Kattefisking

Vi har en underlig slapp katt. Riktignok våkner den til når kattegodteriet Dreamies blir dradd ut av posen. Og en og annen sprettball får kjørt seg innimellom. Men med fiskestangleken er det liksom bare forkroppen som er aktiv. Den ligger der og hiver seg etter dusken. Og får han først tak lat han den ikke gå så lett.

Endelig noen gode Corona nyheter.

Etter to år med nyheter om nedstengning, karantener, isolasjon, dødstall, innleggelser, vaksine som virker litt men ikke lenge og tabeller opp og tilbake og ned og i mente fant jeg endelig noen gladnyheter angående Corona. Skulle du ha sett. Og Trump som beskyldte Kina for at episenteret for Corona var hos dem. Han har manglende lokalkunnskap om sitt eget land. Like utenfor Los Angeles ligger byen Corona. Dobbel så stor som Kristiansand. Der kan du kose deg på Corona Riverside Hotel. Fly av gårde fra Corona Airport og sikkert legge deg inn på Corona Sykehus. Og selv om det kan være en utfordring å leve midt i Corona sett utenfra ser det ut som de som bor der har det bra.

Det må dog være litt underlig å bo der i Corona og bli oppfordret til å ta tredje dose mot Corona . . . .

Gode dager i 2021

På årets siste dag ser jeg tilbake til gode dager i 2021. De fleste var gode. Enkelte dramatiske. En kollega holdt på å dø. Firmaet holdt på å dø. Heldigvis lever begge fortsatt. Ny kollega har kommet. Venner har blitt fjerne, andre nære. Vårt lille virus bringer oss både nærmere hverandre og av og til lengre vekk.

Januar. Vi samlet venner og feiret Arilds 60 års dag i en Bivuakk i Skogen. Vi samlet familie og gikk på skøyter på Tretjønn.

Februar. Vi oppdaget den flotte skiløypa på Høvårsland, – meditasjonsløypa. Og vi var med familien på Nesfjellet hvor Norges vakreste skiløype ligger,- i følge de som bor der.

Mars. Min Maya har bursdag og vi går for 100 gang opp til Sotåsen. Denne kortreiste fine turen i Randesund. Senere griller vi bålpølser ved et lite vann i Vågsbygdskogen.

April. Vi besøker Tjuvhåla høyt over Byglandsfjord. Med Gabriella og Andrew oppdager vi nye stier .

Mai. På en vindstille dag går jeg på ski på Suleskard med Arild. 17. mai toget gås på terrassen til Stian.

Juni. Vi bader i iskaldt vann på en fin dag ved Sølvgarden Hotel på Rysstad. Paul forsøker å lære meg diskgolf. Fånyttes. Vi bader i varmere vann på hytta.

Juli. Jeg står på Kjeragbolten med mitt barnebarn Lucas og venn Arild. Hele familien bader i sommervarmt vann i Stampa og i Korsvikfjorden. Vi bader i kulpene ved Brokke.

August. Hove utenfor Arendal tar i mot 2 besteforeldre og tre barnebarn til en lun weekend. Vi har markjordbær utenfor huset og agurker på hytta. Det er en varm sommer.

September. Paul gir ikke opp å lære meg diskgolf. Vi bader i Tretjønn, i Stampa, i Fivann og på Sjøsanden. En katt flytter inn.

Oktober. Hver onsdag treffer jeg noen gamle og none nye venner. Vi går tur med lys i panna. På Hovden åpner Olav opp hytta for en gjeng gamle venner. Vi går på topper og kaster frisbee. Det snør.

November. Vi ser etter sopp i skogen bak en deilig stille flyfri flyplass. Vi gjenoppdager Odas Grønnsaksgryte.

Desember. Jeg opplever magi på Domkirka kveld etter kveld. Julestemning fyller luft og hjerter. Gunnar fyller 60 og vi kan stå i kø utenfor restauranten for så å måtte sitte en meter fra hverandre der inne. Vi feirer jul. I romjula blir det diskgolf med Arild og Paul som aldre gir opp. Tror han trenger meg for å se hvor god han selv er.

Takk for alle fine opplevelser dere har gitt meg og mine i året som har vært.

Men ønske om et nytt godt år.

Gjett hvilken lue vi bruker?

