Det plutselige savnet og den plutselige sorgen. Helge bråstoppa i går. Han som alltid var på farten er stille nå. Han som alltid hadde to hjelpende hender kan ikke hjelpe mer nå. Han var en god kar med et lunt hjelpende lite smil til dem som har det vondt. Jeg kjente han ikke så godt men jeg kjenner mange som kjente han godt. Og alle jeg kjenner som kjente han godt kjenner på det nå. Det plutselige savnet og den plutselige sorgen. Men vi kjenner og på gleden over å ha møtt han, kjent han, fått hjelp av ham. Og det var nettopp mens han hjalp noen andre at livet hans plutselig stoppa. En vond ulykke i trafikken. Hans familie og hele Ålesund har mistet en fin fyr. De har det vondt.
Han er borte men han vil aldri forsvinne. Til det sitter hans inntrykk alt for sterkt i vårt minne.
Ikke akkurat øko – logisk eller. Hva er greia med økologisk. Bama leverer frukt og grønt i stor skala. Alt mulig. Kortreist, langreist. Økologisk og løsemiddelmetta. Vi spør og de leverer. Selv velger jeg økologisk når jeg kan. Jeg tror det valget sparer både kroppen min og miljøet for unødvendig søppel. Bama veier opp den besparelsen med å klistre på klistrelapper på hver og en sitron. Hva er vitsen med det? Det blir en del ekstra plastikk ut av slikt og miljøregnskapet for hver enkelt sitron blir sikkert nulla ut av slikt et dustete påfunn. Noe burde revurderes her.
Nettstedet Pukka har en vakker forklaring på Økologi.
Så hva betyr økologisk? Økologisk er dydig sirkel.
Det fornyer jorden som brødfør deg. Det bevarer og stimulerer dyrelivet og insektene som støtter vår levende verden. Det produserer mat uten skadelige kjemikalier som påvirker oss og planeten vår. Det er en idé om en allmennyttig sirkel av godhet som gjør økologiske prinsipper så spesielle for oss.
Rent grunnleggende betyr økologisk å arbeide i harmoni med naturen, ikke mot den. Det betyr høyere nivåer av dyrevelferd, lavere nivåer av sprøytemidler, ingen bruk av kunstig fremstilte ugressmidler eller kunstgjødsel og mer miljømessig bærekraftig forvaltning av jordområder og naturlige miljøer.
Kjære gud jeg har det vått Takk for regnet jeg har fått Du er snill og vasker av meg Helgefyll og skitten fra meg Pass på liten og på stor Intet tørker på min snor.
Det plasker ned fra oven oppe Kan du ikke la det stoppe Du er snill og vann er topp, Det spirer opp, men mest av sopp Pass på liten og på stor Mens gresset drukner og snegler gror
Kjære gud jeg har det godt Takk for fukten jeg har fått Du er snill,- du holder av meg Men nok er nok, jeg vil kle av meg På med skjorte, – ut i været se på solen med min kjære.
Et land jeg ikke visste noen ting om før Russland invaderte. Nå vet jeg mer. Jeg kom hjem en kveld og så denne soppen i veikanten. Akkurat i skjæret mellom lys og mørke. Det lyse gule løvet mot de mørke skyggene. Og en giftig sopp i midten. Jeg tenkte på det ukrainske flagget. Blått og gult. Men nå har de en giftig sopp i midten. Putin. Jeg forsøker å se og lære mer om denne konflikten. Dette overgrepet fra store Russland. Jeg blir trist når jeg tenker på all den frykten eliten i Russland sprer. Dødsfrykt i Ukraina. Direkte berørt av dødbringende våpen. Soldater på hver side hvor ingen av dem har lyst til å dø. Sivile som ser tanks kjøre forbi utenfor kjøkkenvinduet. Tilfeldige som havner i skuddlinjen. Unge soldater som har sett så mye død og pinsel at de mister seg selv.
Jeg blir trist når et lederskap vil basere sin eksistens på makt og tvang og la tillit og respekt forvitre. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle går til gatene for å protestere. Men så har jeg alltid levd i et samfunn hvor stemmer kan bli hørt. Det er trist at Russland arresterer stemmer de ikke liker. Men jeg skjønner det. Frykt får folk til å tie.
