Forureising

forureising_tommetankerDet er vakkert, og drømmende, men med en bismak. En stille solnedgang i Vestergabet mellom fastlandet og Flekkerøya. Det er skyfritt. Nesten. Det er så fint. De eneste skyene vi ser er menneskeskapte. Solen skinner på flystripene. Flyene som frakter oss dit vi vil. Av og til må vi reise. Av og til vil vi reise. Og kanskje vil vi reise for mye. For ofte. Til alt for mange steder. Jeg ser opp på den vakre himmelen og ser vakre spor etter fossilt brennstoff. Fly forurenser. Transport forurenser. Vi vet at vi forurenser vi mennesker. Men vi kan ikke la være. Ikke jeg heller. Selv om målet ikke helliger midlene. Så hvordan det hele ender er uvisst. Men transport av varer og mennesker er en stor bidragsyter til at jorda føler seg dårligere. Jeg håper vi finner ut en måte å reise mindre på. Kanskje smartere. Kanskje grønnere. Det viktigste vi kan gjøre er å tenke på det. Det er umulig å ikke etterlate søppel, men om vi tenker på hva vi legger igjen i det daglige så legger vi kanskje igjen litt mindre etter en stund. Det er verdt en tanke.

FORTNITE og FAMILIE

Fantastisks smart design. Skaperne av Fortnite har truffet inn i ryggraden på mitt barnebarn. Han er 11 år. Det er en koselig alder å ha i nærheten. En som er 11 er en stor gutt. Av og til. Eller egentlig er han en stor gutt nesten hele tiden. Han vokser seg inn i erfaringer og kunnskap som gjør han til et nytt menneske. Ikke det lille barnet lenger. Men han er heller ikke helt uavhengig ennå. Av og til er han liten. Han bor hos oss mye og i helgene kan han ha en kompis på overnatting. Et bevis på at han ennå ikke er flau over sine besteforeldre. Det skjedde i går. Men ikke bare en kompis, – det kom to.  PC-er, skjermer, tastatur og bolle med chips. Alt ble stabla inn på vårt lille gjesterom. FORTNITE skulle spilles. Dette altoppslukende dataspillet som regjerer verden akkurat nå. Til daglig er det rigide spillrestriksjoner som gjelder. Med kompiser på besøk på en lørdag fikk de kjøre på litt lengre. Spilldesignen er som andre spill. Luske og skyte og prate og samhandle. De sitter med headset og mikrofon en halvmeter fra hverandre og prater med hverandre og andre over nettet. Det går for seg og er gøy å se på. Heltene i spillet er store og sterke. Vakre og fagre. Tøffe som bare det. Damene har pupper og mennene muskler. Men et lite tillegg er genialt, tror jeg. 10-12 årige gutter synes muskler og pupper er spennende, men i spillet finnes også rosa hester og myke kosedyr. Elementer som ennå ikke helt har sluppet taket i denne alderen. Genialt. Disse guttene er ennå ikke tøffe nok til å slippe barndommen helt og er heller ikke flaue for å vise at det finnes litt barn i dem. For mens Lucas og kompisene spilte vilt på den ene skjermen, stod hele slekta og smilte på den andre.

“Darkness Rises”

Koselig.

darkness_rises_tommetankerfortnite_familie_2_tommetanker

Kristiansand Domkirke gir meg prestajonsglede

byggesett_kirkeDette er bitene i et puslespill. Bitene som preger hjernebarkene våre om dagen. Det er gøy med kirke. Ennå gøyere med domkirke. Og ennå gøyere å gjøre noe med en kirke i Norge som ikke er gjort med en kirke i Norge før. På jobben sitter Kent og meg og lager et lysshow som skal skape mystikk, storslagenhet og magi på fasaden til Kristiansand Domkirke. Et avansert 3D mapping-show skal bekle vår kirke. Vi plukker den i fra hverandre, for så å sette den sammen igjen. Det er som bitene i et puslespill. Vi utfordrer vår egen og hverandres kreativitet og visuelle skapertrang. Brikkene i puslespillet er detaljene i fasaden. Vi prøver og feiler og jobber oss oppover og nedover denne nygotiske arkitektoniske perlen av en kirke. Kanskje sitter arkitekten selv;  Henrik Thrap-Meyer der oppe i det høyeste og ser ned på kirkebygget han tegnet og som ble vigslet i mars 1885. Jeg håper han smiler og liker det han vil få se i 2018.