Om en først skal treffe på den avskyelige stivokteren ved Sotåsen er det lurt å være snartenkt. Og siden ingen av oss er det i utgangspunktet har vi forsikret oss at vi i alle fall har et lyst hode. Når et foto skal tas og en håper at senter for oppmerksomheten skal være den fine snømannen vi traff på blir vi overrasket en smule når vi ser på bildene etterpå. Men Morild ruler. Lua varmer og lua lyser.

Vi tok turen i perfekt snøballrullesnøvær. 0 grader og nykram snø. Ut av vårt lune hi og ut i og inn i skogen. Utsikten fra Sotåsen var i dag slukt av skyer og tåke. Men skogen var pyntet i lys vakker snø.

Stivokteren fant vi liggende spredd utover stien. Det var først når vi rullet snøen sammen at han dukket opp foran oss.

Dårlig timing.

Og hva slags luer vi har finner du her: https://www.morildnorway.no/

Strømpriser, brennverdi og peiskos

Peiskosen får bli foran TV’n i år. Nå er prisen for ved like dyr som prisen på strøm. Kanskje vi skulle fyre med diesel. Akkurat nå er det billigere å kjøre rundt med min dieselbil enn mange av de fine El-bilene. Strøm er dyrt, ved er dyrt, diesel er dyrt. Det er et enkelt og godt svar til det å spare energi. Kle deg i ull. Eller om du har du tilgang til skau er det billig med ved. Har du kun tilgang til bensinstasjon-ved er det dyrt. Bensinstasjoner er bra til mye, men ikke til ved, om det da ikke er Barlind-ved de selger. Barlind er den beste veden av alle. Barlind vokser seint og blir kompakt. Eldste Barlind i verden finner du forresten i Skottland. Der står det et som er mer enn 2000 år gammelt. Det brenner altså også sakte. Og det er altså med ved som det er med brennevin. Ulike typer gir ulik effekt. Hver art har sin egen brennverdi. Noe brenner seint og noe brenner fort. Betaler du f.eks masse mer for Bjørk enn for Furu er du lurt, ikke lur. Som varmegiver er Bjørka bare 10 % bedre. Prisen derimot er ofte mer en 10 % over furua. Bjørka ser bedre ut i vedkurven så det er vel utseende en betaler for. Akkurat som moteklær, biler og alt annet, du betaler for utseendet og ikke for nytten.

Etter å ha sjekket brennverdi faktoren har jeg nå saumfart de sørlandske skoger og saget ned det som er av Kristtorn og Barlind. Varmt skal det bli. Eller kanskje ikke. Barlind er en truet art og skal heller ha klemmer i skogen enn øks i leggen.

Og før en fyrer opp for mye er det lurt å tenke på at ved forurenser ganske mye.

Brennverdien i ved varierer med treslagenes egenvekt og fuktighet. Når ved tørkes i friluft, får den som regel en fuktighetsprosent av totalvekt som kan variere mellom 14 % og 20 %.

TRESLAGENES EGENVEKT OG ENERGIINNHOLD

 Egenvekt kg/kbm Antall kWh pr kubikkmeter virke
 Basisegenvekt ved 17 % fuktighet av totalvekt
Kristtorn675 3496
Barlind600 3107
Bøk570 2952
Ask550 2848
Eik550 2848
Alm540 2796
Rogn540 2796
Lerk540 2796
Lønn530 2745
Hassel510 2641
Bjørk500 2589
Hegg490 2538
Furu440 2279
Svartor440 2279
Lind430 2227
Selje430 2227
Osp400 2071
Gran380 1968
Gråor360 1864
I denne tabellen er ikke strømprisen riktig. Den må opp, opp, opp.

Sjeldne venner

I en globe på Hekni på Hovden så jeg to sjeldne venner: De satt i en sofa og så på meg. En sjelden venn. Det var det jeg satt og tenkte på der vi satt i denne flotte atmosfæren som er skapt ved Hartevanns bredder. Venner er sjeldne, jeg er sjelden. Det finnes bare en av meg og det finnes bare en av hver av dem. Og det er sjelden. Vi er alle unike skapninger med unike egenskaper. Så her sitter jeg. En aldrende reklamemann, sammen med en nypensjonert lege som skal over i full stilling og en oljearbeider jeg har kjent lenge satt lenge i god prat. Vi er forskjellige sammen. Vi er like sammen. Ulikheten er mange og skjæringspunktene ligger der. Men når de kommer er det greit for vi er venner. Og grunnen til at noen er venner kaller vi ofte “kjemi”. Vi har noe felles vi ikke helt kan definere. Det bare er der. Det ligger i praten mellom oss. De er sjeldne og de på tas vare på. Og de må ta vare på meg. Og i dag kommer det opp fire sjeldenheter til. Det blir bra.

