Da starta sommeren!

sommer_mina_tommetanker

Hun spredde like mye glede som vann denne første sommer dagen. Mina var hos oss. En hel dag uten gufs. 21. april starta sommeren hos oss. Den har lurestarta før. Lettlurt som jeg er har jeg droppa stilongsen under turbuksa. Det har jeg fått betale for. Kalde knær og kalde skuldre og bittesmå baller. For en uke siden gikk jeg en 12 km skitur i skogen i Vennesla. Da sa jeg farvel Kong Vinter. Men han forsvant liksom ikke helt før gårsdagen. For med en fraværende vår kom sommeren brått på. Han banka på hardt i går, denne sommeren. Og vi åpna opp og slapp den inn og slapp den ut og sa ; Hei, hei! Myke puter is stolene og sommerkjoler på den minste. Vi raka i hagen og spiste is i magen. Og siden Mina bare er 3 år så vet hun ikke at hun hjelper. At hun jobber. Hun var hos oss lenge og luka og vanna. Spurte meg hvorfor noen planter måtte dø, mens andre fikk leve. Hun lurte på hvor munkelusene skulle gå og hvorfor naboen bare satt. Men mest av alt vannet hun. Det var et vakkert bilde i sidesynet mitt. Vanningsdråper fra en hageslange barnebarnet holder. Sommeren er i gang.

sommer_mina_vanner_tommetanker

 

 

Tåkeprat

øl i solnedgang_tommetanker

Jeg stod og så på øl i solnedgang og syntes det var vakkert. Uten til og med å først å ha smakt på den. Jeg var upåvirket av øla, men ikke av det jeg så. Vi har vært igjennom noen dager hvor tilslørte utsikter og dølgte horisonter har preget samtaleemner langs hele vår kortstrakte sørlandske kyst. Langs elvebredder har de trodd at elven plutselig har blitt ufattelig bred. Og ingen har våget seg utpå for å lete etter “den andre siden”. Naturen har rett og slitt ikke spilt oss et pust. Det har vært vindstille i tåkehavet. Mange av de som så filmen Tåken for første gang for 40 år siden har holdt seg innendørs. Jeg derimot, har holdt meg utendørs. Naturens lerret har vist seg fra andre sider. Kalde havgufs har frisket opp brutte utsikter. Jeg har stått på svaberget og stirret inn i tåkehavet og sett andre ting enn det jeg vet er der når tåka letter. Jeg har stått og hørt på svakk puff, puff, puff av båter som jeg ikke skjønner hvordan finner veien. Jeg stod og så på øl i solnedgang og syntes det var vakkert. Naturen er fin når den er tilslørt. Noen bondepiker så jeg derimot ikke.

tåkentåke3_tommetankertåke2_tommetanker

 

Bruksanvisning som lager bilder.

doen_2_tommetankerGode tips til riktig bruk skal man ha. Jeg fikk uønskede bilder i hode mitt av denne forklarende informasjonen. Håper de følger den. For langs en skiløype på Vennesla står det en utedo. Et transportabelt toalett, for å si det slik. Det så ut som det ble brukt for det gikk spor til og fra. Det er sikkert til løypemannskapene. Slik at de kan drite i fred når det trengs. Men nå har de gjort jobben, skisesongen er over og snøen forsvinner. Toalettet skal sikkert transporteres ut av skogen. Da et det godt med tydelige tips til hvordan det er lurt å transportere det. Jeg oppfordrer transportørene til å gjøre det.

doen_tommetanker

Takk Konge!

takk_vinter_1_tommetanker

Det er høflig å takke. Når en fin gjest er i ferd med å forlate oss. Besøket varte litt lenger enn vanlig her sør. Og det skal mann takke for. For det var et fint og hvitt besøk. For det meste da. Besøket surnet til noen ganger og gav en lang blås i oss som bor her hele året. Men jeg liker slike besøk. Så jeg bukker ærbødigst og ønsker ham vel hjem. Kong Vinter. Kronpinsesse Slaps og Prins Isregn har besøkt andre disse månedene. Så i går tok jeg et   verdig farvel med Kong Vinter. Den fine og kalde årstid er forbi. Nå er det varme og frodighet som venter. Det er deilig med vår og lengten etter sommer. Jeg avsluttet mitt forhold med Kong Vinter med en tur i de Venneslandske skoger. Til Naspevarden. I skispor metta med klister og barnåler gikk jeg i stillhet og takket for snøen vi har fått. For slapsen vi ikke fikk og for alt det hvite som lyser opp når solen ikke vil.

