En god liten oppfordring på starten av dagen

Tagging av den gode sorten. Det satte et smil på min munn og gode tanker i mitt hodet. Solen skinte i det jeg gikk inn i M3 bussen på vei til byen og en ny arbeidsdag. Som vanlig dumpet jeg ned i et sete og tok sikkerhetsselen på, som den eneste i bussen. Litt rart at når det var påbudt med munnbind i bussen brukte alle det. Det er også påbudt med setebelte, men ingen bruker det. Men det er en annen grublehistorie. I det jeg festet setebeltet så jeg på stolryggen foran meg. Noen hadde tagget. Og denne gangen var det ikke at ” Torgrim er en taper” eller at “Josefine er ei hore”. Ei heller noen dårlig tegnede kjønnsdeler. Nei. Det var en klar og rett på oppfordring. “VÆR SNILL MOT ALLE” etterfulgt av et lite hjerte. Det er en oppfordring jeg har lyst til å følge. Det er en oppfordring jeg håper at alle som setter seg i dette setet på denne bussen vil følge. For er jeg snill mot alle vil jeg gjøre mange glade. Og mange av de som blir glade av at jeg er snill vil sannsynligvis selv være snill mot andre. Og slik sprer det seg.

Du blir glad av å være snill.

Tanketomm rødmet jeg i hagen

Det gikk plutselig opp for meg der jeg gikk rundt på hytta og klippet gresset med min gamle kantklipper. Midt i all susinga og i en skur av gress og mosebiter stoppet jeg klippinga. Jeg har en sånn gresstrimmer som har en tråd nederst. Den svirrer rundt i uhorvelig fart og meier ned gress og ugress. Og om den treffer en stein så kan det hende at det kuttes av en bit av tråden. Men automatisk glir det ut litt ny tråd så jeg kan klippe videre. Genialt enkelt. Og når trådsnella en dag går tom kan jeg bytte den. Bare å kjøpe en ny snelle med plast-tråd. . . .. . . . . . .Plast!

Det var da jeg rødmet. Her har jeg i mange år gått rundt på hytta og klippet med kantklipperen med plasttråd som blir kortere og kortere. Lurer på hvor mange meter med plasttråd som jeg i min tanketomme tilstand har spredd ut over hyttetomta. Det er ikke lite. Hver gang jeg klipper forsvinner det noen cm tråd. Plast som jeg går nynnende rundt og frivilling strør om meg med i naturen. Nå skal jeg prøve å slutte.

Noen som vet om det finnes biologisk nedbrytbar trimmetråd.

Eller muligens gresstrimmer uten tråd.

Sámi álbmotbeaivi. Same, same,- but different.

Sámi álbmotbeaivi. Gratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykokt paltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Et stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Akkurat som danskene. Same, same,- but different. De er forskjellige, akkurat som alle andre er forskjellige. Alle er jo egentlig forskjellige,  unntatt deg selv da. Du er lik deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Mye shit. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv,  skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som endelig blir  verdsatt for sin spennende arv. Min kones bestefar var same, så det finnes noen liter sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag. Gratulerer.

samenes_nasjonaldag

Offisiell flaggdag

Siden 1992 og har samer i Norge, Finland, Sverige og Russland feiret denne dagen som sin. I Norge ble den første gang markert i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.

På et vippepunkt?

Jeg befinner meg på et sted jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle stå. På et vippepunkt. Et underlig sted ved en underlig hylle. Det er jo da en begynner å tenke. Hvorfor tror så mange at de må bruke falske vipper for å være fine? Er ikke dette produktet unødvendig og et resultat av dyktig markedsføring og påtrykk fra andre? Det er allikevel sikkert ikke helt unødvendig. Kanskje noen trenger det så det er fint at de finnes. Men så mange? Blir jenter som ikke vil bruke vipper sett ned på og utestengt? Håper ikke det. Tror kanskje hele samfunnet er på et vippepunkt. Vi er mett av statistikk og motsetninger. Av meningers mot og av meningers dumdristighet. Jeg er lei av lange ord og korte lovnader. Det tror jeg vi alle er. Vi er lei av å lese om begrensninger og ikke muligheter. Trøtthetsmetningen er stor. Jeg er bekymret for mange så jeg håper det vipper i riktig retning snart. Jeg ønsker pågangsmot og positivitet velkommen, over alt.

I alle de brølene som har runget og i kampene som er utkjempet er det mange som er oversett.

I det massive fokuset på pandemien er det mange som ikke har turt å si; “Jeg trenger også hjelp!”

Håper alt vipper i riktig retning.

Etter å ha skrevet det over fikk jeg se det som står under her.

Og det er jo godt nytt for mange. (klippet fra NRK)

Enige om krisepakke

Regjeringspartiene og SV ble fredag enige om å forlenge og forsterke flere økonomiske tiltak for å dempe virkningene av smitteverntiltak og høye strømpriser.