Det er krig andre steder i verden også. Men det er lettere å assosiere seg inn i denne krigen. Vi har grense til Russland. Jeg kjenner noen som er fra Russland. Jeg kjenner noen som er fra Ukraina. Hyggelige alle sammen.
Jeg heier på Ukraina men har ønsker for Russland også. Jeg håper mennesker i begge land får oppleve frihet en dag.
Husker ikke helt . . . . . Hill, hill for visualisering som treffer. I alle fall meg. Reklamebyrået Out to Lunch i Athen har gjort en glimrende jobb. for å markere Alzheimer dagen. Vi kjenner mennesker som har dette, og jeg er selv snart i målgruppen.
We use technology to “save” moments of our lives forever by keeping them in some computer’s memory. We take for granted that systems work correctly every time, and our balance is unimaginably disturbed when we receive error messages about insufficient memory to complete some process. A not enough memory error message for World Alzheimer’s Day 2022 reminds us of how hard it is when one cannot rely any more on the most advanced system, that of the human brain, and the bitter metaphor makes us aware of the difficult lives of our fellow human beings, who struggle daily with some form of dementia.
This professional campaign titled ‘error’ was published in Greece in September, 2022. It was created for the brand: Alzheimer Athens, by ad agency: Out to Lunch. This Digital and Print media campaign is related to the Public Interest, NGO industry and contains 1 media asset. It was submitted 10 days ago by stylianaki: anna of outtolunch.
Tagging av den gode sorten. Det satte et smil på min munn og gode tanker i mitt hodet. Solen skinte i det jeg gikk inn i M3 bussen på vei til byen og en ny arbeidsdag. Som vanlig dumpet jeg ned i et sete og tok sikkerhetsselen på, som den eneste i bussen. Litt rart at når det var påbudt med munnbind i bussen brukte alle det. Det er også påbudt med setebelte, men ingen bruker det. Men det er en annen grublehistorie. I det jeg festet setebeltet så jeg på stolryggen foran meg. Noen hadde tagget. Og denne gangen var det ikke at ” Torgrim er en taper” eller at “Josefine er ei hore”. Ei heller noen dårlig tegnede kjønnsdeler. Nei. Det var en klar og rett på oppfordring. “VÆR SNILL MOT ALLE” etterfulgt av et lite hjerte. Det er en oppfordring jeg har lyst til å følge. Det er en oppfordring jeg håper at alle som setter seg i dette setet på denne bussen vil følge. For er jeg snill mot alle vil jeg gjøre mange glade. Og mange av de som blir glade av at jeg er snill vil sannsynligvis selv være snill mot andre. Og slik sprer det seg.
Det gikk plutselig opp for meg der jeg gikk rundt på hytta og klippet gresset med min gamle kantklipper. Midt i all susinga og i en skur av gress og mosebiter stoppet jeg klippinga. Jeg har en sånn gresstrimmer som har en tråd nederst. Den svirrer rundt i uhorvelig fart og meier ned gress og ugress. Og om den treffer en stein så kan det hende at det kuttes av en bit av tråden. Men automatisk glir det ut litt ny tråd så jeg kan klippe videre. Genialt enkelt. Og når trådsnella en dag går tom kan jeg bytte den. Bare å kjøpe en ny snelle med plast-tråd. . . .. . . . . . .Plast!
Det var da jeg rødmet. Her har jeg i mange år gått rundt på hytta og klippet med kantklipperen med plasttråd som blir kortere og kortere. Lurer på hvor mange meter med plasttråd som jeg i min tanketomme tilstand har spredd ut over hyttetomta. Det er ikke lite. Hver gang jeg klipper forsvinner det noen cm tråd. Plast som jeg går nynnende rundt og frivilling strør om meg med i naturen. Nå skal jeg prøve å slutte.
Noen som vet om det finnes biologisk nedbrytbar trimmetråd.
Sámi álbmotbeaivi. Gratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykokt paltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Et stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Akkurat som danskene. Same, same,- but different. De er forskjellige, akkurat som alle andre er forskjellige. Alle er jo egentlig forskjellige, unntatt deg selv da. Du er lik deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Mye shit. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv, skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som endelig blir verdsatt for sin spennende arv. Min kones bestefar var same, så det finnes noen liter sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag. Gratulerer.
