Smittesporing

Vet du hvor du er? Eller hvor var du i går? Sier du fra hvor du går? Smittesporing kan være enkelt, eller komplisert. Det er opp til hver og en av og ta det på alvor. Blir du syk må du vite hvem du kan ha smittet. Og det er viktig. På et blogginnlegg jeg hadde forleden om viktigheten av å ta hensyn og overholde smittevernreglene var det en som kommenterte; ” I 2016 var det 1700 som døde av influensa i Norge. Og jeg selv tok både buss og gikk på kino selv om jeg var syk.” Kommentaren skjønner jeg ikke hensikten med. Var han sinna på alle tiltakene og mener de ikke er nødvendige? Synes han at vi overdriver dette her? Det vet jeg ikke men kanskje det hadde dødd litt færre i 2016 om han ikke hadde tatt bussen eller gått på kino.

Heldigvis er vi et ryddig og regelfølgende folk. Vi vet hva som er best for oss selv, men også hva som er best for de sårbare. Det skumle med Covid 19 er at den er så farlig for noen få. Og for de få er den veldig farlig. Men alle tiltakene vi har rundt oss og at folk flest er så innmari flinke til å følge dem har ført til at bare 270 har dødd i Norge til nå.

I Sverige 5880.

Så tiltak hjelper og verner. Keep it up.

Danskebåden og Lokketilbud på Hånes.

De vet hvordan de skal lokke danske turister til Hånes. På YX Hånes har vi i en årrekke hatt køproblemer hver tirsdag. Siden jeg bor ved Korskvikfjorden har jeg observert fenomenet mange somre.

Color Line Super Speed på vei til Kristiansand sene kvelder. Mandagskvelder er spesielle. Den ligger liksom litt tyngre i vannet. Havet når den til ripa. Og det er ikke fordi det er høyvann . . . 

Den er overbooka og overstudd og innstudd med dansker. Det er som i de hine hårde dager da Slagter Winter i Hirtshals hadde tilbud på danskepølser, hakkebøff og salte bjørner, bare motsatt. “Same, same but different”. Den gang nedsunket av handlelystne nordmenn. Nå, derimot, er det danskene som trekker i flokk til Norge, Kristiansand, Håneskrysset og YX stasjonen for å bruke hardt oppsparte midler på en tirsdag.

Bolletirsdag? Lokketilbud sier noen. Misvisende markedsføring sier andre. Sommerfyrrige dansker sier det; “er sko dailigt”. Bolletirsdag for 19kr er og blir et godt tilbud for våre danske venner. I disse tider er det litt utfordrende dette med Bolletirsdag. En meters regelen er vanskelig.

Dette skjer under bølgane på Sørlandet!

Kors og kors. I en krabbefangstperiode tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp om krabbens liv. Det skulle jeg ikke gjort. Det ble nesten for mye for en saktmodig sørlending. Naturen tar seg til rette og gjør ting jeg ikke visste om. Paltorsken, taskekrabben, høvringen, – krabba,- den kåtingen.

Eller, kanskje ikke så vill og gal, men iherdig.

Forplantning og utvikling
Taskekrabbenes forplantning er ganske komplisert men enkel. Paringen foregår om vinteren. Hannen klatrer opp på hunnen og sitter der til neste gang hun skifter skall. Da blir hennes kjønnsåpning tilgjengelig for hans kjønnslem, som er festet på bakkroppen.

Gudd. Det er sant. Han klamrer seg fast til kjønnsåpningen blir tilgjengelig. Det skulle vel tatt sæ ud.

Mer fakta

Taskekrabben er et nattaktivt dyr som ligger nedgravd i sedimentene og gjemmer seg om dagen. Om natta går den ut og leter etter mat opp til 50 meter fra skjulestedet sitt. Som regel spiser den krepsdyr og bløtdyr, som den åpner skallene til med de kraftige klørne sine. Hanner er spesielt aggressive mot hverandre, det hender til og med av og til at de dreper hverandre under kampene. De kjenner hverandre igjen på størrelsen på klørne; disse er mye mindre hos hunnen.

Fakta om taskekrabbe

Latinsk navn: Cancer pagurus
Andre norske navn: Krabbe, rødkrabbe, paltosk, høvring, skryda
Orden: Tifotkreps (Decapoda)
Underorden: Krabber (Brachyura)
Familie: Cancridae
Størrelse: Ca. 26 cm skallbredde, ca. 2,5 kg
Levealder: Trolig 20 år
Utbredelse: Kystfarvann fra Nord-Afrika, Middelhavet, Svartehavet til Finnmark. De viktigste områdene i Europa er rundt Storbritannia og Irland.Gytetidspunkt/-område: Gyter senhøstes i hele området
Føde: Det meste av bunndyr

http://www.imr.no/temasider/skalldyr/taskekrabbe/nb-no

Suleskarvegen

suleskard_kaldt_hode

Vi holdt hodet kaldt denne dagen. Selv i sommervarmen som jagde vekk vinterkulden. Det var shortsvær på høyfjellet denne siste dagen i mai hvor en drøm eller to ble oppfylt. Arild ringte for noen dager siden og sa at Suleskarvegen skulle åpnes og at han alltid hadde hatt lyst til å ta turen over dette eventyrlige snøkledde fjellet med den smale svingete vegen mens brøytekantene ennå var høyere enn bilen. “Jeg og”, svarte jeg.

