Hei unge mødre og fedre. Ta vare på mobilen din.

Dette er en liten sikkerhetsvideo. Selv om vi er flinke til å sikre verdier hender det vi slurver. Dette er en enkel liten påminnelse om det å ta vare på det mest dyrebare man har. Det aller kjæreste; Mobiltelefonen. For akkurat som du tar deg av barna og passer på,- så er det enkle forholdsregler du kan ta for at ikke mobiltelefonen skal bli knust i en bil-ulykke. La den for eksempel ligge i fred mens du kjører. Ikke ta den opp. Ikke tekst. Ikke snap. Ikke sjekk instagram. Så enkelt. Jeg ser fortsatt ganske ofte unge foreldre med en hånd på rattet og en hånd på mobilen mens de kjører ut i rundkjøringa på Rona. Samtidig er bilen proppa med barn stroppa fast som om de var tungt sinnslidende og tvangsinnlagt i baksetet. De sitter der så sikkert som de bare kan mens det de burde være mest redd for ligger helt ubeskyttet og løst i forsetet ved siden av mor eller far. En plutselig brems kan få mobilen til å fare i stor fart fremover, smelle inn i ett eller annet og få riper. Ennå til knust glass. Eller det som verre er, den kan ringe.

Samtidig som mobilen ligger ubeskyttet i framsetet sitter ungene bak og tenker; Håper den ikke ringer? Håper vi kommer fram? Håper de der foran ikke trenger å sende en melding akkurat nå?

Det går som oftest bra.

Men av og til ikke.

Kjør forsiktig. Ta vare på mobiltelefonen din.

 

Og BMW, takk for filmen.

 

 

Jeg er flinkere enn deg.

samarbeid_tommetanker

Jeg tror at jeg er flinkere enn mange til mye. Jeg tror at mange er flinkere enn meg til mye. Jeg tror vi blir ennå flinkere om vi jobber sammen. Jeg tror på samarbeid. Jeg vet jeg kan være en ressurs inn i prosjekter og jobber. I en karriere som min har erfaringene kommet. De gode og de dårlige. Jeg har forsøkt å brøyte nye veier og av og til kjørt meg fast. Men også kommet til lysninger og av og til funnet helt fram. Jeg har også mange ganger tatt den tryggeste veien og fulgt brøytestikkene. Sikret meg og vært bevisst på at det beste denne gangen er å komme trygt fram uten fare for utforkjøring. Lytte til lokale kjentfolk og følge deres råd. Mange kan mer enn meg. Slik er det ikke alltid i min bransje; reklamebransjen. Vi burde være de beste lytterne, men er ikke alltid det. Allikevel; den siste uken har vært fin. Min nye lille jobb har vært i møter med miljøer mye større enn oss. Miljøer som kan ufattelig mye mer enn oss. Større nettverk. Større kundebase. Større alt. De kan bare ikke like mye om det vi kan som vi kan. Jeg er flinkere enn dem i noe. Og det skal vi samarbeide om. Mange interessante samtaler og mulige møteplasser er diskutert. Vi skal nå sammen brøyte nye veier og kjente veier. Det er nå vi skal sette ut brøytestikkene slik at andre kan følge dem senere. Jeg gleder meg til vinteren og jeg ser lyst på veivalgene fremover. Sammen.

Stopp i 3 minutter

gatekunst_tommetanker

Jeg har stoppet opp mange ganger. Bare stått. Av og til tenkt. Men oftest bare stått. Jeg har stått med øynene åpne og sett. Jeg har stått på en parkeringsplass ved gamle Domus. I en bakgård bak det gamle teatret. Nesten uti veien ved Gartnerløkka. Utenfor musikkens hus. Jeg har stått og sett. Ikke så lenge, men allikevel lengre enn jeg pleier når jeg stopper opp. Jeg er nok muligens mer mottakelig for inntrykkene av det jeg ser på gir enn mange andre. Men allikevel tror jeg det er et godt og lurt tips å stoppe litt. Stå stille og bare se. Ingen kritikk, ingen ros, bare iaktakelse. Stå å se.

Dagen blir litt annerledes etterpå. Til det bedre.

