Nykløpet og fin

et_bilde_kan_si_mer_enn_1000_ord_tommetankerAv og til kan et bilde, eller i dette tilfellet en gateplakat, si mer enn tusen ord. I alle fall hos meg. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal gå inn her før jeg går å klipper meg. Det er noe inni meg som lokkes inn. Det høres jo spennende ut, og prisene er det ikke noe å si på. Jeg undres på hva forskjellen er mellom Herreklip og Herreklip pensjonist? Rent bortsett fra 5 kroner da. Samtidig er min sørlandske bluferdighet og semireligiøse moral i veien for min inntreden i dette lokalet. Kanskje det er et fint sted å jobbe. Jeg kikket litt på skiltet og så for meg ting jeg ikke skulle se for meg.

Så jeg valgte det vekk for i dag.

Tror heller jeg går til frisøren.

Bomtur i Kristiansand

bomtur_i_kristiansandJeg bor på Strømme og satt meg i bilen. Jeg hadde noen ærender. I det jeg passerte bommen på Bjørndalssletta husket jeg at jeg skulle hente noe i barndomshjemmet på Gimlekollen. Jeg kjørte opp Prestheiabakken og ut av bomringen. Jeg plukket opp det jeg skulle, svingte ned mot byen igjen og passerte bommen på Bjørndalssletta en gang til. Deretter kjørte jeg opp forbi Sødal og ut av bomringen. En liten  skogstur opp til Skråstadvarden var fin. Vel nede i bilen igjen kjørte jeg gjennom bommen ved Sødal og inn i byen. Jeg skulle opp til Bilopphuggeren og da måtte jeg ut av bomringen igjen. Og siden jeg etterpå skulle ut på Odderøya kjørte jeg like godt gjennom bommen på Gartnerløkka. Når det var gjort gikk turen til Vågsbygd senter for litt shopping og dermed ut av bomringen igjen. Ferdig med shoppinga dro jeg hjemover. I all min visdom tenkte at dette var mye bomturer. Jeg kjører utenom bomringen hjem. så turen gikk over Slettheia, opp Dalane til Kvarstein og Vennesla før jeg dro over heia til Ålefjær. Rundt fjorden via Ryen til Hamresanden. Videre forbi Hånes og hjem til huset på Strømme. Jeg hadde unngått ny betaling i bomringen men brukt dobbelt så mye i drivstoff. Da jeg skulle finne mobilen og ringe kona oppdaget jeg at jeg hadde glemt den igjen i Vågsbygd.

En ny bomtur var i emning.

Hamlet eller MacBæææhth til salgs.

saueskalleMin egen lille tolkning av Hamlet har stilnet. Skalle, skalle ikke spør jeg meg selv. Svaret blir skalle ikke. Jeg overlater nå min skallede sauevenn til andre. Finn hjelper til med å finne et nytt hjem. Mine mørke okkulte sider er borte og mitt vikingblod er vannet ut. Etter alle disse år er jeg ferdig med dramatiske monologer stirrende inn i denne døde sauens øyne. Den ligger på Finn til 700 kr.

Har du lyst har du lov.

 

“Alas, poor Yorick! I knew him, Horatio, a fellow of infinite
jest, of most excellent fancy. He hath bore me on his back a
thousand times, and now how abhorr’d in my imagination it is!
My gorge rises at it. ”
Hamlet Act 5, scene 1, 179–188

Ole Høilands huler. Tveit, Timenes og Stampa.

 

ole_høilands_hule2_tommetanker

Hulen ved Timenes

ole_høilands_hule_stampa_tommetanker

Hulen i Baneheia

Langs en ikke så mye gått turvei ved Timenes ligger Ole Høilands hule. Mestertyven Ole Høiland. Les det som står nedenfor her, ta med deg noen barn og besøk hulen. Historien om Ole Høiland er best fortalt akkurat der. Også ved Stampa i Baneheia hadde denne kjeltringen ei hule. Og inne ved Solsletta på Tveit er det en godt skiltet sti opp til nok et gjemmested. Ta turen.

