Skapelsengsberetningen

skapenseng_tommetanker

Dette er en skapelsengsberetning. Et drama om en seng i et skaps opprinnelse. En køyeseng ble solgt på Finn og en ny skapseng kjøpt på moblene.no i Grimstad. Og i deres utstilling hadde de en seng som var innebygd i en vegg. I min idiotiske iver pekte jeg på den og sa til Maya. “Var ikke den kul?”.  . . . . Av og til bør jeg tenke konsekvens før jeg åpner kjeften.

“Sånn må vi lage!”, sa Maya glad. Det er kona som er interiør her i huset. Jeg er bare ør. Og slik ble det. Vegg med innebygd seng omgitt av innebygde skap var i emning. Hos IKEA kjøpte vi skap uten dører. Verken IKEA eller jeg så dette komme.  Vi omringet skapsengen med skap. Først fikk vi hjelp av en snekker som ikke var snekker. Han sa han var møbelsnekker. Han løy. Alt han satte opp måtte vi rive etterpå. Vi fant han på MittAvbud.no. Etter at han mista jobben kom en til som sa han var møbelsnekker. Denne gangen stemte det. Men han hadde vondt i ryggen så ting tar tid. Kona peker og forteller og skapelsen er i gang. Det blir riktig fint uten min innblanding. Kanskje akkurat derfor. En vegg blir til. Og veggen inneholder masse skap og en seng. Maya beiser og maler og fikser. Jeg bare ser. Nyansene blir justert. Om et par år er sikkert rommet ferdig. For skapelse tar tid. Carlsen og Fritzøe er snart tomme for tapetprøver og små maleprøvelapper. Det er lenge siden Fargerike gikk tom. Men Maya står på. Hun som har ME i kroppen og lå rett ut for et par år siden. Hun er en del av skapelsen hun og. Det er gøy og se, og det blir et fint rom.

skapelsen3_tommetanker

Mens Kunstkiloene tynger kom Bordalo II

Bordalo II_kristiansandKunst vi kan være stolte av. Kanskje Kunstsiloen en gang ender opp i den kategorien. Eller ikke. Enn så lenge tynger kunstkiloene manges skuldre. Den er et irritasjonsfenomen for mange. Så tiden vil vise om Siloen blir verdsatt.  Kunst kan i alle fall det med å engasjere og irritere. I forbindelse med kunst er det nå en ny ting vi Kristiansandere kan være stolte av. Det er omfavnelsen av gatekunst. Anerkjennelsen av at dette er kunst på høyt plan utført av kreative og dyktige kunstnere. Og nå har Kristiansand vært så vanvittig heldig at den portugisiske gatekunstneren Bordalo II har laget et stort viktig kunstverk på en vegg ved Aquarama og Snadderkiosken. Han lager mye kunst av søppel. Dyrekropper laget av plast og annet drit han finner. Vakre kunstverk skapt fra restene av får overflod og grådighet. Og som han selv sier;

“I was born in Lisbon, 1987. I belong to a generation that is extremely consumerist, materialist and greedy. With the production of things at its highest, the production of “waste” and unused objects is also at its highest. “Waste” is quoted because of its abstract definition: “one man’s trash is another man’s treasure”. I create, recreate, assemble and develop ideas with end-of-life material and try to relate it to sustainability, ecological and social awareness.”

Denne kunsten forstår de fleste og den både gleder og engasjerer mer enn den irriterer.

Hill, hill til de som får dette til.

http://www.bordaloii.com/

bordaloII

BordaloII_Whale_BordaloII_goatBordaloII_ThailandBordaloII_ParisBordaloII_Portugal

Se mer her;

 

Portalen til hva?

portalen_domkirka_tommetanker

En underlig svart klump står like ved Domkirka i Kristiansand. På avstand ser det ut som et uhell. Noe gjenglemt hittegods. En eller annen misdannelse mellom øvre og nedre torv. Men jo nærmere jeg kommer dess mer fasinert blir jeg. Ved nærmere ettersyn smiler jeg. Jeg jobber på en måte med form og farge. Jeg er en av de kunstnerne som aldri kom inn på Kunst og Håndverkshøyskolen og havna i den ukristelige reklamebransjen. Jeg liker ting uten mening som jeg finner mening i og allikevel ikke skjønner bæret av. Det gjør jeg med denne svarte steinformasjonen med hull i. Jeg går forbi den hver dag på vei fra bussen til kontoret. Jeg ser morgenlyset forandre inntrykket steinen gir. Det er et eller annet med vinklene som hullet er kuttet i som kødder med hjernen min. En eller annen illusjon jeg ikke helt finner ut av. Først ser det ut som hullet går vinkelrett gjennom. Så går det i vinkel. Så er det borte. Sidesyn blir til fjernsyn som blir tunnelsyn uten innsyn.

Den irriterer sikkert mange denne svarte Portalen på torvet. Det som irriterer meg med den er at jeg ikke skjønner hvorfor jeg er fasinert av den.

