En bærekraftig gjeng rundt Odderøya

norad_nattevandring_kristiansand_tommetankerVi tror det nytter. Både vi og Norad og 4-5000 andre Kristiansandere. Vi tror verden vil bestå og vi tror muligens at vi mennesker ikke er dumme nok til å utslette oss selv. Vi tror vi kan hjelpe andre til trygghet. Vi tror vi kan gjøre mennesker likestilte. Vi tror vi kan øke rettferdigheten. Vi tror vi kan avskaffe fattigdommen. Vi tror.

Samtidig så vet jeg at vi koste oss på Odderøya. Og jeg vet vi starta for seint. Vi var de aller siste i raden med lys rundt Odderøya. Og jeg vet at varm solbærtoddy i mørket på Odderøyas ytterste kafe smaker godt. Da vi nådde fram til Bendiksbukta var allerede Thom Hell nesten ferdig med sin konsert. Vi stod og så litt på Marthe Wulff før vårt fine vandrefølge begynte å gjespe. 3 barn og 2 besteforeldre fikk en dose bærekraft og medmenneskelighet i dag. Med lys i panna gikk vi Norad sin kveldsmarsj. Underveis ble vi påminnet på hva vi kan gjøre og hva vi kan ta tak i. Og jeg tror vi kan klare det.

Gårskveldens fine oppmøte viser at det er mange som bryr seg.

Takk Kristiansandere.

Her er bærekraftsmålene: https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/

norad_nattevandring_kristiansand_2tommetanker

Kafeen på Odderøya. Vafler og solbærtoddy.

norad_konsert

Folksomt i Bendiksbukta

cafeen_odderøya_tommetanker

Movember. Jeg så ikke den komme . . . .

prostata_tommetanker

Jeg sier som NIKE; Just Do It!  Ta sjekken.

Jeg tuslet inn til fastlegen min for å ta en blodprøve. Jeg har tidligere hatt litt lav verdi av B12 vitamin i den vesle kroppen min og har tatt tilskudd for dette. Tenkte det var lurt å sjekke det opp på nytt. For mangelen på denne vitamin er et lite symptom på at en er disponert for demens og slike ting. Min mor er dement, så jeg tenkte det var lurt selv om menn helst ikke skal gå til legen. Det er kanskje derfor det heter Movember. Ta på deg løsbart så ingen kjenner deg igjen og gå til legen.

Legen var enig i at jeg burde omsjekke mitt blod siden slike mangler kan være litt arvelig.

“Hva med prostata da? Min far hadde det”, spurte jeg uten helt å tenke konsekvenser. Legen fortalte meg om at vi også kunne ta blodprøve for å sjekke om jeg var disponert for dette, for prostata kan også være arvelig. Han berettet om prøven og hvordan og hvorfor og hva om viktigheten av føre var prinsippet. ” Vi kan jo ta den første undersøkelsen nå?” forslo han.

“Ehhhhhhhhhhhh, ” sa jeg og ante noe helt annet enn ugler i mosen.

Han tok på en hanske og ba meg bøye meg framover.

Jeg så ikke den komme.

“Eh, hva om jeg fiser? Jeg har hatt diare! Må jeg?”

Men det var for sent. Jeg måtte og han gjorde.

“………………………………….ehhh”

Det gikk fort. Var ikke vondt. Hadde et godt resultat.

Jeg var sjekket.

Min oppfordring til alle mine mannevenner;

Just Do It!

Kanskje du lever litt lenger.

 

Les mer her.

https://no.movember.com/mens-health/general

 

“Hvis du merker noe, gjør noe

Du kjenner din egen kropp bedre enn noen andre. Hvis du merker at noe ikke er helt som det skal, bør du ikke vifte det vekk og håpe at det går over av seg selv. Gå til legen og få det sjekket. Ved behandling av alvorlige sykdommer er tidlig påvisning den viktigste faktoren.”

