Sjeldne venner

I en globe på Hekni på Hovden så jeg to sjeldne venner: De satt i en sofa og så på meg. En sjelden venn. Det var det jeg satt og tenkte på der vi satt i denne flotte atmosfæren som er skapt ved Hartevanns bredder. Venner er sjeldne, jeg er sjelden. Det finnes bare en av meg og det finnes bare en av hver av dem. Og det er sjelden. Vi er alle unike skapninger med unike egenskaper. Så her sitter jeg. En aldrende reklamemann, sammen med en nypensjonert lege som skal over i full stilling og en oljearbeider jeg har kjent lenge satt lenge i god prat. Vi er forskjellige sammen. Vi er like sammen. Ulikheten er mange og skjæringspunktene ligger der. Men når de kommer er det greit for vi er venner. Og grunnen til at noen er venner kaller vi ofte “kjemi”. Vi har noe felles vi ikke helt kan definere. Det bare er der. Det ligger i praten mellom oss. De er sjeldne og de på tas vare på. Og de må ta vare på meg. Og i dag kommer det opp fire sjeldenheter til. Det blir bra.

Katteøya i Japan. En underlig attraksjon

Du skal være over normalt glad i katter for å dra hit. Aoshima øya i Japan var en gang en liten øy med en aktiv liten flåte av fiskere. En liten landsby med rundt 900 innbygger holdt til der. Katter var viktige i havna for å holde rotter og mus vekk. Etter hvert ble øya nesten fraflyttet og i dag bor bare en håndfull eldre mennesker der. Men kattene ble igjen og overtok øya. De har hat seg i busker og kratt og blitt mange. Det er nå en turistattraksjon siden den er oversvømt av katter. Besøkende tar også med seg mat ut dit. Underlig turistattraksjon.

En lovende dag.

Det er en fin ting når solen lyser opp en dag på fjellet. Etter en regntung kjøretur opp riksvei 9 i går kveld nådde vi hytta til Olav. En venn fra gammelt av inviterte noen av sine gamle venner fra gammelt av på hyttegubbetur. Reker og mimring til kvelds. Sol og fjell til frokost. Håper verden smiler til flest mulig i dag. Den ser i alle fall lovende ut. Finn noen du er glad i og gå ut. Gjør noe sammen . Gi hverandre glede og gi hverandre respekt. Gi en skulder, rekk ut en hånd. Vi som er samlet på hytta er venner fra en tid som var. Og er venner nå. Vi er uenige i mye og vi er forskjellige i mangt. Allikevel er ulikhetene samlende. Det er litt godt.

Fra jord er du kommet . . . .

Til hvilken jord du skal gå er et litt mer nyansert spørsmål. Hagesentrende har jord for det meste. Roser, orkideer, middelhavsjord, torvmetta og torvfri. Jord med og uten leca. Kaktusjord og hortensiajord. Rododendronjord og premiumjord og plantejord og økologisk jord. Med priser pr. liter som stiger i takt med lengden på navnet.

Nå også vegansk jord. Det er mye vi ikke vet at vi trenger før vi ser det, eller kanskje vi blir litt mer sikre på at dette trenger vi ikke i det vi ser det. Litt usikker på hva den skal brukes til, men neppe til å dyrke hestehov. Det er jo en mulighet at markedet muligens ikke har behov for vegansk jord til 99 kroner for 8 liter siden det nå selges ut til halv pris.

Birdiespotter

I går satt jeg langs Otra og så over 90 forsøk på å kaste en frisbee fra en TEE (plattform) og rett i en kurv. Det var Battle of Agder for diskgolfentusiastene. Ingen klarte det på ett kast Men, der som jeg bruker fire eller flere kast var det mange som klarte seg med to. Sikkert 20 stk. Jeg satt der og ble imponert over dyktigheten og teknikken til de som deltok. Konsentrasjon og killerinnstinkt over en lav sko. .Og alle aldre var med; ungiser og gamliser. Nervøs napping i bukseben, ermer og 17 ulike grep på disken vitner om full satsing.

