Wolves of Winter.

tomm_biffy_tommetanker

Jeg kaller meg selv kreativ naiv. Men ikke denne uken. Et enkelt hode mistet sitt initiativ. Det føltes tomt. For vanligvis surrer hodet mitt som en lekk sentrifuge. Selv om jeg er en stille, til tider introvert fyr, som ikke sier mye og holder kjeften igjen, så er øynene på vidt gap. De suger ukritisk til seg det de støter på, kun for å videresende infoen inn i hodets feilkoblinger. Der har jeg skuffer og skap og bøtter og spann. Det er som en diger gjenbrukshall. Resirkulering og sortering. Ikke alltid smart sortert. Noe blir omgjort, omsnekret, omsydd og omskolert. For så å dukke frem igjen som brukbare ting. Det er jobben min. Men nå sa det stopp. Helt plutselig ble lyset dimma, dører ble stengt, omdreiningene gikk ned, hyllene ble tømt og noen av sikringene gikk. Jeg prøvde å se videre, ville se mer. Det merkelige er at alt føltes som teflon. Begynnende ideer bare skled av. Hele uken har vært slik. Tomm var tom. Helt til i går. Mens jeg ventet på ingenting og så inn i en ubrukelig dataskjerm satt jeg på meg hodetelefonen, fant fram Biffy Clyro playlist. Den begynte med Wolves of Winter på full guffe. royrvannet_tommetankerFortsatte med Howl, på ennå høyere guffe. Og da, inni der et sted, stilnet hodet. Inne det rytmiske bråket åpnet dørene seg og sentrifugene tok opp farten. Den neste timen produserte jeg mer enn på hele uken som hadde gått. Underlig. Vanligvis er det stillheten og alenetiden i naturen som fyller meg opp igjen. Denne gangen var medisinen å være alene i bråket. Og da jeg sener på kvelden igjen satt i kveldssolens stillhet  på en liten høyde over Røyrvannet tenkte jeg på stillheten i bråket.

Takk Biffy.

Det tredje barnebarn

minas_oyne_tommetanker

Det tredje barnebarn. Er det en forbannelse eller en velsignelse. Jeg satser på det siste. Men tallenes tale kan være tøffe å svelge. 2 barnebarn er et par. Jeg har to øyne, to ører, to armer. To barnebarn kan mestres. Det er greit. Men så kom det jaggu ett til. Det forkludrer forholdet og hele oversikten. 2 stk. er et par? 3 er en forening. Og jeg er bare en. Heldigvis av og til lagleder. Men ikke alltid.  Jeg liker ikke babyer, jeg er jo mann. Så frem til nå har jeg egentlig bare hatt to barnebarn. Men babyer vokser. Såpass har jeg skjønt. Og på et udefinert tidspunkt slutter de å være udefinerte. Slutter å bare være en klump. Dette tredje medlemmet i klubben som kan kalle meg bestefar forundrer meg. Det kan jo være at jeg har blitt marinert i til en soft klump  av de to foregående barnebarna, men jeg tror jeg ser på dette krypet med nye øyne. I alle fall ser hun på meg med nye øyne. Hver gang vi møtes. Og det er moro. Se hvordan ord blir til. Hvordan ting mestres. Og hvordan ting ennå ikke mestres. Det er spennende å treffe ett nytt menneske. Og alene er hun en velsignelse. Er hele laget samlet er de av og til  en velsignelse da og. Om enn over en litt kortere tidshorisont.

Plutselig i tvil og litt skremt.

fast_giver_tommetanker

Jeg skrev om det før , og vil vel fortsatt anbefale folk å gjøre som meg. Bli Organdonor for søren! Gi litt av deg selv dersom du dauer. Men? Så dukket dilemmaet opp. Hvor mye skal jeg gi?   Trodde egentlig ikke det var et spørsmål. Men så – – – Ved å klikke seg inn på deres nettside ble jeg litt skremt og en smule forundret. “Bli fast giver” oppfordres det til. FAST GIVER? Månedlige bidrag? Ka faen? Gir jeg en finger fast, holder det jo bare til 1o måneder. Hva skal jeg da gi? En albu? Lurer på hvor lenge en gjennomsnittlig fast giver lever?

