Jeg vil slå et slag for borrelås på skjorte-ermer. Knapper er utdatert. Og mens de knepper andre ting i Danmark er det knapper vi knepper her i Norge. Men de helsikes knappene med tilhørende hull burde blitt pensjonert for lenge siden. Og jeg skal fortelle hvorfor. Enten er jeg uheldighetens apostel eller bare uoppmerksom dum. Uansett er jeg små-sur på den øksa som tok med seg tuppen av tommelen. Den gjorde livet mitt litt mer tungvint. Først nå ser jeg at uttrykket “ti-tommeltotter”, som henviser til at du blir klein i alt, ikke stemmer helt. Tommeltotten er et nødvendig onde. Liten, stutt og stygg som den er. Etter at tommeltotten min ble kuttet og usugbar ble den lagt i bandasjer. Da jeg et par dager etter skulle forsøke å slå inn enn en spiker oppdaget jeg hvor overraskende vondt det er å bomme på nettopp den spikeren dersom en nyomskjært tommel befinner seg mellom hammeren og veggen. Ekkoet av hylet henger ennå igjen i tapeten. Og nå i dag, på vei til et kundemøte oppdaget jeg en ny del av dagliglivet hvor tommelen er uunværlig. Med fortsatt vond og øm tommel hev jeg på meg ei skjorte. Ei fin ei til ære for kundene. Jeg kneppet knappene foran. Jeg kneppet knappen på venstre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Helvete! Forsøk å kneppe knappen på høyre erme med venstre hånd uten bruk av tommelen. Gudd og inne granskauen. Ett 45 minutters forsøk fant jeg frem noe teip. Jeg rakk heldigvis møtet og kunden var høflig nok til ikke å nevne teipen.

Og hva betyr egentlig ordet egnet?

 

Fjolls finnes til fjells, og suppehuer finnes til sjøs. Av ting jeg ikke vil gjøre før jeg dør er dette nr. 97. Jeg vil ikke sitte på i denne båten, eller med denne kapteinen. Båten er jo fin nok, men føreren og passasjerene er litt for dumdristige. Og stiger jeg om bord her, er sjansen for at det blir det siste jeg gjør før jeg dør  ganske til stede. Overfylt båt, overfylte folk, fraværende redningsvester, uoversiktelig farvann. Heldigvis er suppehuer som dette sjeldne, men de finnes. Og det er ofte de det går galt med. Sannsynligvis har også denne gjengen noen som er glade i dem. Og akkurat de fortjener bedre.

Unngå at landkrabber blir krabbemat. Bruk redningsvest. Finn rett vest for deg ved hjelp av redningsselskapet:

http://www.redningsselskapet.no/om-oss/rs-magasinet/_attachment/50091?_ts=11928815a00

Kjøp her:

http://www.tryggogsikker.no/nettbutikk/katalog/Redningsvest-p-1-c-319.html?gclid=CK7mlKyCl78CFeHhcgodXwkAVw

Suppehuer finnes over alt. For ikke lenge siden i Arendal:

http://www.nrk.no/sorlandet/siktet-etter-batulykke-i-arendal-1.11765514

Jeg vil ikke slutte å gi penger til de som trenger det mer enn meg. Jeg er en av dem som gir penger til de som sitter med en kopp i hånda. Jeg gir myntene jeg har i lomma. Jeg velger å tro at de trenger dem mer enn meg.  Mulig jeg er naiv. Jeg velger å tro at noen av dem er mennesker slik som meg. Bare født et annet sted. i Kristiansand sitter det nå mange og strikker og selger sitt håndverk. Det er kult, da jobber de. Men jeg vil ikke ha strikkekløeskjerf. Jeg vil bare gi dama en 20er. Men nå må jeg snart slutte med det. Vi har snart klart å utrydde tiggerne. I Norge. De uflidde menneskene som sitter på ræva på asfalten hele dagen. Narkisen som skal ha en 20 kroning til en “kaffe”. Verdens rikeste land blir snart ennå litt rikere. For min 20 kroning forlater ikke landet. Den blir i lommen min. Blir det straffbart å gi penger til tiggerne tro?

I Danmark er det forbudt å tigge, i England og, men de har fortsatt øst-europeiske kriminelle og utenlandske bostedsløse. Hmm.

Men tiggerne kan reise til noen av de nest rikeste landene. For alle er ikke som oss.

Romania, Danmark og England har tiggerforbud men har fortsatt Øst- Europeiske kriminelle.