Ole Høiland var født i 1797 på gården Høiland i Bjelland sokn i Vestre Agder. Da
han var 10 år gammel, flyttet familien til Kristiansand. I 1816, 19 år gammel,
fikk han sin første dom, for 13 tyverier. Han ble siden en skikkelig tyv. Inn og ut av fengsler. Men han var ingen voldelig mann, og hadde humor i sin tilnærming til politiet så han ble en slagsw folkehelt.

En etterlysning beskriver ham slik. “68 ½ Tomme (1.77) høi, rank af Væxt og af godt Udseende. Han har blaae Øine og noget lyst Haar, et Ar paa det høire Skinnebeen samt flere paa Hænderne”. Arrene skyldes utvilsomt hånd- og fotlenker i fengslene.

Han var alltid på rømmen og brukte huler rundt om kring til overnatting og gjemming av ting han hadde stjålet. Rundt 1822 brukte han bla. annet hulen ved Timenes.

Hans mest fantastiske ran var av Norges Bank som han brøt seg inn i 3 ganger før han fikk tak på pengene.

Historien om hvordan Ole skaffet seg kopi av den store banknøkkelen, er fantastisk: i fire kvelder fulgte han etter bankbudet, som gikk med lykt og bar nøkkelen i den andre hånden. Ole så nøye på nøkkelen og tegnet da, etter hukommelsen, en kopi av nøkkelskjegget, med hele 14 hakk. En annen kveld dro han ned til banken og fikk tatt en bekavstøpning av nøkkelhullet. Ut fra dette slipte han da til nøkkelen.

Men Ole hadde nok et problem: om natten var det væpnet vakt ved banken – mannskaper fra Akershus festning. De som hadde vakt jule- og nyttårshelgen 1835, var to brødre, Hans Olsen Kullebunden og Peder Olsen Kolseth. Nå hadde det seg så heldig at Ole kjente begge disse soldatene fra sitt opphold på Akershus festning. Så Ole tok kontakt med dem og lovte dem 500 (kommende) speciedaler hver for å se en annen vei når han plystret et bestemt signal. Hans hadde vakt frem til nyttårskvelden, deretter overtok broder Peder.

Ole valgte natten mellom juleaften og førstedag til innbruddet, da han kunne regne med at området var nokså folketomt. Ved midnatt er han der nede, ser Hans gå sine runder, plystrer signalet og Hans forsvinner bak bygningen. Så lister Ole seg opp trappen, og – under over alle under: nøkkelen passer, og den tunge døren glir lydløst opp. Med seg har han et stort knippe dirker, og han låser seg gjennom fem dører, men da er det stopp: døren til kjelleren, der pengene er, får han ikke opp.

Omhyggelig låser han etter seg og begir seg opp til Åsen for å arbeide med den siste og avgjørende dirken. Natt til fjerde juledag gjør han nok et forsøk, men den siste døren er han ikke kar om å hamle opp med.

Igjen låses alt, og påny drar han til Ole Vidste for å slipe videre på dirken. Natt til 2. nyttårsdag er han i banken igjen, og den gjenstridige kjellerdørern gir seg endelig for dirken, og Ole kan fylle sin sekk med 64.100 speciedaler – kasserte – men fullt gangbare sedler. Og atter låser han etter seg, slik at det skal ta lengst mulig tid før det dristige tyveriet blir oppdaget.

Han ble selvfølgelig tatt ganske snart og satt i fengsel uten å ha brukt mye av pengene og det meste ble funnet. Han var en kjendis og folk valfartet bare for å se han. Han rømte nok en gang ved å sage og grave seg ut, men ble igjen arrestert

Han begikk selvmord på cella på Akershus festning i 1848.

 

Kan du denne historien blir turene litt mer spennende.

