Når det blåser på toppan og gradestokken viser null men føles som minus 5 et det på tide å ta turen. Opp til hytta på Slettehei. Denne hytta har stått en stund og gitt ly for flere enn meg. Nye dagsturhytter finnes nå i omtrent alle kommuner i Agder. Fine hytter på fine steder. Her er en oversikt. Sike fine turhytter er best når det er surt. Det er da de kjennes best. Slettehei hytta er ikke ny men den er god.

I går ble et åtte år gammelt barnebarn med bestefar på tur. Vi gikk til Slettehei. En kort men bratt tur. Vi brukte lang tid opp. Oppforbakken er endeløs så vi hadde mange pauser.

Vi studerte stabler av eikeblad som lå i stien på vei opp og lurte på hvem som hadde lagt dem der. Vi stoppet og så på bjørkehælen og lurte på hvor den var på vei. Vi stoppet ved bekkedusjen sånn ca halvveis opp og drakk av det friske vannet. “Det smaker som Nord-Norge”, sa hun. Oldeforeldre bor der i nord. Vi reddet noen rogn som var nær ved å bli kvelt av slyngplanter.

Vel oppe av bakkene kom vi til den spektakulært spennende hengebroa. “Hvor lang er den?” Hmmm. Uten noe å måle med måtte vi skritte den opp. 118 skolengder av bestefars sko fant vi ut. Så må vi måle skoen og gange litt opp når vi kommer hjem.

Men så var det inn i hytta der oppe. Jeg hadde ved i sekken og skulle fyre opp. I bålpanna var der allerede glør. Noen hadde vært der før på dagen. Deilig. Da gikk det fort å få futt i et fint bål. Pølser og varme og smoothie ble nytt. Her var det 7 grader men føles som 22. Kos. Vi fant en ledig flis og skrev navnene våre i sot på veggen. Og vi fant navnene våre fra 2020 så vi har vært der før.

Det fine med denne turen er at den er like lang men mye kortere når vi går hjem.

Og hengebroa er 3481 cm lang sånn ca.