Lag en regnbue i dag!

 

 

Nå har vi ennå en grunn til å vaske hendene godt. Mange ser mørkt på dagene og fremtiden. Det er jo akkurat nå som skulle være best. Klokka er stilt og vi er på vei inn i den lyse tiden. Våren er fødselens og vekstens tid. Det er nå vi skal sprudle og yre rundt i verden. Coronafaenskapet setter en brems på mye av dette. Karantene og hjemmekontor og håndvask. Men om vi først skal se svart på det så gå ut. Stikk hånda i jorda og bli skitten på ordentlig og plant noe fint. Vi kan lage farge utenfor som lyser opp innenfor og jeg tror hager og bedd aldri vil være finere enn nettopp i år. Nettopp denne våren. Hjemmesitting er ikke alltid hjemmesitting. Vi våger oss utenfor veggene og får jord mellom fingrene. Vi blir skitne på hendene. Vi får en deilig god grunn til å vaske hendene. Summingen av høytrykksspylere og knirkingen fra trillebårene ljomer i busker og plener og kratt.

Farger er fint. Plant noe fint.

Lag en regnbue

 

Spre dere ut. Ta turen til Heietjønn.

ice_ice_1_tommetanker

Følg etter øynene innover skogen. Det er nok av plass. For eksempel inn mot Heietjønn oppe på Lømslandsheia i Tveit. Denne dagen var jeg på jakt etter Chaga (kreftkjuke/Inontus Obliquus). Jeg fant Chaga men jeg fant mer. Jeg fant naturens motiver over alt. Naturen er den perfekte formgiver. De små kuldegradene som lurte i skyggene lagde former av vann. Og de små solstrålene som snek seg forbi trestammene polerte med sine varmegrader. Det var underlig vakkert hvordan istapper vokser nedover og oppover og små vanndammer blir til storbykart. Turen er fin. Variert skog og fine steder.

ice_ice_tommetanker

istapper_tommetankerInne ved Heietjønn ventet blåisen med sitt smilende lys og gamle historie. Fin sted å raste på.

heietjønn_tommetanker

 

På turen opp går jeg forbi noe skummelt, noe fra TwinPeaks og Twilight  Zone; Vinkjellemyr? Til og med jeg klarer ikke assosiere meg fram til hvordan det navnet ble til her inne. På samme turen er det mange små fine utsiktstopper, et gammelt tysk flyvrak, ei hule hvor Ole Høiland gjemte seg og uendelig med flott skaperverk.

vinkjellemyr_tommetanker

Turene i Tveit er alltid fine. Det er lett å finne fram og godt merket. Hill, hill til Tveit Turlag. Turen inn til Heietjønn er topp. Det er egentlig bare å ta den.

 

heietjønn_kart_tommetanker

Spre dere ut. Kanskje til Skipsreisheia

 

ålefjær_kirkevei_1_tommetankerDette er turen i disse dager. For nå kan du ane fred og ingen fly. Til vanlig er turen for de som liker fly bedre enn fugler. Turen starter rett ved rullebanen på Kjevik Flyplass. Det er mye lyd fra flyene. Mye. Til vanlig. Men later du som du er døv går turen bra. Koronaviruset har gjort Kjevik stillere. Så nå bør turen tas. Den går på fin grusvei og fine stier innover og oppover. Skogen er fin og fuglene mange. Når jeg gikk der sist hørte jeg dem av og til innimellom fly som letter og lander en kilometer borte. Vinden tok med seg drønnet fra flyet og helt inn til der jeg var. Men i dag er nok dette en finere tur. Flott variert skog med brusende bekker og hemmelighetsfulle gransletter og myke myrer.

ålefjær_kirkevei_2_tommetanker

Og det er ikke tyttebær alt som er rødt. Dette er rødfisenes skog. I haugevis av år har unge menn øvd seg på krig her inne. Ser du noen, ta de med og kast de i søpla.

