Forblåst, forblåst, forblåst. Drama på Dueknipen!

Posted on by tommetanker

Det knep i kinnan i går. Det knep i lungan og det knep på Dueknipen. Dette fine utsiktspunktet halvveis opp på Tinnheia var heller skakkjørt i går. Med minus 3 grader fryktet vi ikke noe. Men vi var og en smule blåst i tankerekken denne kvelden. For minus tre på Dueknipen i stiv kuling oppleves som minus 30, . . . minst. Vi så for oss at vi ville bli blåst over gjerde og smelle inn i taksteinene ett sted nede i Bellevues vakre villastrøk. Vi var der akkurat lenge nok til å forevige øyeblikket. For vi fire godt voksne menn følte at vi hadde nådd både syd- og nordpolen samtidig. Kjempet mot elementene i et vinterkledd landskap. Tøffe karer . . .i alle falle en liten stund. Snart var vi nede på en lun og nystrødd sykkelsti. Snakket om isbrodder, hoftebrudd og nysmurte vafler. Alt var trygt og godt igjen.

Turen startet ved Svarttjønn i Baneheia. Stiene er lettgått og flattrampa. Og turen gikk over til Grim og mimring om hvem som har bodd hvor og hvem som har gått hen og heden. Og hvem som var hvem og i hvilket hus. Hyggelig folk møtte vi og. og enda fler hyggelige ender.

Det var litt surt og kaldt, men en tur med gode venner i rett bekledning varmet mer en værgudene klarte å kjøle oss ned.

Ute er fortsatt bedre enn inne.

Jeg liker både å tenne på skogen, og å kaste plastikk i den.

Posted on by tommetanker

Gårsdagen var fin. Jeg var mer ute enn inne denne dagen. 2 gode kamerater tok meg med til Lillesand hvor mestringsfølelsen fikk seg en alvorlig boost. Jeg liker å kaste plastikk i naturen. Noen kaller det Frisbeegolf. Jeg kaster ikke fordi jeg er flink men fordi det er gøy. Og av og til bøyer trærne unna og kurvene har blitt større slik at jeg treffer dem. Slik var det i går, jeg traff nesten like mye som jeg bomma. En slik runde tar kjapt en og en halv time. Blir tid til mye prat og latter med gode venner innimellom frustrasjon over brett som flyr ville veier.

Etter turen i skogen tok min kone meg og to fininger til med på en tur for å gå på vannet. Isen var tykk og god på Tretjønn og skøytene slipt. Vi trengte altså ikke være så sterke itroen for å gå på vannet denne dagen. Mens jeg tente på biter av skogen gikk de tre på skøyter. Vi koste oss og lukta bål og glede. Jeg er heldig som har slike fine folk rundt meg.

Vel hjemme spiste jeg litt god restemat og tok turen inn i en mørk og vinterkledd skog alene. Jeg fulgte noen revespor innover en stund og hørte Spurvehauken sitt skrik leger bort. Det er litt terapi å gå slik alene i en mørk skog.

Fra barn og fulle folk skal du høre . .

Posted on by tommetanker

Sannheten . . . . Og her har du det. Jeg hadde bursdag i går. Og vi dro ut på Pincho Nation for å spise. Med sønn, svoger og barnebarn. Ingen av oss var fulle, så det var her sannheten ble levert av barnebarna.

Av barn og fulle folk får en høre sannheten er et norsk ordspråk. Barn og fulle folk tenker ikke på hva personene de snakker med vil høre men sier rett ut det de mener. Her sa de det ikke bare rett ut, men jeg fikk det overlevert i grafisk form. 2 tegninger laget med omtanke. Håper jeg. Men de har jo rett.

Jeg er en gammel krok og min behjulede gåstol sees i det fjerne.

Rent bortsett fra ærligheten fra mine to barnebarn kan Pincho Nation anbefales. Har vært der flere ganger. En svært sosial måte å fore seg på. Masse gode smaker og flott tilberedt på små flater.

“Opprinnelsen til ordtaket stammer fra observasjonen at barn ikke har utviklet den samme evnen som voksne til å sensurere seg selv, og at fulle mennesker ofte mister denne evnen under påvirkning av alkohol. Det er derfor det sies at du kan få sannheten fra dem fordi de sier det de mener uten filter. Ordtaket er nært beslektet med latinske «In vino veritas» som betyr i vin er sannheten, det henvisning til at fulle mennesker ofte forteller sannheten.