Katteøya i Japan. En underlig attraksjon

Du skal være over normalt glad i katter for å dra hit. Aoshima øya i Japan var en gang en liten øy med en aktiv liten flåte av fiskere. En liten landsby med rundt 900 innbygger holdt til der. Katter var viktige i havna for å holde rotter og mus vekk. Etter hvert ble øya nesten fraflyttet og i dag bor bare en håndfull eldre mennesker der. Men kattene ble igjen og overtok øya. De har hat seg i busker og kratt og blitt mange. Det er nå en turistattraksjon siden den er oversvømt av katter. Besøkende tar også med seg mat ut dit. Underlig turistattraksjon.

En lovende dag.

Det er en fin ting når solen lyser opp en dag på fjellet. Etter en regntung kjøretur opp riksvei 9 i går kveld nådde vi hytta til Olav. En venn fra gammelt av inviterte noen av sine gamle venner fra gammelt av på hyttegubbetur. Reker og mimring til kvelds. Sol og fjell til frokost. Håper verden smiler til flest mulig i dag. Den ser i alle fall lovende ut. Finn noen du er glad i og gå ut. Gjør noe sammen . Gi hverandre glede og gi hverandre respekt. Gi en skulder, rekk ut en hånd. Vi som er samlet på hytta er venner fra en tid som var. Og er venner nå. Vi er uenige i mye og vi er forskjellige i mangt. Allikevel er ulikhetene samlende. Det er litt godt.

Fra jord er du kommet . . . .

Til hvilken jord du skal gå er et litt mer nyansert spørsmål. Hagesentrende har jord for det meste. Roser, orkideer, middelhavsjord, torvmetta og torvfri. Jord med og uten leca. Kaktusjord og hortensiajord. Rododendronjord og premiumjord og plantejord og økologisk jord. Med priser pr. liter som stiger i takt med lengden på navnet.

Nå også vegansk jord. Det er mye vi ikke vet at vi trenger før vi ser det, eller kanskje vi blir litt mer sikre på at dette trenger vi ikke i det vi ser det. Litt usikker på hva den skal brukes til, men neppe til å dyrke hestehov. Det er jo en mulighet at markedet muligens ikke har behov for vegansk jord til 99 kroner for 8 liter siden det nå selges ut til halv pris.

Birdiespotter

I går satt jeg langs Otra og så over 90 forsøk på å kaste en frisbee fra en TEE (plattform) og rett i en kurv. Det var Battle of Agder for diskgolfentusiastene. Ingen klarte det på ett kast Men, der som jeg bruker fire eller flere kast var det mange som klarte seg med to. Sikkert 20 stk. Jeg satt der og ble imponert over dyktigheten og teknikken til de som deltok. Konsentrasjon og killerinnstinkt over en lav sko. .Og alle aldre var med; ungiser og gamliser. Nervøs napping i bukseben, ermer og 17 ulike grep på disken vitner om full satsing.

Banen har 18 kurver med veldig ulik vanskelighetsgrad. Kurvene er merket med antall kast du skal klare det på. 3 kast eller 4 kast. Den som har færrest kast til slutt vinner. Hørte at den som vant i går kastet 6 kast mindre enn det som står angitt (6 under par). Rekorden min er 24 kast for mye (24 over par) . Det sier vel litt om hvor klein jeg er til å jeine brett. Allikevel synes jeg det er moro. , , , , , , for innimellom. Innimellom. Innimellom kommer det et godt kast. Et kast som havner der jeg vil det skal havne. Innimellom kommer det en birdie! Et godt kast som jeg kan overleve alle de dårlige kastene med.

I går så jeg hvordan det skal gjøres. De fleste klarte å få disken dit de ville den skulle gå. Noen jublet over å klare å treffe kurvet fra langt hold. Andre bannet for de de bare klarte det nesten.

Det finnes flotte frisbee baner på mange steder og mange fine folk som holder dem ved like.

http://kfgk.no/hva-er-frisbeegolf/