Torsdag på toppen.

gaustadtoppen_tommetankerTror kanskje det var flere folk på toppen enn på torvet denne torsdagen. Jeg tok  den tyngste veien til toppen på torsdag. Som helt alene gressmann la jeg plan om å dra til Jotunheimen. Alenemannemanntur. Jeg pakket det jeg hadde og la av sted, meg og min Peugeot uten dab-radio. Jeg la inn første overnatting ved Gaustatoppen, halvveis til Jotunheimen, og ta en kveldstur opp dit. Turen dit var dønn – i – bøtta – kjedelig. Kjøre, kjøre , kjøre. Trøndere, tyskere, dansker, polakker, hollendere og noen norske tapetserte veiene med turistbiler. Time etter time kjørte jeg. Gudd å kjedelig å kjøre alene uten dab. Men jeg kom fram oversvett i overopphetet bil. Jeg parkerte der ca. 200 andre biler og to busser var parkert. Mange Liverpool-fans her tenkte jeg; You Never Walk Alone. Klokken var 18.07 da jeg startet opp stigningen. Jeg var tydeligvis seint ute. For alle gikk ned fra toppen da jeg gikk opp. En evig strøm av mennesker. “Er utsikten ferdig?” , tenkte jeg. Og min mannemann følelse forsvant sakte men sikkert da jeg så hvem som allerede har vært der oppe. Lettbente 4 åringer. Unge fedre lastet med feite to åringer i bæremeis. En haug med pensjonister og mange lettfeite og noen storfeite. Illusjonen om at det skulle være en tøff tur forsvant ut med 17 liter svette. Jeg gikk i solsteiken mot toppen. Og mens toppen ble tømt for utsiktere kom jeg opp. Det luktet vafler fra et vaffeljern som akkurat var stengt. Men utsikten var heldigvis ikke ferdig, den var der fortsatt. Jeg kunne se langt alle veier, bortsett fra rett nedover. Ingen andre turister i synsfeltet. Gaustatoppen er fin. Jeg var der litt. Fikk tatt mine utsiktsbilder av øl helt uforstyrret. Turen ned gikk fort og inn i bilen og ned til campingen på Rjukan. Klokka var 22.12. Kjedelig å sette opp telt alene. Kjedelig å spise sent alene. Kjedelig å stå opp alene. Jeg kom meg aldri til Jotunheimen. Å kjøre, kjøre, kjøre ennå i 5 timer opp dit frista lite. Jeg tok heller en sardinboks opp til Hardangervidda. Med meg hadde jeg sykkel og tråkka innover vidda på en grusvei som går hele tre mil innover. Jeg snudde etter en. Kjedelig å sykle alene. Gaustatoppen stod fint i silhuett langt borte og lett å komme opp på herfra. Og ræva mi som ikke har opplevd sykling på et par år var enig om at det var på tide å snu. Og nye 17 liter var svetta ut. Altfor varmt til slike fysiske ting. Jeg sykla ned til bilen. jeg valgte en sti. Knudrete og fin, dritbratt med 18 hårnåls-svinger. Kul nedfart men ræva likte heller ikke dette valget. Jeg  pakka teltet og kjørte hjem. Like kjedelig det og. Norge er ufattelig vakkert og variert og jeg reiser gjerne ut for å se igjen. Men ikke alene. Det var flott og fint men kjedelig.

 

blåbæret_gaustadtoppen_tommetankergaustadtoppen_telt_tommetankergaustadtoppen_røys_tommetankergaustadtoppen_alene_tommetankergaustadtoppen_wildbeer

Frekkhetens nådegave

Å steike! Det er ikke bare bergensere som er overraskende frekke. En bevinget skapning kom oss i forkjøpet når et planlagt fotoopptak skulle effektueres. Arild skulle stille seg opp med ei Ræge, mens jeg lå klar med kamera. Vel. Planen gikk kjapt til helsike da en luring så sin lille åpning i berømmelsens vindu. Det hører med til historien at jeg filmet vårt planlagte oppsett uten at ei fordømmanes måke tok ei Ræge.

Inne i Måkeskriket

Dedikasjon. Hengivelse. Bli med. Være i nuet. Carpe Diem. Blodfan.Gudd å bra noen ganger. Jeg skulle av og til ønske det var meg som stod der, inne i musikken. Iherdig dedikert. Så lenge du har noe å holde fast i går det fint. Karen her er langt inne i en musikk jeg ikke skjønner noenting av. Tunge rytmer er det eneste jeg kan kjenne igjen i lydbildet. Men det er meg, en traust sørlending som av og til skulle ønske jeg kunne gi litt mer faen. Jeg skulle gått opp til gjerdet ved siden av ham og blitt med. Inn i opplevelsen. Måkeskrik 2018. Det er Sibir som er på scenen.

Og takk til Måkeskrik som leverer den gode følesen.

