Det er med undring jeg står foran festninga.

festninga_heis_tommetankerDette er ikke en selfie med festninga bak. Det er et syn som provoserer. Og det er ikke statuen i forgrunnen, det er bygget i bakgrunnen. Jeg måtte ta det i selvsyn. Jeg måtte bare se det selv. I virkeligheten. I dagslys. Denne skapelsen som vekker slik harme og irritasjon. Dette bygget som allerede har blitt døpt vorta. Jeg jobber selv med visualisering av prosjekter og ideer og vet at provokasjon virker. Provokasjon skaper oppmerksomhet. Provokasjon kan endre vårt syn på saker og ting. Og mye kunst og arkitektur har provosert mennesker i alle år. Og her foran meg ser jeg hva som provoserer i Kristiansand akkurat nå. Og det vil sannsynligvis provosere i 100 år + + + Det nye heisbygget på festninga tar form og vi begynner å se hvordan det endelig skal bli.  Og jeg står her med undring over hva som bygges. Det finnes mange eksempler på at moderne arkitektur kan utfordre og provosere, men samtidig finne en underlig harmoni, med noe gammelt. Og det er kanskje det som er hensikten her, men så har de ikke helt turt å ta steget helt ut. Meninger er ulike, og det jeg liker er det ikke alltid mange andre som liker, og omvendt. Jeg skjønner at personlig smak er ulik. Oppvekst, erfaring, kultur,- alt spiller inn. Jeg skjønner at offentlige bygg har muligheten til å utfordre og provosere. Det offentlige har på en måte også en plikt til å utfordre oss visuelt. Men dette lille bygget skjønner jeg ikke. Det liksom verken utfordrer eller provoserer meg. Det er for vanlig. Det er for sørlandsk. Det er akkurat som det er midlertidig. Men så er det jo ikke det. Det er for alltid. Etter mitt syn burde de ha bygget noe som så ut som det alltid hadde vært der eller gått andre veien og laget noe  som totalt overrasket sansene. Kanskje om de maler den knall gul, kler den med neonlys, eller lar noen dyktige gatekunstnere slippe til vil den muligens begynne å provosere meg. Da vil jeg muligens også begynne å like den. Men enn så lenge er den for vanlig og da blir den bare et trist vedheng til en fin festning.

nytt_og_gammelt_tommetankerJeg tror forresten jeg fant kontorene der beslutningstakerne holder hus litt lenger oppe i gata. Det er ikke noe skilt der, men det må jo være der.

kirkegata2_tommetanker

AeroMexico og vår misforståtte fremmedfrykt

En brilliant liten reklamefilm for AeroMexico. Få amerikanere vil reise til Mexico. Men når de får vite hvor Mexicanske de er og får rabatt deretter, endrer ting seg. Vi er underlige vi mennesker, heldigvis, men vår iboende frykt for nye ting og våre forutinntatte holdninger kan legge så mange hindringer i veien foran oss. Åpenhet og nysgjerrighet er vel neppe kjennetegn på statsledere i denne verden. Filmen forteller en liten historie om oss selv. Vi er litt redde for ting helt til vi skjønner vi kan tjene på det.

 

Hill, hill

Advertising campaign for “AeroMexico” airlines filmed in Wharton, Texas, 2018.
Title: DNA Discounts
Client: Aeroméxico
Office: Mexico City
To inspire more travelers to visit Mexico, Aeroméxico revealed some surprising information to Americans about their own heritage

http://dhostudios.com/danny-holguin-bio/

 

 

Da snøen kom til kirken. Det 5. element.

Det var kanskje den sureste dagen, men det var også den vakreste. Fredagen da snøen kom til Kristiansand. Snøen var en stund blautere enn regn og av og til virket det som den ikke kom fra oven, men fra der borte et sted. Som å være midt inni en Paintball kamp hvor oppgaven var å skyte nettopp meg med hvite blaute baller. Men det skjedde noe med snøen. Det samme som skjer med alle som kommer til Sørlandet og Kristiansand. Den roa seg. Og selv om hetter, goretex, techtex, mextex og umbrellaparaplyer var påkrevd kl. 18.05 foran Domkirka så senka stillheten seg i det lysshowet startet denne nest siste visningsdagen. Magien startet på kirkeveggen. De blå strekene jeg kjenner så godt. Men mellom meg og kirken kom en ny dimensjon. Snøen som blåste forbi. Den tok med seg lyset mens den virvlet i luftrommet over oss og rundt oss. Det virket nesten som snøkrystallene bevarte lyset på sin ferd videre. Det var lysshow i 5 dimensjoner. Det var den sureste dagen men noe av det vakreste jeg noen gang har sett. Takk snø. Du la til et ekstra lag magi i øynene mine.

juleshow_i_kristiansand_5_dimensjoner_tommetanker

lysshow_i_kristiansand_5_dimensjoner_tommetanker

Når blikkstillheten senker seg..

