Sámi álbmotbeaivi. Same, same,- but different.

!

sameflaggGratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykoktpaltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Ett stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Same, same,- but different. De er forskjellinge, akkurat som alle andre er forskjellige untatt deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv,  skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som verdsetter sin arv. Min kones bestefar var same, så det finnes ei bøtte sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag…

View original post 92 more words

Av og til får du deg en knekk

trær_jeg_har_møtt_2_tommetanker

Går du på trynet, kan du reise deg igjen. Er dagen i dag ganske mørk, kommer solen opp i morgen. Møter du veggen kan du alltid snu deg. Knekker du noe vil det gro sammen igjen. Naturen er et fint og lykkelig bevis på hvordan ting leger seg. Hvordan ting kan bli bra igjen. Det er en fantastisk egenskap vi har. Alle vi som lever på denne jorda. Vi kan reise oss etter et fall. Vi kan rette oss opp igjen. Eiketreet jeg møtte ikke langt fra Fiåsen er et bevis på at livet ikke er over om du får deg en knekk. En gang opplevde det alle trærs mareritt. Det knakk. Men treet ville det tydeligvis annerledes. Det reiste seg igjen. Jeg tror det tok litt tid, men det reiste seg.

Jeg har muligens møtt flere trær i mitt liv enn mennesker. De vokser og gror og lever et liv der de en gang startet det. Av og til går jeg bort og legger hånden på treet og sier , “Hei!” Godt jobba.”  Jeg vet ikke om treet hører meg, men jeg liker å tro det.

fiåsen_tommetankerSkogen er kanskje finest akkurat nå. Uten blader på trær og busker kan du se langt, og se flere. Møte mange. Skogen er mitt sted for å klarne hodet og rette ryggen. Min kone gir meg kraft til å gå ut og tømme tankene. Til å se lys der det er skumring. Jeg er en grubler når ting går i mot. Spesielt hvis mennesker skuffer meg. Jeg tror naivt på det gode i folk, og opplever som oftest det. Av og til ikke. Da blir jeg skuffet. Min kone hiver meg ut i skogen.

Takk.

Det er godt.

trær_jeg_har_møtt_3_tommetanker

Fra rødfis til vafler og ekte vann på Jegersberg

jegersberg_demning_tommetankerJegersberg har forandret seg mye i takt med alderen min. Det er nå et flott tilrettelagt turområde like utenfor Kristiansand. I min barndom var dette militært øvingsområde og vi ungene løp inn o g fant rødfis og granathylser og det som verre var. Vi lagde små bomber av kruttet vi fant i små røde øvelsespatroner som ikke var gått av. Mellom Omvendte båt og Skråstadvarden lå vi i lynga tidlig på morgenen og så på Orreleik.
Militæret er vekk for lenge siden og Jegersberg har sakte men sikket blitt omdannet til et flott turområde. Enten du går inn fra Skråstad, Gill, Fagerholt, UiA eller Prestheia.
jegersberg_tommetankerOg Vaffelbua som kom til i Mai 2019 er rosinen i pølsa eller kanskje heller hjertet i vaffelen.  Det er en god tur, ca 3 km inn til bua, uansett hvor du kommer fra.
Fra Prestheia og UiA kan du dra inn med barnevogn, sykkel, rullestol og gåstol. En tur for alle. Du kan også snirkle deg inn dit via fine stier forbi fine vann og tjern.
Alle kan ta turen.
Og skal en lure med seg Svigerfar og et barnebarn på 12 er det et godt tips at det lukter vafler i det fjerne. To turvenner lot seg også lure med under forutsetningen at det fantes godsaker i siktet. Og nyheten spredde seg i slekta, så neste gang gikk vi hele bunten, også ho minste. 
Langs veien inn dit stoppet vi ved en bekk og hun minste fikk en kopp vann fra bekken.
“Det er smaker som ekte vann” bestefar. Hun drakk mye.
ekte_vann_tommetanker

I “Vaffelbua” serveres det vafler og kaffe og saft hver søndag fra kl. 11.00 – 16.00 i sommersesongen. De tar kort og har vipps.