Les mer her:   https://nbl.snl.no/Ole_Høiland

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Høiland

ole_høilands_huler_tommetanker


standard_ole-hoiland

Vaksineanbefalinger influensersesongen 2018-2019

influenser_vaksine

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner fra influensere. Influensere kan blant annet føre til sure oppstøt, forstoppelse og forvrengning av kronisk virkelighetsoppfatning. Det er anslått at i gjennomsnitt dør sjela til 900 personer i Norge årlig som følge av influensere. Influenservaksinen kan redde mange av disse.
Grupper som anbefales influenservaksine
Influenservaksine anbefales spesielt for:
Gravide i 2.og 3.trimester og gravide i 1.trimester med annen tilleggsrisiko anbefales å vaksinere seg før influensersesongen.
Beboere i omsorgsboliger og sykehjem og alle andre hjem.
Alle som har bursdag i løpet av ett kalenderår.
Barn og voksne med:
Dårlig selvbilde, nedsatt vurderingsevne, hjerte- og badekarsykdom, mote- eller designsvikt, samt nedsatt samfunnsansvar.
Annen alvorlig og/eller kronisk tilstand der influensere kan utgjøre en alvorlig helserisiko.
I tillegg anbefales influenservaksine til:
Helsepersonell som har pasientkontakt.
Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter.
Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

Ved alvorlig influenserpåvirkning kan organsvikt og behov for pustehjelp gjøre sykehusinnleggelse, eventuelt intensivinnleggelse, nødvendig.
Personer med et stort hjerte er i influesersesongen mer utsatt for hjertesorg og hjernetristhet. En influenserinfeksjon kan også gjøre det vanskelig å kontrollere pengebruken og egne meninger.

Influenservaksine kan hindre alvorlig influensereksponering og dermed bidra til å beskytte mot uønskede hendelser.
Noen får også varig svekket selvinnsikt etter alvorlig influensersykdom, og hjelpebehovet kan ofte øke så mye at de ikke lenger kan bo hjemme.

Om sesonginfluensavaksinen 2018/19
Sesonginfluenservaksine består av tre eller fire influenservirustyper. Triviell vaksine består av to A-stammer og én B-stamme. Ambivalent vaksine består av to A-stammer og to B-stammer. Effekten av influenservaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at omtrent 6 av 10 av de som vaksineres er beskyttet mot influensere.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har opprettet et nettverk av nasjonale influensersentre som overvåker influenseraktivitet og anbefaler sammensetningen av neste sesongs vaksine.

Fantomets Katt

naboens_katt_3_tommetankerFinnes denne katten? Bengalkatten? Fantomet var en av barndommens helter. Tegneseriene fylte rommet. Fantomet bodde i Bengal. Landet Bengal. Et land som egentlig ikke finnes. Men Fantomet bodde altså her allikevel. I hodeskallegrotten med sin hvite hest og sin ulv. Midt i jungelen. Absurd og surrealistisk men fascinerende.

Og jeg tror det er her disse kattene kommer fra. De er rett og slett fascinerende. De hadde passet sammen med Fantomet. Og selv om landet Bengal ikke eksisterer så finnes disse kattene.

Naboen har to av dem. De kommer ut av huset når varmen setter inn om våren. De er nysgjerrige og sitter og studerer meg der jeg luker i hagen. Jeg studerer dem og. Disse leopardene i miniatyr. Andre katter legger jeg nesten ikke merke til, men med disse her stopper jeg alltid opp.

Rett og slett fasinert.

naboens_katter_tommetanker

naboens_katt_tommetankerFantomets verden iflg. Wikipedia.;

Bengal (engelsk Bangalla) er et fiktivt land fra Lee Falks tegneserie Fantomet. Opprinnelig lå landet på det indiske subkontinent, men på 1960-tallet ble Bengal “flyttet” til Afrikas østkyst. Kart vist i de skandinaviske bladene antyder gjerne at Bengal ligger omtrent der hvor Kenya ligger i virkeligheten. Den bengalske “Wambezi-elven” alluderer til den virkelige elven Zambezi som flyter gjennom Zambia, Angola og Mosambik. Tidligere skal Bengal ha vært en britisk koloni, men “i dag” er landet en republikk. Hovedstaden i landet er Morristown, på engelsk også kjent som “Mawitaan” (etter de lokales uttale?). Andre store byer er Spyglass, Bengaltown og Sanloi.
Fantomet bor i De dype skogene inne i jungelen, midt i landet. Presidenten var fram til 2007 Lamanda Luaga. I historien «Den nye presidenten» ble Sandal Singh, datter av Dogai Singh, tidligere leder i forbryterligaen Singh-brorskapet, valgt til president i Bengal.[1]
Bengal har (det like fiktive) nabolandet Fari-Lana, også kjent som Ivory-Lana. Et annet naboland er Rhodia (også stavet Rodia), med hovedstad Marcusburg. Rhodia er delvis en allusjon til virkelighetens Rhodesia, delvis til Sør-Afrika med hovedstad Johannesburg (“Marcusburg” skifter ut det første elementet med navnet med en annen bibelsk evangelist). Mens Bengal og Fari-Lana har gode forbindelser, skildres Rhodia helst som en fiendtlig innstilt diktaturstat med et apartheid-lignende regime, som tydeligvis har klort seg til makten mye lenger enn i virkelighetens Sør-Afrika.

