Jettegryter i Kristiansand

Jeg vet om tre, men det er sikkert fler. Det er fasinerende med slike naturskapte store og små gryter. I Nissedal og Brokke finnes det digre naturlige badeland. Skapt av stein og is over ganske så lang tid. På turer i skog og lier er det fint å stoppe opp og tenke litt ved en slik jettegryte. På middag. På livet. På tiden. Hvordan den ble til. Ved Gråmannen innenfor Kjerrane er det en stor en. Og dyp nok til at det er gjerde rundt den. Like nedenfor Omvendte Båt er det en fin en. Og nå så jeg jaggu meg en til. Bitteliten og ikke særlig dyp. Like ved Støletjønna i Randesund. Det er sikkert fler, og om noen vet så si i fra.

Stakkars Breezy Johnson

Jeg er imponert over motet til utforkjørerne. I over 100 kilometer i timen utfordrer de is-svuller, hoppkanter og krappe kjipe svinger. Fokus er ekstremt viktig. Holde blikket og kroppen fast i et intenst samspill som ikke skal la seg forstyrre av noe. De er rett og slett imponerende idrettsutøvere som kjemper om hundredeler. Men stakkars Breezy Johnson fra USA. Hun måtte i tillegg overvinne interference fra katta vår.

Ikke uventet gikk det dårlig. Umulig å mestre de utfordrende forholdene i tillegg til et inpåslitent kattekrek.

Det ble kun en 17 plass denne gangen.

Rørt til 60

Noen vil ønske å huske denne kvelden. I alle fall jeg. Andre vil jobbe med å glemme, mens noen ikke har mulighet til å huske hva de helst vil glemme. Og nettopp derfor heller ikke flere bilder fra festen. For det ble en fest sammen med mange av de jeg er glad i. De fleste av dere som var der vil nok huske at dere var der. Enkelte vil nok være hakket mer usikker på hva som skjedde i går kveld.

Og jeg, midtpunktet, sitter her dagen derpå og er rørt av så mange fine venner jeg har. Og jeg holdt meg akkurat på rett side av huskemuskelen til at jeg kan minnes kvelden. For det er en kveld jeg med varme i hjertet vil spare på.

Takk alle sammen for at dere feiret meg.

Takk for en fin, fin kveld.

Godt Nytt År

Det er jo det vi ønsker oss. Vi ønsker alt vel fra morgen til kveld. Vi ønsker oss ny vekt som viser mindre kilo. Vi ønsker Putin dit ingenting gror. Vi ønsker mat til alle og tak over hodet med fred utenfor. Ønsker kan lett bli virkelighet om vi vil.

Inngangen til vårt nye år ble behørig markert av en nabo nede i gata. Vet ikke helt hva de ønsker seg. Men det er neppe mer fyrverkeri. En hel palle med fyrverkeri stod klar. De begynte sånn ca klokka 17 og tente den første lunta. Smellet som fulgte var stort. Lunte på lunte ble tent og etter 6-7 timer var de kommet halvveis ned i pallen med rakettbatterier. Det store finalen kom da de valgte å avslutte med å fyre opp den siste haugen med batterier samtidig. Jeg tror de hadde mer fyrverkeri enn resten av Søm til sammen.

Med gode ønsker for alle.

Same, same. But different.

Uttrykket passet i dag. I min semivåkne tilstand seg jeg av bussen i Tollbodgata. Hutret meg mot regnet og skvettende vanndammer og gledet meg til rulletrappa hvor jeg kunne stå fremover og nedover helt uten å bruke oppstartstrøtte bein. Vel nede i MENY sin kjeller plukket jeg med meg gode ganske kortreiste epler fra Hardanger og en langreist appelsin fra SørAfrika. Frukt må man ha.