Det er foreløpig ingen prestasjonsangst forbundet med dette oppdraget fra Kvadraturforeningen i Kristiansand. Kun glede.

Min aller største utfordring

domkirka_2_lerret_tommetankerDet er litt rart å tenke på men det er en drøm som går i oppfyllelse. Å lage noe stort og flott som blir lagt merke til og husket. I alt jeg gjør ønsker jeg å gjøre mitt beste. Enten det er et visittkort eller en stor konsern film. I jobben min i Bigwig får jeg bruke mine kreative innspill inn mot mange ulike målgrupper for mange ulike firma fra et utall bransjer. Det er ofte det som er utfordringen. Mangfoldet. Å finne og forstå målgruppen og spisse det vi lager inn mot dem. Sammen med kollega Kent treffer vi ofte blink eller ganske nær. Vi er rett og slett flinke i det vi gjør. Det som gjør denne jobben til en så stor utfordring er faktisk målgruppen; Høytidsstemte småbarnsfamilier i førjulstiden. Vi skal ikke bare få dem til å se og registrere. Vi skal få dem til å komme opp foran kirken og vente. Utendørs. Og når showet start skal de måpe. De skal smile. De skal peke. Vi skal gjøre dem varme i hjertet og kanskje gi dem tårer i øynene. I siste del av desember skal vi male kirken med lys. Vi skal skape høytid og latter. Vi skal skape glede og mystikk og forhåpentligvis masse magi. Kvadraturforeningen gav oss utfordringen.

Vi skal 3D mappe Kristiansand Domkirke og skape et helt nytt lysshow.

Selv om det er vi to i Bigwig som lager showet gleder jeg meg som et barn til å stå på torget foran kirken og se showet for første gang.

Se filmen først. Så se andre.

 

“Jeg ser at du har det vondt.” Kanskje vanskelig å si til noen. Ordene innebærer en fortsettelse. Disse ordene krever en episode til. Du kan ikke bare si dette og gå videre. Men disse ordene kan lett forandre mottakerens liv. Kanskje også mitt.  Jeg må aldri undervurdere mine evner til å påvirke andres liv. Kraften jeg har. Vi må aldri undervurdere oss selv. Den muligheten vi har til å se andre og ikke minst, vise at vi ser andre er kraftfull. Dette vitnesbyrdet fra denne mannen er en rolig påminner.

Viktigheten av meg selv for andre. Viktigheten av deg selv for andre.

Se filmen først. Så se andre.

 

Og takk til Maya som minte meg på dette.

 

Filmen kommer fra https://www.facebook.com/upliftconnect/

Koselyder

De små lydene. Små lydbølger som treffer ørene. Inni lyden ligger assosiasjonene til noe godt. Lydene fra dem du er glad i. Lydene fra det du er glad i. En avslappende hinne med et lite smil legger seg tynt over hjernen. En behagelig bekreftelse på at livet ikke er så verst. Vår ellers så jevne kaffetrakter hadde en god dag i dag. Den hilste meg velkommen til denne dagen med kosesurkling. Jeg smiler ennå.

Digigale spor

top_job_picks_for_you_tommetankerJeg aksepterer digitale spor. Jeg aksepterer vilkårene. Jeg aksepterer at du vrenger mitt liv. Jeg aksepterer at du vet mer om meg enn meg. Jeg har krysset av bokser i hytt og gevær. For hver ny App gir jeg vekk litt mer av mitt liv til verdens databasser. Men så liker jeg jo å dele og tror ikke at verden går videre med å lukke vinduer og dører. Så jeg er ikke redd for å akseptere og dele min nettadferd med verden. Jeg får de annonsene jeg muligens er interessert i og den infoen som kanskje kommer til nytte. Storebror ser meg, og det er skummelt og fint på samme tide. Det er når all denne informasjonen digitale annonsører og analytikere sitter med kommer med overraskende tilbud at jeg lurer på om jeg er på rett hylle. Siden jeg er designer og historieforteller i digitale medier gir LinkedIn meg jevnlig tilbud om utlyste stillinger som kunne passe for meg. Og alt er sånn ca. innafor og i “mi gate”.avl1_tommetanker

Helt til i dag. Jeg skumleste nedover i lista med jobbtilbud. Design, design, design, design, design, avl, design . . . . . . . . . . .AVL? De spor jeg har etterlatt på det store internettet har altså blitt analysert dit hen at jeg muligens kunne tenke meg en jobb som Fagrådgiver Avl, med nytt arbeidssted i Byrkjelo i Sogn og Fjordane.