At jeg ikke lærer.

elefanten_i_rommet_tommtankerByggeskum er en ganske så kostbar ting for en amatørbyggmesterlærling. Dette fantastiske produktet som kan sprayes inn i smale sprekker rundt vindu og inn i karmer. Det er født til å isolere og tette på de trangeste steder. Prinsippet er enkelt. Du sprayer littebitt inn i sprekken og byggeskummet utvider seg over tid og tetter sprekker og hull.

 

 

Det er ikke byggeskummets egenskaper jeg bestrider her. Heller ikke den litt stive prisen.

Det er mine egne varig svekkede byggeskumpåføringsegenskaper jeg er lei av. For det skjer hver gang jeg bruker dette her. Jeg trykker forsiktig på tuten og sprayer stoffet inn i sprekkene. Siden jeg fort blir litt engstelig for at det skal bli for lite sprayer jeg litt mer. Både her og både der. Og så litt til for å være helt sikker på at sprekkene blir fylt. Når jeg er fornøyd med meg selv setter jeg boksen fra meg. Jeg legger i farten ikke til det svake suset som kom fra boksen. Jeg rydder litt og går hjem. “I morgen er det tett og fint, ” tenker jeg.

Dagen etter kan jeg konstatere at det er tett og fint. Byggeskummet har fylt opp sprekkene. Det byggeskummet som ikke har fylt sprekkene har fylt hytta. Digre vorter og blærer og baller stakk ut over alt. Jeg kom akkurat da på hvor mye det egentlig kan utvide seg.

Stua var omtrent full av stivna byggeskum. Uten meg hadde det foregått et skumparty på hytta.

Og boksen som suste litt i går når jeg satt den fra meg hadde stoppet å suse.

Den stod og så på meg.

 

SuperSpeed SuperSize

skip__tommetanker

Jeg er så heldig å ha denne utsikten om sommeren. Fra der jeg bor ser jeg innseilingen til Kristiansand. Jeg står opp og går på jobb når SuperSpeed går til Danmark og jeg går og legger meg når lysene fra SuperSpeed siger inn mot hytta mens skipet siger inn mot havn. Men det er mer som beveger seg der ute på fjorden. Litt moro med foto må man unne seg. Fotomontasjen over her viser størrelsesforholdene på skip som kommer. Og det aller største som har kommet inn tror jeg er Queen Elisabeth. Den er 294 meter lang. 32.3 meter bred og har et mannskap på 996 . Gjestekapasitet på ca. 2000. Color Lines SuperSpeed , byens stolthet, blir liten i forhold. Ikke rart den stikker til havs når slike feiteamerikanermetta cruiseskip arriverer vårt ringe havnebasseng. Og Fjord Cat blir til Fjord Rat. Det er gøy for en liten sjel å se de stolte skipene komme inn. En sommer ved svaberget har noe ved seg.

godnatt_superslow_tommetankert

Bedende blikk

mia_grillkull_tommetanker

Hun vet ikke helt hva det er hun ser på men hun vet at det sannsynligvis smaker jækla godt. Den vesle hunden som visuelt er nærmere en katt satt og undret seg over naturens mange kjøttfulle varianter. En driftig ærfuglhann med tre nydelige ærfuglhunner gjorde seg til for denne vesle hundehjernen. Bikkja kikket på meg og spurte med blikket om jeg var innehaver av ei hagle med fellingstillatelse. Samtidig lurte hun på om båten var på vann og om grillen var tent.

Dessverre måtte jeg svare benektende til alt.

Jeg så hun da ble litt lutere i nakken og at drømmen om youghurtgrillaglasert ærfugl forsvant.

Det er og blir et hundeliv om en er født hund.

mia_sulten_tommetanker