Ikke rart han kan svømme fort

Vi bada i Tretjønn i går. Såpass lenge at jeg ble blå. Bortsett fra øynene som var røde som nykokte reker. Det var varmt i vannet og vi svømte og svømte. Men Lucas svømte fortest. Han var kjapp i vannet, som han er på landjorda. Det var først da vi kom opp av vannet og han sovna på magen på teppet at jeg skjønte hvorfor han kan svømme så fort.

Han har fire bein.

En god liten oppfordring på starten av dagen

Tagging av den gode sorten. Det satte et smil på min munn og gode tanker i mitt hodet. Solen skinte i det jeg gikk inn i M3 bussen på vei til byen og en ny arbeidsdag. Som vanlig dumpet jeg ned i et sete og tok sikkerhetsselen på, som den eneste i bussen. Litt rart at når det var påbudt med munnbind i bussen brukte alle det. Det er også påbudt med setebelte, men ingen bruker det. Men det er en annen grublehistorie. I det jeg festet setebeltet så jeg på stolryggen foran meg. Noen hadde tagget. Og denne gangen var det ikke at ” Torgrim er en taper” eller at “Josefine er ei hore”. Ei heller noen dårlig tegnede kjønnsdeler. Nei. Det var en klar og rett på oppfordring. “VÆR SNILL MOT ALLE” etterfulgt av et lite hjerte. Det er en oppfordring jeg har lyst til å følge. Det er en oppfordring jeg håper at alle som setter seg i dette setet på denne bussen vil følge. For er jeg snill mot alle vil jeg gjøre mange glade. Og mange av de som blir glade av at jeg er snill vil sannsynligvis selv være snill mot andre. Og slik sprer det seg.

Du blir glad av å være snill.

Satt du på en kassett?

Jeg selger mine tegneserier. Jeg selger minne minner mens jeg minnes dem. “Tegneserier var viktige for meg når jeg var liten”, forteller jeg mine barnebarn. “Tegnehvafornoe?” spør de. De har knapt sett noe så dumt. En haug med tegninger satt opp etter hverandre med små hvite sirkler over med tekst inni. “Hva er vitsen?” lurer de. “Kan du ikke bare se film heller” spør de. “Nei. For når jeg var liten satt jeg meg ned i en stol og satt på en kassett og leste tegneserier. Kunne sitte i flere timer. Og jeg gledet meg alltid til det kom et nytt blad i butikken.” “Satt du på en kassett? Du satt jo på en stol sa du.” de skjønte ingenting av hva jeg sa.

Å rydde på loftet er moro. En eske med tegneserier dukket frem. Jeg har jo lest dem 200 ganger og mine barnebarn gidder ikke lese dem en eneste gang så jeg la du ut på Finn.

Det tok ca. 37 minutter før den første meldte interesse. 4 av bladene er sendt opp til Loddefjord for et nytt liv der. Godt at noen liker tegneserier ennå.

Barnebarna vet i alle fall hva en tegneserie er nå. Og en dag finner jeg vel en kassett slik at jeg kan belære disse små uvitende krapylende om hva det også er.

Tungtvannsaksjonen på Rona

I utgangspunktet tøffe greier tenkte jeg. Farlig og viktig. Spennende og dødelig. Masse assosiasjoner kommer opp i lillehjernen når jeg ser eller hører ordet tungtvann. Sabotasjeaksjonen på Hydro sitt anlegg på Rjukan var viktig for 2. verdenskrigs utfall mener mange.

Tungtvannsaksjonen var ein serie militære sabotasjeaksjonar mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i Telemark under andre verdskrigen. Aksjonane vart utførte av dei allierte og hadde som mål å hindre at Tyskland fekk tilgang til tungtvatn produsert på Rjukan. Tungtvatnet var viktig i atomforsking og i eventuell produksjon av atomvåpen.

Nå er det muligens tid for en ny sabotasjeaksjon. I en hylle på Meny Rona så jeg disse beholderne med tungtvann. De ødelegger hele min assosiasjonsverden. DEt går vel ikke an å kalle en cocktail med bringebær og ingefær for noe så hårete som tungtvann. Eller hva med Tungtvann som inneholder Pasjonsfrukt. Nei og nei. Rett og slett ikke tøft nok.

Jeg får ringe de allierte.

Monstermåker

“Skulle likt å ha sett den måka”, tenkte jeg så opp i lufta. Men der var det jo ingen ting å se. Bare luft og litt flystreker. Men gudd. Jeg holdt på å trø rett inn i denne halvkilos måkeskiten. Heldigvis steget jeg over. Noen underlige blikk fikk jeg jo når jeg stoppet og tok bilde av denne etterlatenskapen mens jeg smilte. Noen vil sikkert påstå at det er en eller annen som har mistet en soft-is der på fortauet. Men jeg velger å tro noe annet.

Det er mer gøy.

FFF. Fun Flått Facts.

Flått gjort tenker jeg hver gang jeg er på hytta. Det er som om det regner flått på meg. Kona får sjelden. Andre får aldri. Men jeg får alltid. Jeg er kanskje rette typen for flått. De ser på meg som et lett bytte med søtt blod. Eller kanskje det er fordi jeg alltid surrer med ett eller annet i skog og kratt.