Det ble en tur for minnene i går. Dobbel påskesol og folkefritt. Eneste besøket jeg fikk var en hønsehauk som vurderte meg som altfor seig og flerumetta. Den hang over meg en stund, stille.

Så jeg takker deg igjen. For engler i snøen. For blodslit med skuffa. For snøhytter og akebrett. Kjelker og kuldegrader. For løypemannskap og utforbakker. Vi sees igjen om noen måneder.

takk_vinter_tommetanker

 

Jeg er enfoldig, men trist.

syria_krig_tommetanker

Det sitter en sørlending litt øst for Rona i Kristiansand og skjønner altfor lite. Jeg er en fri og trygg mann. I frie og trygge omgivelser. Derfor skjønner jeg ikke stort lenger enn jeg kan se. Men det aner meg at noen har tatt steget av hengslene. At skaft har løsna. Det som foregår i verden et sted, i Syria, skjønner jeg ikke. Det gjør meg trist, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg har forsøkt å lese om dette. Jeg har lest om forferdelige lidelser. Om mennesker som skyter og kvester hverandre for å få kontroll over områder. Meter for meter. Jeg har lest om sikkerhetsråd og Putin. Om militser og kjemi. Om barn og voksne. Om byer som ikke lenger er byer. Om Norge som ikke vil ha flere flyktninger inn. Om en president i USA som ikke helt vet å ordlegge seg. Om en statsminister i Norge som ikke tør. Om NATO  og raketter. Om en president i Syria som sier det vil bli krig om han gir seg? Jeg skjønner det ikke. Jeg leser men jeg er for langt vekk. Sannsynligvis er det mennesker som tar de ulike avgjørelsene. Mennesker som har andre forutsetninger enn meg til å fyre av et våpen. Til å trykke på en knapp. De har opplevd mer enn de trenger og mye mer enn meg her oppe litt øst for Rona. Og nå som Trump tillot et begrenset angrep skjønner jeg ennå mindre. En begrenset krigshandling? Jeg tipper at de som ble truffet av rakettene ikke syntes det var begrenset.

Jeg skjønner det ikke.

Kan de ikke bare slutte tenker jeg……..

 

Test av Strømmetjenester

den_beste_strømmetjenesten_tommetanker

Stor test av strømmetjenester 2018 endte opp med en klar vinner. Strømmetjenestene Netflix, HBO Nordic, TV 2 Sumo, NRK, C More, Strømmetunet og Viaplay kan alle servere deg innhold på flere plattformer. De har ofte tilnærmet samme bildekvalitet og prisen varierer heller ikke så mye, med unntak av innhold fra NRK som er gratis. Strømmetunet tilbyr også mye gratis. Men det er spesielt ett viktig punkt som skiller dem fra hverandre, og det er innholdet de tilbyr. Her har Netflix mye å fare med, men de overgås av noe som ligger i Gamle Strømmevei.

STRØMMETUNET skiller seg klart ut når det gjelder service og innhold av tjenesten. I tillegg til ulike serier og TV-tjenester med stor variasjon har de også dag-senter, helsesenter, familierådgivning, barnefysioterapi og frivillighets-sentral.

Tenk deg at du bor på Strømme Tunet. Du har egen liten leilighet, faste måltider og bra TV-tilbud. Du sitter om kvelden og ser på HomeLand eller kanskje noe fra Marvel. Du søler litt solbærsaft på genseren! UÆÆH; stress! Nei. Ikke her. Du trekker bare i den snora som henger ut fra veggen med en rød ball i enden. Like etter kommer det inn servicepersonell og triller deg ut på badet, vasker deg og får på deg rene klær. Så blir du trillet inn foran TVn igjen. Fantastisk.

Sist  vi testet innholdet til de ulike leverandørene ble vi lite imponert av deres utvalg. Resultatet denne gangen gir nok en gang klare indikasjoner på at innholdet til strømmetjenestene verken er spesielt tilgjengelig, mangfoldig eller av det aller nyeste kaliberet.

Men det var altså før jeg oppdaget STRØMME SENTER og StrømmeTunet.

