Mer enn det vi trenger.

blakk_lørdag_tommetanker

Den sorte fredag står for døren. Midt i mørketia blir alt svart. Dagen da både dører og folk går av hengslene. Dagen da vi bruker masse penger på mye mer enn det vi trenger. Et tips er å notere alt det du ser i tilbudsannonsene. Skriv ned alt du planlegger å kjøpe. Hele lista. Legg den i en skuff og når fredagen kommer går du deg en lang tur. Du dropper alt som heter kjøpetrang. På lørdagen åpner du skuffen, tar opp lappen og ser om du virkelig har gått glipp av noe.

Og var det noe du skulle ha kjøpt allikevel så gå ut å kjøp. Sannsynligvis har du  spart penger.

ikea_black_friday

IKEA er kanskje ikke min favorittbutikk, men de overrasket meg positivt i en e-post. De oppfordrer oss til å gå over det vi allerede har. Se om det kan vare litt lenger. Ikke kjøp nytt ennå. Kanskje bare ved å stramme noen skruer øker du levetiden. Så mens handelsstanden har sikl nedover kinnene står jeg og skriver ned en liste over alle de gode tilbudene, og alt jeg ønsker meg. Jeg legger handlelappen i skuffen og setter klar turskoene.

 

“The term “Black Friday” came out of the old Philadelphia Police Department’s traffic squad. The cops used it to describe the worst traffic jams which annually occurred in Center City on the Friday after Thanksgiving.
It was the day that Santa Claus took his chair in the department stores and every kid in the city wanted to see him. It was the first day of the Christmas shopping season.
Schools were closed. Late in the day, out-of-town visitors began arriving for the Army-Navy football game.
Every “Black Friday,” no traffic policeman was permitted to take the day off. The division was placed on 12 hours of duty, and even the police band was ordered to Center City. It was not unusual to see a trombone player directing traffic.”

Smaken av snø

smaken_av_snø_tommetanker

Snø, snjo, sny. Jeg smakte det i går. Ulikt alle jeg kjenner gikk jeg en tur sent i går kveld. Det snødde. Det snødde. Det snødde. For en som er glad når regn blir til snø så jeg ingen annen utvei en veien ut. Så jeg ikledde meg noe varmt og gikk ut på den kalde siden av ytterdøren. Snøen traff kinnene mine. Den traff nesa mi. Jeg smilte når jeg gikk. Det var kaldt og vått og flott. Snøen er vekke nå. Den har gått over i flytende form igjen. Men den har vist seg. Og den kommer tilbake. Jeg gleder meg.

 

Ut av skapet

ikea_tommetanker

Kan like godt hoppe i det. Jeg ble sett. Tatt på fersken på direkten. Avslørt. Jeg kom ut. Av skapet altså. Eller var det skuffen. Kanskje jeg ble skuffet i skapet. hmmm. Jeg er alene hjemme på 2 uka nå. Og i går tok jeg mot til meg og i ly av mørket kjørte jeg via omveier og ukjente steder til IKEA. Som mann er det ikke sett på som utpreget mannlig syssel og testosteronfremmende øvelse å dra alene på IKEA. Det er liksom inne forstått at vi skal okke og stønne og være sure når våre kvinnelige partnere tar oss med dit for å se på stearinlys, servietter og egentlig alt. Som  intervall- og stedsans-trening er det bra, ellers ikke. Rent bortsett fra både hyggelige ansatte og priser er det en tålmodighetsprøvelse å være der. Og i går gikk jeg der alene. Som mann. Jeg gikk sent og var fornøyd med at det ikke var veldig mange mennesker der. Jeg skulle kun ha en skuffe-deler til vårt fine IKEA kjøkken i huset vårt. Kjapt inn og ut, tenkte jeg. Inn døra, opp trappa, inn i kjøkken avdelingen, til kassa, ned trappa og ut. Max 5. minutt. Ingen ville noen gang få rede på at jeg, som alenehjemmemann, gikk på IKEA. Kassalappen skulle jeg brenne. Men det ville seg ikke. Planen røyk. Jeg som kan finne frem i skogen i mørket gikk meg vill. Etter 2 hele runder over 2 etasjer + syv strafferunder fant jeg min skuffedeler i en annen kjøkkenavdeling. Tiden gikk.. Et helt kvarter hadde jeg oppholdt meg. Sammen med skuffedeleren lå det nå også 3 kubbelys, ei dørmatte, en skjærefjøl og en pose IKEA chips i baggen. Og det var da jeg ble avslørt. Min trang til chips gjorde at jeg ble akkurat noen få sekunder for lenge på IKEA. Like ved chipshylla gikk hen forbi. Hun jeg kjenner. Cecilie gikk forbi og jeg rakk ikke å gjemme meg. “Hei!, er det deg?” sa hun. Jeg hadde lyst å svare benektende, men lot det være. “Hei.”, sa jeg .

Jeg gikk ut og gikk hjem. Kan like godt skrive en uforbeholden innrømmelse med en gang før ryktene begynner.

 

 

.

