Husk!

Har vi blitt et bedre land? Er vi mer inkluderende og varmere. Jeg håpte det for 5 år siden. Jeg håpte på lys i enden av tunnellen vi alle befant oss i. Gi noen en klem i dag. Og i morgen. Det gjør verden bedre. Dette skrev jeg for 5 år siden, og jeg fikk tårer når jeg leste det om igjen i dag, 1825 dager siden.

“Ingen jeg kjenner døde på Utøya eller i Oslo. Jeg har ingen link til noen av dem. Allikevel sørger jeg. Jeg holder min kone i hånda. Hun tørker mine tårer og jeg tørker hennes og hun gir meg en klem. Jeg har sorg. Jeg føler den innerst i ryggraden. Jeg dro ikke til byen og fakkeltog i dag. Jeg var heller på hytta hvor jeg kjenner hvert strå og hver stein. En fakkel brenner på svaberget. Den brenner for meg. For at jeg skal huske andre. For at jeg skal gjøre mitt. Jeg så at fakkeltog over hele Norge samlet nesten alle. Det varmet i mitt lille hjerte. De som er direkte berørt av tragedien vil lenge ha et helvete. Men den dagen de kommer ut av sitt helvete tror jeg det blir til et litt bedre Norge. Litt bedre i Oslo. Litt bedre i Volda. Litt bedre i Korsvikfjorden. Litt bedre overalt. Jeg er så uendelig glad for at vi bryr oss om andre enn oss selv.”

Jeg syntes tragedien viste at vi er et flott folk. La oss fortsette med det. Bry deg.

Vannvogna neste?

gaffelstjert2_tommetankerutpå_tommetanker

Av og til lurer man jo på det. Har det gått litt for lenger enn langt. En sitter der i den altfor behagelige stolen og aner fare og ingen fred, – men håper i det lengste. Bare sitte litt til før bua skal males, doen tømmes, gresset klippes, båten vasker, hytta rives, hagen vannes, sengetøyet skiftes, oppvasken tas, fjorden tømmes. Bare litt til. Sitte litt til. Bare en liten øl. Det var slik i går. Akkurat nesten slik. En god øl og en god bris. Frisk bris. Og da kom selveste pokemon på besøk. Monsteret himself. Opp som en barriere mellom meg og de lystige dråpene fra Austmann bryggeri. Betegnende nok hette ølet UTPÅ! Og det var det jeg trodde først. Nå har jeg havna virkelig utpå. Og det uten engang å ha åpnet ølflaska. GUDD. Det har gått for langt. Denne skapningen vrikket seg forbi. Diger og dritskummel. Denne gang måtte jeg opp med mobilen, starte PokemonGo og sjekke at denne ikke fantes i spillet, men i virkeligheten. Og heldigvis. Det var verken delirium, abstines, opstopasjon, operasjon eller togstasjon som var feil med meg. Larven fantes og selv om den ikke inngikk i Pokemon sin verden fant mobilen ut at dette var en Stor Gaffelstjert . Den blir til en stor svermer etter hvert. Oh lykke. Jeg var skremt, men lykkelig. Nå kunne jeg åpne ølen allikevel og lytte til denne halvkilos larven som knunste småstein mens den gikk.

gaffelstjert_tommetanker

Gaffelstjert.

Tannspinnerne er nært beslektet med nattflyene og omfatter 25 arter i Norge. De er en variert familie av middels store til store svermere, men de fleste artene har som fellestrekk at de har en tannformet skjelldusk på bakkanten av forvingen. Tannspinnerne er aktive om natta. De tar ikke til seg næring, men tiltrekkes ofte av lys. Larvene lever for det meste på ulike løvtrær.

Så å si alle våre arter lever på løvtrær, særlig bjørk, osp, selje og eik. Gaffelstjertenes (slektene Cerura og Furcula) larver har to trådlignende vedheng på bakenden. Når de blir forstyrret, «vinker» de med trådene samtidig som de skyter ut et langt, rødt vedheng fra hver. Forpupningen skjer normalt i en bløt kokong på bakken eller like under jordoverflaten. Gaffelstjertene forpupper seg imidlertid på en trestamme i en hard kokong som består av en blanding av silke og tygd bark. Så å si alle artene overvintrer som pupper.