Hill, hill  Gadekunst.

http://gadekunst.no/gadekunst-2017/

Isabella og fossen

isabella_fossen_tommetanker

Vi kom nesten uten forvarsel og ble der kortere enn vi ønsket. For mens klokkene våre viste feil helt til det var for sent hadde vi lyst til å være lenger. Det er slik med dem vi besøkte. En avslappa gjestfrihet henger over plassen deres. Et stykke opp langs ei elv er en foss. Og litt lenger oppe bor Paul og Merete. Det var dem vi kom til. Meg og Maya og en lillesøster som ble plaga av en storebror med sennep i ræva. Vi skulle egentlig ikke være så lenge, men vi tok feil. For hos dem er det godt å være. For å få vasket vekk sennepen fra ræva til den plagsomme storebroren tok jeg dem med ned til fossen. De to små. Storebroren og jeg hadde vært der før, men ikke lillesøstra. Sennepen ble fort overdøvet og spylt vekk av fossens ville vakkerhet. De nedpussa tømmerstokkene og ultraglatte trepinnene som var skylt på land etter et langt liv i ei bakevje fasinerte. Og bulderet og de ørsmå dusjene ble verdsatt av ei lita jente. “Det er så fint”, sa hun. Hun satt stille i alt bråket sammen med broren en stund og bare så. Bare var. Og jeg er enig. Storebror også. I alle fall fikk en stund langs fossen gutten til å roe seg.

boenfossen_tommetanker

Og tilbake hos våre venner på HenHill begynte klokkene å vise feil igjen. Det var ikke før en lett oppgitt pappa ringte og spurte hvor ungene var at klokka viste for mye. De måtte hjem for de skulle se film. Egentlig tror jeg de hadde sett nok den dagen. Vi takket både Paul og Bål og Merete for deres gjestfrie varme og tålmodighet. Takk for store hjerter.

bål_og_merethe_tommetanker

 

sVELG

swindon roundabout_tommetanker

I dag har vi kommet frem til rundkjøringa. Skal vi rett fram? Høyre? Venstre? Tilbake? I dag kan du finne ut om du tilhører hovedveien eller sideveien? Kanskje du er parkert? Det er ikke lett å finne fram i alle lovnader og godord som omgir oss om dagen. Hvem av oss har meninger som de fleste andre? Det skal vi finne ut av i dag. Det skal kåres en vinner i dag. Vi som land skal defineres. Hvem er vi, og hva vil vi? Hva mener majoriteten av det norske folk. Noen stemmer med fornuften, noen med navlen og noen med hjertet. Noen tar et valg fordi de vet for mye mens andre stemmer gis fordi de vet for lite. Det er uansett et personlig valg og det aller viktigste er å stemme. Bli med på valget. Stem det som stemmer for deg og la andre stemme noe annet. Til slutt sitter vi igjen med en vinner som skal bestemme mye de neste 4 årene. Jeg vet at de jeg stemmer på ikke kommer til å vinne. Da hadde jeg blitt skremt, for jeg tror ikke de er i stand til å lede landet. Ennå. Men jeg håper noen av de blir med i klubben og får adgangskort til Stortinget. Jeg vil at deres stemme skal bli hørt. For gjennom min lille stemme i dag kan deres stemme bety noe på stortinget. Velg. Dette blir spennende. Blir Norge varmere eller kaldere.

 

Det stemmer.

valgomat_1

Jeg vet sånn ca hva jeg vil og hva jeg trenger. Jeg trenger ikke ha det bedre egentlig. Jeg har det godt nok. Det er andre som trenger mer enn meg. Og tenker jeg etter kunne jeg helt sikkert klart meg med mindre slik at andre kunne få det litt bedre. Jeg tror på deling. Jeg tror på det beste i folk.  Jeg tror at vi alle må ofre litt for at andre skal få litt. Jeg har tro på menneskers frie vilje. Samtidig så frykter jeg menneskers frie vilje. Jeg tror på Kardemommeloven. Om alle kunne følge den hadde verden sett fin ut. Men vi mennesker har en egen evne til å fåkke ting til for oss selv. Spesielt om vi får litt ekstra penger eller makt. Navlen blir ofte større i takt med bank-kontoen. Og snart er det det eneste vi ser. Jeg har tro på enkeltmenneske. Men har større tro på samhandling i et fellesskap. Men jeg var usikker på hvem som skulle få min stemme i morgen. Så jeg testet noen valgomater og leste meg opp litt.

Og jeg landet. Ha et godt valg. Bruk stemmen.

valgomaten_tommetanker

Valgomater:

http://www.tv2.no/politikk/valg/partitesten/?id=4&pid=352c312c32

https://www.nrk.no/valg/2017/valgomat/

https://www.dagbladet.no/nyheter/dagbladets-valgomat-2017/68536933

 

Det er ikke alt som stemmer?

godt_valg_tommetanker

Det er ikke alt som stemmer i livet mitt. Men jeg har et valg. Alt stemmer ikke med mitt ønske om min virkelighet. Og mitt ønske om andres virkelighet. Men jeg har et valg. Det er derfor jeg skal stemme. Sikkert ikke alt som stemmer i ditt liv heller. Men du har også et valg. Derfor skal du også stemme. Alt kommer heller ikke til å stemme selv om alle stemmer.  Om alt stemmer har en ingenting å glede seg over og ingenting å bekymre seg over. Om alt stemmer er alt som forventet. Å gøy er det? Men for at jeg skal kunne velge og bruke min stemme i det kommende valg har jeg en jobb å gjøre. Jeg må ta i mot flygeblader i gågata, og jeg må lese dem. Jeg må se på nettet og en og annen TV-debatt. Jeg må gjøre meg klar for å ta et valg. Jeg skal velge med hjertet like mye som fornuften. Vi er heldige som kan være med å bestemme. Og den respekten det innebærer fra samfunnet må jeg ta vare på og benytte meg av. Den som ikke gidder å bruke sin stemme ved et valg bør heller ikke bruke sin stemme senere heller. Jeg kan påvirke hvem som skal bestemme i Norge. Jeg kan stemme på de som stemmer med mitt syn. Det kan du og.

