Se filmen først. Så se andre.

 

“Jeg ser at du har det vondt.” Kanskje vanskelig å si til noen. Ordene innebærer en fortsettelse. Disse ordene krever en episode til. Du kan ikke bare si dette og gå videre. Men disse ordene kan lett forandre mottakerens liv. Kanskje også mitt.  Jeg må aldri undervurdere mine evner til å påvirke andres liv. Kraften jeg har. Vi må aldri undervurdere oss selv. Den muligheten vi har til å se andre og ikke minst, vise at vi ser andre er kraftfull. Dette vitnesbyrdet fra denne mannen er en rolig påminner.

Viktigheten av meg selv for andre. Viktigheten av deg selv for andre.

Se filmen først. Så se andre.

 

Og takk til Maya som minte meg på dette.

 

Filmen kommer fra https://www.facebook.com/upliftconnect/

Koselyder

De små lydene. Små lydbølger som treffer ørene. Inni lyden ligger assosiasjonene til noe godt. Lydene fra dem du er glad i. Lydene fra det du er glad i. En avslappende hinne med et lite smil legger seg tynt over hjernen. En behagelig bekreftelse på at livet ikke er så verst. Vår ellers så jevne kaffetrakter hadde en god dag i dag. Den hilste meg velkommen til denne dagen med kosesurkling. Jeg smiler ennå.

Hvordan var din?

 

— ——- ——- ——- —— ——– — —- —– ——– ——- —–

—- ——- ——- ——- —— ———- ——- ——- ——- —— —-

— ——- ——- ——- —— ——– — —- —– ——– ——- —–

—- ——- ——- ——- —— ———- ——- ——- ——- —— ——

— ——- ——- ——- —— ——– — —- —– ——– ——- —–

—- ——- ——- ——- —— ———- ——- ——- ——- —— ——

— ——- ——- ——- —— ——– — —- —– ——– ——- —–

—- ——- ——- ——- —— ———- ——- ——- ——- —— ——

— jeg gikk av bussen 4 stopp før jeg skulle. Jeg kom en halv stille time for sent til jobben. Det var fint.

 

Uventa vakkert

uventa_vakker_tommetankerEn ganske tidlig lørdagsmorgen. Sånn ca. klokka 9.30. Egentlig grytidlig for et morratrøtt saggetryne som meg. Jeg gikk i dvaletilstand nedover sykkelstien mot Meny. Butikken hvor lørdagsdagbladet blir innkjøpt hver lørdag omtrent på denne tia. Med meg hadde jeg et par elleveåringer som klokelig holdt kjeft. De så at hjernen til bestefar ennå ikke hadde stått opp, selv om kroppen beveget seg. De var kun med for å karre til seg litt godteri i lausvekt. Og lettlurte meg skulle betale. Det var jo tross alt lørdag. Den lave morrasola gnagde seg inn gjennom pupillene og tvang fram små iaktakelser av de omkringliggende omgivelser. Morrafukten reflekterte morrasola der den kunne. Til zombie å være var jeg heldig som stoppa opp på brua over veien. Med smale kinaøyne myste jeg inn i solens rike. Jeg tror det tok lang tid før jeg så det. Det vakre. Men jeg så det omsider. Jeg så at lav sol, fuktig Høvågvei og morratåke på myra var en fin kombo. “Fint”, tenkte jeg seint og smilte. “Se gutter, så fint det er”, sa jeg til noen som ikke gadd høre på meg. Jeg tok et bilde for å huske. Og når jeg i dag hadde glemt at jeg tok bildet og allikevel fant det, smilte jeg igjen. Det var jo vakkert. Jeg er glad jeg så. Jeg tror det vakre finnes over alt. Bare en ser etter.

En sviende sjetteplass!

verstinger_forbruk_tommetankerNorge er jo nr. 1 i mye. Kanskje ikke fotball, men det meste annet. Vi er verdens beste land å bo i. Vi er verdens rikeste land. Vi er rett og slett på pallen i mye. Men her nådde vi ikke helt opp. Vi havnet ikke på pallen denne gangen, men det kommer nye år, nye sjanser. Allikevel ganske godt gjort. Det var hele 144 deltakere med i konkurransen. WWF har laget en liste over verdens største forbruksland. Hvem er det som setter de største miljøfotavtrykkene. På første plass kom De Forente Arabiske Emirater. Superrike folk som har det godt og som bruker enorme mengder energi for å lage ferskvann. Og så kom USA. Disse magesultne Trumpene av noen MacDonaldsfolk som kaster alt de får. Det var ikke uventet. Men så kom Canada? Hæ! Disse joviale snille godtroende skogsboerne. Etter det kom NewZealand, Finland, Norge og Sverige. Vi som er så gode. Så rike. Så flinke. Så vennlige. Så resirkulerte. Det overrasker og svir. Men det er sikkert sant. Vi klager over cruiseskipene som forsøpler Geiranger, for så å bestille et cruise til Caribbean og besøke de vakre, men fattige øyene. Vi klager over dieselbilene i byene, men reiser 2-3 ganger til syden hvert år. Og det er ganske sjelden vi reiser til syden i tog. Vi elsker kortreist mat, for det er godt for miljøet, for så å bestille ei langreist ledlampe fra Kina. Den kommer heller ikke opp hit med tog. Det er vanskelig. Jeg bestiller langreist jeg og. Jeg er en av dem som hjalp Norge opp på sjetteplass. Men lurer på nå om jeg skal bidra litt mindre i akkurat den konkurransen.

