Vaksineanbefalinger influensersesongen 2018-2019

influenser_vaksine

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner fra influensere. Influensere kan blant annet føre til sure oppstøt, forstoppelse og forvrengning av kronisk virkelighetsoppfatning. Det er anslått at i gjennomsnitt dør sjela til 900 personer i Norge årlig som følge av influensere. Influenservaksinen kan redde mange av disse.
Grupper som anbefales influenservaksine
Influenservaksine anbefales spesielt for:
Gravide i 2.og 3.trimester og gravide i 1.trimester med annen tilleggsrisiko anbefales å vaksinere seg før influensersesongen.
Beboere i omsorgsboliger og sykehjem og alle andre hjem.
Alle som har bursdag i løpet av ett kalenderår.
Barn og voksne med:
Dårlig selvbilde, nedsatt vurderingsevne, hjerte- og badekarsykdom, mote- eller designsvikt, samt nedsatt samfunnsansvar.
Annen alvorlig og/eller kronisk tilstand der influensere kan utgjøre en alvorlig helserisiko.
I tillegg anbefales influenservaksine til:
Helsepersonell som har pasientkontakt.
Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter.
Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

Ved alvorlig influenserpåvirkning kan organsvikt og behov for pustehjelp gjøre sykehusinnleggelse, eventuelt intensivinnleggelse, nødvendig.
Personer med et stort hjerte er i influesersesongen mer utsatt for hjertesorg og hjernetristhet. En influenserinfeksjon kan også gjøre det vanskelig å kontrollere pengebruken og egne meninger.

Influenservaksine kan hindre alvorlig influensereksponering og dermed bidra til å beskytte mot uønskede hendelser.
Noen får også varig svekket selvinnsikt etter alvorlig influensersykdom, og hjelpebehovet kan ofte øke så mye at de ikke lenger kan bo hjemme.

Om sesonginfluensavaksinen 2018/19
Sesonginfluenservaksine består av tre eller fire influenservirustyper. Triviell vaksine består av to A-stammer og én B-stamme. Ambivalent vaksine består av to A-stammer og to B-stammer. Effekten av influenservaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at omtrent 6 av 10 av de som vaksineres er beskyttet mot influensere.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har opprettet et nettverk av nasjonale influensersentre som overvåker influenseraktivitet og anbefaler sammensetningen av neste sesongs vaksine.

Fantomets Katt

naboens_katt_3_tommetankerFinnes denne katten? Bengalkatten? Fantomet var en av barndommens helter. Tegneseriene fylte rommet. Fantomet bodde i Bengal. Landet Bengal. Et land som egentlig ikke finnes. Men Fantomet bodde altså her allikevel. I hodeskallegrotten med sin hvite hest og sin ulv. Midt i jungelen. Absurd og surrealistisk men fascinerende.

Og jeg tror det er her disse kattene kommer fra. De er rett og slett fascinerende. De hadde passet sammen med Fantomet. Og selv om landet Bengal ikke eksisterer så finnes disse kattene.

Naboen har to av dem. De kommer ut av huset når varmen setter inn om våren. De er nysgjerrige og sitter og studerer meg der jeg luker i hagen. Jeg studerer dem og. Disse leopardene i miniatyr. Andre katter legger jeg nesten ikke merke til, men med disse her stopper jeg alltid opp.

Rett og slett fasinert.

naboens_katter_tommetanker

naboens_katt_tommetankerFantomets verden iflg. Wikipedia.;