Det finnes ikke dårlige klær, bare dårlig vær

summerdream_tommetanker

Enten venter vi solid væromslag, eller så har de ansatte i denne butikken ikke vært utendørs siden April. Summer Dream + nyheter = boblejakker. Noen drømmer muligens om slikt om sommeren. Det er ikke akkurat min fetisj, men dem om det. Kanskje det er en gylden mulighet for sjokkslanking etter badstumetoden eller bare rett og slett se litt rar ut når august kommer. I raden og rekken av tilbud jeg ikke forstår er dette ett av dem. Jeg gikk ikke inn i butikken og spurte hva greia var. Jeg er jo tross alt sørlending. Men kanskje jeg hadde fått servert litt julegløgg?

Forfulgt

Her en dag jeg var ute med båten oppdaget jeg en “stalker”. En som fulgte etter meg. I kjølvannet så og si. For 20-30 meter bak båten satt det en kar i en badering som vi ikke klarte å riste av oss. Til slutt dro jeg på det min 84 modell 50 hester Johnson kunne klare. Men nei. Den frekke fyren holdt akkurat samme fart. Jeg svingte til høyre og til venstre og til babord og til styrbord. Den stannhaftige innpåsliteren holdt ut. Lenge. Men mitt mannskap, eller rettere sagt; kvinnskap,  manøvrerte meg hit og dit og gjorde at vi til slutt ble kvitt den etterfølgende fyren.

mannskap_tommetanker

Dessverre ble det ramaskrik da jeg foreslo å la han seile sin egen sjø. Kanskje ikke så rart da han var bror til to og samboer med ei av kvinnskapet.

Vennesla leverer igjen

otra_tommerrenna_vennesla_tommetanker

Vennesla kan det med å overraske og behage. Dovne sommergjester ble fraktet ut av døsen og inn i en Toyota med 40 grader innabors. 80 grader på panseret. Vi kjørte langs Otra så langt vi kom. På Grovane kraftstasjon steg vi ut i 26 graders luft. I denne luften vandret vi i Tømmerrennas lengde. Temperaturen steg noen grader inne i skogen. Vi tasset helt opp til tunellen.  Her forlot vi vår smale sti og gikk ned i elveleiet. Mange skilt stod der. De oppfordret oss til å løpe foran vannet om det kom mye. Akkurat der må jeg bestride myndighetene. Tror heller jeg hadde løpt til siden og opp i tømmerrenna igjen. Men det kom ikke mye vann. Det kom akkurat nok. I kulper og små fosser hoppet vi og veltet vi og 24 graders Otra-vann omsluttet min kobbeaktige kropp. De andre badet også. Alle sammen. Vi var en stund over alt. Noen vil nok se likheter med en altfor barnerik sekt, men det var nok heller meg som så dobbelt og tredobbelt og firedobbelt i den kokende varmen. Og mens jeg gikk over og under vann og lagde underlige men vakre små varder badet alle mine medsammensvorne ennå mer. Takk Vennesla.

vennesla_tommerrenna_tommetanker

PS. På turen hjem holdt vår lånte Toyota stasjonsvogn sånn ca 60 grader

Trekkgjester

sommergjestene_tommetanker

For å skaffe seg disse gjestene er det enkelte forutsetninger som må være til stede

  1. Du er søring.
  2. Du har noringa i slekta. (med nord så mener jeg nord for Birkeland sentrum)
  3. Du har noen meter strandlinje.
  4. Du har et yrende godt hjerte
  5. Du lar deg enkelt overtale

Vel. Vi fyller kravene lett. Trekkgjestene kom i år også. Heldigvis. Det er så koselig å se dem komme flyenes fra nord og slå seg ned på svabergene rundt hytta. Av og til lander de i ei hengekøye. Av og til på et seilbrett. Av og til med ei pils i handa. Men de kommer. Det er den samme familien år etter år. Meg og Maya står ofte på forsommeren og speider etter dem. Kommer de snart? Det underlige er at denne arten trekker om sommeren. De flyr sørover om sommeren og flyr nordover når sommeren nærmer seg slutt. Men dem om det. Det hender de tar med seg nye tilskudd til familien. Det kan være egenproduserte eller det kan være noen som har funnet seg en make fra en annen familiegruppe. Det er uansett fint når de sitter rundt grillen og venter på mat. Eller selv går og roter på kjøkkenet og tryller fram de beste salater. Vi liker denne arten, Maya og meg. De hører liksom sommeren til. Vi har ikke så mye å tilby, men det vi har det deler vi. Det kom 5 stk. først, like før to til kom. Og så kom det en til før det kom ennå en til. Det var hele 9.stk av sorten her en stund. Vippende rundt hytta. Svømmende langs fjellet. Sovende i sjøbua. Nå har 5 av dem flydd nordover igjen. Mens de fire som er igjen får følge med en ny en i kveld.

