Sjeldne venner

I en globe på Hekni på Hovden så jeg to sjeldne venner: De satt i en sofa og så på meg. En sjelden venn. Det var det jeg satt og tenkte på der vi satt i denne flotte atmosfæren som er skapt ved Hartevanns bredder. Venner er sjeldne, jeg er sjelden. Det finnes bare en av meg og det finnes bare en av hver av dem. Og det er sjelden. Vi er alle unike skapninger med unike egenskaper. Så her sitter jeg. En aldrende reklamemann, sammen med en nypensjonert lege som skal over i full stilling og en oljearbeider jeg har kjent lenge satt lenge i god prat. Vi er forskjellige sammen. Vi er like sammen. Ulikheten er mange og skjæringspunktene ligger der. Men når de kommer er det greit for vi er venner. Og grunnen til at noen er venner kaller vi ofte “kjemi”. Vi har noe felles vi ikke helt kan definere. Det bare er der. Det ligger i praten mellom oss. De er sjeldne og de på tas vare på. Og de må ta vare på meg. Og i dag kommer det opp fire sjeldenheter til. Det blir bra.

Katteøya i Japan. En underlig attraksjon

Du skal være over normalt glad i katter for å dra hit. Aoshima øya i Japan var en gang en liten øy med en aktiv liten flåte av fiskere. En liten landsby med rundt 900 innbygger holdt til der. Katter var viktige i havna for å holde rotter og mus vekk. Etter hvert ble øya nesten fraflyttet og i dag bor bare en håndfull eldre mennesker der. Men kattene ble igjen og overtok øya. De har hat seg i busker og kratt og blitt mange. Det er nå en turistattraksjon siden den er oversvømt av katter. Besøkende tar også med seg mat ut dit. Underlig turistattraksjon.

En lovende dag.

Det er en fin ting når solen lyser opp en dag på fjellet. Etter en regntung kjøretur opp riksvei 9 i går kveld nådde vi hytta til Olav. En venn fra gammelt av inviterte noen av sine gamle venner fra gammelt av på hyttegubbetur. Reker og mimring til kvelds. Sol og fjell til frokost. Håper verden smiler til flest mulig i dag. Den ser i alle fall lovende ut. Finn noen du er glad i og gå ut. Gjør noe sammen . Gi hverandre glede og gi hverandre respekt. Gi en skulder, rekk ut en hånd. Vi som er samlet på hytta er venner fra en tid som var. Og er venner nå. Vi er uenige i mye og vi er forskjellige i mangt. Allikevel er ulikhetene samlende. Det er litt godt.

Et dikt til syklisten

Jeg vil deg bare vel.

Men er redd jeg kjører deg ned en kveld.

For i meg sitrer det et langsom gys.

Der du sykler langs veien uten lys.

Jeg vil muligens aldri få fred.

I det jeg meier deg ned.

Tidlige kvelder og lav sol. Mørket senker seg tidlig. Langs sykkelstiene jogger joggerne. På utsiden sykler syklistene. Trening og folkehelse er fint. Reflekser og lys er også fint. Kombinasjonen er best.

Ganske ofte treffer jeg på treningssyklister i mørke klær, uten refleksvest og uten lys på sykkelen. Jeg har så lite lyst til å kjøre ned en syklist. Jeg har så lite lyst til å oppleve det.

Fortsett å sykle, få opp pulsen og sluk mil etter mil, men gjør dere synlig.

Onsdagsdosen

Vi liker å snakke om doser i disse dager. Mange er usikre på om hvor doseringen skal slutte. Ikke jeg. Jeg tar onsdagsdosen med glede. Ikke som et skudd i armen. Og ikke som et skudd i blinde, ennå. Vi er en gråsprengt gjeng som kjenner hverandre litt som har behov for en god dose gange og en god dose natur. På stier rundt om i Kristiansand går vi tur. Hver onsdag kveld. Og, enn så lenge, vet vi hvor vi går. Solen lyser ennå opp starten av turen og høstens varme farger gjør at det føles som en dobbeldose-tur. Med en kjentmann som er kjent over alt trør vi sjelden feil. Denne aftenen gikk vi til Gråmannen og Åmliknuten på stier jeg ikke har gått før. Vakker kveldssol ledet oss inn i skogen og rundt Krokvann. En turkamerat overtok for solen da det ble mørkt. Men nyinnkjøpt hodelykt lyste han opp de nærmeste 20 målene. Rådyr i nabolaget trodde våren var kommet og fuglene begynte å legge egg igjen. Flyene som ville lande i hodene våre måtte vi vinke videre og fortelle at han ikke var kontrolltårnet på Kjevik. Tror lampa var på 40 000 lumens, minst. Så vi var trygge, han lyste opp vår tilværelse. Vi gikk i samtale videre i mørket som ikke var mørkt. Vi stilner i de bratteste motbakken og kjenner på knærnes alder i det bratteste utforbakkene. Vi ler og er alvorlige. Vi er stille og vi er høylytte. Gleder meg allerede til neste dose.