 

https://organdonasjon.no/

Nye bilder i hodet?

rust_fra_spiralen

Tilfeldighetenes lidelse, og en fantasi jeg av og til skulle vært foruten. Under en opprydding i skuffer og skap kom jeg over dette lille limericket. Min far hadde en gang kopiert det fra veggen på et legekontor. He, he, tenkte jeg etter å ha lest det. En ord-smed med god forestillingsevne har skrevet dette. He, he, he og     . . .he  . . . .  Jeg kom plutselig på at jeg og har god forestillingsevne jeg og. Dessverre. Det smalt inn. Lillehjernen lastet med ett opp litt informasjon den hadde henta inn og lagret tidligere på dagen. Uten min vilje ble denne infoen remixa og blanda med limericket jeg nå satt og flirte av. Dessverre har jeg litt for god fantasi til tider. For dette limericket forente sine krefter med mine planer om understellsbehandling. Av bilen vel og merke, men det gav fantasien faen i.

Les avsnittet nedenfor om understellsbehandling og les så limericket på nytt.

Nye bilder lages i hodet.

FAQ    Hurtigfakta om understellsbehandling:

Funker utrolig bra på gamle.
Det er mulig å holde rusten i sjakk selv med store rustangrep.
Vi har mange eksempler på at levetiden kan forlenges med mange år ved bruk av oljebehandling.

Behandlingen tar ofte bare en time
Vi har kaffe, lesestoff, aviser og trådløst nettverk på venterommet.

Effektiviteten sørger for god pris
Vi sparer mye, både prismessig og tidsmessig fordi vi ikke bruker vann til reingjøring.
Men kraftig trykkluft. Dette er mer enn bra nok så lenge vi bruker olje.
Skulle vi brukt stoffer med løsemidler og som stivner, måtte vi steamet med vann,
og deretter tørket den i lang tid fordi vannet er presset inn med høytrykk.

Kjempesuksess rundt i landet

Olje kan ikke sprekke eller flasse
Olja er meget godt egnet både som rusthindrende middel påført før det har begynt å ruste.
men også som ruststoppende middel når den påføres rustne flater.
Årsaken er at olja aldri vil sprekke opp eller flasse av. Så lenge det er en oljefilm på flaten, enten den er rusten eller ikke,
vil det ikke ruste under olje. Den vil krype og penetrere til bunns i problemet og sørge for at det ikke kommer luft og fuktighet til metallet.

 

He, he.

Trenger du høydeskrekk?

organdonor_tommetanker

Jeg er organdonor. Og jeg har mye å gi. Hva med en lett knukket ribben. En skulder ute av ledd. Litt god fantasi eller sporadisk brukt panikkangst. Du kan også få med noen tette bihuler og altfor lange nesehår. På lasset følger -1,25 på både høyre og venstre øye. En noe treg reaksjonsevne + et avrevet korsbånd ligger i potten. Den venstre leggen har en gang vært i mange biter men fremstår nå som kun godt brukt. Noe slitasje må og på regnes på fremre håndledd og pekefingre på begge hender samt tomler, langfingre, ringfingre og resten. Lever og nyrer er for tiden inne til vurdering og resultat forventes en gang. Selv om jeg er en gammel slubbert med en skavankmetta kropp sies det at ting fra dette skroget kan brukes om igjen. En god tanke. Så om jeg dør,- Help Your self!

Kan noe av meg redde deg, så blir jeg glad.

Hvordan er det med deg? Er du organdonor.