NB: Kortere åpningstid om vinteren (kl. 11-14).

http://www.midt-agderfriluft.no/vare-omrader/vaffelbua-ved-kyrtjonn/vaffelbua

 

Klar melding til handelstanden i Kristiansand.

annonse_ingen_maa_betro_tommetankerFor sånn ca. 100 år siden satt det en kar i Øislebø og var ganske så førbanna på kona sine shoppingvaner. Hun hadde tydeligvis gått bananas i butikkene i Kristiansand. Tenk frustrasjonen. På den tiden kunne han ikke sperre kortet. Han kunne ikke varsle på FaceBook, Twitter, Insta eller SnapChat. Han fikk vel bare regninger i posten. Til slutt dro han til byen og rykket inn en annonse. Såpass misfornøyd var han at han ga klar melding i avisa. Datidens sosiale media. Det ligger nok litt av en historie bak denne lille annonsen. Men jeg tror det er en trist historie.

Annonsen fant jeg for noen år siden da jeg pusset opp et småbruk på Ve i Tveit. Deler av innerveggene var isolert med aviser. Det fleste fra rundt 1917 -19. Akkurat denne biten fant jeg ingen dato på da resten var smuldret bort.

Spillelister fra 1985. Mr.Music 10, 11 og 12.

mr_music_tommetanker“Noen som vet hva dette er?” Barnebarnet fant noen underlige små esker i bunnen av en pappkasse. Hver av de små litt underlige eskene inneholder 2 sammenhengende spoler med noe som ligner limbånd, bare uten lim. Båndet kan snurres fra den ene spolen til den andre, og så tilbake igjen. Men det tar tid og er tungvint og gir ingen mening. Limbåndet uten lim kan lett dras ut av sin beholder, men er vanskelig å få inn.

Jeg er jo fra prehistorisk tid så jeg vet hva dette er. “Det er Spotify fra 1985” sa jeg. Akkurat som bokhylla er Storytel er disse små eskene man kaller kassetter en fryktelig langsom og svært manuell versjon av Spotify. For vi hadde spillelister på 80-tallet også. De var laget av andre og vi lastet dem ned gjennom innboksen, eller postkassa oppi gata som noen kalte den. Hver måned kom den inn i vår stue. Denne pre-definerte spillelista med rytmiske herligheter. Vi satt den på og hørte den gjennom. Fra start til slutt. Og så litt spoling. SSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSS og på an igjen. I 1985 var jeg 22 år og akkurat flyttet inn med ho som sover i rommet bak meg. Vi abonnerte på Mr. Music. Og akkurat i det vi var dritlei av november kassetten kom desember utgaven. Så stod vi der i stua, med skulderputer, høyt hår og fargerike klær. Maya holdt rytmen. Jeg ikke. Slik gikk de 30 neste dagene til ny kassett kom.

mr_music_kasett_tommetanker

 

I will survive

kim_rysstad_tommetanker

Hill, hill Rysstad. Jeg smilte til TVn i går. For på andre siden stod det en setesdøl og sang Gloria Gaynor sin I Will Survive. Og han gjorde det bedre enn henne. Stjernekamp er en serie på NRK hvor artister som allerede er stjerner skal konkurrere i alle mulige musikksjangere. Det fakta at jeg aldri har hørt om disse stjernene sier vel mer om meg enn om dem. Fra Opera til Disco. Stadionrock og salmesang. Og i går var det Disco.

Og siden jeg vokste opp med Disco var dette moro. Og en tynn setesdøl, 38 år gammel, fra Rysstad i Valle i Setesdal dro til. Han er egentlig kveder. Han har vært elev av Kirsten Bråten Berg, Ragnhild Furholt og Agnes Buen Garnås, men har også lært mye av felespilleren Ånon Egeland. Rysstad har jobbet med å tilegne seg den folkelige sangstilen fra hjembygden Rysstad i Valle kommune i Setesdal, men også fra resten av Agder og Telemark. Han har studert ved Folkekunststudiet i Rauland og ved Ole Bull Akademiet på Voss.

Gudd. Og nå synger han disco. Og nå diva.

