Vennesla leverer igjen

otra_tommerrenna_vennesla_tommetanker

Vennesla kan det med å overraske og behage. Dovne sommergjester ble fraktet ut av døsen og inn i en Toyota med 40 grader innabors. 80 grader på panseret. Vi kjørte langs Otra så langt vi kom. På Grovane kraftstasjon steg vi ut i 26 graders luft. I denne luften vandret vi i Tømmerrennas lengde. Temperaturen steg noen grader inne i skogen. Vi tasset helt opp til tunellen.  Her forlot vi vår smale sti og gikk ned i elveleiet. Mange skilt stod der. De oppfordret oss til å løpe foran vannet om det kom mye. Akkurat der må jeg bestride myndighetene. Tror heller jeg hadde løpt til siden og opp i tømmerrenna igjen. Men det kom ikke mye vann. Det kom akkurat nok. I kulper og små fosser hoppet vi og veltet vi og 24 graders Otra-vann omsluttet min kobbeaktige kropp. De andre badet også. Alle sammen. Vi var en stund over alt. Noen vil nok se likheter med en altfor barnerik sekt, men det var nok heller meg som så dobbelt og tredobbelt og firedobbelt i den kokende varmen. Og mens jeg gikk over og under vann og lagde underlige men vakre små varder badet alle mine medsammensvorne ennå mer. Takk Vennesla.

vennesla_tommerrenna_tommetanker

PS. På turen hjem holdt vår lånte Toyota stasjonsvogn sånn ca 60 grader

Trekkgjester

sommergjestene_tommetanker

For å skaffe seg disse gjestene er det enkelte forutsetninger som må være til stede

  1. Du er søring.
  2. Du har noringa i slekta. (med nord så mener jeg nord for Birkeland sentrum)
  3. Du har noen meter strandlinje.
  4. Du har et yrende godt hjerte
  5. Du lar deg enkelt overtale

Vel. Vi fyller kravene lett. Trekkgjestene kom i år også. Heldigvis. Det er så koselig å se dem komme flyenes fra nord og slå seg ned på svabergene rundt hytta. Av og til lander de i ei hengekøye. Av og til på et seilbrett. Av og til med ei pils i handa. Men de kommer. Det er den samme familien år etter år. Meg og Maya står ofte på forsommeren og speider etter dem. Kommer de snart? Det underlige er at denne arten trekker om sommeren. De flyr sørover om sommeren og flyr nordover når sommeren nærmer seg slutt. Men dem om det. Det hender de tar med seg nye tilskudd til familien. Det kan være egenproduserte eller det kan være noen som har funnet seg en make fra en annen familiegruppe. Det er uansett fint når de sitter rundt grillen og venter på mat. Eller selv går og roter på kjøkkenet og tryller fram de beste salater. Vi liker denne arten, Maya og meg. De hører liksom sommeren til. Vi har ikke så mye å tilby, men det vi har det deler vi. Det kom 5 stk. først, like før to til kom. Og så kom det en til før det kom ennå en til. Det var hele 9.stk av sorten her en stund. Vippende rundt hytta. Svømmende langs fjellet. Sovende i sjøbua. Nå har 5 av dem flydd nordover igjen. Mens de fire som er igjen får følge med en ny en i kveld.

Trekkgjester er fine å ha.

de besværlige sommergjestene

dogg – drrrrr – uæhhh. 3 lyder av sommer

Oh hildrande du. Det er sommer, sommer, sommer, sommer. I år sliter de som vil holde Norge hvitt. Det finnes vel ingen solfaktor høy nok for denne gruppen. De holder seg nok innendørs. Men for alle oss andre er dette en virkelig uvirkelig sanseopplevelse. Smaken og følelsen og lyden av sommer er rundt oss. Gleden er stor og gjestene mange. Naturen er på vår side i år. Takk.

Fin fangst.

maya satt garnet_tommetanker

Maya satt ut garnet i går. Eller for å si det på ein annan måte sa hun at hun skulle sette ut garnet i går. I realiteten betyr det at jeg satte ut garnet i går. Jeg klatra opp i vår vakre uttaforhyttafurua med både over- og underlivet som innsats. Gammal kall opp i høye trær burde vært forbudt. Hvor var verneombudet og arbeidstilsynet når jeg mest trengte dem. Men hun fikk det til; Maya. Hun fikk satt opp garnfella i den gamle furua. Hun fikk meg til å sette opp garnfella i den gamle furua. Og så var det bare å vente. Koke seg en kopp kaffe og roe ned. Tålmodig sittede og vente på at intetanende slektninger fra nord skulle havne i fella. Timene gikk. Et par ganger trodde vi at vi hadde napp, men så var både toget og bussen forsinka. Vi erfarte at tålmodighet lønner seg. For til slutt så vi på tauene og på øredobbene at noe hadde skjedd. Vi fikk vi fangst i fella. Og hvilken fin fangst. Både de og vi sprella av glede. Nå kan vi se fram til mange fine måltider. Og det sammen med Rory, Ingeborg, Oda, Markus, Ragnhild, Silje og knøtten Anton. Slike familiefeller kan anbefales.

