Gratulerer med dagene

 

bursdag

Det er ting jeg ikke spør om. Ting man ikke skal spør om. Ting en helst skal vite. Men om en ikke vet er det best å bli uvitende. Alder er en slik ting. Spesielt om det er nær slekt. Da kan det oppfattes frekt på mist tre måter. Det å spørre om en kvinnes alder. For det første er det frekt og uhøflig at jeg ikke husker hvor gamle de er. For det andre er det uhøflig å påpeke hvor gamle de er om du husker det. For det tredje er det uhøflig i det hele tatt å spør. Så jeg holdt kjeft i denne dobbelbursdagen. 2 stk. langveisfarende søstre og familiemedlemmer ble hyllet med Langtidsstekt lammelår og gulrotkake. Stian var hofffotograf med appetitt på apper. Gratulerer Sa og Da.

happy_birthday

 

 

Risikosport

risikosport_tommetanker

Rart at ei bøtte såpevann og en vaskeklut kan forbindes med fare og frykt. Men i mitt hode ble denne konstellasjonen fryktbasert. For i tillegg til disse remediene ble det lagt til en arbeidslysten 2-åring, en overbærende bestemor og en skitten bil. Og det var nettopp på grunn av denne bilen at bøtta med såpevann var funnet fram. Den skulle få bilen til å skinne ved hjelp av menneskekraft. Fortrinnsvis et 10årig barnebarn med bilvaskeerfaring. Han  hadde tjent seg noen kroner rikere på denne måten ved tidligere anledninger. Jeg innså for sent at menneskekraften i dag var hans minste søster. Denne menneskekroppen hadde bare hadde levd i drøye 2 år og ennå ikke hadde oppnådd nødvendig respekt for en bils lakkerte flater.

Jeg har ennå ikke sjekket resultatet. Men man har jo egentlig ikke levd noe gøy liv om man ikke har noen riper i lakken.

Når villdyret våkner

steinsfossen_tommetanker

Jeg skjønner nå hvorfor Tømmerrenna i Vennesla ble bygget. Det er lenge siden tømmerstokker fløt i den. I dag er det bare sånne som oss og en haug med andre daffere som liker å gå flatt midt inni skogen og langs elven som bruker renna. Denne finfine turen som er hevet over både terrenget og en hver tvil går vanligvis langs en impotent elv med brukket rygg. Stille og vakkert. Jeg vet ikke når de tok fra denne fossens den stolthet, men diverse blokkeringer, steriliseringer og årelatinger lengre oppe gjør dens fordums villskap til et syn kun for fantasien. Det er ikke ofte denne elva og fossen får leke seg fritt. Men det hender. Sist fredag var det en i øverste etasje som åpnet himmelens sluser. Dette førte igjen til at noen jordiske sluser åpnet seg og vannet gikk. Det steg til det glade vannvidd var nådd og fosset ble født på ny. Den brølte av glede. Dette hadde ikke engang Moses klart å skille. Elva var ikke lenger dehydrert og den fikk stolt potensen tilbake. Med bankende hjerte og store øyne gikk vi oppover Tømmerrenna i Vennesla. Av og til fikk jeg en barnehånd i min mens vi gikk. Av og til var det litt skummelt. Lenger oppe fløt elven rolig og vi kunne igjen høre oss selv. Boller og juice i en skog hvor lyng og mose fortsatt holder pusten. For oss som har vært her før var det fantastisk å se forvandlingen. Vannets villskap og råskap er fryktinngytende fabelaktig på slike steder.

dagens_tips_tommetanker

Ta turen og se hvorfor tømmer ikke kunne fløtes i denne biten av Otra. jeg tipper elva blir sliten etter ei økt som nå og sovner nok snart igjen. Blir slapp og går i dvale.

paulen_gård_tommetanker

 

Isabella og fossen

isabella_fossen_tommetanker

Vi kom nesten uten forvarsel og ble der kortere enn vi ønsket. For mens klokkene våre viste feil helt til det var for sent hadde vi lyst til å være lenger. Det er slik med dem vi besøkte. En avslappa gjestfrihet henger over plassen deres. Et stykke opp langs ei elv er en foss. Og litt lenger oppe bor Paul og Merete. Det var dem vi kom til. Meg og Maya og en lillesøster som ble plaga av en storebror med sennep i ræva. Vi skulle egentlig ikke være så lenge, men vi tok feil. For hos dem er det godt å være. For å få vasket vekk sennepen fra ræva til den plagsomme storebroren tok jeg dem med ned til fossen. De to små. Storebroren og jeg hadde vært der før, men ikke lillesøstra. Sennepen ble fort overdøvet og spylt vekk av fossens ville vakkerhet. De nedpussa tømmerstokkene og ultraglatte trepinnene som var skylt på land etter et langt liv i ei bakevje fasinerte. Og bulderet og de ørsmå dusjene ble verdsatt av ei lita jente. “Det er så fint”, sa hun. Hun satt stille i alt bråket sammen med broren en stund og bare så. Bare var. Og jeg er enig. Storebror også. I alle fall fikk en stund langs fossen gutten til å roe seg.

