Å se.

busska_tommetanker

Veien fra pupillene til hjernens beslutning er en underlig reise. Synsinntrykk skal tolkes og vurderes. Avgjørelser skal tas før respons kan gis. Vi velger selv hvor godt vi skal bruke øynene og hvor lang tid vi skal analysere inntrykkene vi tar inn gjennom netthinnen før vi responderer. Enkelte personer har i den senere tid valgt å se burka-kledde kvinner i stedet for tomme buss-seter i et foto. Historien om han som poster et bilde av noen tomme buss-seter på en fb-gruppe for mennesker disponert for fremmedfrykt har gått viralt. I et hode som er forhåndsinnstilt på å mislike kvinner i burka ser man ikke hva man ser. Synsinntrykket er ferdig tolket før det er analysert. De ser ikke hva de ser,  men hva de vil se. Kortreiste kommentarer er løsningen for noen. Det ble flaut for mange vil jeg tro. Mange har kopiert stuntet og det samme skjer. Hatmeldinger florerer. Personer som verken ser eller tenker før de taster. Jeg lærte en gang at Å tegne er å SE. Jeg tror det er slik i resten av livets underfundigheter også. Å leve er å SE.

Dette viser nok en gang hvor viktig det er å se før du dømmer. Tenk før du taster. På bussen i dag var det nesten tomt og jeg smilte samtidig som jeg var trist der jeg satt og så på alle burkaene .

 

 

We can’t wait for Christmas

Forståelsen av at det å hjelpe andre er forskjellig fra forståelsen av det å hjelpe seg selv. Men hvorfor? Vi er sosiale skapninger. Uten “de andre” ville livene våre være uutholdelig. Om vi liker det eller ikke, er folk sammenkoblet. Vi er sammen om alt.

Det er snart jul. Selv om det er sommer. Snøen kommer. Bjellene på. Bare noen mange dager til. Julen er en finfin tid. Med tanker og presanger og klemmer og kos. Vi endrer oss i julen. Vi foredles på et vis. Det som skjer med oss i julen er jo ganske enkelt fantastisk. Vi tenker oftere på andre. Vi gir mer til andre. Vi deler mer. Vi klemmer mer. Andre får det bedre siden vi blir snillere. Våre empatiske evner får en boost i juletiden.

Tenk om julen kunne vare helt til neste jul. Gi hele året. Gi med hjertet.

Filmen er fra Bulgaria. Tankene den formidler er universelle. Hill, hill til reklameskaperne i http://www.thesmarts.eu/ som har laget denne kampanjen for https://www.detebg.org/en/regiver/

 

 

There is sunshine after rain.

henhill_2_tommetanker

Eller; Det finnes solskinn i regnet! Sommerfest! Det ligger i ordet. Sommerfest. Det er sommer, hvilket er datobestemt og upåvirkelig. Det er fest, hvilket er personavhengig, og påvirkelig. Men en ting er sikkert. Selv om sommerkvelden tok fart og gjorde en dårlig  våt høstimprovisasjon overgikk Paul og Merete sommerens luner. For de lagde fest. Mens en stående buffet ble til en sittende stod værgudene igjen med regnet i postkassa. For selv om han der oppe helte ei bøtte over HenHill var vertskapet vårt raskest i reaksjonen. Serveringen under åpen himmel ble til måltid under telt og vrimmel. Det ble fest. Og mens Merete fermenterte gjestene fortalte Paul masse vissvass om hva han serverte. Himmelske smaker og langsomme tygg. Her var det kulinarerotiske opplevelser på rekke og rad. Og menneskene de hadde samlet var av høy kvalitet. Kanskje rent bortsett fra meg. Vi lo og åt. Spiste og drakk. Og når siste bilen dro hjem rundt 03.00 var det bare en ting å si; TAKK. Dere lurte sommeren, men ikke gjestene.