Offisiell flaggdag
Siden 1992 og har samer i Norge, Finland, Sverige og Russland feiret denne dagen som sin. I Norge ble den første gang markert i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.
Jeg befinner meg på et sted jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle stå. På et vippepunkt. Et underlig sted ved en underlig hylle. Det er jo da en begynner å tenke. Hvorfor tror så mange at de må bruke falske vipper for å være fine? Er ikke dette produktet unødvendig og et resultat av dyktig markedsføring og påtrykk fra andre? Det er allikevel sikkert ikke helt unødvendig. Kanskje noen trenger det så det er fint at de finnes. Men så mange? Blir jenter som ikke vil bruke vipper sett ned på og utestengt? Håper ikke det. Tror kanskje hele samfunnet er på et vippepunkt. Vi er mett av statistikk og motsetninger. Av meningers mot og av meningers dumdristighet. Jeg er lei av lange ord og korte lovnader. Det tror jeg vi alle er. Vi er lei av å lese om begrensninger og ikke muligheter. Trøtthetsmetningen er stor. Jeg er bekymret for mange så jeg håper det vipper i riktig retning snart. Jeg ønsker pågangsmot og positivitet velkommen, over alt.
I alle de brølene som har runget og i kampene som er utkjempet er det mange som er oversett.
I det massive fokuset på pandemien er det mange som ikke har turt å si; “Jeg trenger også hjelp!”
Håper alt vipper i riktig retning.
Etter å ha skrevet det over fikk jeg se det som står under her.
Og det er jo godt nytt for mange. (klippet fra NRK)
Enige om krisepakke
Regjeringspartiene og SV ble fredag enige om å forlenge og forsterke flere økonomiske tiltak for å dempe virkningene av smitteverntiltak og høye strømpriser.
Partiene har forhandlet om den såkalte samleproposisjonen fra regjeringen, som dekker både strømhjelp og tiltak for å bøte på de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene som ble innført før jul.
Dette har de blitt enige om:
– Utvidet lønnsstøtte i februar: 300 mill.
– Styrke lavterskel psykisk helse i kommunene: 100 mill.
– Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre: 20 mill.
En tysk katolsk prest ble bønnhørt. Han har lett etter oss i sine bønner. Til slutt fant han oss! Ja oss. Det er en fantastisk historie.
I 2018 fikk Pater Eryk fra Pilgrimskirche Bornhofen en sms med et vedlegg. Vedlegget var en kort film fra de første 30 sekundene av Juleshowet som vises på Domkirken i Kristiansand. Han fikk det av en han kjente i Polen som hadde fått det av en kamerat som bodde ikke langt unna Krakow. Og han hadde igjen fått det fra en han kjente. Pater Eryk likte det han så og startet sine undersøkelser. For dette var så vakkert at det ønsket han på sin kirke. Den ligger vakkert til i naturskjønne omgivelser ved Rhinens bredd. Han reiste til Polen for å finne denne kirken. Han spurte kjente og ukjente om hvor denne kirken lå. Noen trodde de visste det og guidet ham i feil retning. Alle antok at kirken lå i Polen. Med uforrettet sak reiste han hjem. Men han ba til sin herre om at han måtte finne denne kirken og de som har laget det han så. Det gikk nesten tre år med utallige henvendelser til de han traff. Han fant ikke kirken. Han fortsatte å be.
Uten å ha funnet oss kjøpte han inn en projektor og lagde noen enkle adventslys som lyste på kirken. Året etter engasjerte han et firma fra Østerrike til å lage innhold til projektoren. Det ble OK, men ikke bra syntes han. Han ba litt mer.
Til slutt ble han bønnhørt. I oktober 2021 fikk han besøk av en gruppe studenter i sin kirke og kloster. Der var det en som ikke gav opp så lett. Han visste hvordan en skal søke på nett etter ting. Han fant til slutt ut at filmklippet stammet fra Kristiansand i Norwegen. Og da var det gjort. Vi i Bigwig fikk en telefon og vi fikk mange eposter.
I forrige uke kom han, Pater Eryk. Han ville møte oss ansikt til ansikt. Han var en flott fyr og et varmt menneske. En som vil alle vel.
Det var er godt møte med en mann med store vyer for sin flotte kirke.
Og hvem vet, kanskje vi til neste advent sitter nede langs Rhinen og stiller inn en projektor for visning av noe vakkert.
! 
