Om å se med hjertet i Kristiansand

hjerte_i_byen_1_tommetanker

Jeg må begynne å se igjen. Se med hjertet. Se med nysgjerrighet. Jeg må begynne å gå. Begynne å vandre. Begynne å ta med meg en brosjyre. Begynne å sette meg ned på en benk. Fortsette å kjøpe softis. Jeg må begynne oppdage ting på nytt. Jeg er glad i den byen jeg bor i og jeg er glad at så mange kommer hit. Alt de får se. Den dyre maten de kan kjøpe og den deilige atmosfæren som er gratis. Turistene kan gå på konserter og forestillinger, museer eller gatelangs. De kan legge seg bakover på fiskebrygga og tygge på ei Ræge. De kan ligge i Nupenparken eller dra med badebåten til Stokken. Det kan turistene gjøre. Men det kan jaggu meg jeg og. Og jeg skal bli mer turist. I dag hoppet jeg av bussen 5 stopp for tidlig og gikk på tvers og over kryss på vei til jobb. Jeg så hundre stykker ta morgenyoga ved bystranda. Jeg så ei gammel dame ta sitt morgenbad. Jeg så raske turister etterfulgt av skramlende trillebagger på vei til og fra ferien sin. Jeg så dovne frokoster og håndklær på ripa i Gjestehavna og den nye urtehagen i parken innenfor. Jeg så verdens fineste McDonalds og masse uterestaurantstoler som bare venta på slitne rumper.  Jeg så både byen og turistene våkne opp, gni seg i øynene, og smile til dagen. Alle smilte. Til og med de som liker å tegne på seg selv og andre og tidlig gikk inn på festninga hvor TattooConvention akkurat holder på. Jeg smilte jeg og, for det er en fin by jeg bor i.

Vi har så mye fint her i Kristiansand. Og akkurat denne byen skal vi både like og dele.

nupen_parken_tommetanker

skyer_til_havs_1tommetankerord_i_himmelen_tommetankersommerøl_tommetankermcdonalds_tommetanker

oktobersne_1_tommetankertåke3_tommetanker

fyr_her_tommetanker

isabella_fontene_tommetanker

oksoyfyr_tommetanker

 

domkirkemåke_tommetanker

Hvem sa at forurensning ikke er vakkert

global_oppvarming_tommetanker

Bildet er tatt i fart, fra en dieselminibuss på en motorvei i Telemark. Etter noen møter i Skien med filmfolk og finansiører satte vi kursen hjemover i kveldinga. Og naturen hadde tatt på seg finstasen. Vidunderlig behagelig vakkert. Jeg satt med panna mot vinduet og nøt synet. Gjennom kondensen på minibussvinduet kikket jeg inn i evigheten. Kveldsolen som lekte med dampen som kom opp av pipene der borte. Fargespillet var ikke giftig det var vakkert. Tror det er YARA fabrikken. Og det jeg ser er sikkert vanndamp og ikke giftig. Vi er jo flinke til å rense her i Norge. Det er ikke så mye vi slipper ut i luften lenger. Rent bortsett fra alle flyene da. Det er kanskje litt verre med hva vi slipper ut i ymse oppdrettsfjorder og kobbergruvenærliggende fjorder men, men det ekke så farlig , jeg bor jo ikke der.

Men gleden sprer seg allikevel, mer enn bekymringene, mens jeg sitter og ser den vakre fabrikken. Jeg tenker på tankene som sprer seg i alle hodene nå om dagen. På alle de som bryr seg og  blir mer og mer bevisst på hva de bruker. På de som innser at vi i Norge er verstinger i vår forbruksverden, og gjør noe med det. For vi i Norge er storskapere av søppel. Vi er så rike at vi har råd til det. Men vi kan velge å la være. Jeg ser på TV, leser i avisen og ser på nettet. Alt det gode som gjøres og livsstiler som endres. Vi har vel aldri før hatt så mange fine gjenbruksbutikker. Vi er i ferd med å våkne og strekke på oss. Det er mange nå som gjør noe selv istedenfor å vente på at andre skal gjøre noe for dem. Og det er fint. Det er en slags awakening føler jeg. Håper jeg. Alle kan gjøre noe. Endre en liten vane. Ta med deg handle nett i butikken. Reis på togferie neste gang. Egentlig samme hva. Om du gjør noe for deg selv gjør du også noe for meg. Så, Takk!

