Fine venner og familie

miky_tommetanker

I et øyeblikks barnløshet (barnebarna er i Thailand) benyttet vi sjansen til litt voksentid. Våre langtidsvenner Ole og Mikyung og langtidsfamilefetter Børge med kone beærte oss med bryggebesøk. Ut av kjøleskapet kom det røde små overprisa rægår og overprisa øl av den leskende sorten. En svalende bris av hvitvin smøg seg over bordet. Og gudd det var godt. Det ble en trivelig aften uten trivialiteter med lunger fylt av sjøluft og ører proppet med måkeskravling. Solen gav oss varme og lys helt til den gikk ned. Litt senere gikk gjestene hjem. Oppvasken neste dag bar vitner om en vellykket aften.

Takk for besøket.

fine_venner_tommetanker

På tå hev! Det handler om ME

Fevennen_ME_tommetanker

Fedrelandsvennen har en artikkelserie om ME. Det handler om ME. Det handler også om meg. Hill, hill til dem. For sykdommen trenger oppmerksomhet. Og de som ikke kan rope høyt trenger å bli hørt. Og alle som er berørt trenger informasjon. For vi er på tå hev! Jeg har ikke ME. Men ME har styrt mange av mine år. Sykdommen har hatt min fulle oppmerksomhet. Kanskje jeg får den en gang, men jeg har den ikke nå. Heldigvis. For jeg kjenner til den og hva den gjør med de som har lidelsen. Og hva det gjør med oss pårørende. For jeg er pårørende. Min kone fikk langsomt ME. En klassisk ME historie med utallige feildiagnoser og leger som ikke trodde. Vi byttet fastleger til vi fant en som kanskje ikke trodde, men han var i alle fall åpen for muligheten om at ME fantes. I årene som fulgte var jeg på “tå hev”. Jeg var hele tiden på vakt. Etter lyder. Etter lys. Etter forstyrrelser som kunne forverre en allerede dårlig tilstand hos min kone. Vi solgte hus og flyttet til en lettere bolig. 4 ganger flyttet vi bosted for å finne et sted som var stille. Underveis forsøkte vi ulike behandlinger som ikke virket. Hele tiden på vakt. Også på jakt. Etter løsninger. Skolemedisinen hadde ingenting. De kan hjelpe med lindring, men ikke bedring. Så vi gikk etter dem som sa de kanskje kunne hjelpe. Hadde ikke du også gjort det?

Til slutt endte vi opp på Kanariøyene hos en mann som ble kjeppjaget fra Norge. Uthengt i Dagbladet, anmeldt av helsetilsynet. Til tross for at han har hjulpet veldig mange var det mistenkeliggjørelse og heksebrenning som var fokuset. Under sitt opphold i Norge for 10-15 år siden valgte Dagbladet å vinkle en sak mot denne mannen på en ensidig mistenksom måte. Og googler du navnet hans kommer denne saken frem. Jeg kjenner ikke mye til hva som skjedde den gangen. Men etter at vi kom i kontakt med noen som hadde vært hos han har vi egentlig kun hørt om mennesker som har fått hjelp. Hans hjemmeside forklarer hans måte å hjelpe på.

https://cureformecfs.wordpress.com/

Selv er han ikke en lett mann å bli klok på. Kort i sine svar. Litt bitter på verden kanskje. Men han kan sine ting. 16 års utdannelse i Kina. Han vil kanskje heller hjelpe folk enn å bruke masse tid og energi på negativitet og mistenkeligjørelse. Ikke vet jeg. Vi blir kalt naive fjols som brukte nesten 200.000 på hans behandling. Men denne gangen var det greit å være naiv.

For Maya er et nytt menneske nå.

Og jeg er mindre og mindre på tå hev. Snart treffer helene bakken.

Det virker muligens ikke for alle. Men det virket for oss.

PS. De andre som var hos han samtidig som Maya har også blitt mye bedre.

