Suleskarvegen

suleskard_kaldt_hode

Vi holdt hodet kaldt denne dagen. Selv i sommervarmen som jagde vekk vinterkulden. Det var shortsvær på høyfjellet denne siste dagen i mai hvor en drøm eller to ble oppfylt. Arild ringte for noen dager siden og sa at Suleskarvegen skulle åpnes og at han alltid hadde hatt lyst til å ta turen over dette eventyrlige snøkledde fjellet med den smale svingete vegen mens brøytekantene ennå var høyere enn bilen. “Jeg og”, svarte jeg.

suleskard_1_tommetankerSå vi dro. “Kjøre i tre timer bare for å se en brøytekant?”. Kona ristet på hodet. Men vi dro av sted. Det var shortsvær ved kysten men vi skulle tusen meter og litt til oppover til værs så vi hadde genser og bukse og lue og votter med i sekken. Dessverre til ingen nytte. Temperaturen steg i takt med brøytekantene. Det var bare vakkert. Og finere ble det. Hele Setesdalen om våren er verd turen. Det var mennesker som trivdes over alt. På strendene langs Byglandsfjorden og på stiene som tok dem til fjells. Smilende turister i eget land. Vi kom til Brokke og vi tok veien til himmels. Du skal følge den smale vei er det en som sier. Så skal du komme til himmelen. Vi gjorde det. Det var så hvitt og fint. Og mange med oss var der oppe. Alle koste seg og alle tok bilder. Det var en spektakulær tur denne dagen. Finere tror jeg ikke det kan bli. Ta turen.

En drøm ble oppfylt. https://suleskarvegen.no/

 

suleskard_arild_tommetanker

Spre dere ut. Opp og ned rundt Fivann

lucas_tommetanker

“Thou shall not PASS!” Vi traff på en grevling i hula. Men vi var klare. Sverdet var med på turen. Akkurat som oss.

Fivann ligger i Nedre Timenes Naturreservat like ved Sørlandsparken. Og turen inn til Ruben (eller Roksheia) er populær. I går var parkeringsplassen metta av biler og pølsebålrøyk lå lavt over tretoppene. Det var en fin dag. Jeg tok med en liten turkamerat og tok turen rundt Fivann. En lite oppgått tur. Helt til i går. Coronatuslere i fleng. Selv på denne litt krokete rundturen. Men det er en fin krokete rundtur. Terrenget er variert og det er litt mye opp og ned. Så den passer muligens ikke for de korteste beina. Ei heller er den merka, men det er stier nok å velge mellom. På vår vei rundt vannet finner vi brusende bekker og balanserbare trefall. fivann_rundt_tommetanker

Og jeg fant en lykkelig klump med skogens gull; Chaga.

tomm_chaga_tommetanker

 

Langs Fivann er det noen veldig fine bålplasser som lengter etter besøk. Og litt skjult i ei diger steinrøys finnes det en hule. Og her bor det en grevling. For mens vi stod å lurte på hva slags dyr som hadde gravd i denne røysa, så skvatt den fram foran oss og kasta seg ned i et hull bortenfor. To hjerter hoppa over noen slag. Vi hoppa høyt. Men smilet kom fort tilbake. En spesiell naturopplevelse.

En annen liten hule finnes ved grusveien mellom Timenes krysset og turparkeringsplassen. Et av mestertyven Ole Høilands skjulested.

Kom dere ut.

Kart_Fivann_rundt_tommetanker

 

Jeg står og lurer på hvem de blir når jeg lager dem.

myARTificial Intelligence1_Tommetanker

Det er min kunstige intelligens jeg utforsker. For ekte intelligens er mangelvare inne i mitt hode. Jeg kan mye, men ikke nok til å bli med i klubbene for de lure. Så der for er jeg i gang med å lage myARTificial I. Skuffer og skap tømmes  for spiseredskaper og bruktbutikker byr på sine goder og skatter. Sammen med ting som har kost seg i havet en stund blir de til personligheter. Jeg står og lurer på hvem de blir mens jeg lager dem. Blir det en koselig kar, eller en nervøs pensjonist. Kanskje ei søt lita frue. De går gjennom mange forsøk før de plutselig er der og jeg sier;

“Hei!”.

myARTificial Intelligence2_TommetankermyARTificial Intelligence_relax_Tommetanker

Noen nekter å innse at våren ikke kom allikevel.

sørlending_tommetanker

Vi grein på nesa vi Kristiansandere, når regnet ble hvitt. Tror mest bare det var brøytebilsjåførene som gliste og dro ut for å slipe sine rustne skuffer. Også alle akebrettene da. De jubler sammen med ungene oppå.

