MegMayaMina

maya_mina_og_meg_tommetanker

Som trekkfuglene trekker, trekker vi og. For en uke siden landet vi på vår lille kyststripe langs Korsvikfjorden. En uke hvor en fortsatt er litt sliten etter den lange turen fra Strømme. Over skogen, langs veien og ikke over fjorden men over et par bekker. Hele tiden sittende i bilen. Puh. Det er mye som skal gjøres etter en lang, lang vinter uten snø her ute på hytta. Og vi har gjort mye. Og fått mye hjelp. men også unnskyldninger til utsettelser. Fint har det vært. En hel sommer med opplevelser på en uke. Og kanskje sommerens fineste bilde allerede er tatt. Maya og et barnebarn i sjøbua, og en bestefar i speilbildet. Underlig at et bilde blir fint med meg innafor kantene, men slik har denne uken vært. Underlig fin.  Maya har det fint og da har jeg det fint. Fin familie, reker, grilling, bading og båting. Og det er fortsatt bare mai.

sommerkveld_i Mai.jpgsommer2_tommetanker

Egentlig en benk

benken_tommetanker.jpg

Målet for dagen var å lage en liten benk. En slik pen liten benk. En benk bare jeg kan lage. Og  jeg skal ikke lage den etter tegninger, men etter beste evne. Det er alt jeg har. Jeg kom hjem etter noen timer underlig  stillstand på jobben jeg ikke har lenger.  Før gikk jeg på jobben for å jobbe. Nå går jeg hjem. Og hjemmet vårt nå er langs fjorden, – på hytta. Og der. Like ved døren. Der så jeg en benk. Der borte ved hyttedøren. Foreløpig imaginær men snart materialisert med materialer og skruer. Benken var ikke min ide, men min kones. Vi har fin arbeidsfordeling slik. Hun finner på, jeg utfører. Fifty/fifty som hun sier. Og jeg gjøv løs. Snekker TommTomm sagde og målte og tenkte og knakte. Hmmmm dette greier jeg, tenkte jeg. Men så gikk jeg tomm for skruer. Jeg måtte hjem og hente. Tilbake kom jeg med skruer og en storfamilie. Da var det bare å la skuer være skruer. Her skulle horden utnyttes. Koster og spann og pøser og feiebrett skvatt frem og i løpet av de neste timene ble hyttetomta feid og polert. Noe ble planta, noe ble vraka. Båten ble kjørt og grillen ble testa. Og så ville svigerdatter bade. “Jeg må nok snekre litt benk.” prøvde jeg meg. “Hakke tid til slikt”, sa jeg. Vel vitende om naturens naturlige gradestokksetting i slutten av mai. Men, som den svake sjel jeg er, etterkom jeg hennes krav. Vi bada. Og det var ikke så verst. Jeg kunne fortsatt se om jeg var hankjønn eller hunkjønn når jeg kom opp. Og så kom Arild. Han fikk den siste burgeren sammen med kveldssol og kos nede på brygga. Lengst mulig vekk fra benken som ikke er der. Materialene kunne forbli umaterialisert litt til.

Nå er det en ny dag og kanskje en ny benk.

Man vet jo aldri om den er ferdig før den er der.

Sommeren er kommet og da er planlegging oppskrytt.

Kanskje i dag.

benken_2_tommetanker

Respekt

respekt_tommetanker

Jeg sitter på bussen. Man skal ikke lytte, men jeg lytter allikevel. Sitter og ser ned i gulvet på skoene mine og lytter til respekt. Jeg kan ikke se hvem som prater like bak meg og jeg kan ikke høre alt de sier men jeg kan høre nok. Og det gleder meg, hvert ord som treffer mine trommehinner. Jeg kan høre at det er to unge damer, sannsynligvis fra videregående, for stemmene forsvinner ut av bussen ved Katedralskolen. De snakket om forskjellighet. Om han, og hun og dem og de. Andre som ikke er som vi. De snakket om at ingen egentlig er som alle andre. Ingen er like. Og alle skal møtes med respekt. Om en liker eller ikke liker er egentlig ikke et tema. En kan også møte en person man ikke liker med respekt. De pratet om hvor lett det er å se alle som en og en som alle. De forteller hverandre at de vil forsøke å se før de sier. De vil bli kjent med flere for å forstå. De vil ikke slenge dritt på snapchat før de vet, og de vil ikke si sin mening på facebook før de er sikre. De snakket om respekt.

