Spillelister fra 1985. Mr.Music 10, 11 og 12.

mr_music_tommetanker“Noen som vet hva dette er?” Barnebarnet fant noen underlige små esker i bunnen av en pappkasse. Hver av de små litt underlige eskene inneholder 2 sammenhengende spoler med noe som ligner limbånd, bare uten lim. Båndet kan snurres fra den ene spolen til den andre, og så tilbake igjen. Men det tar tid og er tungvint og gir ingen mening. Limbåndet uten lim kan lett dras ut av sin beholder, men er vanskelig å få inn.

Jeg er jo fra prehistorisk tid så jeg vet hva dette er. “Det er Spotify fra 1985” sa jeg. Akkurat som bokhylla er Storytel er disse små eskene man kaller kassetter en fryktelig langsom og svært manuell versjon av Spotify. For vi hadde spillelister på 80-tallet også. De var laget av andre og vi lastet dem ned gjennom innboksen, eller postkassa oppi gata som noen kalte den. Hver måned kom den inn i vår stue. Denne pre-definerte spillelista med rytmiske herligheter. Vi satt den på og hørte den gjennom. Fra start til slutt. Og så litt spoling. SSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSS og på an igjen. I 1985 var jeg 22 år og akkurat flyttet inn med ho som sover i rommet bak meg. Vi abonnerte på Mr. Music. Og akkurat i det vi var dritlei av november kassetten kom desember utgaven. Så stod vi der i stua, med skulderputer, høyt hår og fargerike klær. Maya holdt rytmen. Jeg ikke. Slik gikk de 30 neste dagene til ny kassett kom.

mr_music_kasett_tommetanker

 

I will survive

kim_rysstad_tommetanker

Hill, hill Rysstad. Jeg smilte til TVn i går. For på andre siden stod det en setesdøl og sang Gloria Gaynor sin I Will Survive. Og han gjorde det bedre enn henne. Stjernekamp er en serie på NRK hvor artister som allerede er stjerner skal konkurrere i alle mulige musikksjangere. Det fakta at jeg aldri har hørt om disse stjernene sier vel mer om meg enn om dem. Fra Opera til Disco. Stadionrock og salmesang. Og i går var det Disco.

Og siden jeg vokste opp med Disco var dette moro. Og en tynn setesdøl, 38 år gammel, fra Rysstad i Valle i Setesdal dro til. Han er egentlig kveder. Han har vært elev av Kirsten Bråten Berg, Ragnhild Furholt og Agnes Buen Garnås, men har også lært mye av felespilleren Ånon Egeland. Rysstad har jobbet med å tilegne seg den folkelige sangstilen fra hjembygden Rysstad i Valle kommune i Setesdal, men også fra resten av Agder og Telemark. Han har studert ved Folkekunststudiet i Rauland og ved Ole Bull Akademiet på Voss.

Gudd. Og nå synger han disco. Og nå diva.

Takk for opplevelsen.

https://tv.nrk.no/se?v=KMTE60003819

 

Bør spises med strikkepinner

vårull_tommetanker

Det er lenge siden pizza og spagetti var det eneste internasjonale innslaget i det norske kjøkken. Det var når jeg var liten. I forrige århundre. Kristiansand har vokst til en flott utelivs-by. Vi har kafeer og restauranter som representerer hele verden. Sushibarer og pølseboder og tacohytter og tyske snitsler og av og til en matfestival. En deilig syrisk restaurant har også funnet vei inn i byen. Våre smaksløker får kost seg og kjørt seg og av og til brent seg. I alle fall om du velger styrke 7 på Mother India.

Og når du tror du har smakt alt dukker det stadig nye ting opp.

Vårull fra kylling og Sommerull dyppet i peanøttsaus. De smaker nok best om du spiser dem med strikkepinner.

Kajakkbomba

havkajakk_tommetanker

I går kom det kajakk til hytta. Jeg har fått låne min bror sin havkajakk som hos han har blitt til havekajakk de siste årene. Men ikke nå lenger. Nå kom den til hytta og jeg fikk min deby i padling. Gøy. Også Gunnar og Wanida kom til hytta for litt padling. Gøy for de også helt til bomba smalt. Og er det en ting ekstra vom forbedrer så er det effekten av bomba. Hun så ikke den komme.

Tørstdag på Torvet!

 

 

Takk til dere som jobba på torvet i går. Når jeg var ung var det bussene som fylte torvet. Når er det fine folk som fyller der. Gudd for en gårsdag. Solfylt og varm. 27 grader på land. 22 grader i sjøen og til slutt en heidundrandes fest på torvet i byen vår.  Selvfølgelig med noe kaldt i glasset. Dette er en hyllest til servitørene. Hill, hill til dere. Dere som tryller frem dette kalde i glasset. Til alle dere unge i gult som springer rundt for å stilne vår tørst. Dere løper mesterlig balanserende rundt med brett med øl og brus og cider og vin. Det eneste jeg trenger å gjøre er å betale, og drikke. Det var som Marius Müller sitt refreng i  “Den du veit” var skrevet om akkurat dere :

For jeg er den du veit, sier aldri nei.