 

Ukesoppdraget

tyttebærpære_tommetanker

Det gikk! Puh! jeg har vært storbonde den siste uka og fått ligge i storbondesenga. Jeg har hatt all makt og kunnet lede folkene på gården. Riktignok er jeg den eneste på gården, men jeg har ledet meg selv til fullbyrdelse av ukesoppdraget. Og siden jeg selv er godsmedeier så ble ukesoppdraget godkjent. Det betyr at jeg kunne gå ned på 10 kroners markedet med omliggende reoler hos Meny Rona og bytte til meg øl og chips og andre fristelser. Byttemiddelet var selvsagt penger i form av bank-kort. Det blei en god uke. Godseieren (meg selv)  gav i oppdrag til storbonden (meg selv) at han (meg selv) og de andre (meg selv) skulle mosevaske carporten og hundehuset uten hund, vaske to madrasser, impregnere dusjen, kjøre på søpla, begynne på et gjerde, bytte blandebatteri. Alt ble gjort innenfor fristen. Dette førte til at jeg fikk en finalegaffel og ble immun for denne ukas tvekamp. Der ville jeg i tilfelle møtt meg selv og da vet en jo aldri hva utfallet kunne bli. Jeg skal altså bli med videre.

Etter overrekkelsen av finalegaffelen besøkete jeg på lørdag en annen godseier og fikk servert tyttebærmarinerte pærer som var kjærlig påvirket av vaniljestang  og kanel. De ble endog varmet opp før servering og fikk følge av iskrem og mynte på tallerkenen. Dessert oss storbønder verdig.

Håper jeg blir storbonde denne uka også. Jeg må bare huske å stemme på meg selv.

Årosveden. En behersket tur.

årosveden_tommJeg tenker ganske ofte; “Hvor er det? Der har jeg aldri vært. Dit vil jeg gå.” Så jeg har tuslet over stubber og rota meg bort i kratt på mange bevokste steder rundt byen vår. Og så hørte jeg om Årosveden. Der hadde jeg aldri vært. En vede er jo en varde som en gang kunne brenne. Et gammelt varslingssystem plassert på utkikkspunkter langs vår kronglete kyst. En del av sosiale medier en gang for et par hundre år siden. I dag er det  fine steder for fin utsikt og nistepakkespising. Stort sett samme utsikt fra alle vedene langs kysten egentlig. Stein og trær og masse fukt. Du ser ut over havet og det meste er vann. Finere å se innover eller nedover. Litt mer å se på. Uansett, dit ville jeg gå og jeg fant fram kart, drikke, eple og Andrew. Det ble en kondisjonert tur. Fra Langenes skole startet løypa på fint gruset vei forbi en liten kirke og videre langs det vakre Kvernhusvannet. Og grusen forsvant aldri. Den holdt seg under beina nesten hele veien. Men gudd! Selv om jeg prøver å unngå turløyper uten snublerøtter, glatte steiner og barnevogner var dette en fin og variert rundløype. Perfekt for de som er belemret med lysten til å jogge vil jeg tro. Kun siste stien opp til toppen var ikke gruslagt. Løypa var lett og passe lang; 6,5 km. Fordelen, og ulempen, med slike lettgåtte turer er at en aldri blir anpusten så vi skravler hele tiden.

kvernhusvannethøstblad_tommetanker

Takk for nok en fin tur Andrew.

 

Hill, hill. Nedtur til en god start

god_start

En hyllest til omsorgsarbeidere. Jeg er så heldig å bo ikke langt fra et omsorgs-senter.  Bare 100 meter fra der min slitne kropp holder hus finnes neste stopp. Det er vel dit jeg skal snart. Bli mata. Bli bada. Bli leid på tur. Slutte å huske ting.  . . . Der har de leiligheter for eldre. Sykehjem. Daghjem og natthjem. Tilbud til både friske og syke og gamle og unge. Omsorgsboliger for alle og ikke minst masse flinke folk som jobber der. Jeg ser de ofte. De smiler og hilser i det de tusler forbi huset vårt. Ute på tur med en eller flere av beboerne. “Snart kommer jeg”, tenker jeg. “Snart kommer han”, tenker de. Der oppe ved senteret står det et skilt på veggen; God Start. Skiltet peker ned ei trapp. Det er vel kanskje betegnende for slike omsorgssteder. Du tror det blir nedtur, og det er kanskje det for de fleste når de havner på institusjon. Det er nok en nedtur. Men det kan og bli en god start.  Jeg tror de er heldige de som bor her på Strømme senter. Det ser ut som et godt sted å være dersom du ikke har det så godt. Jeg tror de får en god start for veien videre.

