Hva er riv ruskende galt i dette bildet.

sett fra bussen_tommetanker

Jeg trodde det ikke før jeg så det. Fra min semisovende sløve morrabusstilstand bråvåkna jeg. Faen! Hva skjer! Blikket festet seg på noe utenfor bussen. Jeg hadde bare sittet på bussen noen få minutter. Vi var ikke kommet lenger enn et par stopp på min ferd mot byen og en ny arbeidsdag. Det var et urovekkende syn som lyste mot meg. Det må ha skjedd i løpet av natten for jeg så det ikke i går. Noe prematurt, noe forut for sin tid. Overrasket ble jeg, selv om synet var, og er forventet. Men ikke nå. I september. I fjor bada vi på denne tiden. Faen.

Brøytestikkene har kommet.

Kanskje den nye veisjefen er fra Tana.

Som Kristiansander vil jeg ha meg frabedt slike installasjoner i september.

Får håpe der er gatekunst.

sett_fra_bussen_2_tommetanker

 

Nye ord oppgaven.

flytett_tommetanker

Det er koselig med nye skilt og nye meninger. Og nye ord. Her er det kanskje et ord som beskriver luftrommet over Europa. Flytett! Og det er kanskje en skjult agenda fra flyskamfolket her. Ikke vet jeg og sikkert ikke de. Jeg kjenner mange nye nordmenn og språkfeil er moro. For tiden stotrer jeg forsiktig forsøkende på spansk med min nye mexicanske venn. Jeg ser hun flirer litt av og til. Heldigvis er hun for høflig til å gapskratte av mine taleleif. En annen gang stod jeg foran en kjøttdisk i Torrevieja i Spania og sa MARKISE høyt og tydelig. Gjentatte ganger. MARKISE, MARKISE, MARKISE. En høflig svenske ved siden av meg, som kunne spansk bedre enn meg, sa at jeg skulle si “todo” som betyr alt, og ikke “toldo” som betyr markise. Ikke rart slakteren bak disken så rart på meg.  En annen gang spurt min koreanske venn om vi ikke skulle hente litt kjøtt for å lokke fram Rådyrene som jeg hadde fortalt om og som ofte gikk forbi huset. Det tok litt tid før hun skjønte forskjellen mellom rådyr og rovdyr. Det var ikke før rådyret faktisk kom.

Den lille Prekestolen

lille_prekestolen_tommetanker

Dette er en kortreist opplevelse for de som oppsøker følelsen av høydeskrekk. Høyt ned er fortsatt langt opp. Også i Vågsbygdskogen. På den store Prekestolen i Lysefjorden er det så langt ned at en mister litt følelsen. Det gjør du ikke på den lille. Det er akkurat høyt nok til at det er langt ned. Hendene blir klamme og det kiler i lillehjernen. Jeg stod innenfor kanten og følte jeg ble dradd utfor. Og da jeg så på turkameratinnen som satt der borte og tok bildet av meg ble jeg ennå reddere. For under henne var det ingenting. Ikke fjell en gang. Gudd. Det var en opplevelse for med frykt for fall. Dette er et sted hvor lausbikkjer fort blir lause og ungeflokken fort blir mindre.

høydeopphold_tommetankerRent bortsett fra at dette var en anelse spektakulært var turen dit og turen tilbake ganske fin. Opp og ned og att og fram. På fine stier og langs fine Vann. Vågsbygdskogen er godt merket og turmulighetene mange.

Og den Lille Prekestolen var et passe turmål denne dagen. 5-6 kilometer fram og tilbake fra Auglandstjønn Barnehage.

kart_lille_prekestolen

En eske med gufs

gufs_i_eske_tommetanker

Jeg rydder et hus og jeg fant en eske med gufs. En nesten tom eske full av historie. En eske med få ting. Få ting som  åpnet mange tanker. Tingene skapte frykt og frustrasjon for min far. Hans far, min bestefar og min far sin eldste bror, min onkel,  havnet i fangeleir i Tyskland. Disse merkene og emblemene ble båret av menneskene som tok dem dit, og  som tok landet vårt. Av unge og gamle tyske soldater som ofte ikke hadde noe valg. De var mennesker de og, men det var de som stod der med våpen i hånd. Min far vokste opp mens disse emblemene satt fast på uniformer som bestemte alt. De overtok Norge og styrte med makt og våpen. De forsvarte en ideologi som var forferdelig.