Jeg sitter og ser ned i gulvet. Det ser sikkert ut som jeg ber til høyere makter. Men etter det jeg har hørt i dag er det ikke sikkert jeg trenger.

Hvitere tenner med Bluetooth fra Braun?

bluetooth_oralb

Trodde det var hvite tenner som var greia? Tenner du på dette? Vi har alle ulike fetisjer.  Og her er digitale nerder med tenner sin ultimate feite ting. For selv om jeg også sitter foran en dataskjerm og leker meg i den digitale verden er dingsen her noe jeg ikke tenner på. En tannbørste for renere og hvite tenner med Bluetooth. Leverandøren, OralB, tenkte neppe på dette ordspillet. Men jeg vet om noen som blir våte i blikket og munnen av slikt. Dem om det. Jeg jobber jo litt med 3D og denne tannbørsten har altså en funksjon som virker i 3D. Det hadde muligens vært større nyhet om den hadde en 2D funksjon.  Jeg forventer liksom at en tannbørste skal virke langs alle tre aksene. Det beste er at du kan koble den til mobilen din slik at du kan se hvor lenge du pusser.

Det ekstra kule er jo at denne dingsen med blåtann for hvitere tenner er produsert av Braun.

Denne kan jeg ikke leve uten.  Om du heller ikke kan så får den hos Jernia i Lillemarkens. Kun 1999,-

Produktbeskrivelse:

Denne elektriske tannbørsten har 3D funksjon og bruker 10500 oscilleringer/rotasjoner samt 40000 pulseringer Der er mulighet for å koble til med bluetooth og det medfølger en Premium SmartPhone holder, så du kan styre din tidtakning og få mest mulig ut av din børsting. Der er en timer-funksjon som hjelper deg med å oppnå den børstetiden din tannlege anbefaler, nemlig 2 minutter.

Synlig multi-farge trykksensor som lyser opp hvis trykket fra børstingen overstiger det anbefalte nivå. På en full oppladning rekker batteriet til mer enn 60 minutters børsting. Du får 5 børsteinnstillinger, så du kan finne den innstilling som passer best til deg og dine tenner.

tannbørste_bluetooth

 

 

Halvtomm

halvtomm

Det er rart å være midt i mellom. Akkurat her jeg er nå. “Jeg hører til der borte” tenker jeg, men så er jeg der borte. Allikevel er jeg ikke på noen av stedene. Jeg er midt i mellom. Etter at jeg leverte inn min oppsigelse har tiden gått sent, men fort. Overraskende mange har gratulert meg og heier på meg. Jeg takker fra hjertet mitt for det. Jeg tror at dette vekker åtgaum i mange ikke fordi de kjenner så godt til om hvorfor jeg gjør det, hva jeg gjør nå og hvor jeg skal gå. Jeg har en fornemmelse om at mange er misunnelige på akkurat oppsigelsen. Mange drømmer om å gjøre egne ting og kaste seg ut i det ukjente kjente. Men få gjør det. Fast grunn er bedre enn stram line. Tryggheten er viktigere enn drømmene for de fleste.  Jeg tror det er mitt hopp utfor kanten og mitt frie fall de applauderer. Når jeg lander forsvinner nok manges interesse. Og når jeg nå står her og vet at fallet begynner snart oppstår det et vakuum på arbeidsplassen. Med kun 7-8 dager igjen av jobben min har jeg, i midt og mine kollegers hoder, liksom allerede sluttet. Det er lite jeg kan ta fatt i her jeg er nå og ingenting jeg kan begynne med. Men litt er det. Og de få jobbene jeg er borti mot slutten skal gjøres bra. Kunden skal bli fornøyd og min rygg skal være rak når satsen tas.  Innimellom sitter jeg og tegner og leker i Photoshop. Der jeg skal i min nye jobb har jeg ting å ta fatt i og mye jeg kan jobbe med,. Men så kan jeg jo ikke det for jeg er her og ikke der. Så jeg setter meg ned og tegner litt mer og tar ett skritt nærmere kanten.