 

ikkekast i havet_tommetanker

 

Rikfolk og røvere og hekser på Dvergsøya

jebsens_villa_tommetanker

Natt til 1. påskedag 1933 tok tre ungdommer seg inn i Jebsens Villa som ikke lenger var Jebsens Villa på Dvergsøya. Vertskapet var borte. Det endte i drap allikevel.

kart_dvergsøya_jebsens_villaDette storslagne huset ble oppført etter at høiefabrikkeierkompisene Vogt og Jebsen kjøpte hele Dvergsøya. Begge bodde staselig i Kristiansand, men trengte selvfølgelig hver sin  lille sommerbolig. Vogts Villa og Jebsens Villa. Vogts Villa  ligger på sydspissen og er i dag sommerbolig for kronprinsparet Håkon Magnus og Mette Marit.

Jebsens Villa var dog den største og mest svulstige. I 1922 kjøpte Professor Johan Edvin Gustav Bruusgaard praktboligen av Jebsen for 25.000 spenn. Professoren var overlege ved Rikshospitalet og ekspert på syfilis av alle ting.

jebsens_villa_trappDette fristende riksmannskrypinnet fristet herrene Berntsen, Johnsen og Barth. Tre småkriminelle tyver så sitt snitt til å robbe huset for møbler og inventar natt til 1. påskedag 1933. Og i sin smarte skurkehjerne satt de fyr på herligheten for å skjule sine spor. Og sporene hadde blitt skjult hadde det ikke vært for yngstemann Klaus Barth. Han fikk dårlig samvittighet og ønsket seg vekk. De to eldste prøvde å ta livet av Klaus Barth ved nok en gang å tenne på ei hytte hvor Barth sov. Denne gang på Sumatra ved Møvig i Vågsbygd. De lykkes ikke. Klaus overlevde med brannskader og med om mulig ennå sterkere ønske om å komme seg vekk. Men litt senere lykkes de med avlivningen. De klubbet stakkaren ned, druknet ham i ei vaskebalje og dumpet han i byfjorden. De ble tatt. Professoren bygde aldri opp stedet, han døde året etter og eiendommen ble solgt. Siden da har skogen flyttet tilbake.jebsens_villa_trapp_tommetanker

Men ta  turen til Dvergsøya. Nå er den tilrettelagt med flotte friluftsanlegg, brygger og plener, og av og til et kronprinspar. Inn gjennom en gammel mur og opp i skogen finner du restene av Jebsens Villa. Du aner storheten og det vulgære i det som har stått her.inngang_jebsens_villa_tommetanker

jebsens_villaHeksen fra Dvergsøya

En annen tragisk historie fra Dvergsøya er heksen Maren, husmannskone fra Dvergsøya.

Maren ble arrestert den 20. april 1670 i forbindelse med Ådne Rabbersvig forlis på vei til Jylland og senere to av hans sønner som omkom under fiske. Det var flere involverte damer i denne saken og en av Marens “medsammensvorne” fortalte hva som hadde skjedd i retten. De hadde fløyet gjennom luften ned til skipet hvor de hadde møtt djevelen forkledd som en prest. Det var Maren som sørget for at båten sank. Maren nektet for historien og ble derfor dømt til pinlig forhør. Under tortur bekreftet hun historien og ble som siste heks i Norge brent på bål den 9. september 1670.

Dvergsøya innehar og litt krigshistorie da det i 1944 ble plassert luftvernkanoner der. Fundamentene finner du i skogen ennå. Vogts Villa ble brukt av tyske soldater og ungene i Randesund raida øya etter at krigen var over.

Mer om Dvergsøya.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergsøya

 

Ta turen. Du kan komme dit i egen båt, svømme eller rutebåt om sommeren. Til og med en deilig kiosk med is og ei strand med desillusjonerte sandkrabber på varme dager.