 

Julen ble plutselig litt billigere.

julepynt_tommetanker

Jeg skulle kjøpe en blomsterpotte på Hageland. Jeg kjøpte den ikke for den jeg likte best kostet 1400,- Litt i overkant tenkte jeg og gikk videre. Hageland har tatt i bruk IKEA metoden nå. Om du ikke kjenner snarveiene må du gå gjennom hele butikken.

Og jeg forvillet meg inn i jule avdelingen. Jeg stoppet helt opp. Målløs stod jeg der å så på all den fantastiske pynten. Alle de røde nissene og de hvite uglene og reinsdyra i størrelse extra large.  Jeg så et plastikkisfjell med selvlysende isbjørner oppå. Jeg så en snømann av isopor i som lå på rygg og sprellet med ballene. Tinnsoldater som var høyere enn meg. Og plastikkjuletrær for en hver lommebok.

julepynt_hvitt_tommetanker

De hadde alt som hører julen til og enda mer som ikke hører den til. Jeg stod og så på alle disse vakre, fantastisk fine glitrende tingene og tenkte.

“Er nå dette nødvendig.”

Jeg ble faktisk litt trist der jeg stod. Ikke sånn juleglad som jeg burde. Er det dette julen skal være, tenkte jeg. Er jeg bare en gretten gammel gubbe, eller har jeg et poeng, tenkte jeg. Alle vet nå at vi må bli flinkere til gjenbruk, flinkere til å ta vare på det vi har og verden har fortsatt en sjanse. Trenger jeg da et plastikkisfjell med selvlysende isbjørner? Eller enda 30 meter med julelys. Alt denne oppfordringen til økt forbruk og kjøpe ting vi ikke trenger. Digre hvite juleugler til 500,- kr.? Det kan være at noen andre hadde hatt mer glede av samme beløp. Utstillingen vitner om et forbruksmønster jeg ikke kjenner meg igjen i .

Julen ble plutselig litt billigere, selv om varene er dyrere.

Men følelsen av bortkasta penger kan fort gå over:

https://www.flyktninghjelpen.no/gavermedmening/

Gi en gave med mening

https://www.regnskog.no/no/nettbutikk

https://www.reddbarna.no/butikk

https://www.plan-norge.no/alternative-gaver

julepynt_reinsdyr_tommetankerjulepynt_ugler_tommetankerjulepynt_ugler2_tommetankerjulepynt_juletre_tommetanker

 

Jeg kan sløse hvis jeg vil.

garderobe_

Okei Gretha. Jeg skal forsøke. Selv om jeg ikke trenger.

Jeg har det jo så godt at jeg trenger sjelden å spare på noe. Og om jeg sparer på noe er det sjelden at jeg må. Det er fordi jeg har lyst. Mitt liv er så privilegert at jeg nesten begynner å tro på en gud. Jeg kan gjøre alt. Jeg har alt. Jeg kan sløse om jeg vil. Jeg kan sløse med penger. Jeg kan sløse med vann, med strøm, med drivstoff, med klær. Jeg kan sløse med min tid. Dette er ulikt den hverdagen mine foreldre opplevde. Mine foreldre sparte på det meste. De fiksa tøy om det ble hull. Min mor stoppet strømper. Min far dyrka grønnsaker bak i hagen. Og jeg kan vel aldri huske at de sløste. De gangene vi dro på ferie hadde de planlagt og spart penger en stund.  De hadde ikke like mye som jeg har. Men de hadde nok. De var fornøyd.

Jeg har mye mer enn dem.