ålefjær_kirkevei_tommetanker

Fra idrettsplassen på Kjevik kan du følge de rosa treflisene langs grusveien mot Hvalvika, og etter ca. 1 km står et nytt ”Til topps i Tveit”-skilt som peker til høyre inn i skauen. På vei oppover går turen videre på en godt etablert sti som stedvis kan være noe bratt og steinete.  Går du etter de rosa brikken hele veien kommer du til ei fin lita tjønn. Det gjorde ikke jeg denne dagen jeg tok en snarvei langs en flott bekk og inn i en mektig granskog. Over ei myr og tilbake til der flyene står stille. Og treffer du noen andre lykkelige turgåere så hold god avstand, si hei og gi et smil til turen videre.

skiperreisheia_tveit_tommetanker

Skipsreisheia_tommetanker

 

 

Spre dere ut: Turforslag; Sandlandsolksla

oksla_2_tommetankerGamle kjenninger treffer man sjelden inni skogene ved Vennela. Men jommen og jommen. Mine følgesvenner gjennom mange år ; sauene, dukket opp. Vi hadde nemlig en sau i logoen til mitt forrige firma; Blank. Med sine tomme blikk og tomme tanker har vi en mental fårbindelse og fårståelse andre ikke får med får. De har jo sin helt spesielle væremåte.  Jeg smilte i det jeg trodde de ønsket meg god tur.

sau_bringsverd_tommetankerJeg skulle til Sandlandsoksla. En heitopp i Vennesla. Og der turen startet traff jeg en annen kjenning; Bringsvær Leirskole. En fin leirskole hvor pubertale ungdomsskole-elever har lusket på hverandre i generasjoner.

bringsværMange forelskelser og smugsussing har nok forekommet i alle krokene der. Jeg var der også en gang med klassen. Og mens de andre guttene kikket med nye øyne på jentene var jeg ute å klatret i trærne og gikk ned til vannet og fikk steiner til å hoppe. Rett og slett fordi jeg ikke visste bedre. Gode minner. Turen til “Oksla” starter rett bak leirskolen og blå prikker leder deg helt fram. Stien, eller bekken, som den kan kalles er underlig anlagt. Den som en gang lagde den turen liker å gå i myr. For det var mye myr. Bli blaut eller gå med vadestøvler. Turen var våt og vakker. Mange sprudlende bekker og vakre stille himmelspeilende dammer. Siste stykket opp mot toppen går på fjell og i skog. Oksla var en rolig og behagelig høyde. Utsikten var stille og lang. Turen er litt langt vekk og litt annerledes. Et fint alternativ til vante stier.

oksla_tommetanker

oksla_burvann_tommetanker

Spre dere ut. Opp og ned rundt Fivann

lucas_tommetanker

“Thou shall not PASS!” Vi traff på en grevling i hula. Men vi var klare. Sverdet var med på turen. Akkurat som oss.

Fivann ligger i Nedre Timenes Naturreservat like ved Sørlandsparken. Og turen inn til Ruben (eller Roksheia) er populær. I går var parkeringsplassen metta av biler og pølsebålrøyk lå lavt over tretoppene. Det var en fin dag. Jeg tok med en liten turkamerat og tok turen rundt Fivann. En lite oppgått tur. Helt til i går. Coronatuslere i fleng. Selv på denne litt krokete rundturen. Men det er en fin krokete rundtur. Terrenget er variert og det er litt mye opp og ned. Så den passer muligens ikke for de korteste beina. Ei heller er den merka, men det er stier nok å velge mellom. På vår vei rundt vannet finner vi brusende bekker og balanserbare trefall. fivann_rundt_tommetanker

Og jeg fant en lykkelig klump med skogens gull; Chaga.

tomm_chaga_tommetanker

 

Langs Fivann er det noen veldig fine bålplasser som lengter etter besøk. Og litt skjult i ei diger steinrøys finnes det en hule. Og her bor det en grevling. For mens vi stod å lurte på hva slags dyr som hadde gravd i denne røysa, så skvatt den fram foran oss og kasta seg ned i et hull bortenfor. To hjerter hoppa over noen slag. Vi hoppa høyt. Men smilet kom fort tilbake. En spesiell naturopplevelse.