Voksenparkeringsbillett på Sukkevann

voksenparkering

Det er så deilig når du blir parkert. Først må man jo kjøpe en voksenparkeringsbillett. Et lite bevis på at det finnes økonomiske ressurser og interesser bak småtassenes aktivitetshunger. Resten går nesten av seg selv.  Heng beviset rundt halsen på et forventningsfullt barn og slipp det løs. Fra 0 til 100 på 2 sekunder. En kaffe i trappetribunen venter de voksne. Ungene fyker som raketter rundt på Sukkevannsbanen. Fiskedam, potetløp, sekkehoppesprettesnublekonkurranse og hammerslag. Mye mer faktisk. En fantastisk jobb gjøres av foreldre og idrettslag på Sukkevann. Mens jeg sitter stille og nyter kaffe sørger ungene selv for å bli dehydrert og ville i blikket. Tenkte litt på å ta bomba fra stor høyde i hoppeslottet, filme det og la det bli en YouTube hit, men jeg lot være. Jeg satt så godt. Av og til må jeg reise meg, stege ut på kunstgressmatta og se hvordan stylteløp ennå ikke mestres eller vudere treffprosenten på blikkboksvelting. En og annen kake må dyttes inn i et sultent gap før jeg kan sette meg igjen. Hill, hill til Sukkevann en 17.mai.

sukkevann_17mai_tommetanker

Hoppeslott for voksne?

 

oppblåsbar peis

Dette er egentlig en trist erkjennelse om markedsføring. Har jeg egentlig telt nok? Jeg forstår at verden er større enn meg selv. Stadige påminnelser om min egen uvitenhet, sosiale feiltrinn og varig begrensede hukommelsesevner får meg til å innse at jeg faktisk ikke vet alt, – og kan alt. Det svir, men det er sant. Og en liten detalj som er stor nok i seg selv er erkjennelsen av at det finnes oppblåsbare irske puber. Og for en som jobber med reklame, målgruppetenking, markedsføring og påvirkning av folk var dette en nesestyver. Oppblåsbar Irsk Pub. Jeg må ærlig innrømme at her kjenner jeg ikke markedet for slikt. Hvem er målgruppen; Halvfulle menn i 40 årene med mye penger og stor hage? Kanskje irske borgermestere i byer hvor alle andre puber har rast sammen? Kanskje mot-trekk til all pengearv-spam-mailen fra Etiopia og Somalia. En snedig plan om å skape et falskt behov for oppblåsbare irske puber på Afrikas horn? Kanskje voksne som ikke kan svømme og synes det er flaut med armringer? Backpackere som vil imponere damer? Hoppeslott for menn med vom? Her må jeg drive mye Research føler jeg. Enn så lenge skjønner jeg ikke hvem målgruppen er. For en som liker ekte vare var erkjennelsen av at det finnes et marked for slikt ganske vond. Jeg tror kanskje at om jeg noen gang kommer til en Irsk Oppblåsbar Pub skal jeg kle meg ut som ei full kråkebolle og fyre opp i peisen på den analoge måten.

oppblåsbar pub

Trenger du et kan du handle her:

https://inflatable.pub/rental-partners/

https://inflatable.pub/shop/

Korttenkt, tungpusta og høytsvevende

buheia_tveit_tommetanker

“Hjemme igjen om to timer. Alle sammen.” Er dette turpremissene må en være effektiv og korttenkt. Og Tveit leverte igjen. Tveit Turlag har oppgåtte stier over alt og høyt og lavt. Vi parkerte like ved spektakulære Boen Gård og begav oss innover og mest oppover. Buheia var målet. Vi var fire store og 3 små. Den aller minste havnet på ryggen til en av de store og sørget for hans kaloriforbrenning denne måneden. For det er mye stigning den lille turen opp. Ikke langt og gå, men bratt og høyt. Praten går lett i begynnelsen, men turfølget ble stillere og stillere jo høyere vi kom. Det var sannsynligvis den tynne luften og ikke den dårlige formen som var årsaken. Belønningen for all tungpusten kommer gradvis underveis. Utsikten sprer seg ut foran oss. Husene, bilene, sauene, menneskene og Boenfossen blir mindre og mindre under oss. På toppen venter vidsyn og masse søte blåbærkart. Er du heldig kan du begeistre deg selv og andre som liker fly som lander. Det brølte ved siden av oss i dalen. Et stort propellfly drev nedover mot flyplassen vi så i enden av utsikten. Det var en liten tur men stor allikevel.

