Kristiansand har utvidet sine grenser siden jeg var i Discoalderen. Den gang kunne men ikke danse på søndager eller påskedager. Personlig kunne jeg vel egentlig aldri danse, men mine venner var høflige så jeg trodde jeg gjorde det. Jeg svingte meg i det prikkete lyset fra diskokula i taket. Laserprikker i kunstgjødselrøyk over dansegulvet. Ting har endret seg med hensyn til discokuler.

Utenfor kirka henger det nå en discopung. Jeg vet ikke hvorfor den er laget og jeg vet heller ikke om jeg er i form til å vite det. Men kul er den, slik en kule skal være.

Kjenner du den deilige følelsen. Når du kjører på motorveien i regnvær. Når regnet dundrer i panseret og spruter opp på frontruta. Der preller vannet av og du har følelsen av å være inne i en timewarp. Vannet bare glir av hele bilen. Hele bilen. Fra vindu, felger, lister og lakk. For om du har behandlet bilen med Fireball bilpleieprodukter er det det som skjer. Det er premium produkter for de som virkelig liker å ta vare på bilen, utvendig og innvendig. De skal ikke bare være effektive og virke, de skal gi en annen dimensjon til bilpleien. Ved endt jobb skal du sitte igjen med en følelse av luxus. For deg selv og for bilen din.

De som kjenner meg og mitt forhold til bil vil nok riste litt på hodet av det jeg skriver nå. For meg er bilen et transportmiddel som i tillegg skal tåle en bulk. Men sønnen min er av en annen sort. Han elsker biler og har jobbet med dette i lang tid. Han kan bil og vet hvordan han skal behandle både eksteriøret og interiøret. Av og til tar han min bil for seg, og jeg ser, og lukter forskjellen. Det føles godt. Det føles litt luxus og jeg har opplevd timewarp på frontruta på bilen. Det virker.

Fireball har vært borte fra det norske markedet i en periode, men er nå tilbake. Det er sønnen som er ny importør av Fireball i Norge nå. Fireball er stort i mange land i verden og kjent som bilpleieprodukter av ypperste klasse. Så om du ønsker å gi bilen din skikkelig Schpaaaa behandling så gå inn på https://fireballnorge.no/ og finn dine produkter.

Jeg liker at andre liker det jeg lager og at det figurene mine kan formidle blir sett. Jeg blir litt stolt av meg selv. Og jeg lurer på hvor uttrykket “Sleivspark” kommer fra? Selv har jeg blitt glad i sleiver de siste månedene. Jeg har tegnet og malt i hele mitt liv og jobben min forutsetter at jeg ser ting andre ikke ser. Ikke nødvendigvis alltid på en smart måte. Men i alle fall annerledes. Det jeg ser smiler jeg ofte av. Jeg har en venn som heter Ole og han ser ofte mye av det samme som meg. Av og til når vi møtes kan det være vi observerer noe. Vi knegger samtidig og ser på hverandre. Vi sier ingenting, men vi vet vi har sett likt. Assosiasjonsnerven er alltid på.

Huset vårt er nå tomt for kjøkkenredskaper av tre. Sleiver og spader og visper og pinner som før var bruksgjenstander og lå i skuffer og skap er ikke lenger sleiver og spader og visper og pinner. De er personligheter i kunstens verden.

Jeg stod i vinter på mitt verksted kveld etter kveld og skapte disse figurene. Det ble mange etter hvert. Mange på veggen. En gjest vi hadde la merke til dem og ville kjøpe en.

“Selvfølgelig”, sa jeg. “Gøy at du liker dette litt rare.” Hun kjøpte den første, og siden har jeg solgt mange. Det synes jeg er moro. De henger på vegger i andres hjem. Gøy awt andre liker det jeg lager og at det figurene kan formidle blir sett. Hjemme har jeg Maya som ofte ser nyanser jeg ikke ser og gjør dem bedre. En liten finger som løftes. Et blikk som viker. Et blikk som ser. De små tingene gjør stor forskjell.

Om noen skal kaste ei gammel sleiv, så ikke gjør det. Gi den til meg.

https://kunstomm.wordpress.com/