Gratulerer med dagen

javielsker_flaggspett_tommetankerGratulerer med nasjonaldagen vår. Alle sammen. Denne dagen vil jeg huske. Jeg vil huske den lenge. Og jeg vil huske den godt. Og vi vil huske den sammen. Jeg løp opp til veien i dag sammen med et barnebarn og så på biltoget som kom. Langs veien stod vi. Sammen med andre. Men med god avstand. Vi stod å gledet oss over alle de glade menneskene i de glade bilene sammen med alle våre glade naboer. Jeg vil huske dette 17. mai toget lenge. Jeg er glad i Norge i dag. Alt vi har og alt vi kan. Flaggstengene bugner og til om med Google flagger for Norge i dag.

Vel hjemme pyntet vi opp fuglemateren vår med flagg. Kanskje ikke det lureste for det tok en stund før småfuglene igjen turte å nærme seg de fristende meisebollene. Men de kom til slutt. Og så kom det en til. En som akkurat i dag hører til; Flaggspetten. Den måtte jo bare komme når flagget var hengt opp. Nasjonalfølelsen og gleden over å bo i et godt land bruset i meg.

Vi har et godt demokrati. Fantastisk natur. Og gode medmennesker. Vi er heldige.

Og så har jeg en flaggspett under flagget.

Ha en eventyrlig fin dag alle sammen

.

 

Alt Blir Bra på Varoddbroa.

 

 

Alt blir bra. Regnbuetegningene startet som et lite håp i Italia. Siden har det spredd seg over hele verden. Barnebarn over hele kloden har laget flotte tegninger som er så positive og håpefulle at øyekorkene blir til bekker. Regnbuetegninger i vinduer og på vegger. På kjøleskap og på fortau. Over alt har barn vist frem sine vakre tegninger.

I ukene som har vært har jeg gått til jobb. Nesten alene på hele turen. Fra Strømme til Byen. 7,5 km i egne tanker. Og den kjedeligste biten av turen er over Varoddbroa. Den er lang å gå og biler som suser og bråker hele tiden. En dag det blåste mer enn friskt gikk jeg godt tilknappet over broa. Det regna ikke men det var veldig fuktig luft. Den voldsomme vinden gjorde at sjøen gikk hvit og vannperler fylte luften.

Da leverte mor natur sine varer. Over Topdalsfjorden strakk det seg en håpefull regnbue.  I all sin prakt lyste den opp himmelen og overdøvde all vinden og bråket og bilene.

Underlig vakkert. Og tanken om at Alt Blir Bra og alle barna som tegner dukket opp i tankene. Alle tegningene gir håp.

Det er en god tanke. Og også vi besteforeldre har også lov til å tegne regnbuer.

Finn frem et ark og noen fargestifter og tegn.

regnbuetegninger

Hva blir etterveksten?

 

ettervekst_tommetankerEn felles ettervekst? Jeg satt og hørte på Billie Eilish fine sang og så hennes fantastiske lysegrønne ettervekst. Håpet er lysegrønt. For hvilken fremtid er det vi går mot. Vi er  mer sammen nå. Nå som vi er fra hverandre. Vi teffes mindre. Allikevel er det mange som møtes mer. Et felles minne er i ferd med å skapes. Vi sankker ofte med andre om felles minner. Om militæret. Om russetiden. Om barneskolen. Opplevelser som inkluderer et felleskap og et samhold. Det får vi nå. Et felles globalt minne. En erfaring om samhold og respekt. Om å klare noe sammen. Og der sitter det spennende. Hva blir den egentlige etterveksten? Den som kommer når selv frisørene er på jobb igjen. For akkurat som håret som nå vokser ut fra toppen  av kroppen og avslører vår ekte hårfarge vil kanskje koronatiden la mer av det ekte i oss vokse frem.

Jeg håper at vi vil vokse til et ennå bedre samfunn. Et samfunn hvor vi deler mer enn vi har gjort. For dette vi opplever nå er samhold og omtanke like mye som avstand. Vi lærer å gi et smil, gjøre en innsats for andre.

Jeg blir så glad når jeg ser all kreativiteten blant folk. Hva vi gjør for å bedre hverdagen for andre. Jeg tror etterveksten blir bra. Litt mindre penger men bedre allikevel.

 

Husk se-vitamin!

c-vitamin_tommetanker

God påske alle sammen. Til alle i familien, til mine venner og alle jeg kjenner og alle andre. God Påske. Pusl et spill. Spill et puss. Puss en båt. Ta en tur. Bli aldri sur. Gi et smil. Klem på avstand. Elsk din neste. Plant et frø. Si i fra. Rak en plen. Beis en terrasse. Spis sundt. Drikk godt. Og det aller viktigste, SE. Se hverandre. Se hvordan du selv har det. Se hvordan naboen har det. Se. Alle skal bli sett. Husk både C- og Se-vitamin denne påska.

Se.