En annen liten hule finnes ved grusveien mellom Timenes krysset og turparkeringsplassen. Et av mestertyven Ole Høilands skjulested.

Kom dere ut.

Kart_Fivann_rundt_tommetanker

 

Spre dere ut. Ta en tur til Norges minste minnesmerke.

treskenils_minnestein_tommetankerInne  i skogen innenfor Drangsholt i Tveit står en bitte liten bauta. Til minne om Treske Nils.

TreskeNils har sin egen bauta. Et minnesmerke. En minnestein er reist der han en gang ble funnet død. I 1934 døde han her. Noen trodde han var borte og andre trodde han var hjemme. Så ingen gikk ut for å lete. En trist historie. Steinen var lett å overse, men når jeg først fikk øye på den var den stor i all sin lille prakt. Og takk til Tveit turlag som lot meg finne den. Løypene er mange og godt merket på Tveit. Den ene leder hit til en mørk liten dal hvor en enkel stein er satt opp til minne om en hedersmann. Når jeg leser om Nils Olsen ser det ut til at han ikke gjorde noen store bragder, men han gjorde mange små. Og det er kanskje den største bragden noen kan gjøre.

treskenils_minnestein1_tommetankerSteinen står liten og rak, og det er et godt sted å stoppe opp og tenke på bragdene du selv gjør. Ikke tenk på de store. Tenk på de små. Tenk på når du gjør noe godt for noen. Av og til for bare en. Av og til for mange. Tenk på neste bragd du skal gjøre.

Turen til steinen går gjennom skog. Fin skog, men litt ensformig. Ganske kjedelig sti og minnesteinen står hele 3-4 km inn i skogen. Det er kanskje også derfor den gir et større avtrykk i lillehjernen når du først kommer dit. Litt videre fra steinen kan du se rester etter flere små gårder. Lukke øynene og se hvordan de virkelige Farmendeltakerne levde. Her er mange fine steder å ta en rast. En flott avstikker til Falkodden kan også anbefales.uhlsholmen_tommetanker

Ta turen. Kartet finner du her; https://ut.no/turforslag/1115894

 

Og Andrew; Takk for turen.

Kunst-ig intelligens

kunst_ig_intelligens_tommetanker

Kunst-ig intelligens, eller ART-ificial Intelligence, er fint å ha i disse alene tider. Vi skal ikke omgås mennesker. Men ingenting hindrer meg i å omgås kjøkkenredskaper og plankebiter. Jeg lager ting. Jeg møter nye små sjeler på benken foran meg. Skapt av ting fra kjøkkenet og av ting som driver i land på hytta. Skjeene, gaflene og te-silene har allerede levd et liv blant mennesker et sted i verden. I et hus med folk. Plankebitene som driver i land har en gang vært noe. Kanskje en bit av en brygge hvor barn frydefullt har lekt men som en storm har slitt i stykker. Kanskje en bit av en båt som har forlist. Det vet jeg ikke, men de har en historie.

Og jeg lar historien deres fortsette. De får nytt liv og en ny sjel. De lever igjen.

