Ryggdekning.

maya_i_sofan_tommetanker

Utmattelsessyndrom / Cronic Fatigue Syndrom / Myalgisk Encefalopati. 

“Det finnes i dag ingen dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME”, sier Helsedirektoratet De mangler ryggdekning. Allikevel tror vi den finnes. Behandlingen som hjelper. Maya og meg. Vi liker ikke å vente.  I følge mange vitenskapstro skal vi i bare sette oss ned og vente. Vi skal drive tilpasning og lindring og venting. Vente til de klarer å få ryggdekning. Mange forskere og leger.

Men hadde du gjort det? Ventet? Hadde du ikke prøvd? Jeg tror du hadde det?

Maya venter ikke. Nå skal hun få ryggdekning. Og jeg som står ved hennes side har sett og opplevd mye som livsledsager til en dame med Utmattelse. Hun har prøvd mye. Kjempet hardt. Mye har ikke virket. Noe har virket litt . Og noe har virket mye. Lightning Process virket ikke som forventet. John of God i Brasil har virket. Og nå startet hun en 9 ukers behandling på spansk øy-jord, på Gran Canaria. Mannen hun drar til heter John Pearsall. Han tar i mot 4 deltakere om gangen og programmet dekker 9 uker. Hver dag. Han er opprinnelig fra Australia, men har utdannet seg i Kina. I 16 år. Litt lenger enn de legene som sier han driver med tull. Men dem om det. Og ikke alle leger er slik. Maya sin fastlege fikk lese om hva denne mannen gjør og hva hans grunnlag er. Denne legen nikket anerkjennende og sa at dette er det hold i. Resultatene til denne mannen som kan mer om ryggen enn de fleste er oppsiktsvekkende. Jeg har selv møtt noen som har hatt behandlingen. Historiene deres er gode. Og nå skal ryggen til Maya under en annen manns hender. Hun blir veldig lenge borte. Jeg kjenner på det. Barnebarna kjenner på det. Siste kvelden før hun dro satt de tett.

Men nå er Maya der. Hele kroppen, hele Maya skal rettes og strekkes og studeres. Og mye trening, – mye. Men også mye alene.

Maya har lyst på besøk mens hun er der. Hun bor i Arguineguin. Det går direktefly fra Kjevik.  Ta turen så blir hun glad.

For de av dere som liker å vite mer om behandlingen, kan lese her; https://cureformecfs.wordpress.com/

Og ja takk begge deler. Helsenorge har ingen behandling, men gjør mye bra allikevel;

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/396/IS-1944-Nasjonal-Veileder-CFS-ME-Hovedversjon.pdf#page=25

 

Og takk til Robert som fortalte om Tone som fortalte om John som nå trykker på ryggen til Maya.

Lytt til Recy Taylor, Rosa Parks og Oprah Winfrey.

Alle har en historie. Og i dag lærte Oprah Winfrey meg en ny en. Historien til sterke forbilder. Mennesker med uhorvelig mot og ønske om rettferdighet.

recy_rosa_oprahRecy Taylor ble gruppevoldtatt av seks hvite menn i 1944. Rosa Parks kjempet hennes sak forgjeves. Den gang. 11 år senere ble Rosa Parks, amerikansk borgerrettsforkjemper,  kjent over store deler av verden da hun 1. desember 1955 nektet å avgi sin plass på bussen i Montgomery, Alabama, til en hvit passasjer. Hun ble arrestert og bøtelagt. Dette førte igjen til dannelsen av Montgomery Improvement Association, ledet av en ung prest, Martin Luther King jr. Foreningen oppfordret til boikott av det kommunale busselskapet, denne varte 382 dager, og gjorde Rosa Parks, Martin Luther King og deres sak kjent langt utenfor USAs grenser.

En høyesterettsdom forbød raseskille innen offentlig transport. Rosa Parks’ handling regnes som begynnelsen på den utviklingen som førte til opphevelsen av raseskillet i USA.

Recy Taylor døde i forrige uke nesten 98 år gammel. Staten Alabama har bedt henne offentlig om unnskyldning. Mennene ble aldri dømt.