boenfossen_tommetanker

Og tilbake hos våre venner på HenHill begynte klokkene å vise feil igjen. Det var ikke før en lett oppgitt pappa ringte og spurte hvor ungene var at klokka viste for mye. De måtte hjem for de skulle se film. Egentlig tror jeg de hadde sett nok den dagen. Vi takket både Paul og Bål og Merete for deres gjestfrie varme og tålmodighet. Takk for store hjerter.

bål_og_merethe_tommetanker

 

Takk sommer

takk_sommer_tommetanker

Det har snødd i Finnmark. Takk sommer! For at det ikke snør her. For en som er unormalt glad i snø er dager som dette allikevel ikke å forakte. Sommerdager i september. Takk sommer for alle besøkene vi har hatt på hytta på Valsvigodden. Takk sommer for familien som kom. Takk for svirebrødre, svigerbrødre og svigersøstre og nevøer og en haug nieser. Takk sommer for familien som dro. Takk sommer for gummibåten og jerngrillen. Takk for østers i havet og vind fra sør. Takk for blåbær i lia og bjørnebær langs veien. Takk sommer for måkene som kjenner oss. Takk sommer for Maya som kjenner måkene. Takk for Sjøbua som barnebarna kan overnatte i. Takk for kamerater som drar meg med ut i natten. Takk for solstrålene som drar meg med ut i dagen. Takk sommer for alle dyrene jeg har møtt i skogen. Og takk sommer for at du strekker deg litt lenger.

takk_sommer2_tommetanker

Definisjonen av Blåtur

blåsøndag_tommetanker

Wikipedia definerer: En blåtur er en overraskelsestur ut i det ukjente. Deltakerne skal ikke ha kjennskap til bestemmelsesstedet og opplegget rundt turen, som gjerne tilrettelegges av en arrangementskomité (i dette tilfellet bestefar og Tomm samt mannen til Maya). Det eneste deltakerne trenger å vite er om de kan gå lett kledd, eller om de må ta med seg varmt tøy til årets blåtur. Blåturer innbefatter vanligvis ikke overnatting.

En blåtur kan arrangeres akkurat slik man selv måtte ønske det (ikke faen). Ofte starter blåturer med en kort reise. Likeledes hender det at andre former for transportmidler blir leid inn, eksempelvis kanoer eller noe annet, for den videre ferden. I vårt tilfelle beina.

Turen ble denne gangen lagt til Gråmannen. Et flott utsiktspunkt like utenfor Kristianby. Med meg kom Maya, Isabella og en blytung toåring som tilfeldigvis satt i bæremeisen på ryggen min. Gudd. Og turen er fin i seg selv, men ble perfekt med et slikt reisefølge. Blåbær-risene har mistet mange av sine blader men beholdt mange av bærene så vi endte opp som en tannleges drøm. Kontrastvæskekjæftfamilien. Eller Blåkjæftfamilien om du vil. Vi så både jettegryten og den fine bålplassen under fjelloverhenget. Turen starter på Kjærrane. Ta den.

gråmannen_blåtur_tommetanker

 

 

 

Hel-digg innovasjon

crocs_støvel_tommetanker

Som foreldre og besteforeldre vet vi at barnetær krøller seg. Og heler er et hel-vete. Og av og til skal både tær og heler oppi støvler. Når, ikke bare en, men to føtter med ti tær hver skal kjapt oppi hver sin støvel fant jeg fort ut at tålmodigheten min kan slites ganske tynn. For mens ungen vrir seg av glede over hoppepytter og våte plener, spreller alle ti tærne inni sokken og helen som egentlig skal sitte bak på foten sitter foran på akkurat denne ungens fot. Da begynner pannesvetten å komme på en bestefar med ti tommeltotter. Noe slikt som glatte sokker finnes ikke i det en liten fot skal oppi en støvel. Det hjelper faktisk å dyppe sokkene i rapsolje før du ikler den poden eller podinnen, men forvent en bekymringsmelding fra barnehagenemda i etterkant. Noen ganger drar jeg så hardt at ungens hel havner opp-under kneskåla før jeg er fornøyd. Av og til ser jeg løse tær ligge igjen på gulvet etter at barnebarnet lykkelig har løpt ut. Det kan friste å flytte fra Norge og bosette seg på en øy i Stillehavet hvor de ikke vet hva støvler er. Hvordan de har klart å lage barneføtter så myke og vendbare er en gåte.