Det er myrra for sjelen disse onsdagsturene på nye stier med nye venner.

Og jeg som synes tekoppen er skummel

Vi stod over lavvoen som visstnok skulle være skummel.

Har ikke sovet siden . . . . . Dyreparken har gjort mine netter søvnløse. Enda jeg stod over tekoppkarusellen og lot være sukkerspinnsjokket. En koselig dag i parken med Maya og et par barnebarn skulle vise seg å bli alle mareritts dronning. Det begynte litt koselig med ei skakkjørt heks og noen hemmelig tegn. Spennende tenkte jeg. Fint at Dyreparken lager litt skumling i høstferien. Vi fortsatte til vi så en kø som gikk inn i skogen. Og en kø er alltid gøy. Som regel er det noe morsomt i andre enden. Det var første feilen. For det var ikke noe morsomt i andre enden. Bare en haug med røyk fylt av fæle figurer som skræmte livskiten ut av en gammel kropp. Det var like før vannet gikk. Men jeg stod an av og fikk beholde vannet littegranne til. Toget måtte vi ta sa de minste. Og vi så gjorde. Jeg husker den koselige Hakkebakkeskogen vi opplevde sist jeg tok toget. Vi studde oss inn og oppdaget for sent at Hakkebakkeskogen var omgjort til alle redslers fødested. Vi kunne ikke snu. Vannet gikk uten at jeg merket det. Tennene klapret og håndflatene svettet selv om hjertet var iskaldt. Vår minste følgesvenn gjorde det eneste rette. Hun gjemte hodet i fanget på Maya. Jeg hadde lyst jeg og. De dukket opp over alt. Maltrakterte mennesker og zombieaktige skrekkfigurer. Gudd.

Vi hadde fått nok.

Håper jeg får sove nå i kveld.

Tillit til tåke

Tillit er et trygt ord. Det er godt å ha tillit og gi tillit. I en verden hvor tillit betyr mye og er dyrebar virker det allikevel som den svinner hen. I alle fall min. Der hvor jeg tidligere hadde stor tillit har jeg nå mindre. Vi mennesker har alltid basert trygghet på tillit til andre. I årene som har vært har ord som fakenews blitt akseptert. En president stod for åpenbare løgner og spilte på dem. Hos noen fikk han tillit på grunn av løgnene. Vi velger våre sannheter. For en ganske enkel sjel som meg blir det fort veldig mye tåkeprat og jeg ender opp med å stole mest på meg selv. En ganske nylig sak i ærverdige RollingStone Magasin viste seg å være totalt oppspinn og direkte løgn. De ble selvfølgelig avslørt og RollingStone dementerte artikkelen. Men da var denne nyheten allerede spredd i sosiale medier og får lov til å leve sitt liv som sannhet helt til noen sier det motsatte. Så hvorfor publiserte magasinet artikkelen egentlig. Ville de spre dette budskapet i visshet at det ville overleve som sannhet lenge. For å spre dessinformasjon. For om jeg hører en løgn ofte nok vil jeg til slutt tro på den. Og i siste års pandemifylte år har frykt skapt av media knekt ennå noe av tilliten til andre. Det er litt trist for jeg liker å ha tillit til andre. I raden av vaksinenyheter har folket tillit til de som kan noe. Nå blir vi tilbudt en 3. dose vaksine fordi de to første ikke helt virket like lenge som antatt. Da melder skepsisen seg. Eller skal jeg vente til dose 5 før jeg lurer. Heldigvis finnes det av og til lys i tåka, så jeg satser på at jeg finner veien.

Ikke helt som før

COVID har gått til KØVID. Kl 1600 i gledet vi oss over muligheten til å stå i kø. Vi er i gang igjen og godt er det. Myndighetene og de som vet best har talt. Vi kan leve normalt igjen. Restriksjoner fjernes og alle med nye pass trenger ikke passe seg for oss uten pass lenger. Men på en måte håper jeg at normalt igjen ikke blir helt som før. For mens vi har begrenset oss og fulgt regler og henstillinger og vært flinke som få har jorden som vi bor på også fått tid til å si i fra til oss. Mens vi helt ufrivillig måtte se den ene sydenreisen etter den andre forsvinne og ble nektet adgang til å cruise rundt i caribbean fikk Tellus tid til å si sin mening. Den har fått nok av vår måte å behandle den på. Den har vært snill og gitt og gitt og gitt. Helt til den nesten ikke har mer å gi. Moder jord har fått tretthetssyndrom.