På verdensbasis er det kjent cirka 3800 arter. I Norden finnes det 33 arter, i Norge 25

PoketommGo

sommerfugl_tommetanker

En ny farsott redder verden. Appen PokemonGO. Ungdommer begynner å bevege seg utendørs, – ut i den virkelige verden. Ut, ut, ut. Og det er ganske kult. De som kjenner meg vet at jeg liker ute. Pokemon har klart det foreldre har sett på som en umulighet siden telefonene ble smarte og pappa og mamma ennå mer  idiotiske. “Stopp spillinga nå” . “Gå ut å lek litt”. “Lagre spillet ditt nå og kom deg ut din rakker!” “Trykk på pause.” Men nå har altså Pokemon klart det. Dette animerte gufset fra vår nære fortid har klart det. Med Augumentet reality kombinerer de den virkelige verden med den digitale i et spill. Ungene slipper ikke tak i telefonen, men de er ute, og de er sammen med varianter av samme art. Det er da noe. Og de går mil etter mil for å finne, og fange disse digitale vennene. Og figurene har forvillet seg på et globalt nivå. Til og med oppi Brøstadbotn i Troms ryktes det at de finnes. Det er godt å få folk ut. De skulle plassert noen høyt rangerte pokemon figurer langt til fjells. Da kunne vi også fått fjolls til fjells nok en gang.

Min Sony telefon er dessverre ikke smart nok til å laste ned PokemonGo, og dessuten har jeg egentlig alltid hatt den installert i hodet. Jeg ser figurer mange steder allerede. Noen ganger imaginære, andre ganger ganske så analoge. Jeg leter og finner. Og dersom du også ser etter, og leter etter de, vil du finne de. Ganske kult det og.

 

steinegg_tommetankerbaksetemonster1_tommetankerbekketrollet_tommetankerpokemongo_tommetanker

Ta turen til steineggene på Birkeland

steinegg_tommetanker

steinegg2_tommetankerTa turen dit. Sammen med din kjære. Det er verdt det. Til Teinefossen i Birkeland. Det var der vi fant redet til Steinfuglen. Elven her er berusende vakker og forførende spennende.  Kanskje du får se en glad laks av en fiskemann langs elva som har fisket opp en sur , snart kokt, laks. Kanskje du får se steinfuglen. Kanskje du vil bade i elva. Er du vandt til å bade på Værøy vil dette føles varmt. Uansett er dette et fint turområde. Veldig godt tilrettelagt med skilt og infoplansjer. Denne elva og denne fossen har en flott og lang kulturhistorie og kulturminnene står mektige og tette langs elva. Stien starter helt nede ved Flaksvann og tar deg 3 km oppover langs elva. Og ikke uventet , 3 km til bake. Det er bare fint. Nye stier er alltid gøye. Spesielt gøy for oss var det å finne redet til Steinfuglen. Denne usette arten som ikke finnes men allikevel hekker langs norske elvebredder.  Det må være det! Det var lav vannføring når vi var der og det var nok derfor vi tilfeldigvis oppdaget det. Redet var fint formet over lang tid. Det lå til og med egg oppi. Vi tok 2 av dem og lot det fineste ligge igjen. En blir jo lett litt sulten etter en så fin tur. Så nå skal det bli godt å komme hjem og koke noen steinegg.

maya_m_eggene_teinefossen_tommetanker

 

Teinefossen_004L

kart til teiefossen birkeland

fløtningsmur_teie_tommetanker

Obs-Varsel! Trøndere på hytta!