Alene hjemme

alene_hjemme6_tommetanker

Jeg finner frem fjernkontrollen, pizzakutteren, korkspretteren og malersakene. Legger de klar. I tre uker fremover er det jeg som bestemmer alt i heimen. Enehersker, diktator, allmaktshaver. Og det som ligger foran meg på bordet er alt jeg trenger. I alle fall er det det jeg har hørt. Jeg er alene hjemme i tre uker mens Maya er i Brasil for litt påfyll. Jeg finner frem fjernkontrollen og kan bestemme helt selv hva jeg vil se. Men det tar lang tid før jeg finner noe. Jeg kjøper pizza og finner frem pizzakutteren for nå skal jeg kose meg. Men jeg koser meg ikke så mye. Jeg finner fram øla og spretter korken, men den smaker ikke like godt. Jeg finner frem malerpenslene og skal tegne litt, men det er tungt å komme i gang. Vennene mine har allerede vitset om at jeg er heldig som kan være alene. Hæla i taket? Rett på byen? Chips og øl hele tia?

Det er ikke helt slik. Pizzaen smaker bedre når hun er hjemme. Øla bruser mer når jeg kan skåle lett med hennes vin. Fjernkontrollen er det hun som styrer. Og det er lettere å male litt når du har noen å vise det til.

Hun har vært vekke i 2 dager, og fakta er at jeg savner henne litt allerede.

Gratis og uendelig verdifullt

maya_forkost_tommetanker

Maya reiser snart. Bare 3 timer til. For 6. gang reiser hun på sin godreise. Både fysisk og psykisk fornyelse. Hun reiser til en av verdens mest anerkjente healere. Helt til Brasil. Når jeg forteller om det kommer av og til himlingen og fnysene. Folk som synes vi er duster og naive utnyttbare sårbare sjeler. Men mindre og mindre heldigvis. Mange, og flere og flere, tror det hjelper med andre ting enn tabletter. Kanskje det finnes noe  som  legemiddelsentralen ennå ikke har tenkt på. Det tror jeg. Og jeg har sett virkningene. De er litt ulike hver gang, men det virker. Det er nå en gammel mann som sitter der nede i Brasil og hjelper folk. Det koster ingenting men har uendelig verdi. God tur kjære Maya.

17 år og 364 dager gammel.

18_tommetanker

Det magiske tallet. 18. Når jeg fylte 18 ble jeg voksen. Kanskje ikke i følge mamma og pappa, men jeg trodde det selv. På papiret var jeg i alle fall nå myndig. Jeg tok lappen, jeg stemte i valg, jeg kunne til og med få offentlige verv, jeg kunne bestemme alt selv. Jeg kunne til og med reise alene inn til hovedstaden uten egentlig å spørre mamma og pappa om lov. Til Oslo. Til Tigerstaden. Dit dro jeg, og så dro jeg hjem igjen. Jeg er norsk. De 18 åringene det debatteres om nå ble voksne lenge før de fylte 18. De fra Afghanistan og andre land langt borte. Noen av dem har kanskje aldri opplevd å være barn slik vi tenker en barneverden skal være. De kommer fra en verden og en kultur som er fremmed. Noen av dem har kun opplevd å være barn i Norge;- de har vært her så lenge. Vi er snille i Norge og passer på de som ikke er myndige og voksne. Vi passer på dem helt til vi har lov til å ikke passe på dem lengre. Vi integrerer dem helt til vi ikke integrer dem lenger. På 18 års dagen deres. Når disse ungdommene  blir 18 kan de ikke bestemme selv. I alle fall ikke i Norge. Da sendes noen av dem til hovedstaden sin med tvang. Det kunne vært meg som ble sendt vekk for andre gang.

Det kunne vært meg som først sendes ut og vekk i den store verden av mammaer og pappaer som ikke har mange valg.

Det kunne vært meg som sendes ut og vekk i den store verden av det rikeste landet på denne jord. Det kunne vært meg som var født der og ikke her.

Men jeg har flaks. Jeg er norsk.

Mange av 18 åringene velger videre flukt framfor utsendelse. Tenk det! De velger å flykte fra Norge.

Det synes jeg er flaut.

 

Andre tall å tenke på;

I følge UDI kommer det ca. 2500 asylsøkere til Norge i år. Er det mer enn vi kan klare?

https://www.dagbladet.no/nyheter/udi—historisk-lavt-antall-asylsokere-til-norge/68805083

Fårete smil

springsele

Nå vet jeg hvor uttrykket; Et fårete smil; kommer fra. Et uanstendig forslag havnet i min elektroniske postkasse. Sammen med et bilde det tok en stund før jeg klarte å tyde. Jeg synes sauer er kule. Men jeg liker ikke sauer  helt slik de antydet i denne e-posten. Mine løpske tanker ble i villrede og undersøkende journalistikk var på sin plass. Jeg kom inn på en nettside hvor bruksanvisningen var fraværende og forklaringen av bruken litt klein. Så da var det opp til fantasien. Jeg satt og så på bildet av en springsele og krittstykker i ulike farger som jeg etter hvert forstod kunne monteres fast i nettopp, springselen. Jeg satt videre og lurte på bruken.

Og så skjønte jeg det plutselig.

Det tusler noen vær med fårete smil rundt på bygda i disse dager.

Jøje meg.

springsele2

Og finner du det ikke ut selv så lær mer her;  http://www.osid.no/file=3346

Kanskje noe for russen.