Takk for opplevelsen.

https://tv.nrk.no/se?v=KMTE60003819

 

Bør spises med strikkepinner

vårull_tommetanker

Det er lenge siden pizza og spagetti var det eneste internasjonale innslaget i det norske kjøkken. Det var når jeg var liten. I forrige århundre. Kristiansand har vokst til en flott utelivs-by. Vi har kafeer og restauranter som representerer hele verden. Sushibarer og pølseboder og tacohytter og tyske snitsler og av og til en matfestival. En deilig syrisk restaurant har også funnet vei inn i byen. Våre smaksløker får kost seg og kjørt seg og av og til brent seg. I alle fall om du velger styrke 7 på Mother India.

Og når du tror du har smakt alt dukker det stadig nye ting opp.

Vårull fra kylling og Sommerull dyppet i peanøttsaus. De smaker nok best om du spiser dem med strikkepinner.

Kajakkbomba

havkajakk_tommetanker

I går kom det kajakk til hytta. Jeg har fått låne min bror sin havkajakk som hos han har blitt til havekajakk de siste årene. Men ikke nå lenger. Nå kom den til hytta og jeg fikk min deby i padling. Gøy. Også Gunnar og Wanida kom til hytta for litt padling. Gøy for de også helt til bomba smalt. Og er det en ting ekstra vom forbedrer så er det effekten av bomba. Hun så ikke den komme.

Tørstdag på Torvet!

 

 

Takk til dere som jobba på torvet i går. Når jeg var ung var det bussene som fylte torvet. Når er det fine folk som fyller der. Gudd for en gårsdag. Solfylt og varm. 27 grader på land. 22 grader i sjøen og til slutt en heidundrandes fest på torvet i byen vår.  Selvfølgelig med noe kaldt i glasset. Dette er en hyllest til servitørene. Hill, hill til dere. Dere som tryller frem dette kalde i glasset. Til alle dere unge i gult som springer rundt for å stilne vår tørst. Dere løper mesterlig balanserende rundt med brett med øl og brus og cider og vin. Det eneste jeg trenger å gjøre er å betale, og drikke. Det var som Marius Müller sitt refreng i  “Den du veit” var skrevet om akkurat dere :

For jeg er den du veit, sier aldri nei.

Jeg kommer alltid løpende til deg. 

Du trenger bare knipse og si hei.

Jeg kommer alltid løpende til deg.

Og det var det de gjorde. Kom løpende med øl. Sammen med gode venner koste jeg meg på torvet i går. Drivende god musikk fra scenen og tusenvis av lykkelige folk.

En takk til alle dere som løper for at jeg skal ha det fint. Det er deilig å være dorsk i Norge.

servitorenes_sang

 

 

4 små ugler ved Sukkevann

ugler_i_mosen1

Hva betyr egentlig ugler i mosen? Jeg så ugler i går kveld. Ikke i mosen? Men i trærne. Et sted hvor jeg vet en stor rovfugl hekker. Men den stikker alltid av når jeg kommer. Jeg ser den først når den flyr vekk mellom tunge grantrær. Sannsynligvis har den bedre hørsel en meg. Men i går så jeg de. Avkommet av denne fuglen. De som ennå ikke er smarte nok til å stikke av. Jeg så først en. Så tre til. Fire ugleunger er ikke daglig kost å få oppleve. Jeg tror jeg satt der en time og bare kikket. En utrolig fin naturopplevelse for en enkel sjel. Jeg tror det var fire Kattugle unger jeg så. De mjauet litt.

Ugler i mosen er et uttrykk som er hentet fra dansk.
Uttrykket er en forvanskning av det jyske «der er uller i mosen», der uller er dialekt for «ulver», mens mose betyr «myr». Uttrykket ble ført til København med jyske kveghandlere, som benyttet det om tvilsomme handler. På Sjælland fantes ingen ulver mer, men i Nørrejylland var de tallrike til langt innpå 1800-tallet.
Da ulvene ble utryddet i Danmark, ble uttrykket gradvis forvansket til «ugler i mosen». Når det er ugler i mosen, er det derfor egentlig ulver som lurer i myra. Uttrykket betyr dermed at det er fare på ferde, eller at det er noe mistenkelig med et eller annet.