Flåtten er heldigvis ikke så farlig som VG og Dagbladet vil ha det til. Sjansen for å blir sjuk er liten. Allikevel bør en jo følge med på bittstedet en stund dersom en flott har klart å stikke hodet under huden din. Klør det fortsatt etter tre uker bør du ringe på ei bjelle et sted.

Fun flått facts

Vsiste du at en flått kan legge 2 til 3000 egg.

Ukjært barn har også mange navn: Flått eller skogflått, også kalt skaubjørn/skaumann/hantikk/tege.

Hanflåtten suger ikke blod. Den hopper bare på deg for å leite etter ei dame han kan sjekke opp.

Du kan ta en egen flått-vaksine om du bites ofte. Spør på apoteket.

Flåtten trenger fukt så håp på en tørr sommer.

Setter du deg ned akkurat der en hjort har sovet samme natt vil du muligens få høre ditt eget hyl.

Tanketomm rødmet jeg i hagen

Det gikk plutselig opp for meg der jeg gikk rundt på hytta og klippet gresset med min gamle kantklipper. Midt i all susinga og i en skur av gress og mosebiter stoppet jeg klippinga. Jeg har en sånn gresstrimmer som har en tråd nederst. Den svirrer rundt i uhorvelig fart og meier ned gress og ugress. Og om den treffer en stein så kan det hende at det kuttes av en bit av tråden. Men automatisk glir det ut litt ny tråd så jeg kan klippe videre. Genialt enkelt. Og når trådsnella en dag går tom kan jeg bytte den. Bare å kjøpe en ny snelle med plast-tråd. . . .. . . . . . .Plast!

Det var da jeg rødmet. Her har jeg i mange år gått rundt på hytta og klippet med kantklipperen med plasttråd som blir kortere og kortere. Lurer på hvor mange meter med plasttråd som jeg i min tanketomme tilstand har spredd ut over hyttetomta. Det er ikke lite. Hver gang jeg klipper forsvinner det noen cm tråd. Plast som jeg går nynnende rundt og frivilling strør om meg med i naturen. Nå skal jeg prøve å slutte.

Noen som vet om det finnes biologisk nedbrytbar trimmetråd.

Eller muligens gresstrimmer uten tråd.

Den uperfekte blomsten

Noen blomster er ikke som andre blomster. De faller utenfor standarden til blomsten de representerer. Det gjør dem ikke mindre vakre og interessante. Det gjør dem bare mer spennende. Usymmetrisk skjønnhet i et symmetrisk landskap. Det at noen ikke er som alle andre er det beste for alle andre. Ingen blomst er uansett identisk med en annen. Særpreg er fint.

Humlene og biene kommer til den blomsten også.

For en fossefin tur. Dikeelva er en perle.

Brattefoss_Dikeelva_tommetankerEller perlekjede om du vil. For her ligger fossene på rad og rekke. Ikke så langt unna Kristiansand ligger Birkeland. Bare litt innover og oppover. I Birkeland har de et turlag som skikkelig ruler. Masse fine turer å velge mellom. Under pandemien var det littmindre folk der enn på Jegers og Hamresanden. Jeg ble litt starstruck denne dagen i Birkeland. Vi valgte å gå langs Dikeelva. En mils elv mellom Oggevann og Flakkvann. Eneste forventningen jeg hadde var å se en foss jeg hadde sett på et bilde. Og den forventningen ble innfridd så det holdt. Hele fem fine fosser så vi på vår lille rundtur. Vi startet ved skytebanene innforbi Flakk. God skilting og god merking gjør det lett å finne veien. Men turen passer kanskje ikke for de minste med korte snublete bein. Ei heller med barnevogn og trillebag. Mye opp og ned og trangt og steinrøysgåing. Også noen skumle smale geitestier hvor en kunne dette litt for langt ned med litt uflaks. Men akkurat slikt gjør jo turen også litt mer spennende. Elva var en wow-opplevelse hele veien. Nye fine kulper og skvulper. Det står at turen tar va 2 timer, men bruk mer. Brattefoss, Hoggefoss, Nedre og Øvre Natveitfoss og så Vrangefoss da. Fossen fikk sitt navn fordi det var “vrangt” å fløte tømmer gjennom den. Og elva var spekka med gammelt tømmer. Vi lukket øynene og så for oss slitet og farene og den helt vanvittige jobben det må ha vært å fløte tømmer ned dette vassdraget.

Turen hjemover tok vi innaskjærs. På fine skogsstier, også her uvanlig bratt noen steder , kom vi tilbake. Vi passerte 2 husmannsplasser, Eikhola og Homslia på veien. Her var det satt opp informasjon om de som en gang bodde her. Spennende lesing om et liv som var hakket hardere enn det vi har nå.

Dikeelva var en stor opplevelse for en som går mye tur. Og neste gang det har regna i ei uke skal jeg opp igjen.

Les mer her: https://allemannut.blogspot.com/2013/11/dikeelva.html