Land som ikke har forbud

IRLAND. Ikke lovforbud, men tigging er straffbart dersom det utføres med handlinger som griper inn i andres rettigheter. Politiet kan fjerne tiggere ved minibanker, nattsafer, innganger, butikker og panteautomater. Dette rammer ikke unge som for eksempel ikke har nok penger til bussbilletten.

Finland . Det er ikke noe lovforbud mot tigging i Finland. I 2010 fremmet Regjeringen et lovforslag som innebar at såkalt aggressiv tigging ble forbudt, men forslaget ble ikke vedtatt.

Frankrike har heller ikke noe forbud mot tigging i straffeloven av 1994, men lokale politivedtekter kan hjemle forbud begrunnet i hensynet til offentlig orden og sikkerhet.

I Nederland ble tiggeforbudet tatt ut av straffeloven i 2000, men lokale politivedtekter kan gi muligheter for å bøtelegge tigging ut fra hensynet til offentlig orden.

Spania har ikke nedfelt et generelt forbud mot tigging på det nasjonale plan. I Spania er kompetansen til å regulere slike forhold delegert til regionalt og lokalt plan. Dette medfører at regulering av tigging kan variere fra område til område. Det er imidlertid nedfelt et forbud i straffeloven mot å bruke barn i tiggevirksomhet. Slik virksomhet kan straffes med fengsel fra 6 måneder og opp til ett år.

Sveits har heller ikke et forbud på nasjonalt plan. Det er opp til de enkelte kantoner å regulere tigging. Myndighetene i Geneve, Basel, Zurich og Luzern har innført forbud mot tigging.

Tigging er heller ikke forbudt i Sverige, men i kombinasjon med visse omstendigheter kan det medføre straff. Dette gjelder for eksempel dersom en person tyr til trusler eller fysisk vold.

Tyskland hadde forbud mot tigging i straffeloven frem til 1974. Etter gjeldende rett kan aggressiv tigging bli ansett som en handling som forstyrrer offentlig orden. Lokale myndigheter har også adgang til å nedlegge forbud mot aggressiv tigging.

Østerrike er en føderal stat med ni ulike provinser (Länder) som i visse tilfeller har kompetanse til å fastsette egne lover. Eventuelle forbud mot tigging fastsettes innenfor den enkelte provins. Hovedstaden Wien er både hovedstad og føderal provins. Det er ikke ulovlig å tigge i Wien. Det er imidlertid fastsatt straffebestemmelser som rammer såkalt aggressiv tigging og bruk av barn i forbindelse med tigging.

Nr. 99 av de 100 tingene jeg ikke ønsker å gjøre er å sitte på i en bil hvor sjåføren prater i mobiltelefon. Jeg blir sett på som en underlig fyr av mange. Fordi jeg har noen få prinsipper. Og det er ikke det at jeg har prinsipper som forunderliggjør mine tomme tanker. Nei. Det er at jeg sier i fra om dem. Jeg ønsker ikke å dø i en bil dersom jeg kan unngå det. Og jeg sier i fra til dem jeg sitter på. Ikke prat i, eller plundre med mobiltelefonen så lenge jeg sitter på. “Jeg blir redd”, sier jeg. Dette blir jo heldigvis respektert og etterfulgt, men jeg blir sett på som en med et kosteskaft opp i røva og opp gjennom ryggraden. Vel. Jeg vil ikke bli skada fordi jeg ikke tok ansvar for meg selv og mine ønsker. Vedlagte annonse forteller vel det jeg snakker om greit. Den kommer fra Saudi Arabia tror jeg. Problemstillingen er universell.

Jeg oppdager ting i mitt etter hvert lange liv som jeg ikke har lyst til å gjøre. Og det innbefatter egentlig alle sanser og følelser. Jeg setter meg nå det mål å beskrive minst 100 ting jeg ikke har lyst til. Det vil si om jeg ikke skifter mening underveis. Det første er en liten reise jeg helst ikke vil ta. Til et arrangement jeg helst ikke vil oppsøke. Og det er en reise til den  Internasjonale Alpehorn Festivalen i Sveits. Jeg ser for meg at det hadde blitt en litt for minnerik opplevese. Jeg reiser gjerne til Sveits men ikke dit. Bunadkledde menn på rekke og rad med hornet i hendene . . . . Og en hel uke til ende.

Heldigvis er vi ulike. Det er såpass mange som liker dette at de varsler om det på forhånd slik at vi andre kan være hjemme.

 

http://www.nendazcordesalpes.ch/en/prog2014

http://www.myswitzerland.com/en-us/nendaz-the-capital-of-the-alphorn.html