Undringens deilige tilstedeværelse

hei_eremitt_tommetanker

Det finnes en beroligende glede ved å ikke vite . eremittkreps_tommetankerÅ sitte slik stille, – lenge, å undre seg. Bare se og undre. Gleden ved å ikke vite, bare undre. Det er så deilig å gjøre det selv. Det er så flott å se barnebarnet gjøre det. Sitte ned alene og lure på noe. La seg fascinere av bittesmå levende vesener. Mens vi voksne saumfarte sandbunnen etter hjerteskjell satt Lucas og undret seg over et annet liv. Livet til en liten skapning inni huset til en forhenværende snegle. Livet til eremittkrepsen er helt klart noe å undre seg over. Denne lille skapningen med de fryktinngytende klørne. Den med det perfekte ugjennomtrengelige skallet. Helt til den må bytte bolig. Etter hvert kom en onkel bort og hjalp undringens tanker på rette veier før de begynte å undre seg videre sammen. Fint.

undring_tommetanker

Og hjerteskjell fant vi masse av.

15+

15grader_tommetanker

Alt hva en jentevenn kan få en gutt til å gjøre. “Det ække kalt!” kommer det  hakkende fra vannet der ute. Kjevene høres ut som kompressorborene ved Varoddbroa. “Æ vil hoppe ei gang te”, sier han med en hudfarge som minner om isbiter fra Svartisen. “Har du hørt om koldbrann, gutten min.” svarer jeg. Men for sent. Han og hans jenteklassevenn er allerede utenfor bryggekanten på vei mot en vannflate som innebærer et temperaturskille jeg frykter. Og slik holdt de på til de ikke lenger kunne redegjøre for noen ting. Til slutt måtte jeg legge de inn i mikroen. Full styrke i 7 minutter. Det hjalp.

“Skal vi bade mer?” spurte han i det han var ferdigtint.

Impress chicks.

Unaturlig

Som vanlig gikk jeg i skogen i går. Seint. Det er der jeg opplever ting. Naturlige ting. Det er jo tross alt natur. Men i går, 20. juni. Nesten midtsommers, opplevde jeg noe underlig. Noe som var nytt for meg og veldig rart for årstiden og i den fine granskogen jeg befant meg i. Heldigvis klarte jeg å få det på film. Fenomenet jeg befant meg midt inni er uhyre sjeldent i sommermånedene. Litt skummelt var det jo, men tiden leger alle sår, og i dag er det bare et fjernt minne. Håper jeg ikke ser det igjen. For det som skjedde og som jeg fikk fanget på film var lua. Det var så surt og kaldt i går at jeg gikk med lue. En absurd handling på Sørlandet 20. juni.

Skeive dager i Kristiansand!

skeive_dager_i_tollbodgata_tommetanker

Snikreklame i Tollbodgata. I Oslo nærmer det seg årets Pride Parade mens mangfoldet i Kristiansand venter ennå litt. Først i August går festen Skeive Sørlandsdager av stabelen. Men snikmarkedsføringa har allerede begynt. Finurlig og forsiktig har reklameringen funnet plass i Tollbodgata. Mitt i hovedbussgata. Av og til ser jeg noen surkristne som korser seg. I min oppvekst fantes det ikke homofile mennesker. Vi trodde det bodde en i Danmark, men vi var ikke sikre. De som finnes i dag har blitt til i den senere tid. Men det er jo en fin tilkomst. Et mangfoldig felleskap er topp. Alle former og farger. En dag så jeg en som ropte ordet “Homo!” etter et mannlig par som leide. Den ene av den snudde seg bare og sa “Jepp!” og gikk videre.

Sammen med de fleste rundt meg oppfatter jeg ikke Homo et skjellsord lengre. Det er bare et ord. Noen bruker det jo ennå, men det beskriver vel ofte utroperen av ordet mer enn den det rettes mot. Pride Paraden i Oslo viser mye av Norges mangfold og er en fargerik fest. I slutten av August er det Kristiansand sin tur. Og snikreklamen har som sagt allerede startet.

https://foreningenfri.no/fri-sor/

 

Vann-vittig gøy

 

And ACTION! Fuktig og blaudis. Tarmskylt og vasstrukken. Vannbåren moro. En dag med litt regn er ingen hindring for å ha det gøy. Med lillesøster som regissør inntok storebror rollen som tankeskyllernes mester. Om igjen, og om igjen lot han seg selv og sitt ansikt motta vannets svalende rakettstråle. Hvorfor han gjorde det vet ingen helt sikkert. Men som hovedrolleinnhaver må en jo av og til ofre en del og tåle mye for at filmen skal virke overbevisende.

Waterboy

 

And ACTION! Fuktig og blaudis. Tarmskylt og vasstrukken. Vannbåren moro. En dag med litt regn er ingen hindring for å ha det gøy. Med lillesøster som regissør inntok storebror rollen som tankeskyllernes mester. Om igjen, og om igjen lot han seg selv og sitt ansikt motta vannets svalende rakettstråle. Hvorfor han gjorde det vet ingen helt sikkert. Men som hovedrolleinnhaver må en jo av og til ofre en del og tåle mye for at filmen skal virke overbevisende.