Dette er felles for barn og fulle folk over hele verden så tilsvarende uttrykket finne i flere land i Europa, men isteden for fulle kan det være dumme eller gale. Tilsvarende ordspråk på andre språk som “Children and fools tell the truth” (engelsk), “Kinder und Narren sagen die Wahrheit” (tysk), “La vérité sort de la bouche des enfants” (fransk), “Los niños y los borrachos siempre dicen la verdad” (spansk) og “I bambini e i pazzi dicono la verità” (italiensk).

La det bli en fin og sober feiring uten full tenning. Med ønsker om en sky og smellfri himmel.

Posted on by tommetanker

La det bli en fin og sober feiring uten full tenning. I morgen er det nyttårsaften. Dagen hvor årstallet skifter. Dagen hvor vi nyter god mat og godt selskap. Dagen med uforutsette forsetter. Noen kommer plutselig mens andre kommer snikende. Noen skal opp i vekt, andre skal ned, og noen skal bare vekkes. Det er en fin dag med mye smil og glede.

Det er også de Unge Fedres Dag, hvor de bytter penger mot raketter, en dag for meningsløse smell og svusjer og svisjer. Det er ikke mange mødre som handler smelleting. De kaller det nyttårsfyrverkeri, men det er jo egentlig nyttårssløseri. I Kristiansand og mange andre byer går kommunene foran med et dårlig eksempel. Felles fyrverkeri. Kom og se hvor fort vi kan svi av 100 000 kr samtidig som vi forurenser omgivelsene med søppel fra himmelen, overdreven røyk og høye smell.

Utenfor lokalbutikken står en kontainer full av wannebe søppel stødd rundt over alt. Kunne de ikke bare kjørt den rett ut til søpla. På store bannere står det skrevet ; Verdens fineste Fyrverkeri. Jeg smiler for meg selv og lurer på om jeg skal gå ned nattestid å tagge alle steder det står Fyrverkeri med Sløseri.

Heldigvis er ikke køen lang foran kontaineren.

Hill, hill til Bodø, Oslo, Mo i Rana og Mosjøen. De dropper fyrverkeriet.

Se denne lille filmen over her og la det bli med det.

Med soppstuing av fleinsopp

Posted on by tommetanker

Tre hodeløse fugler seilte forbi hytta her en dag. De føyer seg inn i rekken av mystiske efaringer. Akkurat som Beinløse Fugler ikke er lagd av fugler men av okse er hodeløse fugler ikke beinløse. Benløse Fugler er en totalt misvisende betegnelse på kjøtt-eller farse deig som rulles rundt litt bacon og gulrøtter. Benløse fugler er verken fugl eller fisk. Det er stort sett oksekjøtt. Så hvorfor heter det Benløse Fugler? Hvem lagde denne maten for første gang og tenkte; Hmmmm, oksekjøtt, brun saus, bacon og gulrot? Hmmmmmmmmmmmmm. Hva skal denne retten hete? Benløse Fugler burde jeg kalle denne retten. Tror vår godeste mesterkokkoppfinner hadde soppstuing av fleinsopp.

Det sies at Beinløse Fugler heter det det heter for de små klumpene ligner mer på fugl enn på kjøtt. Men tror at fleinsoppteorien min er bedre forklaring.

De tre hodeløse fuglene fløt forbi hytta her en dag og fikk meg underlig nok til å tenke på Beinløse Fugler. Hmmm.

Min utsolgte julegave. Takk Valdres

Posted on by tommetanker

Jeg har verdens snilleste kone tror jeg. Omtanken hennes rekker langt og når mange. Hun setter alle andre før seg selv. Også meg. I de siste årene får jeg julegaven min tidlig. Helst i slutten av november. Og det er en ganske så smart julegave også. Den varer lenge og smaker godt og jeg får ha den alene. Min kone handler inn Lakris by Bülow sin julekalender til meg. Og hver dag får jeg åpne en luke med verdens beste lakris. Det geniale med denne er at mine tre godterisugne barnebarn ikke liker lakris. De ser at bestefar får den største og fineste julekalenderen. Og de ser alt det gode. De vil så gjerne ha det. Men så liker de det ikke. Så nært. Allikevel så fjernt. En genial julegave til en bestefar.