trønderbesøk_tommetanker

Dagen startet som sedvanlig i en tilstand av lavtempo og høykarbo og lavrisiko. En langsom inngang til en fin dag. Rolig sigende inn i det intetsigende. En kopp kaffe og en skive brød med gamlispålegg; Ribberull. Jeg satt i mine egne tomme tanker og lot som jeg tenkte.  Plutselig stod de der! Gudd! Trøndere. Trøndere på hytta. Det var underlig. Jeg trodde ikke jeg kjente noen trøndere. Jeg gjorde det vel egentlig heller ikke. Jeg kjenner salige sørlendinger og syndige nordlendinger. Kanskje et par lure møringer, men ingen trøndere. Til nå. For nå kjenner jeg noen. Hele 4 stykker. Lillian, Erle, Lars og Stig. En familie fra Trondhjem hadde lånt huset vårt et par dager mellom sitt møte med skumle Kaptein Sabeltann og sin ferd ferd videremot lykkelige dansker, kartofler, brusebad og ubegripelig tallsystemer i Århus. trønderbesøk2_tommetankerMaya hadde knyttet bånd med denne dama under en av sine turer til Brasil. Og godt var det. For nå var hun her med familien. I dag kom de til hytta og fikk en smak av sørland, saltvann og skjærgård. Nye folk og fine folk. Båttur og brygge. En Herwa fra 1967 med 15 fot som avsluttes med en 50hester  Johnson kan fortsatt imponere små Trondhjemsbarn. Men akk. Det ble et stuntbesøk. De måtte videre for å rekke en større båt, SuperSpeed fra ColorLine. De dro og vi vinket. Men nå kjenner jeg noen fra Trøndelag også. Kult. Like etter tok jeg tak i mitt eget nakkeskinn og dro av gårde. Til en fin liten tur. Inn bak Sørlandsparkens forvirrende byggverk ligger et fint skogsområde med “Ruben” som sitt høyeste punkt. Roksheia er vel rett navn, men den kalles også Ruben. Dagens TiPåTopp mål. Et par grønne timer i skogen er godt for levra. Brygga ble siste stopp for dagen med grilling av diverse kalkundeler. Et svanepar med tre små tigget restene. Slik skal en dag i ferien være .

3svaner_tommetanker

6 svaner.

 

 

TiPåTopp_Gråmannen

gråmannen_tommetanker

Det ante meg at jeg ville bli blaud, siden det pøsregna når jeg gikk ut av bilen på Kjerrane utenfor Kristiansand. Men som den turoptimist jeg er tenkte jeg at dette må jo være optimalt vær for å besøke Gråmannen. En liten topp i vest. Gråere vær er neppe oppfunnet. Det føltes som å gå rundt i ei gryte med kompevann ispedd en kilo mel og en liter kulturmelk. Burde tatt med snorkel. Men når først grått er vått er det deilig å ha gått. opp og gikk til topps på denne dagen. Regnet stoppa ikke får jeg var gjennomvåt. Det er da en kan nyte turen. Våt er en allikevel. gråmannen_frokost_tommetankerEn grå tung granskog med et ekorns frokostfat vakkert plassert dukket opp. Og en totalt malplassert jettegryte ble passert. Hva har gudene tenkt her? En jette gryte oppe i lia, utenfor elveleier og bekker og det som våtere er. Det er vel bare å jette seg til, tenker jeg. Vel oppe på Gråmannen stilte jeg meg opp som den grå mannen jeg er og så på all den grå utsikten i det grå været. Av og til er grått godt. Da må hodet lage utsikten selv. Den er ofte finere enn det øyet ser. Turen opp til Gråmannen er en fin og lett tur, i variert terreng. Og ta rundturen, da får du se mer. Og ukjente meg oppdaget først den tørre “helleren” når det ikke lenger var noe som var tørt. Turen inngår i TiPåTopp.no

 

gråmannen_tørt_tommetankergråmannen_jettegryte_tommetanker

Min sommer; Minutt for minutt

 

minuttforminutt_tommetankerEn sommer skal passere, minutt for minutt. Helst i et tempo du selv finner akkurat passe. Et tempo som står i stil med deg og dine. Ingen stoppeklokker eller vekkerklokker. Kun blåklokker. Tiden skal av og til stå stille. Av og til tikke langsomt, og en sjelden gang fly av gårde. Vår opplevelse av tid og hva vi fyller den med er særdeles individuelt. Min tid fyller jeg ikke, den fylles. Av natur og kultur og noen mennesker. Sommeren er over oss. Den er under oss. Den er foran oss og den er bak oss. Men min sommer er akkurat her. Hva som skjer i neste minutt vet jeg ikke. Ta deg god tid til å ikke ha dårlig tid. Det er sommer.