Jeg fant strømmetjenesten som passet best for meg. Seks på terningen! Jeg har funnet den beste strømmetjenesten. Kanskje ikke den billigste, men absolutt den beste.

strømmetjeneste_tommetanker

Det er noe for alle i Legoland.

legoland_dame2_tommetankerTenk at jeg kunne se så mørkt på det. En dag sammen med familien. På en dag i Legoland i påska. 3 barnebarn og en supergira sønn og ei nyfrisk kone. Karuseller og dingser og tog og bråk. Og ikke minst ståk. Og så i påska. Åpningshelga for Legoland! Det er et lykkelig magnetreisemål for barnefamiliene på hele den nordlige halvkula. Unger og fedre på speed. Og det i tusentall. Ikke mitt favorittreisemål akkurat.  Men selv med mine dådyr øyne og ukritiske smisk kom meg ikke unna denne dagen. Jeg måtte bli med. Og barn og barnebarn og kona tok løpefart. 1 times kjøretur og pang! Inn i parken! Heldigvis ble kontoen tømt når inngangsbillett for 6 stykker skulle betales. Innafor er jo alt gratis, sa de. De løy. De selger til og med lego på do der nede. Jeg ble overrasket. Mitt mørke sin lysnet. Området er jo helt sinsykt fint med mye fart og moro for de små med deres fedre. For Legoland er også en unnskyldning for fedre til å bli barn. Det stod overraskende få mødre i køene inn til dal og bergbaner. Jeg oppdaget at de stod og passet på den obligatoriske trillevogna hvor jakker og bleier og brus og innkjøpte goder ble oppbevart. Jeg inntok morsrollen frivillig. Der stod jeg og passet på vogna, mens slekta frivillig plasserte sine kropper i mekaniske innretninger som omplasserer innvollene . De oppsøker livsfare og blir med vitende og vilje ble spy-sjuke. Gang etter gang. Jeg passet vogna. Jeg traff en hyggelig og fargerik alenemor på en benk. Litt kantete og fåmælt, men vakker. Akkurat som meg. Vi hadde en fin stund på benken sammen med sekken og vognen. Der satt vi og så hverandre dypt inne øynene mens resten av familien hylte fra oppi lufta et sted. Minste barnebarnet som var for lav for fart, så rart på meg. Men jeg hadde funnet en som forstod meg. Det redda dagen til en bestefar i Legoland.

legoland__tommetankerlegoland2_tommetanker

 

 

Legoland har noe for alle.

Enlegoland_dame_tommetankerTenk at jeg så mørkt på det. En dag sammen med familien. På en dag i Legoland i påska. 3 barnebarn og en supergira sønn og ei nyfrisk kone. Karuseller og dingser og tog og bråk. Og ikke minst ståk. Og så i påska. Åpningshelga for Legoland! Det er et lykkelig magnetreisemål for barnefamiliene på hele den nordlige halvkula. Unger og fedre på speed. Og det i tusentall. Jeg kom meg ikke unna. Jeg måtte bli med. Og barn og barnebarn og kona tok fart. Heldigvis ble kontoen tømt når inngangsbillett for 6 stykker skulle betales. Innafor er jo alt gratis, sa de. De løy. De selger til og med lego på do der nede. Området er jo helt sinsykt fint med mye fart og moro for de små med deres fedre. Det stod overraskende få mødre i køene inn til dal og bergbaner. Jeg oppdaget at de stod og passet på den obligatoriske trillevogna hvor jakker og bleier og brus og innkjøpte goder ble oppbevart. Jeg inntok morsrollen frivillig. Der stod jeg og passet på vogna, omens slekta frivillig satt seg i livsfare og med vitende og vilje ble spy-sjuke. Gang etter gang. Jeg traff en hyggelig og fargerik alenemor på en benk. Litt kantete og fåmælt, men vakker. Akkurat som meg. Vi hadde en fin stund på benken sammen med sekken og vognen. Der satt vi og så hverandre dypt inne øynene mens resten av familien hylte fra oppi lufta et sted. Minste barnebarnet som var for lav for fart, så rart på meg. Men jeg hadde funnet en som forstod meg. Det redda dagen til en bestefar i Legoland.

legoland__tommetankerlegoland2_tommetanker

 

Maya havna i slåsskamp! Hva er det som skjer?