Oprah Winfrey minnet oss sterkt på hennes historie i en tale . Og om urettferdighet som skjer også i dag. En tale det er verdt å lytte på. Noen historier må aldri glemmes.

Lykkelig uvitende om mitt Nye Gode År.

Godt_Nytt_År_tommetanker

“Juhuu!” Roper vi, – i det eksploderende  papphylser gjør seg deilig til i natten. “Wow!”, sier vi og blir øm i hjerte og nakke av glitter og stas. Øyner og følelser glitrer synkront med fyrverkeriets vakre himmelprakt. “Godt Nytt År”, jubler vi til hverandre. Og vi mener det. Jeg mener det. Du mener det. Jeg ønsker at mitt nye år skal bli godt. Jeg ønsker at ditt nye år skal bli godt. Jeg ønsker. Jeg håper. Og selv om ønsker og håp er sterke energier og gir gode forutsetninger, må det noe mer til. Jeg ønsker at i år skal nyttårs forsettene fortsette. Mitt eget er enkelt og altoppslukende . Jeg ønsker meg et “Godt Nytt År”.  ETT GODT NYTT ÅR. Jeg har hatt mange, men jeg ønsker meg i alle fall ett til. Jeg vet jeg kan gjøre noe med det. Jeg skal tenke litt etter før det smeller og tenke litt før, før det smeller. På det gode året som kommer. En klokke som slår 12 i kveld åpner veien inn i et dette nye år. Jeg skal være lykkelig naiv og uvitende på min vei inn i året. Mitt ønske om et Godt Nytt År skal virke for meg, og fra meg. Jeg skal være god i det jeg gjør i år. Jeg skal prøve å gjøre livene til andre litt bedre. Selv har jeg et godt liv og jeg har overskudd til å gi. Smellene i natt er startskuddet. Noe av det som skjer inn i året kan jeg forvente. Planer og rutiner er lagt. Min kone skal på sin livs reise. I 9 uker skal hun være vekk. Hun kan bli frisk. Hun kan få et veldig Godt Nytt År. Jeg skal lage film i år som jeg skal være stolt av. Det skal også gjøre det til et Godt Nytt År. Planer er lagt, håp er sådd. Men ingen ting er sikkert. Jeg skal gjøre livet til dem rundt meg bedre. Forhåpentligvis også for mange som trenger alt jeg har, mer enn meg. Det gjør også at det blir til et Godt Nytt År. Jeg er lykkelig uvitende om mitt nye år. Jeg vet at det er så mye som kan skje og så mye jeg ikke kan påvirke. Samtidig vet jeg at om jeg skal få et Godt Nytt År, må jeg påvirke der jeg kan. Det er godt bare å forsøke.

Og takk til alle dere som gjorde året vi er ferdig med til et fint år. Takk for alle tankene og turene. Takk for sommer og takk for vinter. Takk for  all varmen jeg fikk fra gode klemmer og gode venner. Takk til Kent som våget å hoppe utfor stupet sammen med meg nok en gang. Takk til våre koner Maya og Siri som dyttet oss. Takk for en finurlig familie. Takk til alle dere jeg ikke kjenner som leser det jeg skriver.

Med tro på et Godt Nytt År for oss alle sammen ønsker jeg dere; Godt Nytt År

Sammen med gavene kommer omtankene

kniven, duken, speilet

En samekniv fra sørlandet, en hvit duk og et firkanta speil. 3 utvalgte presanger. 3 av mange. Jeg fikk også kroppsvask som også kan brukes på fly. Jeg fikk tur-grill. Jeg fikk penger og mer. Gavene til jul er mange og fine. Og sammen med gavene kommer tankene. Og selv om gavene er fine, er det sant det at det er tankene som teller. Der ligger ekthet og varme. Om den er kjøpt eller laget er omtanken som man pakker ut sammen med gaven god å samle på. Den legger seg i hjernebarken en sted og sprer glede og varme i hele kroppen. Vi fikk og noen par sko og litt mat som ikke ble levert til oss men til noen i Kenya som trenger sko og mat. Det er og en god omtanke. Men vi fikk en kniv og en duk og et speil. Og sammen med de gavene fikk vi den tiden Lee har brukt på kniven og slira. Den tiden Isabella har brukt på å sy duken. Den tiden Elise har brukt på å lage speilet. Den tiden varmer. Det er på en måte vår tid selv om vi ikke var der. Takk alle sammen. Både gavene og omtankene blir tatt godt vare på.