Alt blir bra – sier barna og tegner en regnbue. Vi lagde også vår egen.

Fra tastatur til tangenter. En minikonsert.

 

En 5. minutters minikosert. Fra en ung liten Kristiansander til oss gamle. Og musikk kan fylle et hus. Det er et privilegium å ha noen i familien som er musikalsk. Et barnebarn er på besøk satt lenge ved PCn og spilte Minecraft. Vi hørte online chatting, latter og smelling fra tastaturet. Han holdt på lenge. Så ble det stille der inne fra. Han  tok en pause, flyttet stolen 2 meter bort til et piano. Et piano vi fikk gratis av gode venner og som vi har fått stemt opp til en fantastisk klang.

Her satt han seg ned og spilte for oss. Det er så fint. Selv om en tonedøv og rytmeanalfabetisk bestefar kan være en smule subjektiv og utvise dårlig vurderingsevne ovenfor egne barnebarns evner stå tror jeg han er flink. Det er i alle fall et privilegium å få høre på live. Og pianospilleren selv har sagt at vi kan dele musikken og filmen.

I 5 minutter fylte han huset vårt med musikk. Vi trenger musikk.

Kos deg med musikken. Nuvole Bianche av Ludovico Einaudi. Ført inn i tangentene av Lucas. Hold deg trygg.

Hill, hill helsemennesker

takk for jobben_tommetanker

Er du helsearbeider så lim inn ansiktet ditt i bildet her. Takk til alle dere som hjelper oss. Mens vi vanlig dødelige gjemmer oss og holder oss mest mulig isolert og alene er det  dere som passer på oss. Helsekvinner og menn i alle farger og fasonger står klare. De viser omsorg og pleie for de som trenger det. Mange er redde og frykten er ekte. Mange av helsemenneskene er sikkert også redde. Redde for å bli smittet, redde for å bli en smittebærer. En kan lett si at det er jo jobben deres. Men de er mennesker de og. De er akkurat som oss bare med en annen type jobb. De har barn og foreldre og besteforeldre de bekymrer seg om. De har venner og kjære de viser omtanke for.

I tillegg har de oss.

Det står respekt av arbeidet de gjør. De er med på å beskytte og verne om oss. De fikser fortsatt skrubbsår og knekte bein. De måler fortsatt salmonellaverdier og tar prøver av ryggen. De sjekker fortsatt prostata og brystkreft.

I tillegg har de oss.

Alle oss nervøse målmennesker for koronaviruset.

All ære til de som nå står med begge beina oppi alvorligheten.

Hill, hill alle helsemenneskene.

Vi må bare prate litt høyere

 

skyldig_rARTomm_

Håndhilsning er ut. Klemming og suss på kinnet er utsatt på ubestemt tid. Danse skal vi ikke. Vi skal unngå så mye kroppslig kontakt som mulig. Mange menigheter på Sørlandet vil nok se på det som en velsignelse oppi all galskapen.  Å ta bomba i Aqarama eller brøle av full hals på 8 åringens hjemmekamp kan vi gjøre senere. Og skal vi hoste skal vi hoste på innpust. Det er tøffe tider i Kristiansand og i Norge. Vi må lære oss noe nytt mot en usynlig fiende. Og vi må alle gjøre det sammen uten å være sammen. Oppi alt elendet og tungvindthetene har jeg troa på oss godtfolk her i sør. Vi er flinke til å tilpasse oss selv om vi ikke liår det no særlig. Vi må ofre mye. Tid, opplevelser og penger. Mange mister mye. Deriblant jeg. Flere jobber er allerede kansellert og flere vil sikkert bli det. Det er like stille i telefonen som det er i hovedsalen på Kilden. Der som jeg egentlig skulle sittet i kveld og sett på Fugleelskerne, framført av Det Dramatiske Selskap.

Skolene stenges og alle møter med mer enn en person blir avlyst. Det er nå de sosiale medier og all kommunikasjonsteknologi kan virkelig få vist sin nytte.

Heldigvis er alle jeg snakker med positive. Vi må bare begynne å snakke like høyt som de som bor på Lista. Vi skal jo holde hverandre på et par meters avstand i disse dager.

Lykke til og vis hensyn. Dette klarer vi.

Ikke host på skjermen

SMITTEVERN_tommetanker

Jeg vil ikke besøke min mor. Min mor er på omsorgssenter. Hun er gammel.  Hun er dement. Det er kanskje like greit akkurat nå. For det blir en stund til vi besøker henne igjen. I alle fall må det bli slutt på at det klør i halsen min. Det er i oss. I blant oss og overalt. Corona viruset bremser for tiden verden. Min mor og hennes medbeboere på omsorgssenteret er alle i risikogruppen for dette lille viruset. Kommer det inn til dem kan noen dø før tiden. Kanskje min mor. Derfor besøker jeg henne ikke så lenge det klør i halsen. Eller så lenge noen hoster på bussen. Vi må alle gjør vårt til å hindre spredning av smitten. Vaksinen er ennå ikke klar og sykdommen er farlig for noen. Veldig farlig for noen få.