Partiene har forhandlet om den såkalte samleproposisjonen fra regjeringen, som dekker både strømhjelp og tiltak for å bøte på de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene som ble innført før jul.

Dette har de blitt enige om:

– Utvidet lønnsstøtte i februar: 300 mill.

– Styrke lavterskel psykisk helse i kommunene: 100 mill.

– Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre: 20 mill.

– Kompensasjon billettinntekter kollektiv: 880 mill.

– Forebyggende tiltak psykisk helse studenter: 20 mill.

– Tiltak mot vold og overgrep: 5 mill.

– Ekstraordinær støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner: 4 mill.

– Øke strømkompensasjonen i bostøtten til 2500 kr: 256 mill.

– Strømstøtte studenter, 100% stipend: 282 mill.

Dette kommer i tillegg til pakken fra regjeringen på om lag 20 milliarder kroner.

Bønnhørt

En tysk katolsk prest ble bønnhørt. Han har lett etter oss i sine bønner. Til slutt fant han oss! Ja oss. Det er en fantastisk historie.

I 2018 fikk Pater Eryk fra Pilgrimskirche Bornhofen en sms med et vedlegg. Vedlegget var en kort film fra de første 30 sekundene av Juleshowet som vises på Domkirken i Kristiansand. Han fikk det av en han kjente i Polen som hadde fått det av en kamerat som bodde ikke langt unna Krakow. Og han hadde igjen fått det fra en han kjente. Pater Eryk likte det han så og startet sine undersøkelser. For dette var så vakkert at det ønsket han på sin kirke. Den ligger vakkert til i naturskjønne omgivelser ved Rhinens bredd. Han reiste til Polen for å finne denne kirken. Han spurte kjente og ukjente om hvor denne kirken lå. Noen trodde de visste det og guidet ham i feil retning. Alle antok at kirken lå i Polen. Med uforrettet sak reiste han hjem. Men han ba til sin herre om at han måtte finne denne kirken og de som har laget det han så. Det gikk nesten tre år med utallige henvendelser til de han traff. Han fant ikke kirken. Han fortsatte å be.

Uten å ha funnet oss kjøpte han inn en projektor og lagde noen enkle adventslys som lyste på kirken. Året etter engasjerte han et firma fra Østerrike til å lage innhold til projektoren. Det ble OK, men ikke bra syntes han. Han ba litt mer.

Til slutt ble han bønnhørt. I oktober 2021 fikk han besøk av en gruppe studenter i sin kirke og kloster. Der var det en som ikke gav opp så lett. Han visste hvordan en skal søke på nett etter ting. Han fant til slutt ut at filmklippet stammet fra Kristiansand i Norwegen. Og da var det gjort. Vi i Bigwig fikk en telefon og vi fikk mange eposter.

I forrige uke kom han, Pater Eryk. Han ville møte oss ansikt til ansikt. Han var en flott fyr og et varmt menneske. En som vil alle vel.

Det var er godt møte med en mann med store vyer for sin flotte kirke.

Og hvem vet, kanskje vi til neste advent sitter nede langs Rhinen og stiller inn en projektor for visning av noe vakkert.

I tillegg til det jeg handler får jeg en god følelse på kjøpet.

Det er på tide å skryte litt av Meny Rona. Min nærmeste matbutikk. Meny er som kjent en stor matbutikk med uvanlig godt utvalg. De har det aller meste til et svært variert kosthold. De byr på gode produkter av alle slag. Men det gjør alle Meny-butikkene.

Det jeg synes skiller Meny Rona fra de andre Meny-butikkene jeg har besøkt er at de byr på seg selv. De som jobber der har det store ekstra. Det er alltid et smil og et hei fra de som jobber der. Det er alltid et “Selvfølgelig”, om jeg spør om de kan hjelpe meg når det er noe jeg ikke finner. Jeg føler meg velkommen. Selve butikken er sikkert som alle andre Menybutikker. Butikkdesignere og en haug med kjøpevanespesialister som har bestemt hvor varene skal stå. I hvilke hyller og i hvilke reoler. Det gjør det enkelt å finne frem.

Jeg handler og regelmessig i en annen Meny-butikk. Nesten hver dag er jeg innom. Der er det ingen som løfter blikket. Det er ingen som sier hei. Eller litt feil. Det er en. Etter å ha gått der i nesten to år er det en som av og til sier hei.

Men på Rona virker det som det er en del av bedriftskulturen. De har det gøy de som jobber der. Jeg hører ofte smil og latter. Et fint sted å jobbe vil jeg anta.

Så takk til dere på Meny .

I tillegg til det jeg handler får jeg både et smil og en god følelse på kjøpet.

