Av og til passer vi en hund. Eller er det omvendt. Eieren har kjærest i Colombia og er av og til vekke i noen uker av gangen. Mia er en slik “unnskyld at jeg er til” hund. Stille tittende opp på oss med litt sørgelige øyne. I alle fall når hun ser på meg. Men i det Maya kommer inn i rommet er øynene fylt av uforbeholden kjærlighet. Rett og slett godt å se på. Hun godtar meg og liker å ta en tur med meg. Hun kommer slukøret ned i båthuset om kvelden når hun skal legge seg. Men om morgenen er hun ikke akkurat slukøret. Hun vet hun skal treffe Maya igjen. Og når jeg tar henne opp og utenfor soveromsdøren sitrer det i hele kroppen hennes. Et par spinn og hun hopper gledestrålende opp i Maya sin seng og sovner igjen. Hun er lykkelig.

Maya og Mia har en kjemi som er god og koselig og elskelig og gjensidig.

Godt å se på.