“Den levende planeten 2002”. En rapport fra WWF. 144 land er med i beregningen, og det viser seg at Ola Nordmann setter verdens sjette største “økologiske fotavtrykk”. Rapporten viser at den nåværende verdensorden ikke er bærekraftig. Den rike verden er nødt til å gjøre noe. Rapporten er jo nå mange år gammel.

Men har vi blitt bedre?

 

Bli med å bremse på veien til Helvete.

verden går til helvete

Går verden virkelig til helvete.? Jeg tror dessverre han som skiver dette, Johan B. Mjønes, har rett. Finn en stille krok og les denne kronikken. Tenk litt etterpå. Så kan du begynne å forandre. Vi vet vel alle med ganske stor sikkerhet at verden går til helvete, men vi kan være med på å bremse farten. Jeg leste dette og det traff meg. Samvittigheten er der. Og jeg kjenner vel ingen det ikke treffer. Men jeg kjenner mange som er med på å bremse. Bli med å brems.

https://www.nrk.no/ytring/verden-gar-til-helvete-1.14244374

 

Ingen Kim ingen kaos.

takk_kim_tommetankerEt av mine aller beste festivaløyeblikk kan jeg takke danske Kim Larsen for. Mannen som akkurat døde. Trist er det for han har betydd mye fro mange. Mannen som brølte sammen med meg og resten av Gasolin en gang på 70-tallet. Han fikk mange hender til å folde seg da de la Kristendommen flat i en radius av mange mil når de hadde konsert i Gimlehallen i 76ish. Men jeg var ikke der. Jeg var ikke gammel nok til konsert. Bare 13 år. Men jeg var gammel nok til å brøle sammen med dem bak en lukket dør på gutterommet. Gasolin så jeg aldri Live. Kim Larsen har jeg sett et par ganger i Norge uten at det rykket i noen spesielle nerver. Fin musikk men jeg var ingen stor fan. Mitt store øyeblikk kom da jeg var på en festival i Danmark i 2015.

Det var en varm torsdag kveld, og mens vi ventet på Lenny Kravitz gikk jeg og min australske venn til smuk-festivalens nest største scene hvor gamlingen Kim Larsen skulle showe. Usikre på hans popularitet i Danmark hadde vi ingen forventninger og stilte oss opp og ventet under de store bøketrærne. Det kom flere enn oss. Først 1000, så tusen til og så 20.000 til. Det blei trangt. Kim Larsen kom på scenen og snakket om brusebad, kartofler, fem og halvfjers og litt firs. Vi skjønte ikke bæret, men de rundt oss jublet og lo. Og så ble det stille. Hans første klimpringer på gitar smøg seg under trekronene og utover publikum. Forventningen i folket var til å ta og føle på. Og akkurat samtidig med at denne 69-årige artisten åpnet kjeften på sin første sang løftet himmelen seg. Trekronene på de enorme Bøketrærne reiste seg rett opp. For akkurat samtidig med at Kim Larsen åpnet sin enorme kjeft åpnet kjeften seg til 25.000 dansker seg.  Det var allsang på grensen til vannvidd. Alle sang. Alle. Fra første sekund. Unge og gamle. Og alle sang av full hals. Unntatt en kar fra Australia og meg som stod der totalt målløse og nøt øyeblikket. Gudd. Det var magisk. Vi så ikke dette komme. Det ble et kims kaos av korsang. Vi ble med i galskapen en stund før vi øre i hodet og fornøyde i sjela tuslet oppover til den store scenen. Godt var det,- for litt senere ble konserten stanset en stund. Årsak: Det var for mange folk. Kim Larsen var for populær.

Men Gudd. Takk alle dansker som elsket Kim Larsen, jeg fikk et øyeblikk som varer.

Håper han ikke hviler i fred. Å gøy er det.

Drikk av koppen eller flaska neste gang.

sugerør

Ikke sug livet ut av havene. Sugerør er unødvendig. En bitte liten ting det derre sugerøret. Men du verden så mye rør det kan skape. Så mye uhygge og drit. Dessverre er de så små at de er så lette å kaste utenfor søppelbøtta. Og dessverre så brukes de over alt. Veldig mye på varme strender av rike besøkende.

Rethink i Canada har hjulpet Greenpeace med å dramatisere budskapet.