I det siste har våre sosiale og usosiale kanaler flommet over av vakre bilder av knopper og knupper på trær og i busker. Snøklokkene smilte uten snø og enkelte tidsforvilla tulipaner stakk sine grønne fingre opp av jorda. Hagemøblene stod på terskelen til å bli dradd ut av vinterhiet og sommerdekk ble klargjort. Enkelte oppholdsdager kunne nytes lettkledd i solveggen og vi var vel alle overbevist om at vinteren ikke kom.

Men så kom den.

Ikke alle sørlendinger vil innse det. Jeg støtte på denne karen. Kanskje han tror det er fake snow.

Sámi álbmotbeaivi. Same, same,- but different.

!

sameflaggGratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykoktpaltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Ett stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Same, same,- but different. De er forskjellinge, akkurat som alle andre er forskjellige untatt deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv,  skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som verdsetter sin arv. Min kones bestefar var same, så det finnes ei bøtte sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag…

View original post 92 more words

Av og til får du deg en knekk

trær_jeg_har_møtt_2_tommetanker

Går du på trynet, kan du reise deg igjen. Er dagen i dag ganske mørk, kommer solen opp i morgen. Møter du veggen kan du alltid snu deg. Knekker du noe vil det gro sammen igjen. Naturen er et fint og lykkelig bevis på hvordan ting leger seg. Hvordan ting kan bli bra igjen. Det er en fantastisk egenskap vi har. Alle vi som lever på denne jorda. Vi kan reise oss etter et fall. Vi kan rette oss opp igjen. Eiketreet jeg møtte ikke langt fra Fiåsen er et bevis på at livet ikke er over om du får deg en knekk. En gang opplevde det alle trærs mareritt. Det knakk. Men treet ville det tydeligvis annerledes. Det reiste seg igjen. Jeg tror det tok litt tid, men det reiste seg.

Jeg har muligens møtt flere trær i mitt liv enn mennesker. De vokser og gror og lever et liv der de en gang startet det. Av og til går jeg bort og legger hånden på treet og sier , “Hei!” Godt jobba.”  Jeg vet ikke om treet hører meg, men jeg liker å tro det.

fiåsen_tommetankerSkogen er kanskje finest akkurat nå. Uten blader på trær og busker kan du se langt, og se flere. Møte mange. Skogen er mitt sted for å klarne hodet og rette ryggen. Min kone gir meg kraft til å gå ut og tømme tankene. Til å se lys der det er skumring. Jeg er en grubler når ting går i mot. Spesielt hvis mennesker skuffer meg. Jeg tror naivt på det gode i folk, og opplever som oftest det. Av og til ikke. Da blir jeg skuffet. Min kone hiver meg ut i skogen.

Takk.

Det er godt.

trær_jeg_har_møtt_3_tommetanker

Fra rødfis til vafler og ekte vann på Jegersberg

jegersberg_demning_tommetankerJegersberg har forandret seg mye i takt med alderen min. Det er nå et flott tilrettelagt turområde like utenfor Kristiansand. I min barndom var dette militært øvingsområde og vi ungene løp inn o g fant rødfis og granathylser og det som verre var. Vi lagde små bomber av kruttet vi fant i små røde øvelsespatroner som ikke var gått av. Mellom Omvendte båt og Skråstadvarden lå vi i lynga tidlig på morgenen og så på Orreleik.
Militæret er vekk for lenge siden og Jegersberg har sakte men sikket blitt omdannet til et flott turområde. Enten du går inn fra Skråstad, Gill, Fagerholt, UiA eller Prestheia.
jegersberg_tommetankerOg Vaffelbua som kom til i Mai 2019 er rosinen i pølsa eller kanskje heller hjertet i vaffelen.  Det er en god tur, ca 3 km inn til bua, uansett hvor du kommer fra.
Fra Prestheia og UiA kan du dra inn med barnevogn, sykkel, rullestol og gåstol. En tur for alle. Du kan også snirkle deg inn dit via fine stier forbi fine vann og tjern.
Alle kan ta turen.
Og skal en lure med seg Svigerfar og et barnebarn på 12 er det et godt tips at det lukter vafler i det fjerne. To turvenner lot seg også lure med under forutsetningen at det fantes godsaker i siktet. Og nyheten spredde seg i slekta, så neste gang gikk vi hele bunten, også ho minste. 
Langs veien inn dit stoppet vi ved en bekk og hun minste fikk en kopp vann fra bekken.
“Det er smaker som ekte vann” bestefar. Hun drakk mye.
ekte_vann_tommetanker

I “Vaffelbua” serveres det vafler og kaffe og saft hver søndag fra kl. 11.00 – 16.00 i sommersesongen. De tar kort og har vipps.