PS. Jeg har ennå ikke turt å gå gjennom den portalen. Litt usikker på hvor jeg havner da. Det er jo et sort hull like ved helligdommen.

portalen2_tommetankerportalen_tommetanker

En virtuell arbeidsuke

 

En uke i yrkeslivet kan være en utfordring for balansenerven. Forrige uke hadde vi Ingeborg fra Målselv hos oss. Hun oppdaget, og erfarte, hvor ufattelig stillesittende det kan være å gjøre den jobben vi gjør. Vi sitter jo stort sett på ræva og lar hodet gjøre jobben. Det eneste fysiske vi tar oss til er å teste litt OculusRift og Virtual reality i ny og litt ne. En sjelden gang tar vi trappene. Vi takker for besøket og håper den unge damen fikk et aldri så lite inntrykk av en til tider kreativ bransje.

arbeidsuka_ingeborg

Sabla Kry på Sabla Bra.

sablabra_gull_bigwig2019

På fredag ble reklamebransjen og dens tilhørende herligheter feiret i Kristiansand. SablaBra 2019 gikk av stabelen på Kick. Bransjen møtes og skravles og feires og kåres. En jury bestående av mest mulig uhilda og indoktrinerte medlemmer hentes inn fra det store intet og kommer til byen vår for å velge ut blant innsendte arbeider. Kategoriene er mange og konkurransen er stor.

For meg glapp det nesten. Min noe demente mor krevde sitt denne kvelden og jeg kom meg ikke av gårde til festen før det var nesten for sent. Jeg kjørte bussen så fort jeg kunne til byen, småsprang med innlagte spurter bortover til festlokalet og kom inn i gangen på Kick med høy puls og fukt i panna. Det var da jeg hørte en kjent stemme fra scenen. Kent? Kollega Kent.  Kent stod på scenen og smilte som gullvinner i kategorien Stunt og Events. Jeg smilte også stort der jeg stod helt bakerst. Tror jeg ble litt høyere også faktisk. Måtte holde meg fast i et bord for at jeg ikke skulle lette fra bakken. Vi i Bigwig leverte inn 4 arbeider og fikk priser for 2 av dem. Det var i kategorien Stunts/ Events vi imponerte juryen. Først med jobben vi gjorde for AgderEnergi på Festningen. Den fikk bronseplass. Øverst kom vårt juleshow på Kristiansand Domkirke. Den var gull verd i følge juryen. En jobb vi allerede er veldig stolte av. Og i tillegg til å være stolte er jeg nå også en smule kry. Ikke bare for jobben vi så mesterlig lagde, men for at vi har forfulgt drømmen om å lage dette. Og at vi traff på ei dame i Kvadraturforeningen som så at denne drømmen var fantastisk og storslagen og ble med på å virkeliggjøre den.

Takk jury, for at dere så det samme.

Juleshowet

Mer om prosjektene;

3D mapping Kristiansand Domkirke

Agder Energi:

3D mapping på kuber

 

 

 

Det er med undring jeg står foran festninga.

festninga_heis_tommetankerDette er ikke en selfie med festninga bak. Det er et syn som provoserer. Og det er ikke statuen i forgrunnen, det er bygget i bakgrunnen. Jeg måtte ta det i selvsyn. Jeg måtte bare se det selv. I virkeligheten. I dagslys. Denne skapelsen som vekker slik harme og irritasjon. Dette bygget som allerede har blitt døpt vorta. Jeg jobber selv med visualisering av prosjekter og ideer og vet at provokasjon virker. Provokasjon skaper oppmerksomhet. Provokasjon kan endre vårt syn på saker og ting. Og mye kunst og arkitektur har provosert mennesker i alle år. Og her foran meg ser jeg hva som provoserer i Kristiansand akkurat nå. Og det vil sannsynligvis provosere i 100 år + + + Det nye heisbygget på festninga tar form og vi begynner å se hvordan det endelig skal bli.  Og jeg står her med undring over hva som bygges. Det finnes mange eksempler på at moderne arkitektur kan utfordre og provosere, men samtidig finne en underlig harmoni, med noe gammelt. Og det er kanskje det som er hensikten her, men så har de ikke helt turt å ta steget helt ut. Meninger er ulike, og det jeg liker er det ikke alltid mange andre som liker, og omvendt. Jeg skjønner at personlig smak er ulik. Oppvekst, erfaring, kultur,- alt spiller inn. Jeg skjønner at offentlige bygg har muligheten til å utfordre og provosere. Det offentlige har på en måte også en plikt til å utfordre oss visuelt. Men dette lille bygget skjønner jeg ikke. Det liksom verken utfordrer eller provoserer meg. Det er for vanlig. Det er for sørlandsk. Det er akkurat som det er midlertidig. Men så er det jo ikke det. Det er for alltid. Etter mitt syn burde de ha bygget noe som så ut som det alltid hadde vært der eller gått andre veien og laget noe  som totalt overrasket sansene. Kanskje om de maler den knall gul, kler den med neonlys, eller lar noen dyktige gatekunstnere slippe til vil den muligens begynne å provosere meg. Da vil jeg muligens også begynne å like den. Men enn så lenge er den for vanlig og da blir den bare et trist vedheng til en fin festning.