Raus

Folkehelsa er god i Norge. Og selv om folkehelsa nå kun består av Coronanyheter er folkehelsa så mye mye mer. Vi er et friskt folk. Ganske i alle fall. Vi har tilgang på et utmerket helsevesen. Vi har tilgang på alt. Vi er verdens rikeste land. Allikevel leser jeg i dag at det er over 3052 barn som lever i det vi betegner som fattigdom. Bare i min by. I Kristiansand. Er ikke det dårlig folkehelse. Å leve med for lite. Det er barn med håp og ønsker og drømmer, med foreldre som har ønsker håp og drømmer. Allikevel kan de gå sultne. De kan la være å bli med i fellesskapet fordi de føler seg utenfor. De kan sitte å fryse i en leilighet for å spare strøm. De føler seg fattige og foreldrene vet de er fattige. Det finnes mange grunner til at mange har dårlig råd. Det finnes mange grunner til at de fleste av oss har god råd. Det finnes få grunner til at vi ikke skal dele av vår overflod.

Vi har råd til å dele. Vær raus i år. Vær raus til jul. Men kanskje til noen fler enn de du pleier å være raus til.

Det er mange som forsøker å hjelpe de som sliter. Gi til dem.

Vær raus.

En god manns tanker

“Vi er smarte nok men bruker ikke fornuften. Et rikt liv har ingen ting med velstand å gjøre. Vi må bøye oss ned til jorden litt oftere. ” Kloke ord fra Arne Næss. Han selv finnes ikke lenger, men hans tanker og tekster gjør det. En filosof med stor tro på menneskers iboende godhet og kjent for sitt forhold til naturen. Intervjuet her er absolutt verdt å lese. Det er noen år gammelt men les det nøye og bøy deg ned.

En modig ung dame på bussen

Bussen var full i dag så jeg måtte stå til byen. I min semioppvåkningstilstand stod jeg å så på skjermen som angir stoppesteder og informasjon. I halvannet år har de formidlet lover og regler; husk setebelte, husk ansiktsmaske, husk avstand, husk pandemien. Men i dag kom gladmeldingen; Tillatt å sitte skulder ved skulder i kjøreretning.

Restriksjonene er fjernet og normalen nærer seg. Som en av svært få tenkte jeg at dette måtte foreviges. Jeg tok mobilen opp. Flippet den åpen og startet kamera. Så stod jeg der på en nesten full buss med kamera rettet forover i bussen og ventet på at nettopp det skjermbildet skulle dukke opp igjen. Det ble tappet på skulderen min og en ung dame med morske øyne så på meg. “HVEM ER DET DU TAR BILDE AV?” spurte hun. Da gikk det opp for meg at jeg ble mistenkt for å smugfotografere på bussen. Gudd. Flaut. Det ble ikke mindre flaut av mitt korrekte, ærlige men totalt utroverdige svar. “Ehhh.. jeg skal ta bilde av skjermen . . . ”

Jeg sank gjennom gulvet i bussen og langt ned i asfalten. Jeg kom ikke opp før den unge damen gikk av ved universitetet. Litt dumt for jeg burde takket henne. Selv om jeg følte meg som en gammel skitten slimål uten å være det var jeg imponert over denne unge damen. Hun brydde seg. Hun så en gammel mann med fotomobilen på. Det så ut som jeg fotograferte på bussen. Og det er ikke greit uten å spørre de som eventuelt blir med på bildet. Hun var modig og irettesatte meg. Skjermen fikk jeg bilde av etter hvert, men det var ikke så viktig lenger.

Det som var viktig var at hun sa i fra når hun så noe hun trodde var ugreit. Hun brydde seg.

Sjeldne venner

I en globe på Hekni på Hovden så jeg to sjeldne venner: De satt i en sofa og så på meg. En sjelden venn. Det var det jeg satt og tenkte på der vi satt i denne flotte atmosfæren som er skapt ved Hartevanns bredder. Venner er sjeldne, jeg er sjelden. Det finnes bare en av meg og det finnes bare en av hver av dem. Og det er sjelden. Vi er alle unike skapninger med unike egenskaper. Så her sitter jeg. En aldrende reklamemann, sammen med en nypensjonert lege som skal over i full stilling og en oljearbeider jeg har kjent lenge satt lenge i god prat. Vi er forskjellige sammen. Vi er like sammen. Ulikheten er mange og skjæringspunktene ligger der. Men når de kommer er det greit for vi er venner. Og grunnen til at noen er venner kaller vi ofte “kjemi”. Vi har noe felles vi ikke helt kan definere. Det bare er der. Det ligger i praten mellom oss. De er sjeldne og de på tas vare på. Og de må ta vare på meg. Og i dag kommer det opp fire sjeldenheter til. Det blir bra.