Snøen kom og kom i går og i dag bare går og går den. Ungene hylte og jublet og akte og lekte og koste seg i vårt hvite landskap. Det er en fryd å se alle de nedslitte akebakkene og høre jublene fartsfylt lykke . Men snøen har vært tørr så snøhytter og snømenn har måttet vente. Helt til i dag. Det var 2 pluss når jeg stod opp. Naboens to helgepassebarn var i full gang med å rulle vomballen og overkropp og hode til den snille snømannen. Gulrot som nese og blomster som armer. I øynene til de to små barna var dette verdens vakreste snømann. I mine øyne så skummel at jeg var usikker på om jeg får sove til kvelden. Men så. Så ble det pluss 3 grader og regnet startet. Alt blir blaut og snøen renner vekk. Alle akebakker forsvinner og snømannen blir segen og kroppsdeler bare faller av. Øynene popper ut og armene ligger på bakken. I vinduet sitter to små barn og ser deres flotte snømannvenn sakte men sikkert renner vekk.

Nesten ondskap