26179811_2056194317985385_1692361434_o

 

 

B R O E N

 

Broen er i gang igjen. På TV. Sesong 2 eller no. Jeg har hatt en snikpremiere på en julespesial. En fin en. Broen føles ekte. Og er det for meg og oss som bor i Kristiansand. Den er til å ta og føle og vente på. En ny Varoddbro skal reises. “Kø fram til 2020” står det mellom linjene på skiltene. De ulemper dette byggearbeidet påfører oss er små. Det er bare litt ekstra tid. Broen blir fin en gang og køen blir borte. Broen er et fint bilde på samarbeid og et felles mål fra begge sider. Og jeg blir glad hver morgen når jeg sitter på bussen i kø over broen. I det grå vintermørket smiler jeg litt hver morgen.

Takk og God Jul til byggerne av broa.

Årets juleshot

stivkrampevaksine_unicef

Noen er avhengige av et shot. Faktisk fler enn du tror. Og det shottes om dagen. På julebord over hele linja shottes det inn i de små timer. Og det er moro. Har nok shottet en og annen shot selv. Ikke gjennom ei nål akkurat, men små glass funker også. Noen udugleige kamerater spanderer av og til en tequilla på meg og det kan være jeg spanderer en shot tilbake. Hu og hei. Samtidig må vi kanskje spandere en shot på noen andre også. Noen vi ikke kjenner så godt, men som vil skikkelig digge den shotten de får. En skikkelig fix for dem det gjelder. Den  er til dem som dauer om de ikke får den. En stivkrampevaksine til en gravid kvinne gir barnet som fødes mye større mulighet til å oppleve en jul eller to eller ti. Du kan kjøpe en på lenka nedenfor,- så skal Unicef sørge for å gi et juleshot til ei som trenger det

Ikke glem å gi til noen du ikke kjenner i jula.

Stivkrampegave

Jeg og Jacobine

camilla_tommetanker

Månen er ennå oppe når jeg står opp. Jeg tar farvel med den i det jeg går på bussen om morgenen. Den lyser sitt siste bleke lys mellom to trær på andre siden av veien. Så reiser den videre. Solen hilser meg velkommen når jeg går av bussen i byen. Den varsler i alle fall sin ankomst. Ikke akkurat lavmålt på dager som denne. Solen brøler ut i all sin fargeprakt at; Her kommer jeg! Den hender jeg tusler ned til min venninne Jacobine. Hun pleier å sitte der. Egentlig i all salgs vær. Hun venter på de livgivende solstrålene etter nattens kalde hvite lys. På denne tiden av året; i hustrige november og desember er det rart at ikke flere enn oss to stiller seg opp på slike morgener. En stille magisk ærefrykt sprer varme inn gjennom åpne øyne. Selv om det er kaldt ute. Det er vanskelig å tenke når en står slik og tar inn alt det vakre. Jeg vet at hun også har det slik. Jeg står ved siden av henne og ser. Ut mot fyret. Bare ser. Det er godt.

full_måne_tommetanker

 

Jacobine Camilla Collett (født Wergeland 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Oslo [da Kristiania]) var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér og foregangskvinne.

 

 

Gi til hvem!

gavetilbud_tommetanker

Jeg har alt, så jeg håper jeg får ingen ting. Selv skal gi alt, nesten, til de som har ingen ting. Litt skal jeg spare for å glede meg selv og noen andre. Jeg vil bruke litt til de små jeg kjenner. De har alt de også, men allikevel.  Jeg vil se deres glede og kjenne deres klemmer og øyne skal funkle.  Jeg vil ikke skuffe. Men jeg vil gi mer til de små jeg ikke kjenner. De som ikke har gleder og gode klemmer og øyne som funkler. Jeg vil gi alt , nesten, og helst litt mer.

Helst ikke kjøp en fjernstyrt lyspære med innebygd høyttaler.

Gi til noen som trenger.