Virkeligheten som omgav min far og familien i Randesund kan jeg ikke helt forestille meg. Et tysk jagerfly styrtet på Randholmen i Randesund. Ungguttene plukket deler. 2 gutter min far kjent ble blåst til himmels da de lekte med en mine. Bestefar ble satt i fengsel.

flystyrt_randholmen-

Jeg har det fantastisk godt jeg som lever akkurat nå. Jeg som har jobb og fred og familie og venner. Jeg har aldri opplevd krig, eller nød, eller fattigdom. Jeg har aldri opplevd å måtte flykte. Forlate alt. Slippe alt og bare løpe. Jeg har aldri opplevd menn med våpen i hånd som har slike merker på uniformene.

Jeg håper jeg aldri vil.

Jeg fant en eske med gufs

gufs_tommetanker

Jeg rydder et hus og jeg fant en eske med gufs. En nesten tom eske full av historie. En eske med få ting. Få ting som  åpnet mange tanker. Tingene skapte frykt og frustrasjon for min far. Hans far, min bestefar og min far sin eldste bror, min onkel,  havnet i fangeleir i Tyskland. Disse merkene og emblemene ble båret av menneskene som tok dem dit, og  som tok landet vårt. Av unge og gamle tyske soldater som ofte ikke hadde noe valg. De var mennesker de og, men det var de som stod der med våpen i hånd. Min far vokste opp mens disse emblemene satt fast på uniformer som bestemte alt. De overtok Norge og styrte med makt og våpen. De forsvarte en ideologi som var forferdelig.

Virkeligheten som omgav min far og familien i Randesund kan jeg ikke helt forestille meg. Et tysk jagerfly styrtet på Randholmen i Randesund. Ungguttene plukket deler. 2 gutter min far kjent ble blåst til himmels da de lekte med en mine. Bestefar ble satt i fengsel.

 

Jeg har det fantastisk godt jeg som lever akkurat nå. Jeg som har jobb og fred og familie og venner. Jeg har aldri opplevd krig, eller nød, eller fattigdom. Jeg har aldri opplevd å måtte flykte. Forlate alt. Slippe alt og bare løpe. Jeg har aldri opplevd menn med våpen i hånd som har slike merker på uniformene.

Jeg håper jeg aldri vil.

OOPs! Hva var det egentlig jeg stemte på.

 

fluesopp_tommetanker

Folket har stemt. Resultatet ble uventet og jeg har akkurat lest prinsipprogrammet til Demokratene for å finne ut hva mange stemte på. Dæven! Jeg tror kanskje noen stemte litt for raskt sist valg. Valget i Kristiansand, som nå blir kalt nasjonalistenes hovedstad i Norge, var muligens noe overilt. Jeg stemte ikke på Demokratene, men jeg må innrømme at jeg ikke leste partiprogrammet til de jeg gav min stemme til. Så jeg vet ikke egentlig helt hvem jeg har gitt litt makt til. Jeg burde lest programmet til de jeg stemte på. Og de som stemte Demokratene burde ha lest deres.

Det er vårt ansvar som velgere å vite hva vi stemmer på. I andre byer sitter det nå mennesker og bestemmer om helsepolitikk, sosialpolitikk og barnehager. Og det eneste mange vet om dem er at de er mot noen bomstasjoner.

Det er vi som har sovet i timen. Vi som er stemmeberettiget.

Jeg tror nok mange stemte bare på litt av  det Demokratene står for, og ikke på alt. Det er i alle fall det jeg håper. Jeg håper de stemte på dem fordi de var mot mange store saker i vårt nærområde. Saker som Silo, havn og veivalg. Mange fikk med seg at Demokratene var mot dette. Jeg håper det var derfor mange gav dem sin stemme og ikke resten av verdiene deres.

Nå sitter det 10 av Demokratene i vårt bystyre. Disse forvalter ideer som er mer enn motstand mot silo, havn og ei gartnerløkke. De kan sitt partiprogram.

Det blir nok rabalder i bystyret fra tid til annen i tiden fremover. Jeg tror ikke nasjonalistiske ideer vil vinne, men det er en tankevekker.

Også for meg. Kanskje jeg skal lese partiprogrammet til de jeg stemmer på neste gang, og ikke bare overskriftene om dem.

Akkurat som med fluesoppen, så kan mye som ser bra ut på utsiden være totalt uspiselig på innsiden.