NB: Kortere åpningstid om vinteren (kl. 11-14).

http://www.midt-agderfriluft.no/vare-omrader/vaffelbua-ved-kyrtjonn/vaffelbua

 

Klar melding til handelstanden i Kristiansand.

annonse_ingen_maa_betro_tommetankerFor sånn ca. 100 år siden satt det en kar i Øislebø og var ganske så førbanna på kona sine shoppingvaner. Hun hadde tydeligvis gått bananas i butikkene i Kristiansand. Tenk frustrasjonen. På den tiden kunne han ikke sperre kortet. Han kunne ikke varsle på FaceBook, Twitter, Insta eller SnapChat. Han fikk vel bare regninger i posten. Til slutt dro han til byen og rykket inn en annonse. Såpass misfornøyd var han at han ga klar melding i avisa. Datidens sosiale media. Det ligger nok litt av en historie bak denne lille annonsen. Men jeg tror det er en trist historie.

Annonsen fant jeg for noen år siden da jeg pusset opp et småbruk på Ve i Tveit. Deler av innerveggene var isolert med aviser. Det fleste fra rundt 1917 -19. Akkurat denne biten fant jeg ingen dato på da resten var smuldret bort.

Spillelister fra 1985. Mr.Music 10, 11 og 12.

mr_music_tommetanker“Noen som vet hva dette er?” Barnebarnet fant noen underlige små esker i bunnen av en pappkasse. Hver av de små litt underlige eskene inneholder 2 sammenhengende spoler med noe som ligner limbånd, bare uten lim. Båndet kan snurres fra den ene spolen til den andre, og så tilbake igjen. Men det tar tid og er tungvint og gir ingen mening. Limbåndet uten lim kan lett dras ut av sin beholder, men er vanskelig å få inn.

Jeg er jo fra prehistorisk tid så jeg vet hva dette er. “Det er Spotify fra 1985” sa jeg. Akkurat som bokhylla er Storytel er disse små eskene man kaller kassetter en fryktelig langsom og svært manuell versjon av Spotify. For vi hadde spillelister på 80-tallet også. De var laget av andre og vi lastet dem ned gjennom innboksen, eller postkassa oppi gata som noen kalte den. Hver måned kom den inn i vår stue. Denne pre-definerte spillelista med rytmiske herligheter. Vi satt den på og hørte den gjennom. Fra start til slutt. Og så litt spoling. SSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSS og på an igjen. I 1985 var jeg 22 år og akkurat flyttet inn med ho som sover i rommet bak meg. Vi abonnerte på Mr. Music. Og akkurat i det vi var dritlei av november kassetten kom desember utgaven. Så stod vi der i stua, med skulderputer, høyt hår og fargerike klær. Maya holdt rytmen. Jeg ikke. Slik gikk de 30 neste dagene til ny kassett kom.

mr_music_kasett_tommetanker

 

I will survive

kim_rysstad_tommetanker

Hill, hill Rysstad. Jeg smilte til TVn i går. For på andre siden stod det en setesdøl og sang Gloria Gaynor sin I Will Survive. Og han gjorde det bedre enn henne. Stjernekamp er en serie på NRK hvor artister som allerede er stjerner skal konkurrere i alle mulige musikksjangere. Det fakta at jeg aldri har hørt om disse stjernene sier vel mer om meg enn om dem. Fra Opera til Disco. Stadionrock og salmesang. Og i går var det Disco.

Og siden jeg vokste opp med Disco var dette moro. Og en tynn setesdøl, 38 år gammel, fra Rysstad i Valle i Setesdal dro til. Han er egentlig kveder. Han har vært elev av Kirsten Bråten Berg, Ragnhild Furholt og Agnes Buen Garnås, men har også lært mye av felespilleren Ånon Egeland. Rysstad har jobbet med å tilegne seg den folkelige sangstilen fra hjembygden Rysstad i Valle kommune i Setesdal, men også fra resten av Agder og Telemark. Han har studert ved Folkekunststudiet i Rauland og ved Ole Bull Akademiet på Voss.

Gudd. Og nå synger han disco. Og nå diva.

Takk for opplevelsen.

https://tv.nrk.no/se?v=KMTE60003819