Hjelp andre; hjelp deg selv; https://www.unicef.no/butikk

Omvendt julekalender; https://www.sos-barnebyer.no/omvendt-julekalender

Gi ei geit; https://strommestiftelsen.no/nettbutikk

Gi ei hand å holde i;  http://gi.rodekors.no/

17 år og 364 dager gammel.

18_tommetanker

Det magiske tallet. 18. Når jeg fylte 18 ble jeg voksen. Kanskje ikke i følge mamma og pappa, men jeg trodde det selv. På papiret var jeg i alle fall nå myndig. Jeg tok lappen, jeg stemte i valg, jeg kunne til og med få offentlige verv, jeg kunne bestemme alt selv. Jeg kunne til og med reise alene inn til hovedstaden uten egentlig å spørre mamma og pappa om lov. Til Oslo. Til Tigerstaden. Dit dro jeg, og så dro jeg hjem igjen. Jeg er norsk. De 18 åringene det debatteres om nå ble voksne lenge før de fylte 18. De fra Afghanistan og andre land langt borte. Noen av dem har kanskje aldri opplevd å være barn slik vi tenker en barneverden skal være. De kommer fra en verden og en kultur som er fremmed. Noen av dem har kun opplevd å være barn i Norge;- de har vært her så lenge. Vi er snille i Norge og passer på de som ikke er myndige og voksne. Vi passer på dem helt til vi har lov til å ikke passe på dem lengre. Vi integrerer dem helt til vi ikke integrer dem lenger. På 18 års dagen deres. Når disse ungdommene  blir 18 kan de ikke bestemme selv. I alle fall ikke i Norge. Da sendes noen av dem til hovedstaden sin med tvang. Det kunne vært meg som ble sendt vekk for andre gang.

Det kunne vært meg som først sendes ut og vekk i den store verden av mammaer og pappaer som ikke har mange valg.

Det kunne vært meg som sendes ut og vekk i den store verden av det rikeste landet på denne jord. Det kunne vært meg som var født der og ikke her.

Men jeg har flaks. Jeg er norsk.

Mange av 18 åringene velger videre flukt framfor utsendelse. Tenk det! De velger å flykte fra Norge.

Det synes jeg er flaut.

 

Andre tall å tenke på;

I følge UDI kommer det ca. 2500 asylsøkere til Norge i år. Er det mer enn vi kan klare?

https://www.dagbladet.no/nyheter/udi—historisk-lavt-antall-asylsokere-til-norge/68805083

Norges minste minnesmerke

treskenils_minnestein_tommetanker

TreskeNils har sin egen bauta. Et minnesmerke. En minnestein er reist der han en gang ble funnet død. I 1934 døde han her. Noen trodde han var borte og andre trodde han var hjemme. Så ingen gikk ut for å lete. En trist historie. Steinen var lett å overse, men når jeg først fikk øye på den var den stor i all sin lille prakt. Og takk til Tveit turlag som lot meg finne den. Løypene er mange og godt merket på Tveit. Den ene leder hit til en mørk liten dal hvor en enkel stein er satt opp til minne om en hedersmann. Når jeg leser om Nils Olsen ser det ut til at han ikke gjorde noen store bragder, men han gorde mange små. Og det er kanskje den største bragden noen kan gjøre. Steinen står liten og rak, og det er et godt sted å stoppe opp og tenke på bragdene du selv gjør. Ikke tenk på de store. Tenk på de små. Tenk på når du gjør noe godt for noen. Av og til for bare en. Av og til for mange. Tenk på neste bragd du skal gjøre.

Turen til steinen går gjennom skog. Fin skog, men ensformig. Ganske kjedelig sti og minnesteinen står hele 3-4 km inn i skogen. Det er kanskje også derfor den gir et større avtrykk i lillehjernen når du først kommer dit. Litt videre fra steinen kan du se rester etter flere små gårder. Lukke øynene og se hvordan de virkelige Farmendeltakerne levde. Her er mange fine steder å ta en rast.

treskenils_minnestein1_tommetanker

Ta turen. Kartet finner du her;

https://turloyper.files.wordpress.com/2017/05/ulsholmen-2017-omtale-til-topps-i-tveit.pdf

 

Og Andrew; Takk for turen.

uhlsholmen_tommetanker