suleskard_1_tommetankerSå vi dro. “Kjøre i tre timer bare for å se en brøytekant?”. Kona ristet på hodet. Men vi dro av sted. Det var shortsvær ved kysten men vi skulle tusen meter og litt til oppover til værs så vi hadde genser og bukse og lue og votter med i sekken. Dessverre til ingen nytte. Temperaturen steg i takt med brøytekantene. Det var bare vakkert. Og finere ble det. Hele Setesdalen om våren er verd turen. Det var mennesker som trivdes over alt. På strendene langs Byglandsfjorden og på stiene som tok dem til fjells. Smilende turister i eget land. Vi kom til Brokke og vi tok veien til himmels. Du skal følge den smale vei er det en som sier. Så skal du komme til himmelen. Vi gjorde det. Det var så hvitt og fint. Og mange med oss var der oppe. Alle koste seg og alle tok bilder. Det var en spektakulær tur denne dagen. Finere tror jeg ikke det kan bli. Ta turen.

En drøm ble oppfylt. https://suleskarvegen.no/

 

suleskard_arild_tommetanker

Spre dere ut. Opp og ned rundt Fivann

lucas_tommetanker

“Thou shall not PASS!” Vi traff på en grevling i hula. Men vi var klare. Sverdet var med på turen. Akkurat som oss.

Fivann ligger i Nedre Timenes Naturreservat like ved Sørlandsparken. Og turen inn til Ruben (eller Roksheia) er populær. I går var parkeringsplassen metta av biler og pølsebålrøyk lå lavt over tretoppene. Det var en fin dag. Jeg tok med en liten turkamerat og tok turen rundt Fivann. En lite oppgått tur. Helt til i går. Coronatuslere i fleng. Selv på denne litt krokete rundturen. Men det er en fin krokete rundtur. Terrenget er variert og det er litt mye opp og ned. Så den passer muligens ikke for de korteste beina. Ei heller er den merka, men det er stier nok å velge mellom. På vår vei rundt vannet finner vi brusende bekker og balanserbare trefall. fivann_rundt_tommetanker

Og jeg fant en lykkelig klump med skogens gull; Chaga.

tomm_chaga_tommetanker

 

Langs Fivann er det noen veldig fine bålplasser som lengter etter besøk. Og litt skjult i ei diger steinrøys finnes det en hule. Og her bor det en grevling. For mens vi stod å lurte på hva slags dyr som hadde gravd i denne røysa, så skvatt den fram foran oss og kasta seg ned i et hull bortenfor. To hjerter hoppa over noen slag. Vi hoppa høyt. Men smilet kom fort tilbake. En spesiell naturopplevelse.

En annen liten hule finnes ved grusveien mellom Timenes krysset og turparkeringsplassen. Et av mestertyven Ole Høilands skjulested.

Kom dere ut.

Kart_Fivann_rundt_tommetanker

 

Jeg står og lurer på hvem de blir når jeg lager dem.

myARTificial Intelligence1_Tommetanker

Det er min kunstige intelligens jeg utforsker. For ekte intelligens er mangelvare inne i mitt hode. Jeg kan mye, men ikke nok til å bli med i klubbene for de lure. Så der for er jeg i gang med å lage myARTificial I. Skuffer og skap tømmes  for spiseredskaper og bruktbutikker byr på sine goder og skatter. Sammen med ting som har kost seg i havet en stund blir de til personligheter. Jeg står og lurer på hvem de blir mens jeg lager dem. Blir det en koselig kar, eller en nervøs pensjonist. Kanskje ei søt lita frue. De går gjennom mange forsøk før de plutselig er der og jeg sier;

“Hei!”.

myARTificial Intelligence2_TommetankermyARTificial Intelligence_relax_Tommetanker

Noen nekter å innse at våren ikke kom allikevel.

sørlending_tommetanker

Vi grein på nesa vi Kristiansandere, når regnet ble hvitt. Tror mest bare det var brøytebilsjåførene som gliste og dro ut for å slipe sine rustne skuffer. Også alle akebrettene da. De jubler sammen med ungene oppå.