I år kom den sent. Det var utsolgt over alt hvor hun forsøkte. Men håpet og troa gav resultat. En interiørbutikk i Valdres hadde enda et par igjen. Og den ene sendte de til Kristiansand, og til meg.

Takk Valdres og takk Maya. Mye kos i vente.

Barnearbeid i ly av mørket like ved ved som varmer

Posted on by tommetanker

Og det i Høvågveien. Jeg rundet hjørnet av huset og hørte lydene av små hender som flyttet på vedkubber. I all verden “Hva er dette?” I mørket og kulda jobbes det. Ut av sekker hentes vedkubbe etter vedkubbe og stables pent i vedlav. Høyere og høyere blir det. Skjønt barnearbeid vil vel den ene stableren kunne argumenter mot. Hun er femten.

Og det sies at veden varmer to ganger. Når den hugges og når den brennes. Men det vil jeg bestride ved denne veden. Jeg kjøper den av en pensjonist i Høvåg. Han blir nok varm når han hugger veden. Jeg tror han blir varm når han får veden i sekker. Og jeg tror han blir varm nok en gang når han skal hive 15 sekker ved inn i varebilen. Og han ble i hvert fall varm når han kom frem til meg for å levere den. Jeg hadde vondt i ryggen så han måtte få all veden ut av bilen også. Så varmet den jo opp et par barnebarn som stablet veden for meg. Og jeg ble varm i hjertet når jeg så disse to som jeg er så glad i stable ved. Og snart skal den samme veden varme opp i stua.

Så denne veden skal varme mange ganger.

Rødtgrønt flertall

Posted on by tommetanker

I år syntes valgomaten akkurat det samme som meg. Vi var enige om mye. Ikke alt, men mye. Allikevel føles det litt rart for meg at jeg gleder meg over rødt flertall når jeg stemte grønt. Heldigvis blir ikke rødt og grønt brunt i en valgkamp. Det blir bare rødgrønt. Og det kan jeg leve fint med. Jeg foretar ikke akkurat et dypdykk inn i politikkens irrganger før valget, men jeg og valgomaten ble i år enige om å gi en stemme til naturen. Alt det andre kan jeg ikke så mye om og ikke forstår jeg så mye heller. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor Venstre er til høyre i politikken. Hvis babord blir til styrbord går en jo fort på skjær etter min erfaring. Men som sagt, jeg følger ikke mye med. Men jeg vet at jeg er glad i ting som vokser i naturen og er villig til å ofre mye for at det fortsatt skal kunne vokse ting i naturen. Det å se et lite frø bli til en liten grønn finger som strekker seg mot lyset. Sol og vann gir den lille grønne spiren kraft til å vokse seg stor og sterk. Sterk nok til å bære vekten av alle fruktene som kommer. Det er bare vakkert å se. Og min kone steller og prater med plantene. De trives i lag. Og resultatet ble det samme som i valget. Rødgrønt flertall.

TEMPEN BRENNER

Posted on by tommetanker

ER DET IKKE LITT KJØLIG I LUFTA? SA MIN KONE FORSIKTIG. VI SATT PÅ TERRASSEN PÅ HYTTA.VI ER VANT TIL Å HA DET VARMT. NÅ LÅ DEN PÅ 20,8. JO. SA JEG. VI GÅR NED OG VARMER OSS I SJØEN.

IKKE OFTE AT DET ER VARMERE I SJØEN ENN PÅ LAND, MEN GUDD Å GODT.

Når avisen ikke blir levert litt senere enn vanlig

Posted on by tommetanker

Jeg er såpass senil at jeg liker papiravis. Jeg ser gjennom den fra første til siste side. Av og til stopper jeg opp og leser en artikkel. Jeg abonnerer på Fædrelandsvennen. Enn så lenge. For de siste månedene er det mer vanlig at den ikke kommer i postkassen enn at den faktisk er der. Jeg har gitt beskjed og skrevet melding uten at det har bedret seg. Og midt oppi irritasjonen fikk jeg i går meldingen som er avbildet over. Jeg fikk beskjed om at den ville bli sent levert. Men i mitt tilfelle var det bare en beskjed om at den ikke ble levert litt senere enn vanlig. Så da trengte jeg i alle fall ikke gå ned så tidlig for å se en tom postkasse.