En rar bieffekt er at vi kanskje når våre klimamål raskere. 10.000 vis av fly settes på bakken. Reiser innstilles. Miljøaktivistene smiler mens de hoster. Vi får håpe vi står han av. Det sies jo at det må krig eller katastrofe til før vi endrer våre vaner. Kanskje vi reiser litt mindre når dette er over.

Det føles som om det overreageres over alt. Overdramatisering og galskap. Allikevel. Jeg tror det  er lurt å følge de råd som gis av helsepersonell. Journalistene gjør og jobben sin og hauser opp så godt de kan. Men innimellom alle store overskrifter finnes også mye god informasjon. Vask hendene ofte. Ikke nys i trynet på folk. Ta hensyn.

Og selv om kanskje Facebook og dets like er de eneste smittefrie møteplasser om dagen kan man aldri være helt sikker. Host i ermet selv om du er på SnapChat.

 

Sellerijuice. Stang inn!

sellerijuice_tommetanker

Jeg tror stangsellerijuice er stang inn og ikke stang ut. Det er ikke godt og det er heller ikke vondt, så hvorfor ikke. Sellerijuice skal ha en rekke gode helse-effekter i følge Medical-Medium forfatteren Anthony Williams. I noen måneder nå har dette vært min frokost. To glass med grønn juice. På den lokale menybutikken har de årsrekord i omsetningen av økologisk stangselleri. Det har gått så langt at de ikke sperrer opp øynene lenger når jeg kommer til kassa med 6 bunter stangselleri og ingenting annet.

“Du holder på” sier de bare.

En grønn bølge av stangsellerijuice skyller over Norge og Instagram-verden.
Etter hans oppskrift ble delt på Gwyneth Paltrows nettsted Goop, har grønn «mirakeljuice» laget av stangselleri virkelig blitt trendy i influencer-kretser. Williams Instagram-konto har nå over 2,2 millioner følgere.

Han er en medisinsk klarsynt som har skrevet mange bøker om ulike planters helbredende krefter. Om tilstander og symptomer som kan avhjelpes med riktig valg av grøntfor. Om Livsforvandlende mat. Mange skolemedisinere skulle vel helst sett at Anthony selv ble kvernet i Juicemaskinen. Men dem om det. Jeg har opplevd nok i mitt lille liv til å vite at mange kan litt, men ingen kan alt. Derfor velger jeg også å lytte på andre enn boklærde.

Og et grønnere kosthold er bra. Og om valgene av riktig frukt og grønt kan bedre kroppen og velværen så hvorfor ikke lytte til hans råd. Kanskje han har rett. Han vet jo helt sikkert et lass mer enn meg om dette.

Hvorfor ikke prøve, så kan en selv kjenne etter.

Stangsellerijuice er nok stang inn tror jeg.

stangselleri_fordeler

 

Bok om stangselleri

 

https://www.energica.no/_stangsellerijuice-anthony-william-9788202641511

 

 

https://www.instagram.com/medicalmedium/

 

Nattevandring til Lille Prekestolen

nattevandring_6_tommetankerDet er ikke mørkt alt som er svart. Av og til er det jækla høyt. På Lille Prekestolen i Vågsbygdskogen er det langt ned selv om det er mørkt. Litt underlig at en føler på høydeskrekk uten å se at det er høyt. Men vi visste jo at det var et svart hull på andre siden av kanten. Det var en ny opplevelse for meg å gå inn i mørket på denne måten.

nattevandring_8_tommetanker

Jeg går mye tur med lys i panna, men alltid alene. I går ringte en nygammel venn og spurte om jeg ble med inn i svarte natta. De var en gjeng som gikk turer i mørket. Jeg takket ja og møtte opp i Vågsbygd. Vi var fire turkledde menn med hodelykt som begav oss av gårde i et voldsomt tempo. Når jeg går alene så tusler jeg, hjertet holder hvilepuls og jeg forsvinner like mye inn i mine egne tanker som inn i mørket.

nattevandring_3_tommetanker

Slik var det ikke her. Sammen med disse herrene gikk beina som trommestikker, hjertet hadde konstant makspuls, lungene manglet oksygen og de forventet at jeg skulle holde en meningsfull samtale samtidig. Det var en ny måte å gå på tur for meg. Mørket og stillheten som omgav oss i skogen glemte vi helt. Vi pratet mer, og mye, om alt. Jeg lærte fort mye om livene til de jeg gikk med, og de kanskje litt om mitt. Det var rett og slett gøy. 7,3 km på våte stier gikk fort. Halvveis kom vi til lett spektakulære Lille Prekestolen. Selv i mørket følte vi storheten av stedet.

Men dette var turen hvor målet telte mindre og turen telte mer.

nattevandring_4_tommetanker

Takk for turen.

nattevandring_5_tommetanker