I det siste har våre sosiale og usosiale kanaler flommet over av vakre bilder av knopper og knupper på trær og i busker. Snøklokkene smilte uten snø og enkelte tidsforvilla tulipaner stakk sine grønne fingre opp av jorda. Hagemøblene stod på terskelen til å bli dradd ut av vinterhiet og sommerdekk ble klargjort. Enkelte oppholdsdager kunne nytes lettkledd i solveggen og vi var vel alle overbevist om at vinteren ikke kom.

Men så kom den.

Ikke alle sørlendinger vil innse det. Jeg støtte på denne karen. Kanskje han tror det er fake snow.

Sámi álbmotbeaivi. Same, same,- but different.

!

sameflaggGratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykoktpaltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Ett stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Same, same,- but different. De er forskjellinge, akkurat som alle andre er forskjellige untatt deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv,  skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som verdsetter sin arv. Min kones bestefar var same, så det finnes ei bøtte sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag…

View original post 92 more words

Av og til får du deg en knekk

trær_jeg_har_møtt_2_tommetanker

Går du på trynet, kan du reise deg igjen. Er dagen i dag ganske mørk, kommer solen opp i morgen. Møter du veggen kan du alltid snu deg. Knekker du noe vil det gro sammen igjen. Naturen er et fint og lykkelig bevis på hvordan ting leger seg. Hvordan ting kan bli bra igjen. Det er en fantastisk egenskap vi har. Alle vi som lever på denne jorda. Vi kan reise oss etter et fall. Vi kan rette oss opp igjen. Eiketreet jeg møtte ikke langt fra Fiåsen er et bevis på at livet ikke er over om du får deg en knekk. En gang opplevde det alle trærs mareritt. Det knakk. Men treet ville det tydeligvis annerledes. Det reiste seg igjen. Jeg tror det tok litt tid, men det reiste seg.

Jeg har muligens møtt flere trær i mitt liv enn mennesker. De vokser og gror og lever et liv der de en gang startet det. Av og til går jeg bort og legger hånden på treet og sier , “Hei!” Godt jobba.”  Jeg vet ikke om treet hører meg, men jeg liker å tro det.

fiåsen_tommetankerSkogen er kanskje finest akkurat nå. Uten blader på trær og busker kan du se langt, og se flere. Møte mange. Skogen er mitt sted for å klarne hodet og rette ryggen. Min kone gir meg kraft til å gå ut og tømme tankene. Til å se lys der det er skumring. Jeg er en grubler når ting går i mot. Spesielt hvis mennesker skuffer meg. Jeg tror naivt på det gode i folk, og opplever som oftest det. Av og til ikke. Da blir jeg skuffet. Min kone hiver meg ut i skogen.

Takk.

Det er godt.

trær_jeg_har_møtt_3_tommetanker

Fra rødfis til vafler og ekte vann på Jegersberg

jegersberg_demning_tommetankerJegersberg har forandret seg mye i takt med alderen min. Det er nå et flott tilrettelagt turområde like utenfor Kristiansand. I min barndom var dette militært øvingsområde og vi ungene løp inn o g fant rødfis og granathylser og det som verre var. Vi lagde små bomber av kruttet vi fant i små røde øvelsespatroner som ikke var gått av. Mellom Omvendte båt og Skråstadvarden lå vi i lynga tidlig på morgenen og så på Orreleik.
Militæret er vekk for lenge siden og Jegersberg har sakte men sikket blitt omdannet til et flott turområde. Enten du går inn fra Skråstad, Gill, Fagerholt, UiA eller Prestheia.
jegersberg_tommetankerOg Vaffelbua som kom til i Mai 2019 er rosinen i pølsa eller kanskje heller hjertet i vaffelen.  Det er en god tur, ca 3 km inn til bua, uansett hvor du kommer fra.
Fra Prestheia og UiA kan du dra inn med barnevogn, sykkel, rullestol og gåstol. En tur for alle. Du kan også snirkle deg inn dit via fine stier forbi fine vann og tjern.
Alle kan ta turen.
Og skal en lure med seg Svigerfar og et barnebarn på 12 er det et godt tips at det lukter vafler i det fjerne. To turvenner lot seg også lure med under forutsetningen at det fantes godsaker i siktet. Og nyheten spredde seg i slekta, så neste gang gikk vi hele bunten, også ho minste. 
Langs veien inn dit stoppet vi ved en bekk og hun minste fikk en kopp vann fra bekken.
“Det er smaker som ekte vann” bestefar. Hun drakk mye.
ekte_vann_tommetanker

I “Vaffelbua” serveres det vafler og kaffe og saft hver søndag fra kl. 11.00 – 16.00 i sommersesongen. De tar kort og har vipps.

NB: Kortere åpningstid om vinteren (kl. 11-14).

http://www.midt-agderfriluft.no/vare-omrader/vaffelbua-ved-kyrtjonn/vaffelbua