Men i går fant jeg løsningen og  den kom i fra de som har gjort tre til plastikk; CROCS. Hvorfor har ikke jeg tenkt på dette. Støvler med hanker. GUDD. Enkelt og genialt. En ny støvlemonteringstidsalder har begynt.

Gutten ble Tosiffra

tosiffra_tannpuss_tommetanker

Gutten steg i gradene denne dagen. Han ble tosiffra. Mitt eldste barnebarn. Han ble 10 år. Ti. Sib. Ten. Diez. Zehn. X. Yol. Tiu. Tio. Kymmenen. Jyuu. Ti. Ansvaret øker og kunnskapen stiger. Han er ikke så lett å lure lenger. Og mine tryllekunster, som før etterlot et vilt beundrende måpene og spørrende blikk, blir nå besvart med så stor himling med øynene at jeg tror de tar en 360. Hans hode kommer til å bli smartere enn mitt og jeg tror den dagen hans IQ passerer min er nærmere enn jeg tror. Han har gledet og forbannet meg i ti år nå. Eller egentlig bare 7 og et halvt. Fram til unger er 2 og et halvt år er de bortkasta. Ingen unger er gøye før de kan gå og snakke. Det var hans dag denne dagen og vi fikk lov å være med. Hele familien. Hans to lillesøstre ser opp til ham. Jeg ser ned på han. Det kun på grunn av høydeforskjellen. Men også der kommer han snart til å passere meg. De vokser fort de små i den alderen. Genmodifiserte som få. Tante Da hadde brukt hele dagen på å lage en kake som fikk gutten til å smile slik at øverste del av hodet skled av. Kaken var kopi av en bombe fra et dataspill. Vakkert. Famma smilte like stolt som foreldrene gjorde. Jeg er glad i den gutten. Jeg er glad i alle de milene vi har gått sammen i skogen og i alle de bålene vi kommer til å sitte ved i framtiden. Jeg er underlig nok glad i de kilometer han har sittet på mine skuldre. Og jeg er glad for at den tiden er forbi. Jeg er glad både på hans og på mine vegne at gutten vokser til. Det er gøy å følge ham. Og når bursdagen var ferdig og de flestes indre organer var marsipanbelagt var det på tide å ta kvelden.

Da sa han noe som gleder en bestefar; “Kan jeg sove i sjøbua i natt”.

Sov godt og gratulerer med dagen Lucas.

lucas bursdag_tommetanker

 

Østers

 

da_tomm_østers_tommetankerOY_OY_OYsters. En ny skjellsettende opplevelse for mitt unge sinn tunge kropp. Jeg lot meg nedsenke i havets salte fludium ikledd gummi fra topp til tå. Mitt lett isolerende lag av sommerens chips og peanøtter ble ytterligere isolert av neopren. Oppdriften og flyteegenskapene var sikret. Lokket hit av Gunnar og Wanida møtte jeg med åpent nysgjerrig sinn og dykkermaske med snorkel. De tok meg med til litt sør for Vesterhus i Østerbukta. Sør, vest, øst, østers; dette måtte bli bra. Her skulle det letes og graves. Kanskje vi kunne finne noen deiligheter med litt hell og lykke på vår side. Jeg håpte de ikke lå altfor dypt da jeg ikke hadde tatt blybelte med. Vanskelig å komme under vann med gummidrakt på. Det blir fort mye plasking uten effekt. Vi vasset utover. Med vann helt opp til leggene stoppet Wanida meg og pekte rett ned. “Her er det”, sa hun. Og der stod vi. Familien gummi på tur aldri sur. Hun bøyde seg ned og tok opp en østers. “HÆ!”, sa jeg. Vel vitende om at det å vasse rundt på grunna med vann helt opp til anklene ikledd våtdrakt og dykkemaske kanskje ikke går under betegnelsen; Impress Chicks. Jeg bøyde meg ned jeg også og tok opp en østers. Hælvete, var det så lett.

Heldigvis ble det såpass dypt at jeg kunne legge meg flatt i vannet og se litt cool ut. Og østers fant vi. Masse, mye og mange. Gøy var der. Jeg var førstegangsøstersfanger. I kveld skal de nytes sammen med gode venner.

Takk for turen Gu og Da.

østers2_tommetanker.jpg

Odasjampisommer

 

Se opp for boblene. Det bobler og bruser når bryggen tas i bruk. I tillegg til all sjøsprøyten og all anna sprøyt og vissvass den brygga må tåle så kom Oda med bobler på flaske. Og selv om jeg er korka lot hun seg ikke affisere av det. Hun løftet stemningen samtidig med korken som føyk opp til måkene. Og som den hardbarka kampsportutøveren hun er lot hun seg selvfølgelig ikke affisere av korkens eksplosive ferd i oppadgående retning. Hun er jo beintøff. Det var først når boblene traff hånden hun hoppet. En skal aldri undervurdere de skumle boblene. Takk for besøket Oda, og gratulerer med dagen.