Fremmedfrykt

sjokolade_pizza_tommetanker

Jeg er skuffet over meg selv. Jeg trodde det ikke, men det skjedde allikevel. Automatisk avsky og frykt. Fremmedfrykt. Redd for det ukjente. Uten at jeg verken trakk pusten, så en gang til eller rett og slett lot sinnet være åpent for nye ting. Jeg gikk rett inn i aversjon uten blygsel. En kveldstur og utsatt middag resulterte at jeg gikk inn på COOP Dvergsnes for å handle en liten pizza min mage kunne mettes med når jeg kom hjem. Og når Dr. Oetker har foreskrevet en liten kveldspizza takker man ja og gleder seg. Jeg vet hvor pizza-disken er og fant den fort. Øynene gled forbi Grandiosa og BigOne. De store pizzaene. Jeg fant de små og lurte på om jeg skulle ha vegetar, kylling eller pepperoni. Kanskje en sterk Diavola eller en Quattro Formaggio. Ummmmmmmmmmmmm. Kjertlene begynte allerede å bli vasne bak i munnen. De så fram til sprø bunn, smeltet ost og smaken av Italia. Ummmmmmmmmm.

Det var da jeg så den nye pizzaen borterst i disken. “Hmmmmm. Kanskje den?” tenkte jeg. “Kanskje noe nytt i dag?”.  Jeg gikk nærmere . . . . . . . . . . . . Jeg ble plutselig like kald som kjøledisken, skylappene smalt fram og korsets tegn kom automatisk (jeg er jo tross alt sørlending). Foran meg lå en SJOKOLADE PIZZA! Hadde de plassert den i disken med kaker hadde det vært OK. Jeg hadde vært forberedt. Men nå ble det bare kleint. Hodet var innstilt på pizza og ketchup. Istedenfor fikk jeg den i trynet. Tipper den ikke blir bedre av litt ekstra paprikabiter og noen fyldige skiver Jarslberg. Ei heller med litt ketchup på like før servering. Hodet var plutselig et virvar av ukulinariske bilder. Livet falt i grus og kjertlene bak i kjeften var knusk tørre på et blunk.

Jeg gikk til Fjordlandshylla.

Jeg er flinkere enn deg.

samarbeid_tommetanker

Jeg tror at jeg er flinkere enn mange til mye. Jeg tror at mange er flinkere enn meg til mye. Jeg tror vi blir ennå flinkere om vi jobber sammen. Jeg tror på samarbeid. Jeg vet jeg kan være en ressurs inn i prosjekter og jobber. I en karriere som min har erfaringene kommet. De gode og de dårlige. Jeg har forsøkt å brøyte nye veier og av og til kjørt meg fast. Men også kommet til lysninger og av og til funnet helt fram. Jeg har også mange ganger tatt den tryggeste veien og fulgt brøytestikkene. Sikret meg og vært bevisst på at det beste denne gangen er å komme trygt fram uten fare for utforkjøring. Lytte til lokale kjentfolk og følge deres råd. Mange kan mer enn meg. Slik er det ikke alltid i min bransje; reklamebransjen. Vi burde være de beste lytterne, men er ikke alltid det. Allikevel; den siste uken har vært fin. Min nye lille jobb har vært i møter med miljøer mye større enn oss. Miljøer som kan ufattelig mye mer enn oss. Større nettverk. Større kundebase. Større alt. De kan bare ikke like mye om det vi kan som vi kan. Jeg er flinkere enn dem i noe. Og det skal vi samarbeide om. Mange interessante samtaler og mulige møteplasser er diskutert. Vi skal nå sammen brøyte nye veier og kjente veier. Det er nå vi skal sette ut brøytestikkene slik at andre kan følge dem senere. Jeg gleder meg til vinteren og jeg ser lyst på veivalgene fremover. Sammen.

Stopp i 3 minutter

gatekunst_tommetanker

Jeg har stoppet opp mange ganger. Bare stått. Av og til tenkt. Men oftest bare stått. Jeg har stått med øynene åpne og sett. Jeg har stått på en parkeringsplass ved gamle Domus. I en bakgård bak det gamle teatret. Nesten uti veien ved Gartnerløkka. Utenfor musikkens hus. Jeg har stått og sett. Ikke så lenge, men allikevel lengre enn jeg pleier når jeg stopper opp. Jeg er nok muligens mer mottakelig for inntrykkene av det jeg ser på gir enn mange andre. Men allikevel tror jeg det er et godt og lurt tips å stoppe litt. Stå stille og bare se. Ingen kritikk, ingen ros, bare iaktakelse. Stå å se.

