. En haug med foreldre serverte kaker og kaffe. Gudd og hill, hill. En bestefar er imponert.

Takk alle sammen. Dere varmet på en kald dag.

vardåsen_bella_tommetanker

vardåsen_tommetanker

Omplassering! Telefonen du helst ikke vil ha.

sekk_tommetanker

Når livet stritter litt i mot og du kjenner vekten av virkeligheten på dine skuldre er det nødvendig å få den rette medisineringen /behandlingen. Med mye å tenke på var det derfor befriende å gjøre enkle ting på hytta. Tapetsere, male og legge gulv.  Tanketomt. I et selvpålagt anfall av glemsel var det ikke akkurat med jublende glede jeg fikk telefonen. Jeg hadde glemt at den skulle komme. Og den handlet om omplassering av barnebarn. Jeg tapetserte akkurat da på hytta og alle vet hvor mørk en mann kan bli ved avbrytelse midt i utførelsen av tapetseringskunsten. Men slik var det . Jeg hadde lovt noe jeg hadde glemt. 3 unger skulle omplasseres i noen timer. Fra foreldrene til meg. Kun meg. GUDD. Men lovt er lovt så lim og tapet fikk ligge og jeg hentet ungene, heller dyster til sinns. Men igjen, min kones ord; Du er nå. Det er nå du er. Gjør det meste ut av det. Så jeg påla dem å stille i utetøy for vi skulle i skogen å ha det utegøy. Jeg svingte innom og fikk med en svoger for litt innslag av voksenkontakt. De mørke tankene ble omplassert de også. Egentlig ganske langt vekk tror jeg. For de kom ikke tilbake. 3 barnebarn og en svoger var det jeg trengte denne dagen. Ikke tapetsering.

Og snart var telefonen jeg ikke ville ha glemt den og.

gunnar_semina_sekk_tommetanker

sekketur_tommetanker

En generasjon for lite

oldefar_bestefar_sotåsen_tommetanker

Vi manglet et et tiår pluss noen år til. En hel generasjon.  I dag dro en bestefar og en oldefar på tur. Med oss hadde vi 2 barnebarn og 2 oldebarn som bare var 2. Heldigvis hadde vi 8 pølser, Oasse lomper, 3 mandariner og 1 liter eplejuice. Oen lighter. På toppen fant vi roen. En gammel furu forærte oss litt tyrived, himmelsk lukt og masse kos. Sotåsen i Randesund er ingen lang tur. Men vi ble der lenge. Havtåken gjorde at vi kun så Grønningen fyr og Ulvøysund av og til. Men vi så hverandre hele tiden. Det er det som er fint.

oldefar_sotåsen_tommetanker