Er jeg et Julenek?

julealigator_tommetankerJula siger på. Med alt hva den har av deilige dufter og smaker og syn og opplevelser. Jula er en knakende fin tid. Forventninger innfris og vi drømmer om snø.

Jeg liker den Julestemningen som går utenom stress og mas. Julestemningen som bygger på tradisjon og som  varmer både sjel og kropp. Det kan være lukten av et ekte juletre. Det kan være å tenne et adventslys selv om en ikke er troende. Det kan være en litt klein, men fantastisk, barnehagebakt pepperkake. Det kan være Askepott på TV. Det kan være lyden av en kjent julesang. Tradisjonene er mange i tiden vi er inne i. Jeg liker dem.

Selv ikke en krokodille med skjerf, lue og votter som skyver en spark full av presanger skal få meg vekk fra julestemninga. Kun 499,-.

Et Hageland her i byen har konvertert til Disneyland og gjør sitt for å knekke en tradisjonsforfølgende julestemningsmann som meg. De jobber hardt med julestemningsdempende produkter, men jeg lukker øynene og går utenfor. Der har de fortsatt juletrær som lukter juletrær. Jeg glemmer heldigvis fort Sjiraffen som sitter på kjelken sammen med en snømann.

julegiraff_tommetanker

Lurer egentlig litt på hvem som kommer på disse tingene. Han eller hun som plutselig sier; “Jippiiii. Nå har jeg det! Vi lager en Sjiraff som sitter bak en snømanngutt på en kjelke.” Og så lurer jeg på hvem kollegaen er til denne personen. Kollegaen som sier; “Det var en god ide! ” 

Nei. Takke seg til nisser og nek.

En kortreist opplevelse

sotåsen_lucas_tommetankerDet gikk mot nedgangstider denne dagen. Solnedgangstider.

Soloppgang og solnedgang er best fra Sotåsen. En liten sukkertopp ikke langt fra Stangenes i Randesund. Etter en dag med vindusvask, senterbesøk, ski og ski og ski på TV tok Lucas meg i nakken og jeg i hans nakke. Vi dro hverandre motvillige ut døra og inn i bilen. Den tok oss litt lenger ut i Randesund. Til Sotåsen. Bilen har vært der før. Med oss inni. Mange ganger. Der slapp bilen oss ut og jaget oss inn i skogen. Det er den fineste lille kveldsturen som finnes. Bitte litt skog og bitte litt bratt og bitte litt mye storslagent. Vi skulle opp for å se på nedgang. Solnedgang. Det var noen skyer som ville det annerledes så vi så aldri solen gli ned i havet. Men vi så nok og vi fikk en kortreist opplevelse sammen. Det skal ikke mer til.

sotåsen_lucas_sover_tommteankerkart_sotasen.jpg

Lang historie

Sotåsen har en lang og spennende historie som vakthytte mot svenskene i 1905 og var også i bruk 9. april 1940. Navnet tilsier at den kan ha vært brukt til vardebrenning helt tilbake til middelalderen. I dag brukes den av Randesund historielag. Noen sier at navnet kommer fra hvordan heia så ut fra sjøen. En sote, eller såte. En høysåte. 

https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/sor-og-vestlandet/verneverdige-etablissement-avhendet-i-lopet-av-forsvarets————kulturminneprosjekt/arosveten-og-sotasenrandesund/.

Noe for Start?

tilhengere_tommetankerSviktende publikumstall på grunn av publikum som ikke kommer. Supporteren er lagets 12. mann sies det. Og det er sant. Tiljubling fra fulle tribuner kan løfte et lag og lage glede og selvtillit langt inni spillernes hjerter. Personlig er jeg altfor lat til å være fotball-tilhenger. Egentlig beundrer jeg litt de tilhengerne som følger sitt lag i tykt og tynt. Men de blir færre har jeg skjønt. Og jeg er i alle fall ikke en av dem. Har ikke vært på Sør Arena i det hele tatt. Jeg registrerer hos mine mer fotballinteresserte venner at Startsupportere er en smått utdøende rase. En gang var det 14448 tilskuere på stadion og så på Start spille mot Viking. Det er 12 år siden. For litt siden spilte de mot KFUM. Da var det 2615 tilskuere. Og i går var det en viktig opprykkskamp på stadion. Da var det 4013. Men jeg så et skilt uti sørlandsparken.

Der kan tilhengere leies.

Kanskje det var noe?

Vi ønsker en fargerik domkirke!