Ta den.

buheia_tur_tommetanker

buheia_furu_tommetanker.jpg

For mange pappkrus.

markens_kaffe_tommetanker.jpg

Jeg liker ikke det jeg ser. At noen mennesker ikke liker det de ser. Vi har for mange pappkrus i markens. Alt for mange drikker kaffe. De må vekk. Vi har rett og slett for mange pappkrus i Markensgate i Kristiansand. De fleste av dem henger fast i ei hånd som haster på vei til et eller annet viktig i livet. Pappkrusene med kaffe kommer fra Lauras, snart Starbucks, Dehli de Luca, SevenEleven eller andre deilige tilbydere av slike innholdsrike pappkrus. De er fulle av de vidunderligste morgensmakene. Nykvernede kaffebønner overrislet med kokende kildevann sørger for den vidunderlige morra-kaffe-smaken i munnen. Og det til under 50-lappen. Gjennom luften siger varme dunster og det søvnige hodet som sitter i andre enden av handa som holder koppen er i ferd med å våkne. Og mens vi haster gjennom Markens med de fulle koppene i handa passerer vi de tomme koppene. Disse koppene, hvor vi kan se bunnen, sitter fast i en arm som tilhører et menneske som ikke har like mye som oss. De som ikke har overskudd til å fylle koppen selv. Som har reist langt og satset mye for at koppen i alle fall skal bli halvfull i løpet av dagen. Det er disse tomme tiggerkoppene 52 % av oss ønsker fjernet fra Kristiansand. De uten kaffe. De er fattige de som sitter der med koppen, men jeg tror vi gjør oss selv fattige om vi forbyr fattige å vise at de er fattige. De ber om hjelp. Hjelp dem. Kjøp noen gule strikkesokker, eller ei rosa lue om du ikke vil gi en tier. Dropp ditt eget pappkrus en morra og dropp heller pengene kaffen skulle ha kosta i en tom kopp. Eller gjør begge deler, nyt kaffen din og hjelp dem. Du har råd til det.

Jeg velger å tro at et menneske som sitter med en kopp i hånda  trenger en tier mer enn meg.  Jeg velger å tro at det kunne vært meg. Hadde jeg blitt født der de er født, kunne det vært meg.  Så jeg gir litt penger for jeg  vil ikke ha strikkekløeskjerf. Jeg vil bare gi dama en 10er.

Det er så lett å se gjennom dem. Gå utenom dem. Gå rundt dem. Det er så lett å ikke se dem. De hjemløse, de fattige, de sultne, de tiggende, de skitne, de annerledes folka, de som ikke tror det samme som deg.

raising_the_roof2Dette gjør foreningen Raising The Roof i Canada, noe med. De hjelper hjemløs ungdom. Og reklamebyrået Leo Burnett i Toronto med Art Director Anthony Chelvanathan har hjulpet de med denne kampanjen. Hill, hill.

http://www.raisingtheroof.org/

 

Topp topptur tur til Svarteberg i Tveit

store_svarteberg_1_tommetankerTopp tur på en topp dag. Alt stemte. Ikke for varmt ikke for kaldt. Ikke for langt,- ei heller for kort. Ikke alene, akkurat mange nok. Vi fant hvitveis og blåveis og finsveis. Vi tygga sure syreblader og søte syreblomster. Vi spiste blåbærkart og så på turkart. Det er Tveit IL sitt turlag som har gjort det trygt og godt inne i denne skogen. Skilt som viser kart og merker som viser veien. Går du deg vill her er det noe du vil. Turen til Store Svarte-Berg (208 moh) er kjempefin. Ikke for bratt og ikke for flat. Vi så hulen hvor Ole Høiland gjemte seg. Vi så treet som vokste inn i det andre. Vi så den store grana som lynet slo ned i og lagte ei stor grøft ved røttene. Vi stekte pølser ved Guritjønn og nøt livet hele veien. Vi skrevde over bekker og skrev oss inn i boka. Vi så utsikt og fikk innsikt. Alt passet.

store_svarteberg_2_tommetanker

Som man reder så ligger mann. Det sies så, men stemmer ikke alltid. For langs Guritjønns bredder ble Lucas til Skips-Reder, men han lå ikke. Han stod, hoppet, løp og fremstod muligens mer som Gollum enn skipsreder. Men SS BarkeBåt ble sjøsatt etter iherdig spikking og seilte fint fra havn til havn.  Rederen var stolt og konstruksjonen ble med oss hjem til fremvisning for søsken og foreldre.

barkebåt_tommetanker

Takk for turen.

Turen kan absolutt anbefales.

https://turloyper.files.wordpress.com/2017/05/store-svarteberg-2017-omtale-til-topps-i-tveit.pdf