Hilsen Tomm Erichsen

Avrørende

 

Det lille ekstra

 

Det lille ekstra gir en bedre opplevelse og fører til større oppmerksomhet. Det noen gjør for deg slik at du får den uventede ekstra gleden. Det skjedde med meg i går. Det kom en billett i posten. Til en festival i Danmark i august. Etter noen måneder i digital billettkø fikk jeg tilbud om billett. Jeg kjøpte den. I går kom billetten i posten. Armbåndet som skulle gi meg adgang til Danmarks Smukkeste Festival. Og nest største. Bare meg og 50.000 til. Gudd. Det handler om forventninger. Men i tillegg til mine forventninger hadde Smukfest tatt seg bryet med det lille ekstra. I det jeg åpner den lille esken kommer hele festivalen mot meg. Med litt overraskende design og nye ord gav de meg mer enn bare et armbånd. Snakk om å øke forventningene. Og det de hadde lagt ekstra av design og kalorier i denne lille esken lot et bredt og stort smil spre seg i ansiktet mitt. Det er jo nettopp dette jeg jobber med for mine kunder. Skape ekstra oppmerksomhet rundt et produkt. Merkevarebygging heter det så fint. Smukfest klarte det. Hill, hill. Det lille ekstra virker over alt. Et lite smil. Et liten blomst. Hjelpe noen som trenger det. Plukke litt søppel. Det lille ekstra betyr så mye.smukfest18_tommetanker

 

 

https://www.smukfest.dk/

 

 

ME , Maya og ei mor.

Me_Maya_tommetanker

ME=myalgisk encefalopati=kronisk utmattelses-syndrom. Her sitter Maya og ei mor. Maya har ME, utmattelsessyndrom. Moren som sitter der har en datter med ME, utmattelses-syndrom. Maya har nesten blitt helt god.  Datteren til moren har ikke. Det er derfor hun sitter her. Som mor vil hun hjelpe sin datter til å komme dit Maya har kommet. ME er sakte men sikkert akseptert som en sykdom av de fleste leger. En sykdom som ikke kan behandles, bare bevares. Selv på ME sentre sier de dette. Det forskes men de har ennå ikke funnet noe. ME sentrene kan lindre og tilpasse livet omkring den ME-syke. Men ofte ikke noe mer. Moren med datteren bor i Stavanger, men er nordlendinger. Og nordlendinger har tungt for å akseptere stillstand. Finnes det muligheter skal de utforskes. Derfor sitter hun nå hos Maya. Via en rett vei og en omvei og en snarvei har hun hørt om Maya som gikk andre veier enn det legene anbefalte. Men så er hun nordlending hun også. For etter 10-20 år med ME klarte allikevel en dyktig behandler å fixe Maya i løpet av to måneder. De to andre som ble behandlet for ME samtidig med Maya er også mye bedre. Det  ME-sentrene forteller at ikke går an,- gikk. Det er det denne damen med datteren vil vite mer om. Hands on. Fra Maya som ble behandlet av John. John Pearsall har studert kinesisk medisin lenge. Veldig lenge. Maya fortalte om denne rare, litt usympatiske, mannen som retter opp i kropper. Setter ting på plass og får nerver ut av klem. Hun fortalte om all treningen som venter. Alle øvelsene hun fikk av denne mannen. Dette må du gjøre hver dag i flere år, sa mannen til Maya som fortalte det videre til denne moren med datteren som har utmattelsessyndrom; ME.

En god ting skjedde på plattingen utenfor hytta. God informasjon ble delt og ny viten skapt. En mor fikk kanskje litt mer håp. Litt mer tro på at det finnes alternativer til det legen sier.

Inntil videre

inntil_videre_tommetanker

Når jeg vinner i Lotto skal jeg kjøpe ny bil og båt og hus og alltid nye sko. Jeg skal være så rik. Min kone skal overøses av buketter og blomster og fine ting. Alt skal bli heidundrende fantastisk og superflott og helt nytt. Alle skal misunne meg. Jeg skal bli konge. Alle morgener skal se ut som morgenen i dag. Vindstille, allerede 20 grader i skyggen. 19 grader i vannet. Stille og vakkert. En auforisk tilværelse med stappfullt bankkort.

Men det er når jeg vinner i Lotto.

Inntil videre skal jeg klare meg med bilen jeg har.  Inntil videre skal jeg sove i huset jeg har. Inntil videre skal jeg gå i mine sko som ikke alltid nye. Inntil videre skal jeg gi penger til tiggere og til andre som har mindre enn meg. Inntil videre skal jeg ta på meg regntøy om det regner. Inntil videre skal jeg dele fra mitt bakkort slik at det aldri er stappfullt. Inntil videre skal jeg glede meg over daggry som er fine.  Inntil videre skal jeg ta bussen. Inntil videre skal jeg smile til en enslig skakk prestekrage. Inntil videre skal jeg nyte å gå barbent i gresset. Inntil videre skal jeg være glad for å ha nok. Inntil videre skal jeg bruke mindre og leve mer.