Med en hjerne full av morgentåke husket jeg kaffemangel på kontoret. Kaffe pleier jeg å kjøpe på Kiwi, for den butikken er nærmest jobben. Men siden jeg nå var på meny. . . . . Jeg rundet hylla med sjokopålegg og kikket inn i kaffeutvalgets rike. Jeg pleier å kjøpe FairTrade merket kaffe i rettferdighetens navn. Jeg liker å tro at en eller annen kaffebonde har det litt bedre enn andre kaffebønder. Kanskje vedkommende får en rettferdig pris pr kilo. Kanskje han, eller hun, sitter igjen med litt mer.

Heldigvis la jeg merke til prisen jeg måtte gi for en kvart kilo kaffe av typen merket med rettferdig handel.

68,30 kr.

Hmm, her er det muligens flere enn kaffebonden som får litt ekstra penger i kassa. For selv med en hjerne i kompetilstand ringte det ei lita bjelle et sted.

Jeg nøyde meg med kortreist og langreist frukt og stakk innom Kiwi. Nå lys våken.

I kaffehylla der stod samme kaffen som på Meny.

49,90 kr.

Nesten 20 kr forskjell.

Tror kanskje det er andre enn kaffebonden som sitter igjen med mer penger hver gang jeg gjør en rettferdig handel.

Min type bursdag, selv om det ikke var min.

Min type bursdag, selv om det ikke var min. Hun fylte år i går. Hvor mange vet jeg ikke og jeg glemte å spørre. Men det betyr jo lite. Det viktige er å gjøre dagen fin fin. Og der er vi alle forskjellige. Noen vil ha rød løper, jubalong, ballonger med gass og kaker med glasur. Slik er heldigvis ikke Anette. Invitasjonen ba oss ta på turtøy og medbragt godt humør samt en termos med kaffe. Og vi som kom ble med bursdagsbarnet på tur. Høsten hadde fargelagt stien rundt Korkevann med sin oransjegule palett til ære for Anette og hennes følge. Den gamle gjeterhunden Rio ledet an og førte oss trygt hele veien rundt.

Det er vakkert i skogen nå. Det frodige grønne viker plass for det varme gule og røde. Kontrastene er store på myrene i skogen. Vi tuslet og pratet og roet sjela på bursdagstur. Vi hadde det ikke travelt. Det eneste vi skulle rekke frem til var grillen i Grønndalen på toppen av Tinnheia.

Der ventet varme fra grillkull og pølser og brød og brus i beger. Den beste bursdagsmiddag en kan ha.

Gratulerer Anette og takk for en fin bursdag.

Kjøkkendyret

Vi har fått et nytt husdyr. Et kjøkkenhusdyr. Det knasker og tygger og gumler og gnager på alt vi stapper i hodet på den. Merkelig nok må den fores gjennom hjernen. Gjennom senteret for motorisk kontroll og følelses senteret. Det er kanskje derfor resultatet den sugler ut blir så godt. Råvarene den sluker blir perfekt knust av sterke muskler samtidig som den nemsomt blander de syrlige dråper.

Å lage juice har blitt en lek med dette dyret på benken. Det er en slow-juicer så det går akkurat så fort som en sørlending liker.

Nam frøken Hangeland

En medbragt 12 åring og hennes eldre bror på 15 ble stille når de spiste. Når de hadde tømt sine tallerkener sier de i kor “Dette var godt!” Ikke ofte en hører det fra et par tenåringer, men her var det skryt fra hjertet til dette lille spisestedet. Og de fortjener det. Frøken Hangeland ligger godt gjemt inne i Strømmetunet. Den nye Dementlandsbyen som har vunnet arkitektkonkurranser og nabolagets hjerter. Like innenfor resepsjonen til Strømmetunet ligger den. En lang fristende kake og smørbrøddisk gliser i mot oss. Sugling er ikke bra, men den er vanskelig å holde unna her. Jeg hadde hørt et rykte om at maten var god så vi gikk innom for å bestille bord til søndagsbuffeten. Bare 200 pr. hode. Min kone skal ikke ha melk og gluten så vi hørte om innholdet i diverse sauser og stuinger. “Det meste inneholder jo det”, sa kokken, “men når kommer dere, så kan jeg lage noen kjøttkaker og en saus til laksen og en brun saus til oksehøyryggen og lammekjøttet som ikke inneholder verken melk eller mel.”