Kortreist utsikt

redalsheia_blomster_tommetanker

BlomsterFinn har fått en konkurrent. BlomsterTomm har spirt opp fra fruktbar jord og nådd klorofyllens høyder i de vakres rike. Jeg skulle gå en tur rundt Redalsheia på Jegersberg i Kristiansand. En fin tur, og med min evne til å dette ut av oppgåtte stier ble det en lang tur. På kvers og tryss over sti og vei. En grå dag med hang til regn i lufta. Det ble kortreist utsikt på denne turen. Helt i starten la jeg merke til de vakre vannliljene som akkurat nå forstyrrer oss med sin skjønnhet og perfeksjonisme. På denne turen skal jeg helt uten å ta frem min feminine side kun se etter blomster. Og jøje både deg og meg så mye fint. Hvorfor skal man se så langt for å få utsikt når det holder å se ned. Den nære nedsikten byr på vakker utsikt. Sett deg ned rådyr_tommetankerog hils på en blomst. Se på dens vakre detaljer og fine former. Naturen er vidunderlig underlig. Jeg så mange blomster på denne turen så ja; det ble den kvinnelige Tomm som dominerte her. Helt til jeg nesten var hjemme igjen. Da hendte det en manneting. Det hadde begynt å regne og jeg følte meg som et stykke blaud papp da jeg så den. – Rådyrbukken. Fin og stor og staselig. Vi stod å så på hverandre en stund og nikket av respekt til alt det vakre vi omgir oss med. Takk for turen og takk mr. rådyr for at jeg kan gå i din skog.

Sommerminner

feriegjester_tommetanker

Og så har første pulje feriegjester trukket hjem igjen. Nevø med samboer dro heim igjen til Oslo og Svoger med niese tok flyet oppover til Målselv igjen. Siden vi nå en gang har valgt å bo så inni helsikes fint til her i perleraden på det krabbende og velsigna Sørlandet så innebærer det jo også at vi må to i mot gjester med åpne armer. Og det gjør vi. Sommer gjester sprer glede inn i våre enkle hjerter og vår sommer er ikke den samme om ikke vi har besøk. Sammen opplever vi ting. Vi gjør ting og skaper historier. Gode ting og fine ting. Ting som setter seg i minnet. Av og til kan sommergjester også utnyttes på det groveste til praktiske gjøremål. En må bare be de pent og gi de ei øl etterpå. Enkel, billig og importert arbeidskraft. Og sommergjestene i år etterlot seg mange gode minner. Fine sommerminner som vi skal ta vare på helt til de er brukt opp. Det kan jo være at noen av gjestene vil etterlyse sine egne sommerminner, men da svarer vi bare; “Det har vi ikke sett”. De kan ikke ta minnene fra oss. Det er ufint, selv om enkelte av disse sommerminnene er det vanskelig å knytte historier til.

Og blant minnene i år finner vi 1 par blå semsket dansesko, 1 par rosa flip-flops, 3 sukker, en romslig lunsjboks med svak odør av jarsberg, 1 sort drikkeflaske, 2 deilige styling skum flasker fra got2be, 1 flaske , 1 krølltang, 1 lett brukt tannbørste, en ladekabel, ett kattefoto og 2 sunsilk 4-ever fresh produkter.

 

Jeg skal ingen steder!

hey_there_tommetanker

Mens medferierende og andre frihetselskende turister drar til varmere strøk, høyere strøk, farligere strøk, langt borte strøk blir jeg sittende her. Jeg sitter ned på svaberget og ser ei bølge passere, og så ei til. Og jommen meg kom det enda noen bølger forbi. Noen jeg kjenner betaler mye for å oppleve noe annet i ferien. Ti tusenvis av kroner for å komme til et land hvor maten er billig og strendene fine og gradene varme. Jeg har gjort det mange ganger selv, men aldri om sommeren. De nære ting er altfor fine i vårt vakre land til å reise vekk fra dem om sommeren. Skoger, skjær, sjø og fjell. Myrer, maur og mygg. Topper og tinder, daler og svaler. Gudd å fint land vi bor i. Jeg kan skjønne på en måte at folk har lyst til å komme hjem knallbrune og skryte av at det var så varmt at de ikke orket å gjøre noen ting. I Norge, om sommeren, er det akkurat varmt nok til at det er lett å gjøre noen ting. Og det er det jeg liker. Oppleve de små tingene rundt meg, der jeg er.  Spektakulære ting er ei heller aldri langt unna. Jeg unner alle en fin, deilig ferie. Min blir fin, men ikke langt vekk.