Trekkgjester er fine å ha.

de besværlige sommergjestene

De sover ut susen

SalmeRus

Jeg hadde nok gått på Palmesus jeg og om jeg ikke var så inni helsikes gammel. Fire av våre sommergjester var der. Gikk der. De sover nå. De sover ut susen og rusen. Noen sier at alt var mye bedre før. Jeg tror de tar feil. Noe var nok bedre, men ikke alt. Jeg har observert enkelte forbedringer i denne lille store Sørlandsbyen. Som en voksen mann et stykke fra ungdommen klarer jeg å se tilbake til mitt Kristiansand. Helt til den gang jeg var en av byens 18 åringer og eide verden. Vi visste pent lite om hva festivaler var og at palmer engang ville suse på bystranda som ikke en gang var der. Det fantes tre typer øl og nesten ingen steder å kjøpe den. Åpningstider var begrenset og vi hadde ikke peiling verken på hva kompisen spiste til middag eller hva som skjedde noen steder. Vi så svært lite filmer av kattunger og interiørdetaljer. Ingen gadd å ta selfies for det var dyrt å fremkalle. Men vi hadde utesteder overalt for det fantes ingen innesteder, rent bortsett fra bedehus da. Beste utestedet var Bertes. Der sørget vi for vår egen uteservering. Flekkerøya var hellig. Vennesla var langt vekk. Odderøya var militært og resten var kristent. Gikk det rykter om at du hadde hatt ei øl eller kanskje til og med danset fikk du i alle fall en bønn eller to i ditt navn. Salmer ble sunget og kirkene runget. Det sydet ikke akkurat i Kristiansand på den tiden. Men gøy var det lell for vi viste ikke bedre. Vi hadde fester hvor vi så på hverandre. Vi hadde six-pack i neven og ikke på maven. Jentene hadde mindre sparkel og ingen hadde capsen feil vei. Vi brukte solbriller når det var sol. Vi hadde sirkeltrening og ikke Crossfit. Men vi hadde ikke Palmesus. Hadde jeg vært 18 hadde jeg helt sikkert gått på Palmesus og hoppet i sanden. Jeg skjønte etter hvert hva festivaler var. At de er gøy og mye øl og mye støy. Festen som nå går inn i natthistorien er merkevare for byen og den skal vi omfavne. Det er plass til både PalmeSus og SalmeRus. Nede i båthuset ligger noen å sover ut susen med et smil om munnen.

Byen er ikke som den var før. Og det skal den heller ikke være.

Fra hytta så vi fyrverkeriet, hørte bassen og jubelen fra Bystranda. Det hører sommeren og Sørlandet til det og.

salmesus_tommetanker

 

dogg – drrrrr – uæhhh. 3 lyder av sommer

Oh hildrande du. Det er sommer, sommer, sommer, sommer. I år sliter de som vil holde Norge hvitt. Det finnes vel ingen solfaktor høy nok for denne gruppen. De holder seg nok innendørs. Men for alle oss andre er dette en virkelig uvirkelig sanseopplevelse. Smaken og følelsen og lyden av sommer er rundt oss. Gleden er stor og gjestene mange. Naturen er på vår side i år. Takk.

SchimJolie og blikket til Ingrid

ingrid_SchimJolie

Et mykt tips; Øyeblikkets kjærtegn.  Silkesjal er øyeblikk. Myke øyeblikk. Øyeblikk som fanges opp av Ingrids blikk for det vakre. Hennes evne til å se, og til å være til stede og stoppe tiden akkurat da. Når det kommer et klikk fra hennes kamera blir lyset fanget.  Hun har akkurat bevart et øyeblikk. Disse vakre synene blir til bilder som blir til silkeskjerf. De er aldri planlagt. De er aldri forutsett. De blir oppdaget og fanget akkurat der hun er akkurat da.

Det er hennes sans for skygger. Det er hennes sans for lys. Det er hennes sans for linjer som blir delt med oss. Det er hun som ser, og hun gjør at også vi kan se. Tiden hun stopper med sitt blikk gjennom en linse kan fortsette sin eksistens på den deiligste måte. De trykkes med kjærlighet og foreviges på en kvadratmeter silke av den høyeste kvalitet. En SchimJolie Silkekvadrat rører ved noe vakkert i oss. Noe høyreist og godt. Det får oss til å løfte blikket. Gå med hevet hode og rette opp ryggen. Det gir en underlig eksklusiv selvfølelse å kjenne den glatte mykheten fra silken.

Silken bildene trykkes på og tilblivelsen av skjerfene blir også sett av Ingrid.Den er nøyaktig og detaljrik. Alt for å løfte følelsen.

SchimJolie produkter er gode tvers igjennom. For øyeblikkene de besitter skal vare lenge.

stedet_motivet_produktet_ingrid

Stedet. Motivet. Produktet

Du kan se alle de flotte motivene her; https://schimjolie.com/

Det er gøy for meg som liker å se, å se at andre ser.