Bengal (engelsk Bangalla) er et fiktivt land fra Lee Falks tegneserie Fantomet. Opprinnelig lå landet på det indiske subkontinent, men på 1960-tallet ble Bengal “flyttet” til Afrikas østkyst. Kart vist i de skandinaviske bladene antyder gjerne at Bengal ligger omtrent der hvor Kenya ligger i virkeligheten. Den bengalske “Wambezi-elven” alluderer til den virkelige elven Zambezi som flyter gjennom Zambia, Angola og Mosambik. Tidligere skal Bengal ha vært en britisk koloni, men “i dag” er landet en republikk. Hovedstaden i landet er Morristown, på engelsk også kjent som “Mawitaan” (etter de lokales uttale?). Andre store byer er Spyglass, Bengaltown og Sanloi.
Fantomet bor i De dype skogene inne i jungelen, midt i landet. Presidenten var fram til 2007 Lamanda Luaga. I historien «Den nye presidenten» ble Sandal Singh, datter av Dogai Singh, tidligere leder i forbryterligaen Singh-brorskapet, valgt til president i Bengal.[1]
Bengal har (det like fiktive) nabolandet Fari-Lana, også kjent som Ivory-Lana. Et annet naboland er Rhodia (også stavet Rodia), med hovedstad Marcusburg. Rhodia er delvis en allusjon til virkelighetens Rhodesia, delvis til Sør-Afrika med hovedstad Johannesburg (“Marcusburg” skifter ut det første elementet med navnet med en annen bibelsk evangelist). Mens Bengal og Fari-Lana har gode forbindelser, skildres Rhodia helst som en fiendtlig innstilt diktaturstat med et apartheid-lignende regime, som tydeligvis har klort seg til makten mye lenger enn i virkelighetens Sør-Afrika.

At jeg ikke lærer.

elefanten_i_rommet_tommtankerByggeskum er en ganske så kostbar ting for en amatørbyggmesterlærling. Dette fantastiske produktet som kan sprayes inn i smale sprekker rundt vindu og inn i karmer. Det er født til å isolere og tette på de trangeste steder. Prinsippet er enkelt. Du sprayer littebitt inn i sprekken og byggeskummet utvider seg over tid og tetter sprekker og hull.

 

 

Det er ikke byggeskummets egenskaper jeg bestrider her. Heller ikke den litt stive prisen.

Det er mine egne varig svekkede byggeskumpåføringsegenskaper jeg er lei av. For det skjer hver gang jeg bruker dette her. Jeg trykker forsiktig på tuten og sprayer stoffet inn i sprekkene. Siden jeg fort blir litt engstelig for at det skal bli for lite sprayer jeg litt mer. Både her og både der. Og så litt til for å være helt sikker på at sprekkene blir fylt. Når jeg er fornøyd med meg selv setter jeg boksen fra meg. Jeg legger i farten ikke til det svake suset som kom fra boksen. Jeg rydder litt og går hjem. “I morgen er det tett og fint, ” tenker jeg.

Dagen etter kan jeg konstatere at det er tett og fint. Byggeskummet har fylt opp sprekkene. Det byggeskummet som ikke har fylt sprekkene har fylt hytta. Digre vorter og blærer og baller stakk ut over alt. Jeg kom akkurat da på hvor mye det egentlig kan utvide seg.

Stua var omtrent full av stivna byggeskum. Uten meg hadde det foregått et skumparty på hytta.

Og boksen som suste litt i går når jeg satt den fra meg hadde stoppet å suse.

Den stod og så på meg.

 

SuperSpeed SuperSize

skip__tommetanker

Jeg er så heldig å ha denne utsikten om sommeren. Fra der jeg bor ser jeg innseilingen til Kristiansand. Jeg står opp og går på jobb når SuperSpeed går til Danmark og jeg går og legger meg når lysene fra SuperSpeed siger inn mot hytta mens skipet siger inn mot havn. Men det er mer som beveger seg der ute på fjorden. Litt moro med foto må man unne seg. Fotomontasjen over her viser størrelsesforholdene på skip som kommer. Og det aller største som har kommet inn tror jeg er Queen Elisabeth. Den er 294 meter lang. 32.3 meter bred og har et mannskap på 996 . Gjestekapasitet på ca. 2000. Color Lines SuperSpeed , byens stolthet, blir liten i forhold. Ikke rart den stikker til havs når slike feiteamerikanermetta cruiseskip arriverer vårt ringe havnebasseng. Og Fjord Cat blir til Fjord Rat. Det er gøy for en liten sjel å se de stolte skipene komme inn. En sommer ved svaberget har noe ved seg.

godnatt_superslow_tommetankert

Bedende blikk

mia_grillkull_tommetanker

Hun vet ikke helt hva det er hun ser på men hun vet at det sannsynligvis smaker jækla godt. Den vesle hunden som visuelt er nærmere en katt satt og undret seg over naturens mange kjøttfulle varianter. En driftig ærfuglhann med tre nydelige ærfuglhunner gjorde seg til for denne vesle hundehjernen. Bikkja kikket på meg og spurte med blikket om jeg var innehaver av ei hagle med fellingstillatelse. Samtidig lurte hun på om båten var på vann og om grillen var tent.