Hmmmm. Nye utfordringer! Kanskje jeg skulle bytte beite?

avl_tommetanker

Gratulerer Torvkvartalet

torvkvartaletHill, hill! Smilefjes og tommel opp. Slik kan det gjøres. Jeg blir av og til stolt av byen jeg bor i. Torvkvartalet er en av de tingene jeg har blitt stolt av. Det var fine hus en gang. De er fine fortsatt. Fasadene vi vanlig dødelige har sett på gjennom presenninger og stilaser ble avduket til en fryd for et Kristiansandshjerte. Vi har mange mindre pene bygg i byen vår. Og vi har mange fine. Torvkvartalet stråler i sin nyoppussede virkelighet. Muligens med et godt grep av riksantikvaren i nakken har byggherrene gjort byen vår finere. Endelig er litt god form tatt vare på. Hill, hill. Og de vant årets pris for fineste hus. Gratulerer.

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/xR2BVB/Bjorgum–co-vant-Arets-byggepris

Et nytt oppussingsobjekt er på gang. Her vinner de neppe noen pris. Muligens i kategorien for lobotomi av bygg.

lobotomi

 

 

Om du ikke har noe bedre å gjøre

oppned_monster_tommetankerGå ut og let etter ting du har sett, men ikke sett allikevel. Og ikke bli skremt. For ser du en gammel dust i skogen i dag er det kanskje meg. Ved første øyekast ser det kanskje ut som jeg har rømt fra et sted hvor dørene er stengte og vinduene har gitter. Eller du tenker kanskje at jeg har fotlenke og vokterledsagerne mine er like ved. Men jeg er ikke farlig. Jeg bare ser ut som jeg muligens har kuleledd i nakken samtidig med varig svekkede sjelsevner.

oppned_2_tommetankerNei. Jeg går bare rundt og ser. Jeg ser etter opp-ned på ting. Ting på skakke og på hode. Ting ovenfra og fra undersiden. Det høres kanskje ut som en riktig så evneveik ting å gjøre. Kanskje er det det også, men så liker jeg kanskje akkurat denne svake evnen ved meg selv. Jeg leter etter ting jeg har sett, men ikke sett allikevel. Jeg ser etter ting jeg har sett før men kan se på nytt. Ser etter former og figurer og landskaper. Det gjør godt i mitt hode på et vis. Kanskje det gjør det for deg og. Kanskje jeg finner en parallell verden?

Bildene her er tatt ved Kristianiafjorden.

Jeg tror jeg vil tilbringe tiden sammen med dagen i dag.

møt_dagen_tommetankerHei; dagen i dag. Hvem er du? Og hvorfor står du utenfor her? Hvor kommer du fra? Hva vil du? Hvorfor smiler du? Jeg har akkurat stått opp og det første jeg møter er dagen i dag. Den er frimodig nok til å titte inn gjennom stuevinduet vårt. Jeg står der og myser litt mistenksomt. Som sørlending er jeg naturligvis like skeptisk til nye ting som halvparten av Kristelig folkepartis velgere? Jeg vet ikke hvem du er . Jeg vet jo at du er dagen i dag men der stopper det egentlig. Jeg ser på deg gjennom vinduet. Jeg vurderer deg på avstand en stund. Det er så lite jeg vet om deg der du står utenfor min dør. Jeg ser på deg og tenker. Du ser snill ut. Du ser fargerik ut. Du ser ut som en jeg kan bli kjent med. Jeg har jo heller ingen vei utenom deg så det er bare å rette ryggen, smile og gå ut og hilse på deg. Det ser ut som du har lyst til å hilse på meg også. Jeg tror vi har mye til felles og kan oppleve mye fint sammen. Jeg tror jeg vil tilbringe tiden sammen med dagen i dag.