Turen til Møvigveden er fin og har både opp- og nedturer. Spesielt fin blir den når lavterskelgruppa er i gang igjen med våre onsdagsturer. Øystein ledet an i en av mine favorittløyper. Fra Voie kirke til Møvigveden og Møvigknatten. Den er fin når det er fint og fin når det ikke er fint. I går var det kuling i kastene så vi måtte snakke like høyt som de som bor på Lista. Fargene i skogen drar seg mot gult og rødt og vakkert. Vi kan se mer og lengre når bladene detter og sola ennå lyser. Løypa er middels tung og middels våt om dagen. For de med litt mer nysgjerrighet enn til bare kongler og busker og trær finnes det mange rester etter fortidens gufs og krig i skogene rundt Møvig. Det ble natt og tåke akkurat når vi nådde Møvigknatten og all betongen som er der. Får meg til å tenke på de som opplever nåtidens gufs flere steder i verden. Det er ikke bra og vi kan ikke annet enn å hjelpe der vi kan og de vi kan. Dett er både trist og spennende å se slike underjordiske ganger bygget opp av okkupasjonsmakt. Ufattelig mye de rakk å bygge på bare fem år. Om du går inn i bunkers eller ikke så er denne rundturen å anbefale.