Og nå får vi som har alt beskjed av en liten svensk jente at vi må stoppe å sløse. Vi må lære oss å spare på nytt, selv om vi har alt. Vi som kan vi må spare på vegne av andre og på vegne av naturen. Vi voksne som har alt må begrense vår sløsing. Vi må endre våre liv og våre tanker. Jeg må finne ut i min hverdag hvor det er jeg sløser mest. Kan jeg slutte helt med plastposer slev om jeg har råd til å kjøpe nye hver dag? Kan jeg ha grønnsaker i hagen? Kan jeg reise på togferie til Paris selv om det tar 12 timer lengre å komme dit enn med fly? Snart har vi sikkert miljøvennlige elektriske fly. Men det er snart, vi må gjøre noe nå. Trenger jeg å bade i 30 graders vann på Bali? Kan jeg ta bussen til jobb selv om jeg må vente i regnet i 5 minutter? Kan jeg sløse mindre?

Kan jeg ta til meg noe av det Gretha Tunberg taler om, selv om jeg er voksen?

Jeg kan sløse hvis jeg vil. Men er det det jeg vil?

 

 

Det kineserne gjør

aaaen i mengdenDet har ikke noe å si hva jeg gjør så lenge kineserne ikke gjør det samme. Jeg er jo bare en mann i et lite land som kineserne ikke kjenner til. Effekten av meg selv er usynlig i Kina. Om jeg plukker med meg litt søppel fra skogen. Om jeg tar toget i stedet for å fly. Om jeg lar være å kjøpe et ekstra par sko. Om jeg dropper sydenturen. Om jeg bryr meg om naturen. Om jeg bryr meg om de som har det vondt. Det har ikke noe å si om ikke kineserne gjør det samme. For det er jo bare en av meg, men det er en milliard av dem. Det har ingen hensikt å gjøre noe som helst om ikke kineserne gjør det samme. Min stemme og min gjerning er ubetydelig for alle kineserne. For dem er det totalt likegyldig  hva jeg gjør for at verden skal bli bedre. Jeg er for liten og bare en dråpe i havet. Hvorfor skal jeg bry meg om noe når ikke kineserne bryr seg om det samme.

Det er lettest å være liten og likegyldig.

Men hva vet jeg egentlig om kineserne. Kanskje de bryr seg?

Kanskje min stemme kan bli hørt. Kanskje jeg skal bry meg.

En liten svensk ungdom har vist oss alle at en liten stemme kan bli hørt. At det å bry seg er viktig. At en dråpe i havet er en dråpe mer enn det det var før den kom. Våre handlinger er viktige, både for de nærmeste rundt oss, men også for alle andre.

Mer enn mer enn god nok

Hvilken livsglede! Og for et helt fantastisk fint prosjekt. Og for en fin tekst. Jeg smiler og ler og ser. 6. september danset de i skoler og barnehager i hele Norge. Før det og etter det har de små jeg kjenner danset over alt.  BlimE er NRK Supers vennskapskampanje hvor de inviterer alle til å danse BlimE-dansen. “Vi håper at når barna øver på å danse sammen, vil det skape felles minner og glede, noe som gjør at samholdet i barnehagen, på trinnet og skolen generelt kan bli bedre.” sier NRK. Kanskje voksne og skulle danse litt mer.

Fin tekst også. Og dette er for barn. Da jeg spurte om jeg kunne bli med i dansen fikk jeg dessverre en “Nei, du er ikke med.” Kanskje like greit. Rytme er ikke min sterke side.

BlimE – Mer enn god nok
Klokken tikker og tiden går
men alt står stille her nå
Når hodet svikter
og alle går
ingen lytter når de må
Sammen kan vi være perfekt uperfekt
Verden e det vi gjør den til
Så hvis du vil
bli med meg, så skal du bli sett
Bli med meg, eg vil vær’ din venn
Når du feiler
føler at du faller
reis deg igjen
reis deg igjen
Du e’kje aleine
står med deg i regnet, min venn ikkje glem
at du e mer enn, mer enn god nok.
For du e mer enn, mer enn god nok
Sammen kan vi klare alt
Varm deg på meg
hvis det blir kaldt
Slipp deg løs no, og fall fritt
Du kan få til alt du vil
Sammen kan vi være perfekt uperfekt
Verden e det vi gjør den til
Så hvis du vil
bli med meg, så skal du bli sett
Bli med meg, eg vil vær’ din venn
Når du feiler, føler at du faller
reis deg igjen, reis deg igjen.
Du e’kje aleine
står med deg i regnet, min venn ikkje glem
at du e mer enn, mer enn god nok
For du e mer enn, mer enn god nok
mer enn, mer enn god
mer enn, mer enn god nok
mer enn, mer enn god
mer enn, mer enn god nok
Glem alle tingene du ikkje kan,
best når du e deg selv og ingen annen
Når du feiler, føler at du faller, reis deg igjen
for du e mer enn, mer enn god nok
For du e mer enn, mer enn god nok
mer enn, mer enn god
mer enn, mer enn god nok
mer enn, mer enn god
mer enn, mer enn god
Når du feiler, føler at du faller, reis deg igjen
mer enn god nok.