Spre dere ut! Turforslag: Sotåsen i Randesund

busskarantene2tommetanker

En styrkedrikk av en tur. Den er ikke lang men den er bratt. Oppover og oppover til du får din belønning på toppen. De tre små jeg hadde med i dag måtte trues vekk fra dataspill og rosa ponnier på TV. Surmuling og svartmaling av de to største. Etter lovnad om eple på toppen begynte 5 åringen å juble. Vi gikk ut og vi gikk opp til Sotåsen. Denne fine toppen hvor du ser horisonten krumme. Du ser Ulvøysund i øst og Flekkerøya i vest. Det er om mulig den fineste plassen i byen om du vil se en soloppgang eller solnedgang. Jeg har gjort begge deler. Der oppe fant de tre en gammel jernpåle som ble deres nye lekeapparat den neste timen. Underlig hvordan en rusten gammel påle plutselig er like gøy som Nintendo og NightmareMoonPonnien. Det er og en fin fin bålplass der oppe om du har med deg litt ved og vinden tillater det. For med utsikt kommer ofte vind. De hører liksom litt sammen. Men denne dagen med mine tre små turkamerater var det stille og vi ble der til solen ville legge seg.

Litt facts om hytten som står på toppen.

Turkart

Hill, hill helsemennesker

takk for jobben_tommetanker

Er du helsearbeider så lim inn ansiktet ditt i bildet her. Takk til alle dere som hjelper oss. Mens vi vanlig dødelige gjemmer oss og holder oss mest mulig isolert og alene er det  dere som passer på oss. Helsekvinner og menn i alle farger og fasonger står klare. De viser omsorg og pleie for de som trenger det. Mange er redde og frykten er ekte. Mange av helsemenneskene er sikkert også redde. Redde for å bli smittet, redde for å bli en smittebærer. En kan lett si at det er jo jobben deres. Men de er mennesker de og. De er akkurat som oss bare med en annen type jobb. De har barn og foreldre og besteforeldre de bekymrer seg om. De har venner og kjære de viser omtanke for.

I tillegg har de oss.

Det står respekt av arbeidet de gjør. De er med på å beskytte og verne om oss. De fikser fortsatt skrubbsår og knekte bein. De måler fortsatt salmonellaverdier og tar prøver av ryggen. De sjekker fortsatt prostata og brystkreft.

I tillegg har de oss.

Alle oss nervøse målmennesker for koronaviruset.

All ære til de som nå står med begge beina oppi alvorligheten.

Hill, hill alle helsemenneskene.

Spre dere ut! Turer å ta. Skaudeheia.

Skaudeheia

Vi skal holde minst en meters avstand for å unngå virus. I går tok vi det litt lenger. Vi dro til Skaudehei i Tveit og skogen innenfor.

Skaudehei_pecman_tommetanker

Nå som vi er påtvunget avstand kan en jo glede seg over alle turmulighetene rundt Kristiansand. Det er mange løyper å velge mellom. I går valkte vi Skaudehei. Jeg har vært der et par ganger før på leting etter chaga. Dette naturens egne immunforsvar. I går var en fin dag. Litt frost i bakken. Akkurat nok til at vi trodde vi kunne gå tørrskodd over myra. Den teorien røyk fort. Men det er en veldig fin tur. Naturlig nok ganske bratt oppover fra Brattvollheia. Etter hvert kommer en opp i åpent skogsterreng. Flatt og fint. Tiurbæsj og Elg klinkekulebæsj over alt. Turen innover er lettgått. Mange fine bålplasser. Selv om vi antok vi var i virusfritt område så vi både PacMan og Reinlav som fikk tankene på gli. Staudehei er ingen spektakulær topp så her er det turen og skogen en nyter. Ønsker du spektakularitet kan du ta en avstikker til Varen. Der ser du langt. Vi stoppet ved Skaudehei og tuslet ut av stien på leting etter Kreftkjuke. Eller Chaga. En sopp som vokser på bjørk og som i århundrer har blitt brukt av urbefolkning som legemiddel. Vi fant to denne dagen.

Skaudehei_lav_tommetanker

Vi gikk hjem samme vei vi kom, men en rundtur er og mulig. Det er godt merka og det henger kart i starten av løypa.

Hjemme igjen omdannet jeg soppen til te og håper den virker. Bruk naturen.

Skaudehei_Chaga_tommetankerSkaudeheia_kart_Tommetanker