Dagen blir litt annerledes etterpå. Til det bedre.

Hill, hill  Gadekunst.

http://gadekunst.no/gadekunst-2017/

Etter kampen

mma_knoker_tommetanker

Her foregår det Underground Knukcle Fights. Kanskje til og med MMA (det står for Mixed Martial Arts og ikke Markens Magasin som jeg uheldigvis forslo for en irritabel hardtslående utøver av grenen). Slike kamper utøves for det meste av voksne menn med skjegg og shorts som klasker til hverandre. De ender ofte opp med noen løse kroppsdeler. Og de har altså havnet her i Spar på Lund. Jeg liker ikke sporter hvor målet er å skade motstanderen, men på den annen side liker jeg gjenbruk så her er det mine tanker som er mixed.

Bunnidrettsutøver

tommestokk_tommetanker

Det begynner å gå opp for meg. Karrieren er på hell. Jeg nådde ikke helt opp i toppskiktet av idretts-Norge. Det viser seg etter år uten selvinnsikt at jeg fortsatt roter rundt nede i bunnslammet. Tross iherdig innsats. Jeg hørte tidlig at det var viktig med hviletid. Samle krefter. La kroppen restituere. Dette har jeg etterfulgt og jeg har restituert mer enn jeg har trent. Uheldigvis har dette resultert i feilslått oppbygging mot selvvalgte strabasiøse sysler. Og det toppet seg (eller bunnet seg) i går. En turinvitasjon til venner ble avslått og da tenkte jeg å heller benytte mine sårt oppsparte krefter til litt vedhogging. Det var tungt, men jeg gjennomførte det kun med litt stive ryggmuskler som resultat. Det var da jeg ble invitert på tur. Kone og tre barnebarn på topptur. Faen. Vel. Det minste barnebarnet skulle jo egentlig ikke gå på tur. Det skulle sitte på tur. I en bæremeis surra fast til min eikestamme av en rygg. Faen igjen. Jeg gjennomførte også denne turen og oppdaget mine nye stive knær og lår i det jeg gikk ut av bilen hjemme. Familien ble akkurat sluppet av tidsnok slik at jeg kunne rekke avtalen jeg hadde med å hente 10 sekker ved i Høvåg. Det resulterte i ømme skuldre og tunge never. Heldigvis rakk jeg fotballen klokka 18.30. Det eneste dumme litt senere på kvelden denne søndagen var at senga hadde tyngdekraft og ikke var laget av svak oppvarmet gele. Tommestokk var vel den beste beskrivelsen av meg selv på dette tidspunktet. Kroppen gliste av hodet mitt som naivt trodde en slik dag kunne gå smertefritt. “Payback time”, sa den i det jeg la hodet på puta.

Isabella og fossen

isabella_fossen_tommetanker

Vi kom nesten uten forvarsel og ble der kortere enn vi ønsket. For mens klokkene våre viste feil helt til det var for sent hadde vi lyst til å være lenger. Det er slik med dem vi besøkte. En avslappa gjestfrihet henger over plassen deres. Et stykke opp langs ei elv er en foss. Og litt lenger oppe bor Paul og Merete. Det var dem vi kom til. Meg og Maya og en lillesøster som ble plaga av en storebror med sennep i ræva. Vi skulle egentlig ikke være så lenge, men vi tok feil. For hos dem er det godt å være. For å få vasket vekk sennepen fra ræva til den plagsomme storebroren tok jeg dem med ned til fossen. De to små. Storebroren og jeg hadde vært der før, men ikke lillesøstra. Sennepen ble fort overdøvet og spylt vekk av fossens ville vakkerhet. De nedpussa tømmerstokkene og ultraglatte trepinnene som var skylt på land etter et langt liv i ei bakevje fasinerte. Og bulderet og de ørsmå dusjene ble verdsatt av ei lita jente. “Det er så fint”, sa hun. Hun satt stille i alt bråket sammen med broren en stund og bare så. Bare var. Og jeg er enig. Storebror også. I alle fall fikk en stund langs fossen gutten til å roe seg.