nytt_og_gammelt_tommetankerJeg tror forresten jeg fant kontorene der beslutningstakerne holder hus litt lenger oppe i gata. Det er ikke noe skilt der, men det må jo være der.

kirkegata2_tommetanker

AeroMexico og vår misforståtte fremmedfrykt

En brilliant liten reklamefilm for AeroMexico. Få amerikanere vil reise til Mexico. Men når de får vite hvor Mexicanske de er og får rabatt deretter, endrer ting seg. Vi er underlige vi mennesker, heldigvis, men vår iboende frykt for nye ting og våre forutinntatte holdninger kan legge så mange hindringer i veien foran oss. Åpenhet og nysgjerrighet er vel neppe kjennetegn på statsledere i denne verden. Filmen forteller en liten historie om oss selv. Vi er litt redde for ting helt til vi skjønner vi kan tjene på det.

 

Hill, hill

Advertising campaign for “AeroMexico” airlines filmed in Wharton, Texas, 2018.
Title: DNA Discounts
Client: Aeroméxico
Office: Mexico City
To inspire more travelers to visit Mexico, Aeroméxico revealed some surprising information to Americans about their own heritage

http://dhostudios.com/danny-holguin-bio/

 

 

Da snøen kom til kirken. Det 5. element.

Det var kanskje den sureste dagen, men det var også den vakreste. Fredagen da snøen kom til Kristiansand. Snøen var en stund blautere enn regn og av og til virket det som den ikke kom fra oven, men fra der borte et sted. Som å være midt inni en Paintball kamp hvor oppgaven var å skyte nettopp meg med hvite blaute baller. Men det skjedde noe med snøen. Det samme som skjer med alle som kommer til Sørlandet og Kristiansand. Den roa seg. Og selv om hetter, goretex, techtex, mextex og umbrellaparaplyer var påkrevd kl. 18.05 foran Domkirka så senka stillheten seg i det lysshowet startet denne nest siste visningsdagen. Magien startet på kirkeveggen. De blå strekene jeg kjenner så godt. Men mellom meg og kirken kom en ny dimensjon. Snøen som blåste forbi. Den tok med seg lyset mens den virvlet i luftrommet over oss og rundt oss. Det virket nesten som snøkrystallene bevarte lyset på sin ferd videre. Det var lysshow i 5 dimensjoner. Det var den sureste dagen men noe av det vakreste jeg noen gang har sett. Takk snø. Du la til et ekstra lag magi i øynene mine.

juleshow_i_kristiansand_5_dimensjoner_tommetanker

lysshow_i_kristiansand_5_dimensjoner_tommetanker

Når blikkstillheten senker seg..

Her en dag var jeg igjen på lysshowet i Kristiansand. Dette juleshowet jeg selv har vært med på å lage og sikkert sett noen hundre ganger. Mange tusen hadde møtt opp for å se på showet. Denne kvelden var to barnebarn med meg og i stedet for å se på lysshowet så jeg på dem. Jeg så på øynene deres, på blikkene. Her satt de oppå et tak på en julebod foran byens domkirke. De så på juleshowet. I det showet startet glemte de å se på alle menneskene som hadde samlet seg. De glemte lysten på godteriet i boden like ved og lukten av brente mandler. De glemte at det var en skøytebane like ved og ganske høyt ned. De satt stille sammen med tante og Maya og bare så. Det som vistes på kirken gikk inn i barneøyne som tok i mot. Jeg ble så helt inni sjelen underlig glad for det som skjedde. Det at noe jeg hadde laget også traff dem på denne måten. Magien og høytiden i showet fikk tusenvis av blikk til å bli stille. En ro og indre glede hang over alle som var der. Denne kvelden var det ikke bare et blikk som sa alt. Det var mange tusen. Det gjorde meg glad og en stille jubel spredde seg i kroppen min.

et_blikk_kan_si_alt_tommetankerbella_juleshow2

Stavekontroll

Juleshow_i_kristiansand_tommetankerDet var noen som falt i staver. I alle fall jeg. “Fantastisk. Magisk. Vakkert”. I kommentarfeltene her ute i det store digitale universet er det gledelig mange tomler i været, hjerter og smilende fjes. Mange små snutter av Juleshowet på fasaden til Kristiansand Domkirke har blitt postet på vegger og flyter rundt i ulike kanaler. De gode ordene forteller oss at vi har klart å skape det vi prøvde på; Høytid og Julestemning for store og små. Alle gode, og høye makter har stått oss bi. En blir jo litt nervøs og svetter og stammer en smule i det en skal forsøke å få betong til å se ut som Stavkirke. Men det viser seg at vi hadde stavekontroll så det holdt. Juleshowet på fasaden til Kristiansand ble en suksess fra første visning. Takk Kristiansand. Her er Kvadraturforeningens film av showet. Men prøv å se det live. Det er da varmen kommer.

Og muligheten er der ennå. Kl. 17.15 hver kveld frem til 22. des.

Gøy å jobbe med kunder som Kvadraturforeningen, som tør, og som også synes 3D mapping er gøy.