Og rett nok. Bord ble bestilt til 17.30 på søndag. På bordet stod spesiallaget kjøttkaker og saus til oss. I buffeten ventet laks, langtidsstekt oksehøyrygg, lammestek og min favoritt; heimelage kjøddiser med brun saus. Thaikylling hadde de også hatt, men den var oppspist når vi kom.

Og vi skjønte hvorfor den hadde blitt oppspist. For alt hva vi smakte på var godt. Og når maten er god er stemningen god. Vi koste oss med middag til vi ble mette og hadde smakt på alt, og så koste vi oss litt til. Noen romslige kakestykker avsluttet måltidet for oss. Vi takket de som jobbet der for finfin service og himmelsk mat. Smilende og mette gikk vi hjem mens vi diskuterte om når vi skulle tilbake.

Frøken Hangeland er kanskje ikke så lett å finne, men du burde lete.

https://goo.gl/maps/mfZeiKtnrLM5Qtsi7

Øvelse gjør mester……my ass.

Yeah!Well? Ehhhh. Jeg har klart å bevise det motsatte. I en hver forskning bør man ha sannhetsvitner og placeboplasserte individer. Sammenligningsgrunnlaget bør holde mål. Undersøkelsen ble gjort på Hovden, øverst i Setesdal. Temaet var Tomm og Frisbee. Jeg har vel spilt 100 ganger ca. Akkurat nok ganger til at man må forvente en viss progresjon.

Jeg var, sammen med flere andre gode venner, invitert til Hovden av enda en venn med hytte som er større enn vår. Etter en fuktig aften med reker og mimring servert med 3 liter eggemajoneskrem fulgte en god natts søvn. Den påfølgende morgenen skulle forskningen foregå. 7 forblåste menn med hver sin frisbee skulle kaste seg nedover bakken fra toppen av Nos. 387 høydemeter nedover. 7 kurver. Alle på par 3. Avstanden fra utkast til kurv varierte fra 70 meter til 418 meter. Det gikk først åt lynga for så å gå åt skogen. Vi brukte mer tid på å lete etter feilkasta disker enn på å kaste.

Og jeg som har øvd og øvd lenge spilte helt jevnt med de som aldri har kasta. Et boost for lav selvtillit.

For å forsterke og forankre den lave selvtilliten stoppet vi ved sandvolleyballbanen på Hartevann for å spille et par sett volleyball. Jeg hadde jo tross alt vært aktiv for 40 år siden. Kreftene måtte spares på så oppvarming ble valgt vekk. Jeg trodde jeg hoppet mange ganger. For jeg hadde jo spenst i 1982. Kunne umulig ha mista den. Tror jeg letta en gang. Heldigvis var det akkurat da det ble tatt bilde.

Takk for turen til Olav som gav oss invitasjon og husly og til alle dere andre gode venner som jeg bare akkurat så vidt slår i frisbee.

Enkelte opplever ikke energikrise. De har honningkraft.

Lørdag kveld endte i et sirkus av energi. På scenen i Bendiksbukta på Odderøya steg det opp noen menn som har et annet energinivå enn de fleste av oss. Honningbarna! Noen kaller de Norges beste live-band. Og etter en times konsert med dem vil jeg tro at de som sier dette er inne på noe. En helt ufattelig energi i det de gjør. Musikken skjønner jeg ingenting av. Hørte ingenting av teksten og har ikke hørt noe særlig av dem tidligere. Men gudd. Energien følte jeg fra scenen, gjennom bakken, inn i hælen og opp i levra. Watt og volt og oktan og trøkk og press og dunk. Alt på en gang. Som satt sørlending begynte jeg til og med å nikke litt med hodet. Og det er heilt vilt. Kult også at Honningbarna startet showet med fyrverkeri.

Underlig følelse når jeg forlot fine laidback Måkeskrik og gikk til nattbussen.

Tappet for energi. Kun krefter nok til et smil.