Banen har 18 kurver med veldig ulik vanskelighetsgrad. Kurvene er merket med antall kast du skal klare det på. 3 kast eller 4 kast. Den som har færrest kast til slutt vinner. Hørte at den som vant i går kastet 6 kast mindre enn det som står angitt (6 under par). Rekorden min er 24 kast for mye (24 over par) . Det sier vel litt om hvor klein jeg er til å jeine brett. Allikevel synes jeg det er moro. , , , , , , for innimellom. Innimellom. Innimellom kommer det et godt kast. Et kast som havner der jeg vil det skal havne. Innimellom kommer det en birdie! Et godt kast som jeg kan overleve alle de dårlige kastene med.

I går så jeg hvordan det skal gjøres. De fleste klarte å få disken dit de ville den skulle gå. Noen jublet over å klare å treffe kurvet fra langt hold. Andre bannet for de de bare klarte det nesten.

Det finnes flotte frisbee baner på mange steder og mange fine folk som holder dem ved like.

http://kfgk.no/hva-er-frisbeegolf/

Karbonfangst

Vi kan alle gjøre vårt. Noen sier at vi ikke kan gjøre vårt før Kina gjør sitt. Men det tror jeg ikke på. Jeg tror både at jeg og kineserne kan gjøre sitt. Når jeg tar med en plastpose jeg finner i skogen eller fisker opp en isoporbit fra sjøen tror jeg at det nytter. Når jeg ser barnebarna plukke opp søppel på stranda vet jeg det nytter.Når jeg tar bussen i stedet for bilen tror jeg det blir mindre utslipp. Når jeg ser opp på himmelen og det er langt mellom flystripene tror jeg at det er til det gode. I alle fall til det penere. Jeg tror kortreist er bedre enn langreist. Jeg kaster aldri søppel i naturen og tror naturen respekterer meg fro det. Selv om jeg prøver vet jeg at jeg må bli bedre.

Jeg er født i Norge, ergo er jeg i utgangspunktet en overforbruker av rang. Kanskje kineserne sier at det nytter ikke hva de gjør – Norge må gjøre det først.

Hoppeslott

Dødsing er den nye sommerfolkesporten. I alle fall om det er gutt mellom 10 og 30 år. Pluss en og annen gamlis som meg.. Vi gjorde det vi og. Fra 7eren i Tretjønn eller ennå litt høyere i Gillsvann. Men denne gjengen har funnet et enormt klatrestativ inne i Korsvikfjorden hvor de kan utføre sinte stunts. Og de er tøffe. Det er ca 8 meter opp til der de hopper fra. Fin kveldsunderholdning for oss wannabes.

Kjenner du rytmen?

Kristiansand har utvidet sine grenser siden jeg var i Discoalderen. Den gang kunne men ikke danse på søndager eller påskedager. Personlig kunne jeg vel egentlig aldri danse, men mine venner var høflige så jeg trodde jeg gjorde det. Jeg svingte meg i det prikkete lyset fra diskokula i taket. Laserprikker i kunstgjødselrøyk over dansegulvet.

Ting har endret seg med hensyn til discokuler. Utenfor kirka henger det nå en discopung. Jeg vet ikke hvorfor den er laget og jeg vet heller ikke om jeg er i form til å vite det. Men kul er den, slik en kule skal være.

Det er visst OL

Jeg heia på Blummenfelt i går. En jeg aldri har hørt om. For mens jeg kjedetrykka på fjernkontrollen til TVn kom jeg til de Olympiske Leker 2021. Hæ? OL? I år? Et snik-OL. De later som de ikke finnes og så finnes de allikevel. Jeg har ikke helt fått med meg at det er et gigantisk olympisk arrangement på gang nede i Tokyo. Det er vel apatien som oppstår etter et år med kun smittenyheter som i sum lobotomerer nyhetsinteressen. Men jeg sveipa kanalene og kom innom OL sendinga og så en haug med folk svømme i havet. Det var Triatlon. Idrettsgrenen som kun overgås av ti-kamp. Det er dette som er atleter i særklasse. De beste. De sterkeste. De seigeste. Jeg ble sittende å se på 1500 meter svømming. 40km sykling og 10 kilometer løping. Og først over mål kom Blummenfelt. En sliten og lykkelig nordmann. Jeg hadde aldri hørt om han før. Men nå husker jeg han. Det finnes flere idrettsfolk enn Ingebrigtsen og Warholm i Norge.