Jeg kommer alltid løpende til deg. 

Du trenger bare knipse og si hei.

Jeg kommer alltid løpende til deg.

Og det var det de gjorde. Kom løpende med øl. Sammen med gode venner koste jeg meg på torvet i går. Drivende god musikk fra scenen og tusenvis av lykkelige folk.

En takk til alle dere som løper for at jeg skal ha det fint. Det er deilig å være dorsk i Norge.

servitorenes_sang

 

 

4 små ugler ved Sukkevann

ugler_i_mosen1

Hva betyr egentlig ugler i mosen? Jeg så ugler i går kveld. Ikke i mosen? Men i trærne. Et sted hvor jeg vet en stor rovfugl hekker. Men den stikker alltid av når jeg kommer. Jeg ser den først når den flyr vekk mellom tunge grantrær. Sannsynligvis har den bedre hørsel en meg. Men i går så jeg de. Avkommet av denne fuglen. De som ennå ikke er smarte nok til å stikke av. Jeg så først en. Så tre til. Fire ugleunger er ikke daglig kost å få oppleve. Jeg tror jeg satt der en time og bare kikket. En utrolig fin naturopplevelse for en enkel sjel. Jeg tror det var fire Kattugle unger jeg så. De mjauet litt.

Ugler i mosen er et uttrykk som er hentet fra dansk.
Uttrykket er en forvanskning av det jyske «der er uller i mosen», der uller er dialekt for «ulver», mens mose betyr «myr». Uttrykket ble ført til København med jyske kveghandlere, som benyttet det om tvilsomme handler. På Sjælland fantes ingen ulver mer, men i Nørrejylland var de tallrike til langt innpå 1800-tallet.
Da ulvene ble utryddet i Danmark, ble uttrykket gradvis forvansket til «ugler i mosen». Når det er ugler i mosen, er det derfor egentlig ulver som lurer i myra. Uttrykket betyr dermed at det er fare på ferde, eller at det er noe mistenkelig med et eller annet.

Nykløpet og fin

et_bilde_kan_si_mer_enn_1000_ord_tommetankerAv og til kan et bilde, eller i dette tilfellet en gateplakat, si mer enn tusen ord. I alle fall hos meg. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal gå inn her før jeg går å klipper meg. Det er noe inni meg som lokkes inn. Det høres jo spennende ut, og prisene er det ikke noe å si på. Jeg undres på hva forskjellen er mellom Herreklip og Herreklip pensjonist? Rent bortsett fra 5 kroner da. Samtidig er min sørlandske bluferdighet og semireligiøse moral i veien for min inntreden i dette lokalet. Kanskje det er et fint sted å jobbe. Jeg kikket litt på skiltet og så for meg ting jeg ikke skulle se for meg.

Så jeg valgte det vekk for i dag.

Tror heller jeg går til frisøren.

Bomtur i Kristiansand

bomtur_i_kristiansandJeg bor på Strømme og satt meg i bilen. Jeg hadde noen ærender. I det jeg passerte bommen på Bjørndalssletta husket jeg at jeg skulle hente noe i barndomshjemmet på Gimlekollen. Jeg kjørte opp Prestheiabakken og ut av bomringen. Jeg plukket opp det jeg skulle, svingte ned mot byen igjen og passerte bommen på Bjørndalssletta en gang til. Deretter kjørte jeg opp forbi Sødal og ut av bomringen. En liten  skogstur opp til Skråstadvarden var fin. Vel nede i bilen igjen kjørte jeg gjennom bommen ved Sødal og inn i byen. Jeg skulle opp til Bilopphuggeren og da måtte jeg ut av bomringen igjen. Og siden jeg etterpå skulle ut på Odderøya kjørte jeg like godt gjennom bommen på Gartnerløkka. Når det var gjort gikk turen til Vågsbygd senter for litt shopping og dermed ut av bomringen igjen. Ferdig med shoppinga dro jeg hjemover. I all min visdom tenkte at dette var mye bomturer. Jeg kjører utenom bomringen hjem. så turen gikk over Slettheia, opp Dalane til Kvarstein og Vennesla før jeg dro over heia til Ålefjær. Rundt fjorden via Ryen til Hamresanden. Videre forbi Hånes og hjem til huset på Strømme. Jeg hadde unngått ny betaling i bomringen men brukt dobbelt så mye i drivstoff. Da jeg skulle finne mobilen og ringe kona oppdaget jeg at jeg hadde glemt den igjen i Vågsbygd.

En ny bomtur var i emning.

Hamlet eller MacBæææhth til salgs.

saueskalleMin egen lille tolkning av Hamlet har stilnet. Skalle, skalle ikke spør jeg meg selv. Svaret blir skalle ikke. Jeg overlater nå min skallede sauevenn til andre. Finn hjelper til med å finne et nytt hjem. Mine mørke okkulte sider er borte og mitt vikingblod er vannet ut. Etter alle disse år er jeg ferdig med dramatiske monologer stirrende inn i denne døde sauens øyne. Den ligger på Finn til 700 kr.