Så jeg håper vår nye normal vil innebære litt mer glede over det man allerede har. Nyte livet i litt saktere tempo. Smile over ting som er her. Kanskje bruke saker og ting litt lenger. Kanskje til og med reparere noe som går i stykker. For med alt som vi lar vare lenger vil også jorden vare litt lenger. Vi bor en helt fantastisk flott planet. Kos med den. Se alle miraklene som finnes. Lag en ny normal.

Kongen av sopp – Chaga.

Kreftkjuke på norsk. Chaga for alle andre. Universalvaksinen fra skogen. Den helbreder eller beskytter muligens ikke mot alt, men den er et svært godt supplement i et sundt kosthold. Naturens legemiddel, rett fra skogen. Høyt oppe i et uklatrebart bjørketre hang den. Men en lang staur, en skolisse og en sag gjorde susen. Jeg fikk den ned til slutt. Antioksidantene var sikret. Antioksidanter i mat beskytter både meg og mine tomme tanker. Eksempel på antioksidanter er C-vitamin, E-vitamin, betakaroten og selen. Disse stoffene får vi i oss gjennom maten. Et kosthold rikt på grønne, gule og røde frukter og grønnsaker gir deg mye antioksidanter. Du kan også kjøpe svindyre tabletter, piller, fluider og annet snask i dagligvaren eller apoteket. Eller du kan ta med øksa og saga i skauen, finne denne soppen, kok den og drikk en kopp te av Chaga. Denne soppen har like mye antioksidanter som kakaobønner og er blitt brukt i all tid av urbefolkninger der hvor bjørk vokser.

Små biter trekkes i litt vann til vannet er mørkt. Smaker godt. Blanding av te og kaffe.

I nyere tid er chaga blitt brukt til behandling av bl.a. ulike typer kreft (brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft), høyt blodtrykk, influensa, HIV, diabetes, nyrestein, kronisk tretthetssyndrom og mageproblemer.

Her er litt om kreftkjuke:
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Chaga er en sopp med en kaffelignende smak. Den er et adaptogen som virker immunregulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), blodrensende, blodsukkersenkende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, bakteriehemmende og virushemmende. Soppen utgjør den kraftigste naturlige antioksidanten som er kjent.  Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Chaga har i tradisjonell russisk og østeuropeisk folkemedisin vært brukt mot en rekke sykdommer, inklusive magesmerter, dårlig fordøyelse, gastritt, innvollsorm, sår, influensa, astma, bronkitt, tuberkulose, kreft og lever- og hjertesykdommer. I nyere tid er chaga blitt brukt til behandling av bl.a. ulike typer kreft (brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft), høyt blodtrykk, influensa, HIV, diabetes, nyrestein, kronisk tretthetssyndrom og mageproblemer.

For de som ønsker å fordype seg i fakta, hentet fra:

Memorial Sloan Kettering Cancer Center — the world’s oldest and largest private cancer center :

Chaga demonstrated antitumor (12) (13), anti-mutagenic (9), antiviral (14), antiplatelet (2), antidiabetic (15), antioxidant (8), analgesic (3), immunomodulating (16), anti-inflammatory, and pain-relieving (3) effects both in vitro and in vivo.

En nådeløs seksåring

Å sitte i 2 timer bare for å bli bankerott. Blakk. Ribba til skinnet. Knust. De sier jeg må være snill og en god spiller nå jeg setter meg ned ved bordet sammen med en seksåring og et brettspill. Se gjennom fingrene med ting og hjelpe henne på vei inn i Monopol sin finansielle verden. Jeg lurer på hvorfor det ikke går andre veien også. For hun var nådeløs med sin bestefar. Selv om jeg hjalp med matematikken og økonomiske råd og tips innen eiendomsforvaltning var hun totalt samvittighetsløs når sluttspillet nærmet seg. Med min smygende kattebrikke snek jeg meg stille på lydløse poter og kastet terningen så forsiktig jeg kunne. Dessverre fulgte hun godt med og gjorde meg ingen tjenester angående redusert husleie. Hun smilte stort faktisk når pengene mine forsvant. Gatene ble pantsatt og skattemyndighedane banka på døra. Selv om vi er i nær slekt godtet hun seg ved å påføre meg økonomisk ruin.

Og slikt skal man være bestefar til.