Rikets stillstand. Har vi fått det slik vi ville.

asylsøknad

Mange puster lettet ut. Kanskje rent bortsett fra dem som er på flukt. Hvorfor kommer det så få asylsøkere til Norge? Grafen over er fra UDI og viser antallet som har kommet til Norge siden 2012 og frem til i dag. Er det ingen som flykter lenger? Nå er det lenge siden noen har snakket om asylsøkere og tilreisende og mennesker på flukt. Om flåter som velter og mennesker som drukner i Middelhavet og store flyktningeleire i Italia, Hellas og Tyrkia. Tiggere blir av og til nevnt, men sjeldent. Har vi det slik vi vil ha det nå? Har vi klart å stenge dem ute. Ikke bare ute av Norge, men også ute av hodet. En venn av meg har jobbet på asylmottak de siste årene. Han ser de ulike personene og hvordan innstramminger virker på familier. Og asylmottak forsvinner. De legges ned nå, ett etter ett. For vi har nå lykkes ganske bra med å ikke få inn uønskede personer til Norge. Vi tar selvfølgelig imot kvotemennesker. Men også knapt nok det.  Med regjeringen som er nå har innstrammingene blitt så store at vi nesten er flinkest i Europa til ikke å hjelpe.

Men det er det få som vet. For nesten ingen lover er endret, bare praksisen.

Les på denne siden

https://www.riketstilstand.noas.no/tema-innstramminger/

så vil du skjønne litt mer om hva som skjer. Eller kanskje det er mer behagelig å la være.

Her i verdens rikeste land har mange fått det mye bedre.

Rent bortsett fra flyktningene da.

 

Gjestfrihet

gøypålandet_tommetanker

Det er gøy på landet. Venner som bor i Vekkistan er gode å ha. De bor litt unna, inn en vei og langs ei elv. De har flytter vekk fra folk og har nesten ikke naboer men de liker allikavel oss. gøypålandet3_tommetankerFor vi vikk komme på besøk. Og når gjestfriheten er like stor som utsikten er det å være tilreisende en god opplevelse. Vi hadde med tre barnebarn og to kurver Tveitjordbær til vertskapet. Barnebarna lekte med alle, og jordbærene spiste vi opp selv. Vi fikk være med å plukke egg fra hønene og minstejenta utfordret hanen til kamp. Vi hilste på kyllingen og så på fremmede planter. Vi lekte gjemsel i hagen og spilte pinnespill på gresset. En varm kopp kaffe varmet kroppen mens Paul og Merethe varmet hjertet. Gode venner er rett og slett gode å ha. Og ekstra spennende når de bor der de bor.gøy på landet2_tommetanker

Tro med måte.

bibelbeltet_tommetanker

Tro er en fin ting. Tro savner ofte bevis. Og det fasinerer. Det tror jeg på. Rart? Ikke sant. Bilbelte eller Bibelbelte. Den handler om økt sikkerhet. Men skal man tro uten håndfaste bevis handler det om å gi slipp på noe av den overforklarte og faktabaserte industrialiserte verden vi lever i. Her hvor mye er basert på hvor langt vitenskapen til en hver tid har kommet. Og vi som tror at vi kan tro noe annet er ikke troanes til noen ting. Det å overlate en del av sin basis til troens plattform finnes i alle religioner. “Tro på meg”, sier de. Og vi tror. Selv tror jeg på litt av hvert og har ennå ikke overlatt all min tro til ett konsept, en herre, ei bok, et manifest. Men jeg tror at vi finnes i en verden hvor nettopp tro er en kraft. De energier som finnes i en sterkt tro kan ikke undervurderes selv om den ikke kan bevises. Om du virkelig tror du kan klare noe er oddsene for å lykke ganske store. I bussen tar jeg på meg sikkerhetsbeltet om det finnes. Jeg tror ikke jeg får bruk for det, men om jeg mot formodning skulle trenge det, er det for dumt å ikke bruke det. Slik tror jeg kanskje det er for mange mennesker også. Dersom en er usikker på hva som skjer og hva som kommer kan troen på noe annet enn virkeligheten være til stor hjelp. Den kan være sikkerhetsbeltet,Bil

Jeg har stor tro på det å tro. Men som alt annet,- tro med måte.

 

Jamaica!

I min bransje jobber vi med drømmer. Skape dem, visualisere dem.  Så også denne gangen. En film vi har laget for oss selv, om oss selv. En selfie-film uten at vi er med. Den varme sanden får vente litt for oss. Men ikke for han her. Denne karen på Jamaica ble kontaktet og spurt om han kunne si noe fint om oss. JAHMAAN, – svarte han. Han kom med en pris og for 5 dollar ekstra kunne han røyke litt godsaker samtidig med at han hoppa rundt på sanden. Ekstra tilbudet takket vi nei til, men jeg har en mistanke om at han røykte litt allikevel. Før opptaket. Uansett, filmklippet smaker slik vi vil at Bigwig skal smake. Litt sommer, litt dans, litt moro og litt kreativt. Vi skal mikse underholdning med god holdning og holde vår kunders kunder nær våre kunder. Det er slik vi skal være. Ærlige mot oppgavene vi får og stolte av resultatene vi gir.