Så jeg håper jeg ikke vinner i lotto.

Å feie for egen dør

feie for egen dør_tommetankerJeg gjorde ikke det i dag. Det var noen andre som feide for min dør. Men det var i dag. For  jeg pleier å gjøre det; Jeg feier for min dør, før jeg åpner kjeften og kritiserer andre.

Siden vi bor langs en sykkelsti så løper vi kjapt til vinduet når vi hører tunge maskiner utenfor. Og i dag var det Maya og Lucas som nådde først bort. 2 stk. feiemaskiner og en lastetraktor jobba på utsiden. De gjør våren finere for oss. “De feier ikke for egen dør, de feier for andres dør”, sa jeg, tørrvittig som knusk. Og Maya flirte. Hun skjønte ordspillet. Lucas sa “Hæ?” og skjønte ikke hvorfor Maya flirte.

Anledningen var fin. Vi forklarte meningen med ordene mens støvskyen stod høy der ute på sykkelstien. Det var jo en gyllen anledning til å drive litt folkeskikkelig oppbygging av en 10 åring. For han har selvfølgelig ikke slike visdomsord under huden,- ennå.  Men  “Å feie for egen dør” betyr at man selv er feilfri før man kritiserer andre. Og lærdommen som ligger i det er god å ha. Hele tiden hører vi om hatmeldinger, ukritiske ytringer og nettmobbing. Det gjør jeg, og det gjør han; 10 åringen. Han vet hva nett-troll er. De finnes i alle aldre. Det er mange som burde feie mer hjemme før de sprer sine meninger. Egentlig hel nedvask. Rydde opp i sine tanker. Tenke seg om en ekstra gang. Sjekke fakta opplysninger. Og formulere sine meninger på en bedre måte.

Å feie for egen dør er en fin egenskap. Men jeg må jo innrømme at når noen andre feier for min dør er det også deilig.

Store norske; Feie for egen dør, sørge for at man selv er feilfri før man kritiserer andre; gammel talemåte, finnes i Christoph Lehmanns Politischer Blumengarten (1639)

Jenta med ranselen.

ransel

“Ranselen din er åpen!” Ordene betydde no. Jeg betydde noe. Akkurat der og akkurat da. Ordene jeg sa er kanskje ikke viktige, – men litt viktige allikevel. De betyr noe for meg, fordi det var jeg som sa dem. I et lite øyeblikk gjorde jeg det rette og sørget for at skolejenta som gikk foran meg ikke ville miste ting ut av ranselen. Jeg betydde noe for henne. Hun snudde seg, smilte, og sa takk før hun gikk videre. Det betydde noe for meg. Det er viktig å bety noe. Og jeg vet jeg betyr noe for andre. Men for de fleste betyr jeg ingenting. Det er også greit egentlig, for jeg kjenner ikke de fleste. Men for noen av de fleste som jeg ikke kjenner håper jeg at jeg kan bety noe. Akkurat som med jenta med ranselen. Jeg gikk ikke forbi henne uten å bety noe og snudde meg ikke vekk og holdt kjeft. Jeg gjør det også noen ganger. Jeg ser noe uten å bry meg selv om jeg burde. Jeg holder kjeft når jeg burde ha sagt noe.

Men av og til betyr jeg noe for noen andre.

Det kjennes godt.

 

Høy konekurs.

john_maya_2_tommetanker

I går satt jeg utenfor huset og passet på et barnebarn. Innenfor holdt kona på med å lage familiemiddag. Alene. Jeg satt og var nervøs for at hun gjorde for mye. Hun tenkte at hun gjorde for lite. Verdien på kona har økt i det siste. Konekursen har gått oppover. Med ME diagnose (Cronic Fatigue Syndrom / utmattelses-syndrom) er ofte ikke livskvaliteten stort verd. Hun har jobbet mye for å beholde de innskuddene hun gjør. Men for de som har ME er det et faktum at det ikke investeres så mye i å få dem bedre. De kan forvares og stabiliseres, men ikke forbedres. Det er vanskelig å få verdien i slike liv til å vokse. Derfor er det kanskje ikke så rart at vi tråler andre markeder for å få opp kursen og verdien på hennes liv. Og via Robert, som viste vei til Tone, reiste Maya til John Pearsall. Han er utdannet i Kina i Shaolin Medicine. Han er selektiv i sine pasienter og tar ikke i mot noen han ikke tror han kan hjelpe. Masse papirer, røntgen og foto sendes ned før noen aksepteres. Maya fikk muligheten og vi investerte i hennes liv. Behandlingen er så dyr at jeg fulgte like mye med på dollarkursen som på konekursen en stund.