Vogts Villa. Brukes i dag av nestekongen og kona.vogts_villa_dvergsøya

 

 

En tur for pyser. Besøk vår egen Trolltunge i vinterferien.

grotunga_tommetanker

Selv om denne turen er ganske lett lønner det seg ikke å være tøff her. For høyt opp er også ganske langt ned. Kristiansand har en haug med fine steder uttafor sentrum, Baneheia og Jegersberg.  Lette turer og tøffe turer. Akkurat her lønner det seg å være pysete og kanskje la viltre unger og bikkjer bli surra fast i nærliggende trær. Det kan være glatt på vått fjell så trø varsomt.

grotunga_kjerrane_tommetanker

Grotunga! Jeg har jo hørt om fenomenet; Kile på tunga. Men ikke helt skjønt hva det innebar. Det var helt til i sommer. Jeg gikk til Grotunga. Og det var der det kilte. Det kilte på Grotunga. Eller rettere sagt; det kilte VED Grotunga. For jeg kom meg aldri ut på den. Dette lille naturens utspring. Jeg hadde hørt om den, men aldri vært der. En god venn ble med på jakten etter Grotunga. Jeg hadde hørt at den var litt vanskelig å finne og at en ikke skulle ta med seg barn dit. Det var bratt og høyt hadde jeg hørt. Og nå begynner hendene mine å bli klamme. Bare av at jeg skriver at det var bratt og høyt. Det er lenge siden jeg var der, men det føles høyt ennå. Gudd. Grotunga er en fjellnabb som stikker ut over et juv oppe ved Kjerrane i Kristiansand. Og i motsetning til sin storebror Trolltunga som heller oppover, heller denne nedover. Gudd. Og den var lett å finne, det var sti helt fram. Men nå skulle jeg ønske at vi ikke hadde funnet den. For det kilte ved tunga. Det var bratt og høyt og håndflatene svetter ennå. For min kompis kilte det i mer enn tunga. Han fikk vondt i hele kroppen. Han var ennå mer pinglete enn meg. Det er rart med høyt og bratt. Kroppen sier fra at dette er farlig. Men plassen var fin. Både utsikt og nedsikt var storslagent der ved Kristiansands svar på Trolltunga. Fine med turen er at en også passerer både Gråmannen (navnet kommer sikkert av at han har stått på tuppen av Grotunga) og en underlig stor feilplassert jettegryte midt på fjellet.

 

gråmannen_tørt_tommetanker

Tørr bålplass under fjellet.

 

gråmannen_jettegryte_tommetanker

Jettegryta på vei opp til Gråmannen. (egentlig et gjerde rundt men fjerna det på foto)

andrewgrotunga

grotunga2

Dette er litt nedenfor Grotunga. Men høyt nok til å bli klam i tenna allikevel.

https://ut.no/turforslag/1115067/grotunga

Øvelse gjør mester.

 

vennesla_bolten_tommetanker

Planlegger du tur til KjeragBolten til våren kan du legge deg i trening oppe i Vennesla. I skogene oppafor og innafor Vennesla ligger den. Kjerag-boltens lille fetter. Kilt fast en gang for en stund siden, akkurat som sin noget mer spektakulære slektning. Over den frådende vinterBombekken henger den. Den er ganske enkel å komme ut på men lett å gå forbi. Og vond å dette ned fra. Også det ganske likt bolten over Lysefjorden. På Kjerag har jeg vært flere ganger. Dette var min første tur til Vennesla Bolten. Kun et godt tips fra en turvant Venndølvenninde fikk meg til å finne den. Den er jo litt kul og vel verdt et kryp oppå. Så dette krypet krøyp oppå. Lukk øynene og drøm deg til Kjerag eller andre bolter. Rent bortsett fra at Bolten var kul var turen strevsom. Vi skulle gå en rundtur fra Bommen og Skådane via Rampa og Smååsane. Dessverre ble turen halvparten så kort og dobbelt så lang. Naturen hadde valgt å islegge stien med glasert glasur, og med to ikke så veldig turvante turvenner ble det en tur hvor angsten for hoftebrudd, ankelknekk, tannknusing og kneskålforvrengning tok vekk mye av fokuset av skogen rundt oss. Da blir en kort tur gjerne litt lang og for ikke å gå tilbake i stummende mørke på klink is fant vi veien ut til Smååsane og trygg, god, nystrødd asfalt under beina. Men av det jeg så gav turen meg lyst til å komme tilbake. Dog uten ispigger, krykker, strøsand og luftambulansen på speed-dial. (For øvrig er et av bildene på denne siden manipulert. Forsøk å finne ut hvilket.)vennesla_bolten1