https://nrksuper.no/blime/derfor-danser-barna-denne-uka-12345

merenngodnok

 

 

 

Øylihei og Prekestolen og fremmedfrykt

lille_prekestolen_tommetankerEn Mexicaner stod på Lille Prekestolen i Vågsbygdskogen på søndag. Hun var redd. Hun hadde høydeskrekk. Kan det kategoriseres som fremmedfrykt? En fremmed som frykter høyder. Og jeg da, som gikk der i skogen og var redd og engstelig for at han fra Australia foran meg skulle skli på glatte røtter. Er det fremmedfrykt. Jeg fryktet jo at han skulle skli og slå seg. Heldigvis kjenner jeg han så han er ikke fremmed. En gang var han en fremmed, men det var før jeg ble kjent med han.

Jeg var der forrige helg med en annen turvenn. Hun er fra Thailand. Denne gangen ble 5 nye med. 2 engelskmenn, ei fra Mexico, en fra Australia og ei fra Slettheia. Jeg har heldigvis høydeskrekk og heldigvis ikke fremmedfrykt. Hadde jeg hatt fremmedfrykt hadde jeg ikke hatt alle disse gode vennene.

Turen gikk denne gangen over Øylihei som stiger opp til 161 meter over havet. For henne fra Mexico var dette tungt. Hun er bare 1,5 moh.

“I hate you Tomm”, sa hun på vei oppover første kneika.

” I kill you Tomm”, sa hun oppover andre kneika.

“xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx” sa hun oppover tredje kneika.

“I love you Tomm”, sa hun når vi kom til Lille Prekestolen.

Vi fyrte opp bål, grilla pølser og nøt boller bakt av Paul og Anette. Nam.

Turen er godt merka. Stiene fine og vi møtte mange smilende turgåere.

Ta turen.

øylihei_161moh_tommetankerkart_øylihei_bjørkedalsheiaI_KILL_YOU_TOMMgabi_lille_prekestolenøylihei2_tommetanker.jpgøylihei3tommetanker

En eske med gufs

gufs_i_eske_tommetanker

Jeg rydder et hus og jeg fant en eske med gufs. En nesten tom eske full av historie. En eske med få ting. Få ting som  åpnet mange tanker. Tingene skapte frykt og frustrasjon for min far. Hans far, min bestefar og min far sin eldste bror, min onkel,  havnet i fangeleir i Tyskland. Disse merkene og emblemene ble båret av menneskene som tok dem dit, og  som tok landet vårt. Av unge og gamle tyske soldater som ofte ikke hadde noe valg. De var mennesker de og, men det var de som stod der med våpen i hånd. Min far vokste opp mens disse emblemene satt fast på uniformer som bestemte alt. De overtok Norge og styrte med makt og våpen. De forsvarte en ideologi som var forferdelig.