Og ikke bare i overført betydning. Fargelegg kirken! Det var oppfordringen til barnehager og skolefritidsordninger rundt om i Kristiansand. Tegnekonkurransen ble sendt ut av vårt velduftende bakeri GEHEB. De er med på laget når vi lager ekstra julestemning på øvre torv i Kristiansand. For andre året får vi lov til å bruke selve fasaden på vår flotte kirke til å spre litt julevarme og litt julemoro til store og små. Tegnegleden og fantasien til byens håpefulle står det i alle fall ikke på. Vi fikk en mange og masse og mye og flott. Blant alle de fine tegningene vi fikk inn har vi trukket ut tre som skal bli vist på kirka. Norges største barnetegninger! Vinnerne får dere se på premieren 12. desember. I mellomtiden kan dere kanskje finne fram et barn eller barnebarn og besøke skøytebanen eller julebodene eller hele fine Kvadraturen og rett og slett bare glede dere til juleshowet.

fargelegg_kirken

 

Stakkars mann

opp_bakken_puh_tommetankerHan kom seg aldri opp til toppen. Busstoppet jeg vanligvis bruker er på en bakketopp. Jeg står og skuer på bilene som kjører forbi og på el-syklene som ubesværet forserer den lange bakken og på barn på vei til skolen på sine sparkdrevne sparkesykler. Og i dag så jeg en gul prikk langt nede i bakken. En mann kom løpende oppover. Ikke så fort, for det er en lang bakke, men han løp så godt han kunne. Men før han nådde toppen stoppet han. Han snudde og gikk nedover igjen. Ut av syne. Men plutselig var han der igjen. På vei oppover bakken. Løpende. Han kom nærmere og nærmere. Faktisk litt lenger enn forrige gang. Men så stoppet han og snudde og gikk nedover igjen, ut av syne. For tredje gang kom han oppover. Kanskje han hadde tatt bedre fart denne gangen.  – – – Men nei. Han kom seg ikke opp til toppen nå heller. Han snudde igjen. Stakkar. Jeg gikk nedover bakken neste gang jeg så han kom oppover. “Jeg skal gjøre en god gjerning og hjelpe han det siste stykket opp til toppen,” tenkte jeg.

Men i det samme kom bussen min så jeg måtte hoppe på den. Fra bussvinduet så jeg at han nok en gang måtte gi tapt og snu.

“Han ender sikkert opp med å gå rundt,” tenkte jeg.

Det blir levende juletre i år

Kunstige juletrær er ut. Det blir et sprell levende juletre i år. Eller vi kan kalle det et førjulstre. Ikke bare på en fot, men på to føtter. Et juletre som til og med kan få oss sangvegrende sørlendinger til å trippe rundt treet i muntre toner. Problemet blir når vi skal legge pakker under treet. For det første står det ikke stille i mer enn et nanosekund av gangen. For det andre vil sannsynligvis treet ikke klare å holde de klåfingra greinene unna pakkene. For det tredje er nok de fleste pakkene til treet selv;- hvor gøy er det?

Men lurt er det med levende trær. De er miljøvennlige, kortreiste og smiler mer enn kunstige. Vårt tre fant vi blant barnebarna våre. Men når julen nærmer seg tenker jeg vi skal finne fram øksa, gå ut i skogen og finne det fineste juletreet som finnes.

mina_juletre

 

 

Når barna fargelegger Domkirken

tegnekonkurranse_jul_domkirkenVi gleder oss masse. Konkurransen er i gang og bare noen få dager igjen til innsendingsfristen. Før jul i fjor fikk vi inn masse flotte tegninger. Vi håper på enda flere i år. Kunstnerisk skapt av barn i barnehager og skolefritidsordninger fra hele Kristiansand. Det er helt vilt fantastisk hvor flinke alle sammen er. Vi håper på det samme i år. Det er bare 3 dager igjen til tegningene må være sendt inn. Tre av tegningene velges ut og går inn som en del av juleshowet. Det er så flott at så mange gleder seg til juleshowet. Og mens barna sliter ut tusjer og fargestifter kan vi andre bare glede oss til en ekstra dose julestemning. Showet har premiere 12. desember.

Mer om tegnekonkurransen finner du her;

https://kvadraturen.no/nyheter/hvordan-vil-du-at-domkirken-se-ut-paa-3d-lysshowet/

fargelegg Kirken2_tommetqanker

 

Tomm spiller piano

tomm_piano_tommetankerSkru opp lyden. Det er nesten for fint til å være sant. Tomm spiller piano. Jeg er åpenbart et naturtalent. Vi fikk oss piano for et halvt år siden. Det var egentlig til barnebarnet. Han går og tar pianotimer og spiller i band og har litt musikalsk talent som ingen DNA analytiker skjønner hvor kommer fra. Generasjoner med tonedøve og passgangdansende slekt burde ikke fremavle en liten gutt med musikk i hodet. Men han sitter nå der. Han hører en sang en gang og så spiller han den selv. Ganske fantastisk. “Prøv du Bestefar” oppfordret han. Det viser seg at jeg er en ny liten Bach eller Beethoven. Det kom bare. Tangentene fulgte fingrene og pianoets små strenger sang lykkelig tilbake.

