O Jul med din tre-de

o_jul_med_din_tre-DJeg tenker ikke på stort annet om dagen. “O Jul med din 3-D og veldig, veldig lyst”. Tankene går i høygir i det høyeste. Det surrer og går i hodet mitt. Juleshowet står på repeat inne i hjernebarken. Alle detaljer i showet vårt er nå på plass og vi har hatt visning for oss selv på veggen på kontoret. Jeg fikk tårer i øynene av noe jeg selv kjenner ut og inn. Føler meg like lettrørt som Brøndbo. Men jeg er egentlig ikke nervøs i nervan. For alle gode krefter jobber for at alt skal virke. Vi er så heldige at vi har mange flinke folk med oss. For i tillegg til det vi lager er det er rett og slett mye teknikk som skal settes sammen. Og virke. De som kjenner meg vet at jeg er flik til å sette sammen ting, men det er sjeldent de virker. Jeg er nok flinkest med det tekniske på avstand. Heldigvis fulgte det dyktige folk med projektorene som vi skal bruke til å belyse domkirkens fasade. 32 tusen lumens ganger seks. Rett og slett mye lys som skal virke samtidig . Alt skal settes rett sammen og virke, virke virke virke. Gudd og Gudd! Og ja, han er med oss han og. Domkirkens folk er virkelig med oss. Kommunens folk er med oss. Event-selskapet BestEvent er med oss og ikke minst alle i Kvadraturforeningen. Jeg er nervøs uten å føle noe forventningspress, det er heller forventnings glede. Ingen prestasjonsangst heller, mer prestasjonsglede. Om to dager skal alt virke og flere kan glede seg sammen med oss. Håper jeg også virker fram til da.

 

Vegganer fram til sommeren

hyttevegganer2_tommetankerDet ante meg. Før eller siden måtte jeg møte veggen. Det kom ikke uventet og det kom heller ikke som en overraskelse. Så det ante meg at noe var i gjære. Inne i veggen. Og i det jeg åpnet den opp så jeg det jeg til nå hadde ant. Pill råtten fra vinduet og ned. For mine to gamle vinduer i den gamle hytteveggen har ikke klart å holde tett. De holdt ikke vann for å si det rett ut. Men allikevel, jeg er ikke sint, de har gjort er god jobb. De har kjempet mot vær og vind i 60 år og fortjener et liv etter døden. Salt- og stormfritt. Veggen må jo fikses tenker jeg. Eller skal jeg satse på en sommer slik vi hadde i år. Da trenger jeg ikke henge opp noe annet enn en rullgardin. Dessverre tilsier mitt noe svekkede erfaringsgrunnlag at somrene ikke alltid er slik. Så jeg må nok bygge opp en vegg igjen som er ferdig til april. Så jeg har litt tid.

Derfor er jeg hyttevegganer fram til da. Jeg bare aner at veggen må gjøres ferdig.

hyttevegganer_tommetanker

Hvem vinner kåringen; Årets fineste julepynt?

 

julelys_tollbodgata1

Julepynt Tollbodgata

I konkurransen om den beste julepynten, det beste julevinduet, fineste julebutikken, koseligste julegata, beste julestemningen, vakreste juletre og flotteste lyslenker så vet jeg ikke hvem som vinner i år. For det er så mye flott å se rundt om kring. Bålpanner i Skippergata, pynt i trærne i Parken, lyssetting på slottet, juletrær over alt, julekula på Nedre Torv, isbanen “Kompis”på Øvre Torv, Julebyen i midten, lyspynt i Posebyen. Til og med enkelte heisekraner er pyntet til jul. Og så kommer det jo juleshow på Domkirka. Kanskje det blir flott. Jeg så til og med en diger cabincruiser i elva som var fint pynta. Og SuperSpeed har fått på sine julelys. Det er så mye fint å se på og få julestemning av i Kristiansand at jeg vet ikke hvem som vinner kåringen om det aller fineste og mest stemningsfulle. Selv om vurderinger av slike ting er smak og behag og personlig synsing er jeg muligens inne på noe i min vurdering av hvem som ikke når helt opp i denne konkurransen.

For jeg tror jeg vet hvem som taper, og jeg sier som Harald Eia i Brille;

“Hva tenkte de her?”

julelys_tollbodgata

Julepynt i Tollbodgata

julelys_markens

Julepynt i Markensgate

 

julelys_nedre_torv.jpg

Julekula på Nedre Torv

 

 

Gleder meg til luke 13.

 

Den 13. desember. På selve Luciadagen åpner vi opp luke 13. Dersom du står på plassen foran Kristiansand Domkirke akkurat da vil du se noe fantastisk som åpnes opp og kommer frem på fasaden til denne flotte kirken. Men fram til da jobbes det mye og hardt bak denne luken. Ting vi tror blir fint blir ikke fint og ting vi ikke har troa på får vi troa på. Lys og lyder og søyler og gesimser. Vi jobber med dem alle. Fram til premieren er det meste litt hemmelig. Vi i Bigwig gleder oss sammen med Kvadraturforeningen til å åpne opp denne luken for alle. 13. desember klokken 17.15.