Værsjuk

værsjuk_tommetanker

Jeg merka det litt utpå ettermiddagen i går. Sånn i 3-4 tia. Jeg følte meg tung i øynene og det begynte å verke i leddene. Hodet var numment og det føltes som ørene var fylt med bomull. Jeg var så lei. Dritlei. Jeg stirret tomt ut av kontorglasset. Ut og opp på den mørke uklare himmelen. Jeg var så fryktelig lei det været som var utenfor vinduet. På vinden. På regnet som aldri tok slutt. På trærne som viftet like mye som gale Brann supportere. Og det var ingenting å gjøre. Rent bortsett fra å skule stygt på regnet som silte ned. Jeg fikk si som svigerfar; nordlendingen. “Æ STÅR AN A!”. Ja, man overlever jo alt, men dette er kjipt. Nå hadde det regnet lenge nok. Jeg har ikke bosatt meg her i sør for å ha sånt værfenomen. Det hadde vart i flere timer nå. Helt siden klokka 9. Nesten hele arbeidsdagen hadde det regnet. Og vi som hadde det så fint. Hvorfor i huleste skjer dette? Naturen er lunefull. Jeg innså sånn ca i 6 tia i går at jeg var på bedringens vei. Regne slutta og vinden løyet.  Jeg hadde visst bare vært værsjuk noen timer.

I dag er jeg god igjen og sola skinner.

Det lille ekstra

 

Det lille ekstra gir en bedre opplevelse og fører til større oppmerksomhet. Det noen gjør for deg slik at du får den uventede ekstra gleden. Det skjedde med meg i går. Det kom en billett i posten. Til en festival i Danmark i august. Etter noen måneder i digital billettkø fikk jeg tilbud om billett. Jeg kjøpte den. I går kom billetten i posten. Armbåndet som skulle gi meg adgang til Danmarks Smukkeste Festival. Og nest største. Bare meg og 50.000 til. Gudd. Det handler om forventninger. Men i tillegg til mine forventninger hadde Smukfest tatt seg bryet med det lille ekstra. I det jeg åpner den lille esken kommer hele festivalen mot meg. Med litt overraskende design og nye ord gav de meg mer enn bare et armbånd. Snakk om å øke forventningene. Og det de hadde lagt ekstra av design og kalorier i denne lille esken lot et bredt og stort smil spre seg i ansiktet mitt. Det er jo nettopp dette jeg jobber med for mine kunder. Skape ekstra oppmerksomhet rundt et produkt. Merkevarebygging heter det så fint. Smukfest klarte det. Hill, hill. Det lille ekstra virker over alt. Et lite smil. Et liten blomst. Hjelpe noen som trenger det. Plukke litt søppel. Det lille ekstra betyr så mye.smukfest18_tommetanker

 

 

https://www.smukfest.dk/

 

 

Godt men trist tilbud

grilling_for_en_tommetanker

Kjøttet er sikkert godt. Tilbudet er sikkert godt. Men grilling alene? Det er trist. Inviter heller noen du vet er alene neste gang du skal grille. Gjør en alenevenn glad. Grilling er for meg en sosial ting. Mannen, eller onkelen, griller og svir og steiker og stinker av pølser og burgere. Muligens en biff for de kondisjonerte eller fisk for de sunne. Selv om leveransen til slutt er akkurat det samme så er utgangspunktet det samme. Mannen ender alltid opp med kølsvarte seige udefinerte gummistykker. Grilling er mannens domene. Damene slipper ikke til grillen. Jo større grill dess mindre pølse heter det visst. Ungene løper rundt i hagen i hjemmelagd tåke og damene sitter med selvlagd salat og venter på noe som en gang var mat. Men det er sosialt. Grilling er svært sosialt. Det er prating og latter og slikt. Derfor fikk jeg veldig, veldig triste bilder i hodet av Kiwi sitt tilbud. Hulk.

Inviter en alenevenn på grilling.

Maya, Meny og måka

maya_og_måka_tommetanker

Ja vi stjeler. Men vi er ærlige om det. Og vi spør alltid. “Er det greit at vi stjeler”. Smilende sier de uniformskledde alltid ja. For vi stjeler fra de rike og gir til de uten penger. Vi raider faktisk brødkuttemaskinene på Coop og Meny. Av og til Kiwi. Det hender til og med at vi ikke stjeler, men kjøper en First Price kneip til 7.90. For Maya venter alltid gjester. Hver dag. Det er de tobente med vinger hun trakterer etter beste evne. De kommer hver morgen. Hver formiddag. Til lunsj. Kl 14.00 og stort sett alltid ellers. De har kommet flere år på rad. Vi kaller dem for Kongen og Dronninga. De sitter utenfor vårt lille kjøkkenvindu og piper sårt. Mat, mat, mat roper de. Og de smiler sine nebbete smil når vinduet går opp og Maya sier; “God Morgen.”

måke_gjest_tommetanker