Det koster 22.000 dollar. + opphold og reise. Det var veldig mye penger før, men det er lite penger nå. For etter 9 uker på rett kurs satt hun kursen hjemover. Hun var annerledes når hun kom ut fra flyet. Mer høyreist, mer bredskuldret, større rumpe. Det er litt over en uke siden hun kom hjem. Vi har gjort mer enn før. Og hun gjør mye mer enn før. Under behandlings-/trenings-oppholdet måtte hun opp tidlig hver dag i 9 uker for å bli justert og massert og rettledet i lange treningsøkter. Et beintøft treningsregime ble med i bagasjen hjemover. Nå trener hun hver dag. I tillegg har hun nye måter å sitte på, å ligge på, å puste på. Ryggen hennes er rettet. Nerver som før var i klem er ikke det lenger. Hoftene er justert og kjeven satt på plass. Vi har investert penger i veldig mye opp gjennom og vi har gått på mange smeller. Dårlig eller null gevinst. En sjelden gang har vi tjent litt.  Vi har blitt flirt av og pekt på. Stol på helsevesenet, selv om de ikke kan hjelpe. Maya har blitt bedt om å gjøre ingenting helt til hun blir frisk? Slik er det med ME-pasienter og deres pårørende. Våre livsvalutarådgivere, skolemedisinerne,  har lite råd å gi. Legene ber oss sette alle våre penger i banken til 0% rente i håp om at renten vil stige en gang. ME-pasienter kan ikke vente. De må selv lete etter nye investeringsmuligheter. Heldigvis fikk vi gode råd og fant noe å investere i. Vi fikk muligheten. Behandlingen som denne mannen har gitt Maya har økt konekursen betraktelig.

Takket være denne mannen. John Pearsall har en nettside hvor ting blir forklart.

https://cureformecfs.wordpress.com/

john_maya_tommetanker

Tone Sagedal, som hjalp oss masse før Maya reiste skriver litt om hennes opplevelse her;

❤ Jeg deler mer enn gjerne! Mine to har fått en fysikalsk behandling. Han som gjør det, har en veldig logisk forklaring – kroppen heler seg selv, bare den får være i riktig posisjon. Er den ikke det, vil det klemme på sentralnerven/vagusnerven, som igjen gjør at indre, vitale organer ikke får de signalene de skal ha. Og kroppen “stenger ned”.
Det er behandling hver dag, sammen med fysikalske øvelser (litt “trim for eldre” – for å styrke muskulaturen i ryggen, spesielt). Timene koster omtrent det samme som en fysioterapeut, så samlet på så kort, intensiv tid (63 dager opp mot tre timer hver dag) virker jo summen høy. Han skal ha 22.527 amerikanske dollar. Behandlingen foregår på et varmt sted, og han har ofte valgt Gran Canaria, siden der er så stabilt klima.
Han har gått i lære i 16 år hos kinesiske munker. Dette er en mange tusen år gammel visdom. Hvis du googler navnet hans, vil det komme opp masse edder og galle. Blant annet en dame som sier han har ødelagt ryggen hennes. Hun avsluttet behandlingen før hun hadde blitt sterk nok, så det er ikke så rart. Dette er mye enklere å forklare øye til øye – vet ikke hvor du bor – men vi kunne jo snakket via video/nett – skype/fb? Jeg bor rett utenfor Kristiansand. Her er en link til ham:

Håper jeg hører fra deg – vil så gjerne hjelpe andre til å bli kvitt den dritten ME!
https://cureformecfs.wordpress.com/author/goyadogblog/