Får håpe det kommer litt snø også.

Ballettlusking.

ballettlusking_tommetanker

Dette er ikke sluttscenen ut fra filmen The Blairwich Project. Det bare ser slik ut. Allikevel, det er litt skummelt. Dama med ryggen til i dette bildet er kona mi og nei, hun skammer seg ikke. Ikke i det hele tatt. Ho lusker. Hun er egentlig nektet innsyn. Sammen med alle oss andre. Slik er det på Sharrons Ballettskole. Sharron Louise Roberts er ei myndig dame. Hun er en veldig dyktig og utrolig dedikert instruktør og lærer for omtrent alle som driver med ballett i Kristiansand. Hill, hill og alle ære til henne. Og hun utnytter tiden godt. Derfor er dørene inn til treningslokalet ugjennomsiktige. Verken vinkende besteforeldre, treningstekniskkritiske foreldre eller flirende veninder skal kunne forstyrre kontakten med hennes øvingsvillige flokk. Så vi er nekta innsyn til treninga. Vi må fint vente på ganga til treninga er ferdig. Og for de fleste av oss er det greit. Men enkelte bestemødre, mammaer og veninner har oppdaget nøkkelhullet. Og her står kona mi med et øye mot et nøkkelhull. Og innenfor er et barnebarn som danser ballett.

ballettlusking2_tommetanker

Et nytt begrep er på plass; Ballettlusking.

Fake fakta?

leksikon_tommetanker“Skal vi se i Leksikon?” sa jeg. “Hæ?” svarte barnebarnet. “Leksikon? Hva er det bestefar.” Forsnakkelsen var et faktum. I befippelsen over ikke å kunne svare på hans spørsmål om hvor dypt det dypeste havet var utbrøt jeg; “Skal vi sjekke i leksikon?”. Plutselig var forklaringslandskapet endret. Nå var han ikke lenger interessert i hvor dypt det var der det var dypt. Nå var fokuset flyttet over på fenomenet leksikon. Letteste svaret for at han skulle forstå var å si; “Det var min barndoms Frøken Google.” “Åja”, sa han og forstod konseptet. Så gikk jeg mer detaljert til verks. Jeg fortalte at Google ikke var født den gangen. Jeg fortalte om bøker som var like tjukke som handa hans. Og at det var mange av dem. Nesten en hel meter i bokhylla om man satt de etter hverandre. Jeg fortalte at de måtte stå etter hverandre også; alfabetisk. For informasjonen var organisert slik for at vi kjappest mulig skulle finne ut av ting. Jeg fortalte om en storebror som ble irritert om R til S boka ble plassert mellom A til B og C til D boka. Han forstod det. Alle hjem hadde sitt leksikon hvor vi kunne finne ut alt mulig av fakta og sannheter selv om ikke Google var født. Det som ikke stod der var ikke sant. Han forstod det. Jeg fortalte om unge kvinner og menn som jevnlig ringte på døra og spurte om vi ville kjøpe leksikon. Og at det var en stor investering. “Men?” sa han “Hva skjer om atte hvis de skriver at verdens dypeste hav er 11 034 meter dypt og så finner de ut litt seinere et dypere sted?” Smart gutt den fyren, tenkte jeg. Så måtte jeg fortelle om at når jeg var liten varte sannheter og fakta litt lengre enn nå. Fake News fantes ikke den gang, bare Fake Truth. For den gang varte sannheten helt frem til en ny utgave av leksikon ble laget.

Og inne hos naboen står det et klenodie.

Aschehougs illutrerte Konversasjons Leksikon.

Nissefest og historien om Kumpekjekken.

julefest_tommetanker

“Llille speil på veggen der, helst ikke si hva du mener om den rare nissen bak den fine nissen. Vi vet begge hvem som er vakrest i rommet her.” Gode naboer inviterte til fest og åpnet dørene sine for nisser av alle slag. Alle måtte ha nisselue. Vi og. Så vi handla en fin og pyntelig lue til Maya. Og jeg gikk på nisselueshopping alene. Det synes kanskje. For mitt nisseluevalg falt dessverre på noe som Europris hadde strikka.  Men vi kledde oss opp og skulle på fest. Vi gikk over gjerdet til naboen Maya og meg. Hun fin. Jeg ikke.

Alle naboens venner var fine folk. Og alle vi nissene skålte og skralte og sang og fortalte historier. Og selveste verten sang og spilte gitar. Og flere dro til med fest, sanger og fortellinger. Og når denne herren reiste seg og fortalte historien om Mittene og Kumpekjekken døde jeg nesten. Historien han fortalte bare ante jeg innholdet av. Men han fortalte så bra. Han var en god formidler. Og selv om jeg ikke hang med i det hele tatt lo jeg så mye at vannet nesten gikk og filminga gikk dukken. Folk lå kroka i stoler og sofaer mens han holdt på. Hvordan historien endte har jeg ikke peiling på. Men det var godt den endte for slikt går ut over et gammalt hjerte.

Jeg elsker gode historier. Og denne vet jeg jo ikke om er god. Men jeg aner det.