vennesla_wow_tommetanker

vennesla_bolten_2_tommetanker

Turbeskrivelse;

Fin Fin tur i Vennesla

Forkjøla og gjenbruk?

Familien min er plaga om dagen. Vi nyser frontruta i bilen prikkete på innsida. Store flaggermuslignende greier kan uten varsel komme fykende ut av et par små åpninger midt i ansiktet. Disse greiene tar så en uforglemmelig og uformelig svevebane før de omfavner det de måtte støte på. Men vi lar oss ikke affisere. Vi er nysgjerrige av natur. Og så sparer vi litt penger på slike ting ungene liker. Gjenbruksverdien av forkjølelsens biprodukter er populært i leketøysindustrien. Slime kommer i mange varianter sier vi.

Tur med høy WOW faktor; Slettehei

hengebro_slettehei_3_tommetanker

Det var rett og slett en ganske høy WOW-faktor ute å gikk her. Egentlig var det jeg som gikk, men jeg sa wow 3 ganger,- minst. Her var det mye som var verd turen. Jeg hadde hørt nyss om utkikkstårnet på Slettehei. Et høydedrag ved Koestøl, ikke langt fra Ålefjær. Og mange ganger har jeg tenkt at jeg skulle ta turen. I dag var det grått og regn så i dag tenkte jeg ikke, jeg bare tok turen. Slik er det med tomme tanker. Jeg ringte en venn og spurte om han ble med? Han sa; Nei. Den andre sa; Jeg gidder ikke. Den tredje og fjerde sa at de ikke var hjemme. Hæ! Jeg var jo heller ikke hjemme, jeg var på tur. Det endte opp med koselig og forståelsesfullt selskap allikevel. Meg selv. Frimodig tuslet jeg innover og oppover helt til det dampet slik av meg at jeg gled i ett med alle de andre tåkedottene. Og i kjent stil gikk jeg feil, slik at jeg kjempet meg oppover bratte skrenter og over flotte bekker et sted ute i ingenmannsland. Men stien fant meg til slutt og tok meg med videre oppover. Et par på vei nedover sa jeg måtte gå opp til grillbua! OK, tenkte jeg, ingen grillmat, men allikevel får jeg vel se.

slettehei_tommetanker

grillbua_slettehei_tommetanker

utsiktstårnet_slettehei_tommetanker

Og 100 meter senere; Wow nr 1. Ei lang, høy og spekatkulær hengebro. 100 meter etter den igjen; Wow nr.2. Ei innglassa grillbu, åpen for alle, med skogens beste utsikt. Gudd. En kilometer til innover på høydedraget står Wow nr 3. Utkikkstårnet. Gudd igjen, og nok en gang Gudd. Det var en grå dag uten venner, men allikevel. Gudd. Denne turen bør være obligatorisk for Kristiansandere av alle slag. Kaloriene renner av og inntrykkene strømmer på. Dra til Slettehei, Ta turen.

 

 

Fin, fin tur for alle aldre.slettehei_tommetanker

 

Se turbeskrivelsen her:

http://www.ut.no/tur/2.6242/

Det er med undring jeg står foran festninga.