familie_tommetanker

Fine venner og familie

miky_tommetanker

I et øyeblikks barnløshet (barnebarna er i Thailand) benyttet vi sjansen til litt voksentid. Våre langtidsvenner Ole og Mikyung og langtidsfamilefetter Børge med kone beærte oss med bryggebesøk. Ut av kjøleskapet kom det røde små overprisa rægår og overprisa øl av den leskende sorten. En svalende bris av hvitvin smøg seg over bordet. Og gudd det var godt. Det ble en trivelig aften uten trivialiteter med lunger fylt av sjøluft og ører proppet med måkeskravling. Solen gav oss varme og lys helt til den gikk ned. Litt senere gikk gjestene hjem. Oppvasken neste dag bar vitner om en vellykket aften.

Takk for besøket.

fine_venner_tommetanker

Undringens deilige tilstedeværelse

hei_eremitt_tommetanker

Det finnes en beroligende glede ved å ikke vite . eremittkreps_tommetankerÅ sitte slik stille, – lenge, å undre seg. Bare se og undre. Gleden ved å ikke vite, bare undre. Det er så deilig å gjøre det selv. Det er så flott å se barnebarnet gjøre det. Sitte ned alene og lure på noe. La seg fascinere av bittesmå levende vesener. Mens vi voksne saumfarte sandbunnen etter hjerteskjell satt Lucas og undret seg over et annet liv. Livet til en liten skapning inni huset til en forhenværende snegle. Livet til eremittkrepsen er helt klart noe å undre seg over. Denne lille skapningen med de fryktinngytende klørne. Den med det perfekte ugjennomtrengelige skallet. Helt til den må bytte bolig. Etter hvert kom en onkel bort og hjalp undringens tanker på rette veier før de begynte å undre seg videre sammen. Fint.

undring_tommetanker

Og hjerteskjell fant vi masse av.

15+

15grader_tommetanker

Alt hva en jentevenn kan få en gutt til å gjøre. “Det ække kalt!” kommer det  hakkende fra vannet der ute. Kjevene høres ut som kompressorborene ved Varoddbroa. “Æ vil hoppe ei gang te”, sier han med en hudfarge som minner om isbiter fra Svartisen. “Har du hørt om koldbrann, gutten min.” svarer jeg. Men for sent. Han og hans jenteklassevenn er allerede utenfor bryggekanten på vei mot en vannflate som innebærer et temperaturskille jeg frykter. Og slik holdt de på til de ikke lenger kunne redegjøre for noen ting. Til slutt måtte jeg legge de inn i mikroen. Full styrke i 7 minutter. Det hjalp.

“Skal vi bade mer?” spurte han i det han var ferdigtint.

Impress chicks.

Vann-vittig gøy

 

And ACTION! Fuktig og blaudis. Tarmskylt og vasstrukken. Vannbåren moro. En dag med litt regn er ingen hindring for å ha det gøy. Med lillesøster som regissør inntok storebror rollen som tankeskyllernes mester. Om igjen, og om igjen lot han seg selv og sitt ansikt motta vannets svalende rakettstråle. Hvorfor han gjorde det vet ingen helt sikkert. Men som hovedrolleinnhaver må en jo av og til ofre en del og tåle mye for at filmen skal virke overbevisende.

Waterboy

 

And ACTION! Fuktig og blaudis. Tarmskylt og vasstrukken. Vannbåren moro. En dag med litt regn er ingen hindring for å ha det gøy. Med lillesøster som regissør inntok storebror rollen som tankeskyllernes mester. Om igjen, og om igjen lot han seg selv og sitt ansikt motta vannets svalende rakettstråle. Hvorfor han gjorde det vet ingen helt sikkert. Men som hovedrolleinnhaver må en jo av og til ofre en del og tåle mye for at filmen skal virke overbevisende.

Maya, Meny og måka

maya_og_måka_tommetanker

Ja vi stjeler. Men vi er ærlige om det. Og vi spør alltid. “Er det greit at vi stjeler”. Smilende sier de uniformskledde alltid ja. For vi stjeler fra de rike og gir til de uten penger. Vi raider faktisk brødkuttemaskinene på Coop og Meny. Av og til Kiwi. Det hender til og med at vi ikke stjeler, men kjøper en First Price kneip til 7.90. For Maya venter alltid gjester. Hver dag. Det er de tobente med vinger hun trakterer etter beste evne. De kommer hver morgen. Hver formiddag. Til lunsj. Kl 14.00 og stort sett alltid ellers. De har kommet flere år på rad. Vi kaller dem for Kongen og Dronninga. De sitter utenfor vårt lille kjøkkenvindu og piper sårt. Mat, mat, mat roper de. Og de smiler sine nebbete smil når vinduet går opp og Maya sier; “God Morgen.”

måke_gjest_tommetanker