Bli med på valget. Bruk din stemme. Ikke vær som min kamerat oppe ved butikken. Han står der måpende uten meninger og tanker, dag ut og dag inn. Jeg passerer han hver morgen på vei til bussen, og jeg sier “God morgen! Hva ville du endret på i Norge?”. Han svarer aldri. Men i motsetning til deg så har han ikke noe valg.

Å se.

busska_tommetanker

Veien fra pupillene til hjernens beslutning er en underlig reise. Synsinntrykk skal tolkes og vurderes. Avgjørelser skal tas før respons kan gis. Vi velger selv hvor godt vi skal bruke øynene og hvor lang tid vi skal analysere inntrykkene vi tar inn gjennom netthinnen før vi responderer. Enkelte personer har i den senere tid valgt å se burka-kledde kvinner i stedet for tomme buss-seter i et foto. Historien om han som poster et bilde av noen tomme buss-seter på en fb-gruppe for mennesker disponert for fremmedfrykt har gått viralt. I et hode som er forhåndsinnstilt på å mislike kvinner i burka ser man ikke hva man ser. Synsinntrykket er ferdig tolket før det er analysert. De ser ikke hva de ser,  men hva de vil se. Kortreiste kommentarer er løsningen for noen. Det ble flaut for mange vil jeg tro. Mange har kopiert stuntet og det samme skjer. Hatmeldinger florerer. Personer som verken ser eller tenker før de taster. Jeg lærte en gang at Å tegne er å SE. Jeg tror det er slik i resten av livets underfundigheter også. Å leve er å SE.

Dette viser nok en gang hvor viktig det er å se før du dømmer. Tenk før du taster. På bussen i dag var det nesten tomt og jeg smilte samtidig som jeg var trist der jeg satt og så på alle burkaene .

 

 

We can’t wait for Christmas

Forståelsen av at det å hjelpe andre er forskjellig fra forståelsen av det å hjelpe seg selv. Men hvorfor? Vi er sosiale skapninger. Uten “de andre” ville livene våre være uutholdelig. Om vi liker det eller ikke, er folk sammenkoblet. Vi er sammen om alt.

Det er snart jul. Selv om det er sommer. Snøen kommer. Bjellene på. Bare noen mange dager til. Julen er en finfin tid. Med tanker og presanger og klemmer og kos. Vi endrer oss i julen. Vi foredles på et vis. Det som skjer med oss i julen er jo ganske enkelt fantastisk. Vi tenker oftere på andre. Vi gir mer til andre. Vi deler mer. Vi klemmer mer. Andre får det bedre siden vi blir snillere. Våre empatiske evner får en boost i juletiden.

Tenk om julen kunne vare helt til neste jul. Gi hele året. Gi med hjertet.

Filmen er fra Bulgaria. Tankene den formidler er universelle. Hill, hill til reklameskaperne i http://www.thesmarts.eu/ som har laget denne kampanjen for https://www.detebg.org/en/regiver/

 

 

There is sunshine after rain.

henhill_2_tommetanker

Eller; Det finnes solskinn i regnet! Sommerfest! Det ligger i ordet. Sommerfest. Det er sommer, hvilket er datobestemt og upåvirkelig. Det er fest, hvilket er personavhengig, og påvirkelig. Men en ting er sikkert. Selv om sommerkvelden tok fart og gjorde en dårlig  våt høstimprovisasjon overgikk Paul og Merete sommerens luner. For de lagde fest. Mens en stående buffet ble til en sittende stod værgudene igjen med regnet i postkassa. For selv om han der oppe helte ei bøtte over HenHill var vertskapet vårt raskest i reaksjonen. Serveringen under åpen himmel ble til måltid under telt og vrimmel. Det ble fest. Og mens Merete fermenterte gjestene fortalte Paul masse vissvass om hva han serverte. Himmelske smaker og langsomme tygg. Her var det kulinarerotiske opplevelser på rekke og rad. Og menneskene de hadde samlet var av høy kvalitet. Kanskje rent bortsett fra meg. Vi lo og åt. Spiste og drakk. Og når siste bilen dro hjem rundt 03.00 var det bare en ting å si; TAKK. Dere lurte sommeren, men ikke gjestene.