Virkeligheten som omgav min far og familien i Randesund kan jeg ikke helt forestille meg. Et tysk jagerfly styrtet på Randholmen i Randesund. Ungguttene plukket deler. 2 gutter min far kjent ble blåst til himmels da de lekte med en mine. Bestefar ble satt i fengsel.

flystyrt_randholmen-

Jeg har det fantastisk godt jeg som lever akkurat nå. Jeg som har jobb og fred og familie og venner. Jeg har aldri opplevd krig, eller nød, eller fattigdom. Jeg har aldri opplevd å måtte flykte. Forlate alt. Slippe alt og bare løpe. Jeg har aldri opplevd menn med våpen i hånd som har slike merker på uniformene.

Jeg håper jeg aldri vil.

I morgen bestemmer jeg meg

presidential-election-cartoon-heller

De fleste vil nok ikke ha det slik som jeg vil. Mine meninger får sikkert ikke flertall. Men Allikevel stemmer jeg i overmorgen. For om jeg ikke gjør det blir jeg helt sikkert ikke hørt. Det skal velges i morgen. I morgen skal jeg bestemme hvem som skal bestemme. Hvilke tanker og meninger som skal dominere de store avgjørelsene i Kristiansand og Agder de neste fire årene. Jeg skal velge en person som skal representere meg og min sjel. Og hvem det blir vet jeg ikke helt ennå. Men det blir rødt eller grønt. Rødt, SV eller de Grønne. Jeg tror kanskje ikke de blir flest i bystyret, men jeg håper de blir flere. Jeg håper deres stemme blir kraftigere etter valget. Jeg har tro på deres tanker om mennesket og solidaritet og samhold. Jeg har tro på at natur skal vernes mer. Jeg har tro på demokratiet og folkets makt. Jeg har tro på stemmeseddelen. De jeg har stemt på i mitt tilårskomne liv har sjelden kommet til makta. Men jeg stemmer på de jeg tror er best allikevel. Så respekterer jeg de som vinner. Det betyr jo bare at de fleste ikke vil ha det slik som jeg vil. Det er slik der er. På jobben har vi to flyktninger i praksis. De mistet sitt demokrati. Deres stemme blir ikke lenger hørt. Det må ikke skje i Norge.

På mandag bestemmer jeg og du. Stem.

Vi voksne blir ikke så lett flaue

klimabroelet.jpg

Ungdommen brøler og streiker. De lager mye lyd. I mens reiser vi voksne til syden for å slippe unna alt bråket. Riktignok føler vi litt skam for å fly så mye, men det er jo så billig. Vi må fly før prisene stiger. Vi må til Playa før det blir for varmt der nede. Ungdommen prøver å få oss voksne til å våkne. For at vi skal være med på å rette opp det vi har gjort galt. Vår hensikt har vært god, men vi har gjort mye galt allikevel. Nordmenns forbruksmønster er ødeleggende for kloden. Ungdommens forbruksmønster også, så jeg håper de lever opp til sine brøl. Senker innkjøpskrava til sine foreldre og øker krava til seg selv. Jeg håper de vil utgjøre en forskjell som merkes. Og det tror jeg de vil. Det tar tid å endre en generasjons vaner og bevissthet. Men jeg har tro på ungdommen. På nyhetene smiler flyselskapene og forteller om fine resultater og fine tall. Antall reisende har riktignok gått ned litt, sånn rent statistisk. Men det skyldes SAS-streik i 3 dager og ikke skam. Vi voksne kan føle litt skam av og til, uten at vi gjør noe med det. Vi blir ikke så lett flaue. Et det noen voksne som streiker for klimaet?

Temaet er ikke lett og langt fra svart hvitt. For mens ungdommen brøler for klimaet ønsker mange av dem seg en ny el-sykkel eller eget walk-in closet eller nye Extensions eller sitt 17ende par jeans. Vårt forbruksmønster må senkes. Våre reisevaner må endres. Også ungdommens.

Heldigvis er det noe på gang. Det finnes mange fine og store gjenbruksbutikker. Vi oppdager at ting kan vare litt lenger. finnes fantastiske togreiser. Det finnes opplevelser og oppdagelser for store og små som ikke innebærer forureising.

Det finnes dem som synes de har nok.