festninga_heis_tommetankerDette er ikke en selfie med festninga bak. Det er et syn som provoserer. Og det er ikke statuen i forgrunnen, det er bygget i bakgrunnen. Jeg måtte ta det i selvsyn. Jeg måtte bare se det selv. I virkeligheten. I dagslys. Denne skapelsen som vekker slik harme og irritasjon. Dette bygget som allerede har blitt døpt vorta. Jeg jobber selv med visualisering av prosjekter og ideer og vet at provokasjon virker. Provokasjon skaper oppmerksomhet. Provokasjon kan endre vårt syn på saker og ting. Og mye kunst og arkitektur har provosert mennesker i alle år. Og her foran meg ser jeg hva som provoserer i Kristiansand akkurat nå. Og det vil sannsynligvis provosere i 100 år + + + Det nye heisbygget på festninga tar form og vi begynner å se hvordan det endelig skal bli.  Og jeg står her med undring over hva som bygges. Det finnes mange eksempler på at moderne arkitektur kan utfordre og provosere, men samtidig finne en underlig harmoni, med noe gammelt. Og det er kanskje det som er hensikten her, men så har de ikke helt turt å ta steget helt ut. Meninger er ulike, og det jeg liker er det ikke alltid mange andre som liker, og omvendt. Jeg skjønner at personlig smak er ulik. Oppvekst, erfaring, kultur,- alt spiller inn. Jeg skjønner at offentlige bygg har muligheten til å utfordre og provosere. Det offentlige har på en måte også en plikt til å utfordre oss visuelt. Men dette lille bygget skjønner jeg ikke. Det liksom verken utfordrer eller provoserer meg. Det er for vanlig. Det er for sørlandsk. Det er akkurat som det er midlertidig. Men så er det jo ikke det. Det er for alltid. Etter mitt syn burde de ha bygget noe som så ut som det alltid hadde vært der eller gått andre veien og laget noe  som totalt overrasket sansene. Kanskje om de maler den knall gul, kler den med neonlys, eller lar noen dyktige gatekunstnere slippe til vil den muligens begynne å provosere meg. Da vil jeg muligens også begynne å like den. Men enn så lenge er den for vanlig og da blir den bare et trist vedheng til en fin festning.

nytt_og_gammelt_tommetankerJeg tror forresten jeg fant kontorene der beslutningstakerne holder hus litt lenger oppe i gata. Det er ikke noe skilt der, men det må jo være der.

kirkegata2_tommetanker

I kveld blir det kake om jeg har tenner igjen.

stian_40_tommetankerDet er bursdags-dag i dag. Stian, sønnen min, fyller 40 år i dag. Sånn ca kl. 11 for 40 år siden kom han ut av Maya og inn i denne galskapen vi kaller kloden. Og i kveld skal det bli kake. Kanskje ikke på meg. Stian er ikke altfor glad i slik nettbasert oppmerksomhet og kommer sannsynlig vis til å benytte seg av balltreet sitt i det han slår meg helseløs for dette innlegget. Og selv om det er kjærlighetsdagen, selveste Valentines Day, lar han nok ikke det komme meg til gode siden jeg offentliggjør hans gebursdags plassering på kalenderen. Etter runden med balltreet vil han nok kjøre over meg et par ganger med bilen sin. Kun fordi han er glad i bil. Han er flink med slike ting så han vil nok kjøre over meg enda noen ganger før han lar sin kone og tre barn fortsette mishandlingen. Men da er det jo for sent. For selv om jeg da muligens ikke er blant oss lenger vil denne lille bloggen være her ute i det store internettet et sted. For evig tid. Gratulerer Stian, mange fine år og mange fine turer og mange fine nye familiemedlemmer har du bragt. Og om tennene mine er i behold har jeg lyst på kake.

Burde jeg tipse Tveit Union?

all_korpspleie_tommetanker

Om du ser en eldre herre stå utenfor Cubus med et smil om munnen, så er det kanskje bare meg. Øyet stoppet opp igjen og hjernen tok en 360. “Hva var det jeg leste?” Har de allerede planene klare for 17. mai piffen. Burde jeg varsle Tveit Union? Underlig nok leste jeg feil i farta og trodde det jeg så helt til jeg så noe annet. Men da var for sent. Tubaer og trompeter og trommer og klarinetter lagde allerede smilet mitt og bildene i hodet ble framkalt et etter et. Av og til er det gøy å være meg.

all_kroppspleie_tommetanker

Det var vist slik den egentlig så ut. Og dette tilbudet er nok muligens totalt bortkastet på meg.