Vi skal rett og slett være flinke.

 

bigwig.no

 

 

 

Fin effekt

prikker_tommetanker

Stirr på prikkene! Dette er ingen illusjon. Det er ekte, og det skjer. Og det er underlig men det virker hver gang. Utfordringen er at du må ville gjennomføre det. Alle 3,5 minutter. Og det innebærer å ha et åpent, søkende, blikk med lukkede øyne.

Det du skal gjøre er å stirre på de to tettsittende prikkene. Pass på at du sitter godt og har det rolig rundt deg. Fest blikket på begge om du kan og hold det der i 15 sekunder. (tell inni deg). Så beveger du blikket rolig over til den prikken som er alene og stirrer på denne i 15 sekunder (igjen, tell inni deg). I det du kommer til tallet 15 lukker du øynene rolig igjen. Se for deg et ansikt. Ansiktet til en ven.  Tenk på denne vennen. Gjerne en som er alene om du vet om en. Hold denne tanken i 3 minutter, eller så lenge du kan. Vær bevisst på å kun tenke på han, eller henne, i denne tiden. Tenk på hvem vedkommende er. Hvem du er når du er sammen med denne vennen og tenk på hvorfor. Tenk på hva dere har opplevd sammen og hva dere burde ha opplevd sammen. Ha fokus i tankene dine i minst 3 minutter på denne vennen.

Du vil bli overrasket over effekten. Roen og gleden er følbar.

 

Touch down? Eller take off.

 

Uansett blir turen videre fantastisk. Vi har ingen destinasjon vi skal til, –  for veien er målet. Jeg begynner i ny jobb i dag. Sammen med Kent fant vi veien ut av tunellen. Ikke så vanskelig egentlig siden det var lys i begge ender. Reisen med Bigwig AS, som begynner i dag, har jeg gledet meg til. Jeg kan stoppe når jeg vil, ta med nye passasjerer og forhåpentligvis servere de beste opplevelsene. Vi skal jobbe med film og kommunikasjon. Vi skal lage 3D mapping på bygninger og spektakulære PowerPoint presentasjoner til møterom. Vi skal samarbeide med alle type bedrifter og bransjer.  Vi skal ha det like moro som kundene våre og høste frukter av både deres og vår erfaring. Vi skal unngå å møte oss selv i veggen og heller svømme bekken på langs i steden for å hoppe over den. Vi skal være den lille tua som velter lasset. Kreativiteten og lekelysten vi har i ryggraden har blitt større med økt erfaring fra ballbinger og lekeparker over alt.

Jeg gleder meg og takker for alle gode tanker dere  som følger meg har gitt meg. Det er dere som er jetfuel.

Respekt

respekt_tommetanker

Jeg sitter på bussen. Man skal ikke lytte, men jeg lytter allikevel. Sitter og ser ned i gulvet på skoene mine og lytter til respekt. Jeg kan ikke se hvem som prater like bak meg og jeg kan ikke høre alt de sier men jeg kan høre nok. Og det gleder meg, hvert ord som treffer mine trommehinner. Jeg kan høre at det er to unge damer, sannsynligvis fra videregående, for stemmene forsvinner ut av bussen ved Katedralskolen. De snakket om forskjellighet. Om han, og hun og dem og de. Andre som ikke er som vi. De snakket om at ingen egentlig er som alle andre. Ingen er like. Og alle skal møtes med respekt. Om en liker eller ikke liker er egentlig ikke et tema. En kan også møte en person man ikke liker med respekt. De pratet om hvor lett det er å se alle som en og en som alle. De forteller hverandre at de vil forsøke å se før de sier. De vil bli kjent med flere for å forstå. De vil ikke slenge dritt på snapchat før de vet, og de vil ikke si sin mening på facebook før de er sikre. De snakket om respekt.

Jeg sitter og ser ned i gulvet. Det ser sikkert ut som jeg ber til høyere makter. Men etter det jeg har hørt i dag er det ikke sikkert jeg trenger.