Om ikke, sjekk dette:

https://organdonasjon.no/

 

organdonor

Oppsigelsesgrunn eller offer for vanndalisme

vanndalisme_tommetanker.jpgForråtnelse og nedbrytning og ufrivillig vannlating. Slik er det å være bestefar i snøsmeltinga. Nei og nei. Et trist syn møtte meg når jeg skulle på jobb i dag. Bokhylla var smadra, og veggen mellom baderommet og garasjen hvor toalettet stod, var nesten borte. Datamaskinhylla var full av vann og takplatene var skakke. Det så ut som alt var sklidd ut. Blandebatteriet til vasken kunne nå drikkes. Hytta som var så brilliant for mindre enn 20 timer siden hadde slutta å virke. Jeg så drømmen om hytte i snøheimen renne bort mellom fingrene. Timer, tallige timer,  med arbeid ble lagt ned og kilometervis med god fantasi ble surret rundt hele prosjekthytta. Vi var så optimistiske og positive vi som satt opp dette bygget. 3 par hender i ulike størrelser. Helt fra planleggings-stadiet til ferdigstillelsesattesten. Kun 5 minutter fra matbutikk og apotek. Et steinkast fra et drivhus og kun 500 meter til skole og aldersheim. Et godt strøk med andre ord. Men det ville seg ikke, nattens middeltemperatur kokte ned hele greia til en smeltende virkelighet. Jeg gruer meg til å overbringe naturens harde fakta til snekker, rørlegger, taktekker, interiørkonsulent, elektriker, kjøkkensjef og byplanleggere. Håper dette ikke ødelegger for karrieren min som bestefar.

hyttedrommen_tommetanker

En ny dag. God morgen.

god_morgen_tommetanker

God morgen alle sammen. “God Morgen meg i rævva” , sier dere lett irritert. “Klokken er snart 10.00, vi har vært oppe lenge!”. “Du lever et privilegert liv”, tenker dere. “Det er jo bare deg og din kone. Ingen unger som spretter opp klokken 07.21 på en søndags morgen.” Og ja, det stemmer jo det. Jeg sier god morgen for det er en god morgen. For meg.  Jeg kan ikke fortelle deg at din morgen er god, men jeg kan sende et ønske til deg om det. Ønsket er oppriktig, for jeg vet at en fin start lager ofte en fin fortsettelse. Og for meg varer morgenen helt til den tar slutt. Om det er 08.00, 09.54 eller klokken tolv. Selv om jeg bor et stille liv og kan sove lenge, så gjorde jeg ikke det i dag. Klokken 07.21 stakk et barnebarn et hode inn soveromsdøra og  sa forsiktig, “God Morgen”. Hun hadde overnattet. Og da vet jeg jo at morgenen blir god. Og så kom et hode til inn i døråpningen. Nok et barnebarn stakk hodet inn. “Kan vi ta en is?”. M-m, svarte min kone og meg fra dypet av dyna med visshet om da ble også barnebarnas morgen god. Jeg stod langsomt opp og lagde en langsom frokost til meg og de små. Solen som langsomt flommet inn i stua var av den vakre seine sorten og utsiktskaffe smaker bedre enn vanlig kaffe. Litt fjollete barne-tv ble inhalert før fargeblyantene og akvarellblokka kom på bordet. Litt analog moro før morgenen er over. Min morgen er god. Og alle mine ønsker går til alle jeg kjenner og resten, med tro på at også du kan dele mine ord.

God morgen.

bella_lucas_tegner_tommetanker

Hælvede!

pitch_black_tommetanker

Eller; “Det vakke no greit!” som vi sier i storkristiansand og dalsøkka uttafor og innaførr, med unntak av Vennesla. Der sier de Hælvede! Av natur går jeg mye tur og jeg foretrekker å gjøre det utendørs. Om jeg går tur innendørs må det være på  JULA eller BILTEMA. Det er områder med relativt flatt, allikevel småkupert terreng . Nok variasjon i vegetasjon og vareutvalg til at det kan gi glede. Turene der foregår ofte etter mørkets frembrudd. Men grunnen til mitt forsiktig uttalte “Hælvede!” var at jeg av ren og pur glede tok på meg skiene og skled inn i skogen. Denne gangen like før mørkets frembrudd. Deilig skog kledd i hvitt. Dessverre også i himmelen. Jo høyere jeg gikk, dess tettere ble tåka. Ca. tre kilometer inn og opp var jeg på Havsyn. Havet syntes ikke denne kvelden i tåkehavet og mørket som nå omsluttet meg.  Det var da  det gikk opp for meg at jeg var langt til skogs, med ski på bena i et tåkehav i mørket. Og nærmeste fastmonterte lyspunkt var en lyktestolpe i lysløypa på Dønnestad, 2,5 km vekk. Det var heller ikke her jeg uttalte; “Hælvede”. Heldigvis hadde jeg kake i lomma. Who doesnt?. Maya hadde pakket pent inn et stykke eplekake fra i går som jeg trøstespiste i lag  med varden på Havsyn som passet godt i rollen som midtskogsterapeut. Forutseende som jeg er hadde jeg en hodelykt i andre lomma. Den ble slått på. Dessverre så jeg inn i lampa når 500 lumens ville ut av lykta. Alt det lyset samla seg inni hue mitt så jeg var totalt blind de neste 5 minuttene. Det ble om mulig ennå mørkere og tettere tåke etter det.havsyn_tommetanker