 

På sopptur til Falkodden

kantarell-erikke_tommetankerJeg skjønner ikke hvorfor kona på død og liv skal se etter sopp. Hun har jo meg.  “Jeg må finne noen som er spiselig”, sier hun tørt. Så vi tok turen ut mot Falkodden innafor Drangsholt. Det er egentlig en  kort tur. men i går ble den lang. Vi så etter sopp og gikk uttafor løypa og stien. Kryss og tvers og opp og ned. Det var mye sopp men lite av den vi lette etter. Kantarellen. Denne gulorange deiligheden. Vi fant akkurat nok til at soppstuingen senere på kvelden toppet de smakfulle andebrystene vi tilberedte. Men turen til Falkodden har sin egen belønning. Nemlig Falkodden. Et fint sted. Et stille sted. Et sted verdt et besøk. Andrew, Gabriela, Lucas, Maya og soppen Tomm var der. Og alle fulgte med soppen hjem og vi lagde god middag sammen. En fin dag.

Og ønsker du å gå lengre enn Falkodden så er skogene på Tveit godt merket og stiene mange. God Tur.

falkodden_lucasfalkodden_tommfalkodden_hytte

falkodden_hytte2hvit_sopp_tommetankerfluesopp_tommetanker

Ta turen.

 

falkodden_kart_tommetankerher finner du veien; https://www.ut.no/tur/2.21753/

 

 

I morgen bestemmer jeg meg

presidential-election-cartoon-heller

De fleste vil nok ikke ha det slik som jeg vil. Mine meninger får sikkert ikke flertall. Men Allikevel stemmer jeg i overmorgen. For om jeg ikke gjør det blir jeg helt sikkert ikke hørt. Det skal velges i morgen. I morgen skal jeg bestemme hvem som skal bestemme. Hvilke tanker og meninger som skal dominere de store avgjørelsene i Kristiansand og Agder de neste fire årene. Jeg skal velge en person som skal representere meg og min sjel. Og hvem det blir vet jeg ikke helt ennå. Men det blir rødt eller grønt. Rødt, SV eller de Grønne. Jeg tror kanskje ikke de blir flest i bystyret, men jeg håper de blir flere. Jeg håper deres stemme blir kraftigere etter valget. Jeg har tro på deres tanker om mennesket og solidaritet og samhold. Jeg har tro på at natur skal vernes mer. Jeg har tro på demokratiet og folkets makt. Jeg har tro på stemmeseddelen. De jeg har stemt på i mitt tilårskomne liv har sjelden kommet til makta. Men jeg stemmer på de jeg tror er best allikevel. Så respekterer jeg de som vinner. Det betyr jo bare at de fleste ikke vil ha det slik som jeg vil. Det er slik der er. På jobben har vi to flyktninger i praksis. De mistet sitt demokrati. Deres stemme blir ikke lenger hørt. Det må ikke skje i Norge.

På mandag bestemmer jeg og du. Stem.

Fantasiens fascinerende flyktige frihet

Dragefestivalen. Smilefjes. Smilefjes. Smilefjes. Det var vakkert i vinden ytterst på Tangen. Vi kom sent men vi kom godt. For vinden i luften hadde allerede løftet opp hundrevis av fargerike drager. Barns smilefjes fylte gress-slettene der ute. Fra de små hendene gikk det en line opp til en fargerik drage som lekte seg i vinden og lekte i tankene til de som kikket opp. Andre hadde is i hendene og over hele ansiktet. Det ble mange stive nakker denne perfekte dragedagen. Jeg stod og undret meg over hvorfor vi elsker drager? Vet ikke hva andre tenker, men jeg kikker på dem og skulle ønske jeg var en av dem. Flyvende høyt der oppe. Lett lekende i vinden mens jeg fortsatt er forbundet med jorden. Dragefestivalen i Kristiansand er et vakkert og godt skue.

Hvilken fin by vi har.

 

luca_bella_mina_dragefestivalTre barnebarn var med. En prøvde å klatre opp til dragene. Ei ble malt som en drage, mens ho i midten spiste is og kikket opp.

Bør spises med strikkepinner

vårull_tommetanker

Det er lenge siden pizza og spagetti var det eneste internasjonale innslaget i det norske kjøkken. Det var når jeg var liten. I forrige århundre. Kristiansand har vokst til en flott utelivs-by. Vi har kafeer og restauranter som representerer hele verden. Sushibarer og pølseboder og tacohytter og tyske snitsler og av og til en matfestival. En deilig syrisk restaurant har også funnet vei inn i byen. Våre smaksløker får kost seg og kjørt seg og av og til brent seg. I alle fall om du velger styrke 7 på Mother India.

Og når du tror du har smakt alt dukker det stadig nye ting opp.

Vårull fra kylling og Sommerull dyppet i peanøttsaus. De smaker nok best om du spiser dem med strikkepinner.