boenfossen_tommetanker

Og tilbake hos våre venner på HenHill begynte klokkene å vise feil igjen. Det var ikke før en lett oppgitt pappa ringte og spurte hvor ungene var at klokka viste for mye. De måtte hjem for de skulle se film. Egentlig tror jeg de hadde sett nok den dagen. Vi takket både Paul og Bål og Merete for deres gjestfrie varme og tålmodighet. Takk for store hjerter.

bål_og_merethe_tommetanker

 

Takk sommer

takk_sommer_tommetanker

Det har snødd i Finnmark. Takk sommer! For at det ikke snør her. For en som er unormalt glad i snø er dager som dette allikevel ikke å forakte. Sommerdager i september. Takk sommer for alle besøkene vi har hatt på hytta på Valsvigodden. Takk sommer for familien som kom. Takk for svirebrødre, svigerbrødre og svigersøstre og nevøer og en haug nieser. Takk sommer for familien som dro. Takk sommer for gummibåten og jerngrillen. Takk for østers i havet og vind fra sør. Takk for blåbær i lia og bjørnebær langs veien. Takk sommer for måkene som kjenner oss. Takk sommer for Maya som kjenner måkene. Takk for Sjøbua som barnebarna kan overnatte i. Takk for kamerater som drar meg med ut i natten. Takk for solstrålene som drar meg med ut i dagen. Takk sommer for alle dyrene jeg har møtt i skogen. Og takk sommer for at du strekker deg litt lenger.

takk_sommer2_tommetanker

Er dette et fareskilt?

kompefareskilt_tommetanker

Nok et kapittel i tilbud jeg ikke forstår? Det står ingen ting om pris eller rabatt på skiltet. Så derav kan det vel avdefineres som en tilbudsplakat. Spørsmålet da er om dette er ren opplysning eller advarsel. Jeg tror det siste. Hvorfor ellers henge opp bilde av nedkokt potetstøvstivelse med restemat oppå. Selv om skiltet er firkantet og ikke trekantet er dette et fareskilt. Jeg gikk varsomt videre og unngikk de varme kompene på vei til bussen.

Kongens nye knær.

knær_tommetanker

For en som har opplevd 80-tallets moter skal man kanskje være forsiktig med å sette spørsmålstegn ved dagens. Allikevel? Hva inni helsike er kult med å vise kroppens største ledd? Kan noen fortelle meg det? Det ser jo ut som halve byens befolkning under 20 har snubla uten å ta seg for. Det ryktes jo at det er sexy å vise litt hud. Men knær for faen? Hæ? Hva skjer til våren når det har vært en solfylt men kald mai måned. Når en varm juni plutselig kommer og folk trekker i shorts og korte kjoler så er det bare trynet og knæra som er brune. Hæ? Jeg skjønner ikke den moten. Men det kanskje har noe med aldringens erfaring å gjøre, man lærer etter hvert å være litt kritisk til seg selv. Da jeg var 18 gikk jeg med digre skulderputer. Jeg følte meg kul,- men var jeg egentlig det?

Verst før.

butikkpakket_ost_tommetanker

Og nok et tilbud jeg ikke forstår. “Butikkpakket Ost -30%” . Jeg stod og undret litt om jeg likte butikkpakket ost. Jeg ble litt usikker faktisk. Og så tenkte jeg på hvem som hadde pakket dem. Var det en av alle de ungdommene som jobber der, eller var det sjefen sjøl. Var det ho søte kassadama eller han kvisete hyllestableren. Og hva er fordelen med at den er butikk-pakket, og hvorfor er den på tilbud. Var det en av de ansatte som nøys under pakkinga? Framskyndet mugginga? Plutselig var det mange uavklarte spørsmål. Men som den lettlurte forbrukeren jeg er – gikk jeg inn og kjøpte ost. .

Det finnes så mange. En ufattelig rikdom av deilige og smakfulle ting. Myke og harde. I plast og på tube. Gamle og unge. Søte og salte. Til og med mugg er akseptert. Noen er rett og slett hårreisende. Det riktig bugner i ostehav rundt om kring. Ost er for alle, for det finnes så mange. I ostedisken går oster ut på dato og du får dem for halv pris. Dette selv om de egentlig var “verst før” og ikke best før dato-stemplinga. Noen av dem er laget for å lagres og blir ikke gode før lenge etter den påstemplede datoen er overtrukket. Jeg er ingen ostekjenner men jeg skjønner jo at de har ulike kvaliteter. Men tilbudet som virkelig gjorde meg nysgjerrig var det på bildet. Dessverre for butikken endte jeg opp med en Fabrikkpakket Ost til 100%.