Her en dag var jeg igjen på lysshowet i Kristiansand. Dette juleshowet jeg selv har vært med på å lage og sikkert sett noen hundre ganger. Mange tusen hadde møtt opp for å se på showet. Denne kvelden var to barnebarn med meg og i stedet for å se på lysshowet så jeg på dem. Jeg så på øynene deres, på blikkene. Her satt de oppå et tak på en julebod foran byens domkirke. De så på juleshowet. I det showet startet glemte de å se på alle menneskene som hadde samlet seg. De glemte lysten på godteriet i boden like ved og lukten av brente mandler. De glemte at det var en skøytebane like ved og ganske høyt ned. De satt stille sammen med tante og Maya og bare så. Det som vistes på kirken gikk inn i barneøyne som tok i mot. Jeg ble så helt inni sjelen underlig glad for det som skjedde. Det at noe jeg hadde laget også traff dem på denne måten. Magien og høytiden i showet fikk tusenvis av blikk til å bli stille. En ro og indre glede hang over alle som var der. Denne kvelden var det ikke bare et blikk som sa alt. Det var mange tusen. Det gjorde meg glad og en stille jubel spredde seg i kroppen min.

et_blikk_kan_si_alt_tommetankerbella_juleshow2

Stavekontroll

Juleshow_i_kristiansand_tommetankerDet var noen som falt i staver. I alle fall jeg. “Fantastisk. Magisk. Vakkert”. I kommentarfeltene her ute i det store digitale universet er det gledelig mange tomler i været, hjerter og smilende fjes. Mange små snutter av Juleshowet på fasaden til Kristiansand Domkirke har blitt postet på vegger og flyter rundt i ulike kanaler. De gode ordene forteller oss at vi har klart å skape det vi prøvde på; Høytid og Julestemning for store og små. Alle gode, og høye makter har stått oss bi. En blir jo litt nervøs og svetter og stammer en smule i det en skal forsøke å få betong til å se ut som Stavkirke. Men det viser seg at vi hadde stavekontroll så det holdt. Juleshowet på fasaden til Kristiansand ble en suksess fra første visning. Takk Kristiansand. Her er Kvadraturforeningens film av showet. Men prøv å se det live. Det er da varmen kommer.

Og muligheten er der ennå. Kl. 17.15 hver kveld frem til 22. des.

Gøy å jobbe med kunder som Kvadraturforeningen, som tør, og som også synes 3D mapping er gøy.

 

Juleshow i Kristiansand

Uskyldige forbipasserende har blitt belemret med bruddstykker av julestemning de to siste kveldene. Dere får ha oss tilgitt. De to siste kveldene har vi  rigget og testet det som skal bli noe fint. Det som er Juleshowet i Kristiansand. Og vi smilte etter testene. Og alle de uskyldige smilte også. Noen rakk akkurat å hive fram mobilen sin også for å forevige stemningen. Og nå er det snart premiere. For det er i dag det skjer. Ikke mange timene til. 13.12.18.17.15. Og vi har testet ferdig. Julestemningen virker. Den slo i alle fall inn hos meg. Høytid og moro samtidig.

test_domkirka_bigwig

Vi gleder oss. Og et tips til slutt. Jeg fikk det samme på en Prince-konsert en gang. Jeg tror opplevelsen blir finere om du ikke ser på den gjennom en liten mobilskjerm.

testing_bigwig2_tommetankertesting_bigwig_tommetanker

Gleder meg til luke 13.

 

Den 13. desember. På selve Luciadagen åpner vi opp luke 13. Dersom du står på plassen foran Kristiansand Domkirke akkurat da vil du se noe fantastisk som åpnes opp og kommer frem på fasaden til denne flotte kirken. Men fram til da jobbes det mye og hardt bak denne luken. Ting vi tror blir fint blir ikke fint og ting vi ikke har troa på får vi troa på. Lys og lyder og søyler og gesimser. Vi jobber med dem alle. Fram til premieren er det meste litt hemmelig. Vi i Bigwig gleder oss sammen med Kvadraturforeningen til å åpne opp denne luken for alle. 13. desember klokken 17.15.

Får håpe det kommer litt snø også.

Julenissens ti tommeltotter

byliv_bigwigFøler meg nesten som julenissen nå. Han uten pakker, kun med stemning. Det har vært en deilig interesse for det vi holder på med. Ser ut som både vi og resten av Kristiansand har høye forventninger til årets utgave av juleshowet. Takk alle sammen for alle smilefjesene vi har fått og minst alle ti tommeltottene opp i været. Fin fin skryt i magasinet BYLIV også.

http://bylivkrs.no/2018/11/27/julemagi-pa-domkirken/?fbclid=IwAR1jmAZpVLkLNq936lMhdBbQqVL5GULPwxyw_3B2raXIXoNFdJl8GCe2Dyo

Selv en forknytt sørlending kan smile i munnviga a sånno.

 

Min aller største utfordring

domkirka_2_lerret_tommetankerDet er litt rart å tenke på men det er en drøm som går i oppfyllelse. Å lage noe stort og flott som blir lagt merke til og husket. I alt jeg gjør ønsker jeg å gjøre mitt beste. Enten det er et visittkort eller en stor konsern film. I jobben min i Bigwig får jeg bruke mine kreative innspill inn mot mange ulike målgrupper for mange ulike firma fra et utall bransjer. Det er ofte det som er utfordringen. Mangfoldet. Å finne og forstå målgruppen og spisse det vi lager inn mot dem. Sammen med kollega Kent treffer vi ofte blink eller ganske nær. Vi er rett og slett flinke i det vi gjør. Det som gjør denne jobben til en så stor utfordring er faktisk målgruppen; Høytidsstemte småbarnsfamilier i førjulstiden. Vi skal ikke bare få dem til å se og registrere. Vi skal få dem til å komme opp foran kirken og vente. Utendørs. Og når showet start skal de måpe. De skal smile. De skal peke. Vi skal gjøre dem varme i hjertet og kanskje gi dem tårer i øynene. I siste del av desember skal vi male kirken med lys. Vi skal skape høytid og latter. Vi skal skape glede og mystikk og forhåpentligvis masse magi. Kvadraturforeningen gav oss utfordringen.

Vi skal 3D mappe Kristiansand Domkirke og skape et helt nytt lysshow.

Selv om det er vi to i Bigwig som lager showet gleder jeg meg som et barn til å stå på torget foran kirken og se showet for første gang.