Og i 2 tia på natta tuslet to slitne nisser over gjerdet og inn i huset vårt. Begge med et smil om munnen. Maya var fortsatt fin. Jeg var fortsatt ikke.

Takk Jon og Jonny . Fin fest. Fine folk.jonkristian_tommetanker

nissefest_jonnytommetanker

Google fant historien til meg;

DET VAR ENGANG FI SMÅ TRETTER…

Det var engang fi tretter som skulle til puters for å sele. For å komme dit måtte de gå over en bru, og under den bodde den fryktelige Kugre Diken eller Kure Stokken (populært kalt Kumpekjekken).

Først gikk den Finste Mitta…
Sliff, slaff, sliff, slaff, sa det på brua.

– Hvem er det som sliffer og slaffer på min bru? ropte Kumpekjekken.
– Å, det er bare den Finste Mitta som skal til puters for å sele, svarte den Finste Mitta.
– Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken.
– Å, nei du kan ikke fi tatta mi, for jeg er så lita at jeg har ikke fir på håtta, men etter meg kommer det en firre støtte, sa den Finste Mitta.
– Javel, så gå da, ropte Kumpekjekken.

Så kom den Fillomste Metta…
SLIFF, slaff, SLIFF, slaff, sa det på brua.

– Hvem er det som sliffer og slaffer på min bru? ropte Kumpekjekken.
– Å, det er bare den Fillomste Metta som skal til puters for å sele, svarte den Fillomste Metta.
– Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken.
– Å, nei du kan ikke fi tatta mi, for jeg mer hansen, men etter meg kommer det en mye firre støtte, sa den Fillomste Metta.
– Javel så gå da, ropte Kumpekjekken.

Så kom den Firste Støtta…
SLIFF, SLAFF, SLIFF, SLAFF, sa det på brua.
– Hvem er det som sliffer og slaffer på min bru? ropte Kumpekjekken.
– Å, det er bare den Firste Støtta som skal til puters for å sele, svarte den Firste Støtta.
– Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken.
– Å, bare kom du, din kure suk, men mål med pute, for jeg har firberblad i batta, og da skal jeg fien fatte meg bå deg på trallene.

Og siden den dagen Kumpekjekken tok den firste støtta er det fingen mitter som er redde for å gå over brua, for nå kalles han nemlig bare for Pingledikken.

 

 

Kort tid og lite igjen. . . . . . . . . Kjøp nå!

hastverk_tommetankerI det du i nysgjerrighetens navn stiger inn i en nettbutikk har du sikkert sett varslene; . “Salget slutter om 1 dag 13 timer 54 minutter og 2 sekunder. Salget slutter om 1 dag 13 timer 54 minutter og 1 sekund. Salget slutter om 1 dag 13 timer 54 minutter. Salget slutter om 1 dag 13 timer 53 minutter og 59 sekunder. ” Eller kanskje du blir varslet om at det kun er 5 stk. igjen, og så plutselig 4. 

WOOPS! FAEN! SKAL; SKAL IKKE. IKKE GÅ GLIPP AV GLIPPEN. KJØP, KJØP, KJØP.

En stressfaktor legges til vårt potensielle kjøp. Følelsen av tidsnød eller produktmangel plusses på prisen. En slik nedteller og stress-øker kan du installere i nettbutikken din. Gratis! Et firma som leverer disse nedtellingsløsningene gir de bort gratis.  Det er kun i bytte mot sjelen din, og mine handlevaner. Firmaet samler all info om våre klikk. Måtene vi blir sporet på og loggført på er mange. Vi legger igjen våre digitale spor over alt. Og de har en verdi for dem som vil selge oss noe. Og her har vi løsninger som skal øke vårt handlestress. Skape en illusjon av lite tid igjen, eller snart tomt på lageret.  Som kunde skal vi oppleve økt handlepress ved å føle tidsnød. Vi skal bli stresset til å gjennomføre et kjøp vi sannsynligvis ikke hadde gjort. Og statistisk virker det. Vi er slik vi mennesker.

Det er en kynisk verden og kynisk taktikk. Men så lenge den virker så finnes den. Og kanskje de som buker slike virkemidler ikke helt har troen på egne produkter.

Tenkte bare å si i fra

Men om du er en sjel-løs nettbutikkeier kan du laste ned slike tellere herfra;

CREATE URGENCY

stress_tommetanker

Julenissens ti tommeltotter

byliv_bigwigFøler meg nesten som julenissen nå. Han uten pakker, kun med stemning. Det har vært en deilig interesse for det vi holder på med. Ser ut som både vi og resten av Kristiansand har høye forventninger til årets utgave av juleshowet. Takk alle sammen for alle smilefjesene vi har fått og minst alle ti tommeltottene opp i været. Fin fin skryt i magasinet BYLIV også.

http://bylivkrs.no/2018/11/27/julemagi-pa-domkirken/?fbclid=IwAR1jmAZpVLkLNq936lMhdBbQqVL5GULPwxyw_3B2raXIXoNFdJl8GCe2Dyo

Selv en forknytt sørlending kan smile i munnviga a sånno.