Men med lys i panna og staver i henna og ski på beina og kake i magen tok jeg fatt på hjemveien. Mest utfor, dessverre. Gøy på dagen. Kjipt i mørket. Lykta lyste overraskende bra så jeg smilte og var fornøyd og turte å renne utfor, selv i mørket. Som sagt lyste den gode hodelykta opp mer enn nok til å se de små kulene og svingene og humpene som trengs for å holde balansen i dårlige, elgopptråkka, skispor fra i går. Dette går jo bra tenkte jeg.

Midt i neste utforbakke stoppa hodelykta å virke.

Det var da jeg sa; “Hælvede.”

Kosefilla

kosefilla_tommetanker

Deilig myk mot kinnet når du kryper til køys. Behagelig snurret inn mellom fingrene som dovent koser med det myke stoffet,- helt til du sovner. Tryggheten i mykheten i tøystykket. Størrelsen er uvesentlig og den kommer i alle farger og mønstre. Det viktigste er at det er akkurat den. Og det er bare du som vet hvorfor. Av og til vet du ikke hvorfor du heller. Det bare er slik. Alle skulle hatt en kosefille. Et stykke tøy som er full av dine  lukter og dine tanker. Alltid der. Alltid klar for å gi trøst og kos og trygghet. Helt inn i ryggraden helt til du sovner.

Kald i rumpa p.g.a. dato

20170209_193051-copy

Så deilig. Kanskje ikke om du er et sitteunderlag, men for meg; deilig. For jeg har det slik jeg og. En fornem og troverdig unnskyldning. Jeg virker kun 40%. På grunn av dato. Akkurat som når jeg var 17. Den gang virka jeg også kun 40%,- p.g.a. dato. Den er den  samme datoen jeg legger skylda på i dag. Den gang trodde jeg at jeg virka 100%, kanskje mer. Visste ikke bedre. Nå er jeg fornøyd med 40%. Og som sitteunderlaget som er sterkt nedpriset p.g.a. dato så skjønner jeg det. Alt blir slitt over tid, selv om det er stillestående. Tidens tann gnager seg inn i kropp og sjel. Og når noen spør om jeg kan hjelpe å bære ut et kjøleskap sier jeg at jeg kan bære det 40 % , p.g.a. dato. Og blir jeg spurt om å skifte hjul på en bil sier jeg at jeg kan skifte 1 av dem og begynne på det neste. Blir jeg utfordret til kappløp, så sier jeg det holder med 40 meter. Troverdige svar er viktige. P.g.a. dato. Jeg spurte en ung dame jeg kjenner om hun ville bli med i et opptak til en reklamefilm. Hun takket ja, og jeg måtte bare få henne godkjent av kunden. Kunden takket nei. “Hun er for ung”, sa de. P.g.a. dato. Det fine var at hun ble glad. Det var ikke så ofte lenger at hun ble sett på som – for ung. P.g.a. dato. Jeg gjør det selv noen ganger også. Stikker hode inn på Randesundheimen og spør om de har plass. “Du er for ung!” sier de. P.g.a. dato. Gudd å deilig. Og siden jeg bare funker 40% og sitteunderlaget bare funker 40% så ser jeg fram til skipauser med kald rumpe. Eller??????????

Er det pluss eller minus 40% p.g.a dato?