Dessverre måtte jeg svare benektende til alt.

Jeg så hun da ble litt lutere i nakken og at drømmen om youghurtgrillaglasert ærfugl forsvant.

Det er og blir et hundeliv om en er født hund.

mia_sulten_tommetanker

#raanernorge

raanernorge_tommetanker

Jeg har begynt å drømme om ny bil. En testosteronbil. En bil med X-faktor uten å ha X i typebetegnelsen. En skikkelig mannebil. En som folk snur seg etter. Men ikke en slik som mine jevnaldrende mannevenner sikler etter. Ikke Tesla XXX. Ikke Audi Q42. Ikke BMW X, Y eller Z. . Ei heller Jaguar med EL eller EK eller EV skilter. Folk har slutta for lenge siden å snu seg etter disse bilene. Vi er så rike at det er så mange sånne biler. For en som vil ha en bil som forsterker selvbildet og forlenger egoet må et gå andre veier. Og HILL; HILL til denne bilen jeg så i kjelleren på Sørlandssenteret. Den stoppa jeg opp ved. Akkurat som den svevde over parkeringsplassen. Jeg gjetter på at den av og til svever over skogkledde veier noen mil inn i landet. Jeg liker at folk gjennomfører sine drømmer. Jeg så en gang en film om en skuespiller som endelig slo gjennom i Hollywood og ble rik. Det første han kjøpte var en gul lastebil. Det er kult.

Denne Volvoen reduserer neppe jordens klimagassutslipp, men den gjorde min dag litt gøyere. Denne bilen var bare gjennomført.

raanernorge2_tommetanker

Båden på vann

baaden_bumblebee_tommetanker

Det er klart for sommer, solskinn, sjø og bading og båd. Og de kommer du på vannet i disse dager. Alle bådane. Store og små. En etter en får de vann under kjølen etter en hutrende vinter på land. Det litt dumme er at en av disse bådane nå har fortøyd i vår fortøyningsdobbe. En frekkass. Fortøyningdobba ligger akkurat langt nok ude til at båden vår får plass mellom den og brygga. Den pleier å ligge trygt der. Men ikke i år tror jeg. For nå er det en frekkass som har kommet oss i forkjøpet. De har rett og slett okkupert strandsona i hyttas umiddelbare nærhet. Beskjedent nok heter båden Bumblebee (humla). Den er større enn vår, så jeg tør ikke klage.

baaden_på_vannet_tommetanker

baadeN_på_vannet_bumblebee_tommetanker

IKEA fra sin beste side

Akkurat slik liker jeg IKEA best. På lang avstand. Lang. Og jeg er ikke alene. Sannsynligvis har jeg halvparten av Kristianssands 92282 innbyggere med meg i tanken. Akkurat nå er nitti to tusen to hundre og åtti to stykker som bor Kristiansand. Og hvis halvparten av disse er menn, er de på mitt lag. Ca. 46 tusen, bortsett fra diverse mannlige interiørkonsulenter og stylister. Men ca. 46 tusen menn liker IKEA best slik som jeg gjør. På avstand. Og i går var det ca. 3 km på avstand. Turen gikk til Havsyn i Tveit. 7 km frem og tilbake. Vått og vakkert. Jeg har gått der sikker hundre ganger før. For meg finner jeg ro i sinnet på veien. Den roen finnes ikke blant skap og stearinlys og tepper på IKEA . Skumring når jeg gikk inn. Natt når jeg gikk ut. Og fra Havsyn så jeg IKEA i det fjerne. IKEA på sitt beste. IKEA med fravær av meg, Tomm. Hvilken ubesudlet lykke. Jeg brølte i skogen slik at brunstige rådyr fikk noe å tenke på. Jeg var alene og koste meg.