Jeg visste at jeg har talent for å tegne. Men jeg visste ikke at jeg også kunne spille piano.

Jeg vet det dessverre fortsatt ikke. Vi hadde en pianostemmer i huset i 5 timer. Nå er pianoet tipp topp og lyden fantastisk. Dessverre ikke med meg ved tangentene. Det eneste jeg kan er Fake News.

Tomm innboks på første rad?

buss_eller_kino_tommetankerAlle de rare store ordene har lyst mot meg i det siste. Enten i det jeg kommer for seint til bussen og må løpe etter den, eller om jeg kjører bil og havner bak bussen i svært saktegående kø. Helt i umiddelbar nærhet av bussens bakende. TikTok. ZZZZZZZZZZZ. MASCARA. SCHÆFER. PUBG og en haug til med rare ord. Jeg ser dessverre litt dårlig på lang avstand så først fikk jeg ikke med meg den lille teksten. Og når jeg kom nærme nok  til å se den lille teksten skjønte jeg den ikke da heller.  Hmmmm tenkte jeg. “Hun på rad 1 ser fornøyd på en TOM INNBOKS etter å ha ryddet.” Hvem er fornøyd med en tom innboks tenkte jeg? Hvorfor er hun fornøyd på rad 1? Sitter ho på kino og rydder i innboksen? Hæ, tenkte jeg helt til jeg fikk se neste buss bakfra på nært hold. Der stod det “Hun på rad 7 SOVER DYPT fordi hun kan.” Hvem sover dypt på Teater? tenkte jeg. Er stykket så kjedelig. Underlig reklame uten avsender. Men nysgjerrigheten min var vekket selv om jeg tenkte; HÆÆÆÆ i mitt tomme hode nok en gang. Jeg nevnte jeg disse kryptiske budskapene til en venn.

buss_eller_kino2_tommetanker

“Jeg tror det er bussen de snakker om og ikke kinoen.” sa hun.

Hmm tenkte jeg. Og AHA littegrann. Med rad mener de sete tror jeg. Men rad 1 i bussen er bare ett sete. Det må være norges korteste rad. Av og til blir reklame litt kryptisk, selv for meg. Det ser jo ut som mye av kampanjen også retter seg mot ungdom som allikevel tar bussen.

Skjønte ikke denne, jeg har Tomm Innboks.

buss_eller_kino3_tommetanker

 

 

Trekk pusten, trekk kortet og gi litt.

blakk_lørdag_tommetanker

Black Friday. Hele klodens elleville deilige kjøpedag. Voksenrussen stormer butikkene. Vi bruker så mye penger at vi tror vi har spart litt. Den sorte fredagen er over oss. Midt i mørketia blir alt ennå mørkere. Faktisk helsvart. Selv om næringen er i ferd med å skyte seg i foten med Black Month, Black Week og Black Tuesday og Black Wednesday.

Men fredag er fortsatt D-dagen. Dette er dagen da både dører og folk går av hengslene. Kredittkort blir varme og kontoer blir tomme. Dagen da vi bruker masse penger på alt vi helt sikkert virkelig trenger.  Kjøp det du vil, men ikke litt til.

Og etter Black Tuesday kommer Blakk Lørdag.

For noen er det Blakk Year. Det er deilig å shoppe nye ting. Men det er også deilig å gi. Bruk også dagen til å gi noen andre en god tanke eller en god mynt inne i all handlegalskapen. Bor du i Kristiansand og senker blikket litt så sitter det noen tiggere i Markens. Med en utstrakt kopp sånn ca. i handleposehøyde. Gi litt, de trenger det. Og pengene vil sannsynligvis gå til noen som ikke har alt de trenger, og som  kanskje aldri får det. De har Blakk Month, Blakk Year og Blakk Week nesten alltid. Men gir du litt får de litt mer. Gi de en lys fredag.

 

“The term “Black Friday” came out of the old Philadelphia Police Department’s traffic squad. The cops used it to describe the worst traffic jams which annually occurred in Center City on the Friday after Thanksgiving.
It was the day that Santa Claus took his chair in the department stores and every kid in the city wanted to see him. It was the first day of the Christmas shopping season.
Schools were closed. Late in the day, out-of-town visitors began arriving for the Army-Navy football game.
Every “Black Friday,” no traffic policeman was permitted to take the day off. The division was placed on 12 hours of duty, and even the police band was ordered to Center City. It was not unusual to see a trombone player directing traffic.”