Flekkerøya fasinerer og forskrekker. I gamle dager kunne du risikere å bli kristen om du tok ferja ut til øya. Slik er det ikke lenger. Tunnellen slapp inn både dett og hint når den åpnet i 1989. i går kveld slapp den gjenom oss, lavterskelkveldsturklubben. I går gikk vi et sted der ingen nokon gong skulle tru at nokon kunne gå. Det gjaldt i alle fall for meg. Vi gikk på et sted hvor jeg aldri har vært før. Lindebø, Laksevika, Skålevik. Nye navn for meg. Det var mørke skygger som hang over oss der vi gikk selv om det var natt. En gang var stedet her fylt opp av tyskere med betongfetish og frykt. Det var bunkere over alt. Fra en tid da et land ville ta et annet land. Triste tanker den gang, og triste tanker på det som skjer andre steder i verden i dag. Rommene og kanonstillingene og gangene vitner om en unødvendig krig. Om forstyrrede menn med stort ego og liten selvinnsikt. Det er fascinerende å se hvor mye det gikk an å lage de få årene tyskerne okkuperte oss.
Turen tok oss også over fine svaberg mot myke strender. Gjennom gamle og nye nabolag. Og et forbi et julepyntet som jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett.
! 