“Ska æ klype dæ i ræva?” Spørsmålet kom ikke brått på. Det var min kone som kom med forespørselen midt i et håndgemen på en gressvoll med utsikt. Før hadde jeg angst for alt som kunne gjøre dagen verre for min syke kone. Jeg passet på. Jeg gjorde mye for at hun skulle unngå anstrengelser og bli utmattet. Alt egentlig. Så dro hun til behandling.  Nå må jeg forsøke å ikke passe på. Å ikke bli redd på hennes vegne.  Ikke be henne stoppe og ta ting litt roligere. Jeg må øve. Nå er det hun som passer på at jeg ikke blir redd. Etter 2 måneders behandling og trening basert på kinesisk lære har det skjedd store ting. Maya fikk hofte og rygg rettet opp og et strengt treningsregime holder alt på plass. Og i går havnet hun altså i slåsskamp på toppen av Sotåsen i Randesund. Og ved siden av stod jeg og skalv som et aspeløv. Jeg var jo glad for at hun slåss. Hvem er ikke det? Men for bare 4 måneder siden hadde hennes kropp og de påfølgende dagene vært ødelagt for henne om hun hadde vært så fysisk som hun var i går. Jeg er jo redd og glad på samme tid nå. Underlig. Det ser ut til at en haug med års sykdom er i ferd med å ta slutt.  Jeg gikk en tur alene senere på kvelden. Jeg måtte roe nærvan.  Når jeg kom hjem satt Maya og spilte Ludo med barnebarna. Det er fint, men godt. Og litt fantastisk. Takk til John Pearsall som fikk retta opp litt her og der.

ludo_maya

Søhøylandet = Høyt anbefalt. Men blindpassasjeren dro opplevelsen litt ned.

Midt i Danmarks Alper finner vi Søhøylandet! Og det er en, om ikke flere anbefalinger verdig. Vi sørlendinger har en tendens til å trekke til strendene, til havet. Innen hørerekkevidde av bølgeskvulp selv når vi drar til Danmark. Skagen, Hirtshals, BorkHavn, Skallerup. Kanskje vi er trukket dit av strendenes myke former og vakre klitter? Vel. Ikke vi. Ikke denne gangen. Påskeferien vår ble lagt til Søhøylandet. Midt i Danmarks alpelandskap, I Gjern kommune fant vi et flott feriesenter.

søhøylandet_danmark_tommetanker

Lalanda Søhøylandet. Med oss kom sønn med gøy familie. Kone og tre barnebarn. Lite visste jeg om blindpassasjeren. Hun som kom ut av eska og satt i vinduskarmen hele uka. Sønnen kastet lange varme blikk mot henne hele tiden. Svigerdatter skulte. Hva skjer? Svært irriterende fjott peis, tenkte jeg om henne. Men Mrs. Google var med og hun var slått på. De sier hun er smart, men jeg er skeptisk. Det er mulig hun virker mindre smart på grunn av alle de dustete spørsmålene hun får. Kanskje hun er et hjelpemiddel som over tid gjør oss hakket mindre smarte. Vi brukte sikkert en time på å få henne til å skrive en ubrukelig handleliste. Og min svigerdatter nekter hun å lytte til. Kanskje mrs. Google er fremmedfientlig. Jeg tror det. Desverre opplevde til min egen forskrekkelse at jeg også begynte å stille henne spørsmål. Det endte rett så ofte i en heidundranes krangel. Hun likte ikke argumentasjonen og tok sjelden en debatt. Skulle tro hun var sørlending. Da var det godt at vi var på Søhøylandet. Der er det flott utenfor hyttene og. Jeg gikk ut. De kaller det selv Danmarks Outdoor Capital. Og de har rett. Vakre skoger. Fine sjøer. Masse aktivitetstilbud om du liker å bli dradd ut av hytta. Sykling, hekling, klatring, padling; egentlig alt. Strender var det ikke, men badeland i alle retninger. Århus er ikke langt. Men ennå nærmere lå flotte Silkeborg. Vakker selv på en folketom skjærtorsdag. Og sprudlende på en lørdag med fulle gater og levende torg. Og fjellene omkranset oss. Himmelbjerget og Møllehøy lå i horisonten. Vi koste oss, og med kun en liten time unna Legoland kunne ikke det heller velges vekk.

Det ble en fin ferie. Takk for turen. Dette må vi gjøre igjen en annen gang. Men kanskje ikke invitere med mrs. Google.

https://www.landal.no/park/sohojlandet