Det er leit at det skal koste så mye. Jeg velger alltid å fortelle om beløpet så tidlig, slik at ikke man skal lese om behandlingen, og bestemme seg for å gjøre det, og så bli skuffet. John håper at dette skal bli en godkjent behandling, som kan dekkes av det offentlige. Jeg mener at han har funnet den riktige årsaken. Vet jo at det forskes på hva ME er, og at mange mener de kan se på blodprøver at det er et eller flere organer som ikke fungerer. Slik jeg har forstått det, er det fordi nervene er i klem og organet ikke fungerer som det skal. Da sendes det ut signalstoffer. Dette tolkes som at det er noe feil med organet. Når kroppen blir rettet opp, vil det ikke være klem på nervene lenger, og organet fungerer igjen. Viktig at dette gjøres av ham (John Pearsall)- og at man følger det ni uker lange kurset for å bygge opp igjen styrken. Hvis andre korrigerer skjelettet, og man ikke kan øvelsene, kan man risikere smerter hele livet. Vi krysser fingrene for at John sin behandling skal bli mer kjent. Etter hva jeg forstår, er dette riktig behandling.
Sånn jeg har forstått John – og det virker logisk, er roten til alle former for ME – feil stilling i skjelettet. En av hoftene er ikke helt på plass, og man får et skjevt utgangspunkt. Så er det forskjellige ting som får det til å “bikke over kanten”. Han mener at det har eksistert i alle tider, men tidligere var man opptatt av rett rygg. Hjemme, på skolen og til og med av fremmede kunne man høre at man måtte rette seg opp. Nå har vi dype sofaer, og “alle” sitter bøyd over PC eller tlf. Han sier at før i tiden fikk de det gjerne etter fylte 60, og da var det akseptert at “Farfar er sliten han, han har jobbet et langt liv”. Nå har John hjulpet barn med ME. Dagene kan variere – og det varierer fra pasient til pasient. Dette fordi at man en dag har opplevd noe fint/godt – kanskje fått håp om å bli frisk, blitt glad for at noen endelig ser og forstår. Andre dager har man gjort for mye/stresset/vært bekymret osv. Da strammer skuldrene seg mer, og man blir dårligere. Varme og kalde dager kan også oppleves forskjellig.
Når det gjelder mine to, hadde de begge kyssesyke, som ikke ble tatt på alvor av legene. De mente det var halsbetennelse og ga dem penicillinkurer. De er trassige begge to, og sto på som vanlig, fordi legen mente de kunne. Det gikk sakte nedover, til det sa stopp. Mannen min gikk fra 17-18 timer tungt fysisk arbeid pr døgn, til 17-18 timers søvn…
Håper dette var forståelig. Viktig for meg at du vet at jeg ikke har noen vinning i dette. Jeg bare ønsker at flest mulig skal bli friske. Og siden jeg kjenner folk som har blitt friske for ti år siden, samt mine to og rundt ti andre de siste årene, mener jeg at jeg har grunnlag for å fortelle om dette. Du er velkommen til å ta kontakt. Og jeg forstår godt dersom du ikke ønsker å prøve enda en ting…
Ønsker om gode dager!  Tone
PS: Hvis du kontakter John – vær snill å si at du har vært i kontakt med meg. Han har fått mye pepper, og er litt skeptisk. DS

 

Like mye i glassene

likt_fordelt_tommetanker

På en fest i går gjorde vi det som var rett. Vi delte rettferdig det som var igjen i den siste flasken med vin. Glassene ble satt opp slik vi gjorde som barn. I alle fall gjorde meg og min bror det slik. Ingen av oss skulle få mer enn den andre. Og på millimeteren myste vi og målte vi slik at det var akkurat like mye i glassene. Om vi hadde hatt det hadde vi sikkert brukt dråpeteller. Og det var slik vi gjorde det i går. Glassene ble satt opp ved siden av hverandre og vinen helt oppi. Det handler jo om rettferdig fordeling av godene. I går var godet en flaske vin. Og hun som fordelte vinen hadde det laveste glasset så dette måtte bli bra. Vi lo masse. Og vi lo mer.

Det er først nå, dagen derpå, at jeg ser at dette er et fint bilde på hvordan jeg fordeler mine goder. Jeg som er rik. Jeg som gir 200 kr. måneden til SOS barnebyer og 300 kr. måneden til Leger uten Grenser og synes jeg er raus. Jeg gir til og med penger til en tigger i ny og ne. Det er jeg som holder flaska og heller i glassene og det er jeg som fordeler mine goder. Kanskje jeg skulle fordele litt mer rettferdig.

Hva er det beste ved meg?

hva er det beste ved deg.Hva er det beste ved deg selv? Sannsynligvis er ikke ditt eget selvbilde det samme som det de rundt deg har. Se denne filmen fra Ålesund. Jeg ble glad når jeg så den. Håper du også blir det. Og tenk på dine venner og de du kjenner. Fortell dem hvorfor du liker dem.

Det blir en fin start på påska.

Og takk Maya for at du delte denne filmen.