Hill, hill. Sterke bilder. Funker for meg. Drikk av koppen neste gang.

Bildetekst;

As some establishments move to eliminate straws, there are still millions more that need to follow in their footsteps. We designed these graphic images to prompt businesses large and small to rethink their straw usage. And straws are only the first step. We need to start a conversation about the continued usage of other single-use plastics such as lids, cups and containers, and how they’re contributing to the plastic pollution crisis.

Print advertisement created by Rethink, Canada for Greenpeace, within the category: Public Interest, NGO.

sugerør_fisk

Ytre Galteristi

maya_ytre_galteristi_tommetankerDet handler ikke alltid om lengde. Det handler ikke alltid om den høyeste toppen. Det handler ikke om at ingen skulle tru at vi hadde vorri der som nokon kunne bu. Det handler ikke om Maya eller meg eller Lucas. Det vil si dessverre at det handler litt om meg og Facebook og blogg og behov for å bli sett og sånn. Det handler ikke om hvor flinke vi er, hvor sterke vi er, hvor spesielle vi er. Det handler bare om oss. Tre stykker folk som drar på tur sammen. To store og en liten. Jeg vil gå langt. Lucas vil gå kort. Maya vil gå fint. Og det var det vi gjorde. Vi gikk akkurat langt nok og akkurat kort nok og akkurat fint nok til at alle hadde det flott. Og Hovden viste seg fra sin stilledramatiske side. En deilig Setesdalsk kombinasjon av mørk himmel, duskregn, vind og strålende sol. Vakker himmelsk dramatikk. Sekken klamra seg fast på ryggen min helt til den tømte sitt innhold. Vi fant den luneste kroken og pølser med sprøløk omgitt av lomper ble nytt sammen med utsikten. Vi hadde det kjempefint alle sammen der på Ytre Galteristi. Selv om vi ikke gikk langt eller høyt eller spektakulært. Vi gikk sammen og opplevde hverandre og vakker natur. Det handlet om oss . Og det var fint.

maya_lucas_galteristi_tommetankermaya_lucas_hovden_tommetanker

Er rike alt vi er?

rike_nok_tommetankerEn liten stemme inni meg sier at jeg er liten. En liten stemme i meg ser på TV og ser at Sverigedemokratene vant valget. Ikke helt flest stemmer, men allikevel, de vant. Det er i alle fall dem vi har hørt mest om her i Norge. Hvor skumle de er. Hvor fremmedfiendtlige de er. Hvordan ingen vil samarbeide med det partiet på grunn av deres meninger og holdninger. Men de vant jo! Svenskene lever i et representativt demokrati. Akkurat slik som vi gjør i Norge. Alle sin stemme teller like mye. Vi kan stemme på hvem vi vil når det er valg. Vi kan stemme på dem vi vil skal bestemme over oss. De som får samfunnet til å bli slik vi selv ønsker. Slik det er best for meg. Det er det de har gjort i Sverige. Og veldig mange svensker stemte på Sverigedemokratene. Hele 17,6 % av svenskene vil ha Sverige slik Sverigedemokratene vil.  I Norge stemte veldig mange på Fremskrittspartiet når vi hadde valg.

Svenskene er rike. Ikke like rike som oss, men allikevel rike. Når jeg var liten var de rikere enn oss, og vi så opp til dem. De hadde industrikonsern som folk i andre deler av verden hadde hørt om. De hadde Volvo og Saab og IKEA og ABBA. De var mye mer internasjonale enn oss i Norge. Et land som ingen hadde hørt om. Sverige var del av en verden hvor grenser ble visket ut og ungdom reiste ut for å bli internasjonalisert. De var globale og reiste rundt jorda. De studerte i Australia. De studerte i USA. De lagde til og med jagerfly. Mange svensker jobba i utlandet. De var viktige, fargerike og utadvendte.

Når snudde det?  Er de, og vi, i ferd med å lukke våre ytterdørero. Gjør all vår rikdom oss ennå mer egosentriske. Mye vil som kjent ha mer.  Er det slik at jo mer vi får som vi kan dele, dess mindre har vi lyst til å dele. I en verden hvor inkludering, åpenhet og raushet er viktig synes jeg det er underlig og skuffende at så mange er i ferd med å lukke seg. Lukke dører og muligheter for dem som ikke er blant verdens rikeste.

Et det vår lille ego-stemme som til slutt vil ta over alle stemmene.

3 560 personer

søkte om asyl i Norge i 2017. Dette er 100 flere enn i 2016, men langt færre enn i 2015, da 31 145 personer søkte om asyl i Norge. Før 2016 har ikke antallet vært så lavt siden 1997, da det ble registrert 2 273 asylsøkere. (tall fra UDI)

Kanskje så få søker asyl her fordi rausheten ruster vekk og vi ikke lenger er noe godt land å bo i for de som ikke er født her.

Er vi bare rike.

Se filmen. Litt lang, allikevel inspirerende.