Ta turen. Starter ved Dønnestad og veldig godt skilta. Tveit turlag har gjort jobben sin.

https://turloyper.wordpress.com/turomrader/

ikea_tommetanker

Dessverre må jeg erkjenne i selvransakelsens tegn at IKEA også har fine ting og nyttige ting og overkommelige ting. Så det hender jeg har IKEA på kort avstand. Motvillig og desillusjonert dro jeg dit også her en dag. Et nytt dolokk og en ny thermokanne med ekstrautstyr som stearinlys og servietter var sårt etterlengtet i vårt ringe hjem. Jeg brukte minst mulig tid og stoppet ikke opp  noe unyttig sted og spurt kjentfolk om veien ut hele tiden. Vel fremme ved kassa fant jeg ikke lommeboka. “I bilen”, tenkte jeg. Satt fra meg posen og løp den lange veien til bilen. Der fant jeg den ikke og en telefon hjem bekreftet at den lå der, – hjemme. GUDD. Min egen dårlige planlegging og begynnende demens gjorde at jeg måtte kjøre hjem, hente penger, og tilbake til IKEA. To ganger på IKEA på en dag.

Hva har jeg gjort.

Akkurat som ei bikkje bare mye mindre. Menneskets beste uvenn tenkte jeg.

 

En hund kom inn i vårt liv. Eller i alle fall noe som minna om en hund.  En bitteliten hårete sak ble plassert i vår varetekt mens eieren var vekke på jobb. Et lite krek av ei bikkje var plutselig i stua, i ganga, i bilen, på kjøkkenet. Overalt. Helsikes kjøter! Det var ikke akkurat mitt valg at vi skulle ha bikkja i hus, hva gjør man ikke for å hjelpe. Plutselig måtte jeg begynne å se hvor jeg tråkka. Jeg måtte sjekke sofaen før jeg satt meg og måtte knipse i puta før jeg dro den inn under hue. Kanskje det var ei bikkje og ikke en pute. Fillebikkje! tenkte jeg noen ganger i starten. Men det var før jeg begynte å SE hunden. Hvem var denne lille klumpen av et hårete liv? Litt etter litt så jeg hvor mye personlighet det går an å trøkke inn i en så liten kropp. Vår nye lille firbente venn er av det flotte slaget. Rolig og nysgjerrig. Myk og kjærlig. Hun heter Mia, ser ut som en parykk,  og er allerede bestevenn med Maya. Om vi stiller oss i ring med Mia i midten og vi alle lokker og frister, og har hundekjeksbestikkelser klare, er det alltid Maya hun går til først. De har knyttet et usynlig bånd. Og det er kult å bevitne. Med meg er det litt annerledes, Mia og meg har funnet en slag praktisk forståelse av hverandre. Gjensidig respekt om du vil. Vi som bor her  bytter på å gå på tur med den lille. Vi forteller lykkelig til de andre når vi kommer inn igjen om hvordan avføringen har gått. Hjemme tør vi ikke slippe henne løs ute. Hunden er alltid i bånd. Men av og til på hytta klipser vi av halsbåndet og slipper Mia fri. Det er da hun fyrer opp gledesraketten. Ser smått ut som hun liker det. Vår nye lille venn er stort sett et lykkelig kryp. Og hun deler og sprer sin lykke til oss rundt henne. Det hadde jeg ikke venta.

Godt å ta feil i blant.

Hunden kan være en god venn.

mia2_tommetanker

 

Ditt kø-nummer er 22.716

køGudd! Du er nr. 22.716. Heldigvis var køen min digital og heldigvis er jeg klok av skade. For jeg har stått i den køen før. Av og til månedsvis. Men jeg har aldri stått så langt bak. Heldigvis gjaldt dette skjermbildet 2. gangs innlogging. For i dag satt jeg klar. Billettsalget åpnet kl. 10.00. Og jeg satt klar. Jeg ble umiddelbart satt inn i køen, men kun som nr. 1617. Jeg venta 10 minutter til alle de foran meg hadde kjøpt billett. Så var jeg plutselig helt foran og det var billetter igjen. Jeg sikra meg 2. Kosta flesk men flesk koster jo. Jeg gikk ut av køen ganske så fornøyd. Og bare for gøy gikk jeg inn i køen igjen. Klokken var da 10.19. Jeg havna altså bakerst som nr. 22.716. Og attpåtil var varen ustolgt. Gudd. Det skal nok en gang bli deiligt å være norsk i en skog i Danmark i August. Suede, Years&Years, 10CC og Nik & Jay. Gudd!du_er_ni_i_kø_tommetanker

 

Og om noen vil dra så er det billetter igjen til et par av de andre dagene.

Les mer her.https://www.smukfest.dk/musik/kunstnere-2019

smukfest2017smukfest2015_tommetankercollage_smukfest2013_tommetanker