Har du lyst har du lov.

 

“Alas, poor Yorick! I knew him, Horatio, a fellow of infinite
jest, of most excellent fancy. He hath bore me on his back a
thousand times, and now how abhorr’d in my imagination it is!
My gorge rises at it. ”
Hamlet Act 5, scene 1, 179–188

Ole Høilands huler. Tveit, Timenes og Stampa.

 

ole_høilands_hule2_tommetanker

Hulen ved Timenes

ole_høilands_hule_stampa_tommetanker

Hulen i Baneheia

Langs en ikke så mye gått turvei ved Timenes ligger Ole Høilands hule. Mestertyven Ole Høiland. Les det som står nedenfor her, ta med deg noen barn og besøk hulen. Historien om Ole Høiland er best fortalt akkurat der. Også ved Stampa i Baneheia hadde denne kjeltringen ei hule. Og inne ved Solsletta på Tveit er det en godt skiltet sti opp til nok et gjemmested. Ta turen.

Ole Høiland var født i 1797 på gården Høiland i Bjelland sokn i Vestre Agder. Da
han var 10 år gammel, flyttet familien til Kristiansand. I 1816, 19 år gammel,
fikk han sin første dom, for 13 tyverier. Han ble siden en skikkelig tyv. Inn og ut av fengsler. Men han var ingen voldelig mann, og hadde humor i sin tilnærming til politiet så han ble en slagsw folkehelt.

En etterlysning beskriver ham slik. “68 ½ Tomme (1.77) høi, rank af Væxt og af godt Udseende. Han har blaae Øine og noget lyst Haar, et Ar paa det høire Skinnebeen samt flere paa Hænderne”. Arrene skyldes utvilsomt hånd- og fotlenker i fengslene.

Han var alltid på rømmen og brukte huler rundt om kring til overnatting og gjemming av ting han hadde stjålet. Rundt 1822 brukte han bla. annet hulen ved Timenes.

Hans mest fantastiske ran var av Norges Bank som han brøt seg inn i 3 ganger før han fikk tak på pengene.

Historien om hvordan Ole skaffet seg kopi av den store banknøkkelen, er fantastisk: i fire kvelder fulgte han etter bankbudet, som gikk med lykt og bar nøkkelen i den andre hånden. Ole så nøye på nøkkelen og tegnet da, etter hukommelsen, en kopi av nøkkelskjegget, med hele 14 hakk. En annen kveld dro han ned til banken og fikk tatt en bekavstøpning av nøkkelhullet. Ut fra dette slipte han da til nøkkelen.

Men Ole hadde nok et problem: om natten var det væpnet vakt ved banken – mannskaper fra Akershus festning. De som hadde vakt jule- og nyttårshelgen 1835, var to brødre, Hans Olsen Kullebunden og Peder Olsen Kolseth. Nå hadde det seg så heldig at Ole kjente begge disse soldatene fra sitt opphold på Akershus festning. Så Ole tok kontakt med dem og lovte dem 500 (kommende) speciedaler hver for å se en annen vei når han plystret et bestemt signal. Hans hadde vakt frem til nyttårskvelden, deretter overtok broder Peder.

Ole valgte natten mellom juleaften og førstedag til innbruddet, da han kunne regne med at området var nokså folketomt. Ved midnatt er han der nede, ser Hans gå sine runder, plystrer signalet og Hans forsvinner bak bygningen. Så lister Ole seg opp trappen, og – under over alle under: nøkkelen passer, og den tunge døren glir lydløst opp. Med seg har han et stort knippe dirker, og han låser seg gjennom fem dører, men da er det stopp: døren til kjelleren, der pengene er, får han ikke opp.

Omhyggelig låser han etter seg og begir seg opp til Åsen for å arbeide med den siste og avgjørende dirken. Natt til fjerde juledag gjør han nok et forsøk, men den siste døren er han ikke kar om å hamle opp med.

Igjen låses alt, og påny drar han til Ole Vidste for å slipe videre på dirken. Natt til 2. nyttårsdag er han i banken igjen, og den gjenstridige kjellerdørern gir seg endelig for dirken, og Ole kan fylle sin sekk med 64.100 speciedaler – kasserte – men fullt gangbare sedler. Og atter låser han etter seg, slik at det skal ta lengst mulig tid før det dristige tyveriet blir oppdaget.

Han ble selvfølgelig tatt ganske snart og satt i fengsel uten å ha brukt mye av pengene og det meste ble funnet. Han var en kjendis og folk valfartet bare for å se han. Han rømte nok en gang ved å sage og grave seg ut, men ble igjen arrestert

Han begikk selvmord på cella på Akershus festning i 1848.

 

Kan du denne historien blir turene litt mer spennende.

Les mer her:   https://nbl.snl.no/Ole_Høiland

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Høiland

ole_høilands_huler_tommetanker


standard_ole-hoiland