Heia Blummenfelt.

Har du nyst offentlig i det siste?

Nyser jeg nå dør jeg, tenker jeg i det jeg prøver å holde inne et nys. Tenk at et nys kan føles som en nær døden opplevelse. Jeg står midt mellom hyllen med tomater og og hyllen med brokkoli og sellerirot i Coop-butikken på Dvergsnes. Jeg har allerede nyst en gang og jeg så alarmklokkene kime hos de andre kundene i butikken. Det var ingen som sa “Gesundheit”. Det var ingen som sa “God bless you!” Allikevel var alles øyne rettet mot meg. 2 sabeltannfamilier på ferie drar hastig med seg ungene vekk fra meg. Et eldre par med nysprita hender og nystrøkne munnbind korser seg der borte ved kjøttdisken. De andre ser forskrekket på meg og kvesser knivene i det jeg må la nyset unnslippe nesen. Jeg nyser inn i genseren jeg bærer med meg. Et gisp går gjennom butikken. De fullvaksinerte kommer sikkert til å ta ansvar. De kommer til å overmanne meg og slepe meg bort til nærmeste lyktestolpe hvor mine dager vil ende. Etterpå blir jeg brent vil jeg anta.

Corona har gjort noe med folk.

Det er lenge siden noen bare smiler og sier Gesundheit, når jeg nyser.

Det hele startet med pesten. . .

Uttrykket “Gud velsigne deg” i forbindelse med nysing tilskrives vanligvis pave Gregor den store, som brukte det på 600-tallet under Justinian-pesten (som i løpet av de to århundrene fortsatte å gjenta seg, forårsaket dødsfall på ca. 25 –50 millioner mennesker, eller 13–26% av verdens befolkning på den tiden).

Et av de bemerkelsesverdige symptomene som var utbredt blant individer før deres død av denne epidemien, var nysing. Dermed la paven en lov om at alle som nyste, må bli velsignet med de guddommelige ordene.

. . . Eller var det onde ånder?

Et annet mulig opphav for uttrykket “Gud velsigne deg” (ofte forkortet til “velsigne deg” i våre dager) var at noen trodde at nysing førte til at sjelen ble utvist fra kroppen, og å si “Gud velsigne deg” ville stoppe djevelen fra å hevde det. Andre trodde det motsatte – at nysing tillot onde ånder å komme inn i en persons kropp, og å si “Gud velsigne deg” ville holde dem utenfor.

Atter andre trodde på en eller annen måte fortsatt vanlig misforståelse om at hjertet ditt stopper når du nyser, og å si “velsigne deg” var en måte å ønske dem velkommen tilbake til livet.

Følgende tro er mer utbredt og kan ikke tilskrives en enkelt kultur eller et samfunn.

  • Det regnes som lykke når en person nyser mellom middag og midnatt
  • Når to individer nyser samtidig, antas det at gudene er lykkelige og vil velsigne mennesker med god helse.
  • Nysing når du kler på deg om morgenen betraktes som uflaks, troen på en ulykke kan oppstå om dagen.
  • Det regnes som lykke hvis du snur hodet mot høyre mens du nyser og uflaks hvis du snur hodet mot venstre.
  • I visse eldgamle kulturer ble individer som nyset gratulert, ettersom det ble antatt at personen som nyset var frigjort fra en ond ånds klør.
  • Det antas at når to eller flere mennesker har en samtale og en av dem nyser, avslører det sannheten i det som ble sagt.