Fra den gang ingenting var gjennomtenkt. Når mimringen er sluttet. Vi har kjent hverandre før.

En vennetur til Hovden ble til da en venn med mange tomme soverom på hytta inviterte oss gamlinger med opp for å fylle dem opp. Blant oss var 2 leger (vi er jo tilårskomne). En ekskranfører og en ekslærer (begge tidligpensjonerte). En spesialpedagog (men tidligere kokk så det brakte godlukter inn i hyttekvelden). Og for sikkerhets skyld hadde vi en brannkyndig bygningsteknikker og ennå bedre en som er spesialist på hjelpemidler for ulike funksjonsnedsettelser. I tillegg møtte det opp en teknisk ingeniør og ubrukelige meg. Og selv om vi kjenner hverandre nå har vi kjent hverandre før. Og vår vert ba oss ta med opp så mange mimrebilder vi fant i skuffen og i skapet. Vi fant mange og noen skulle muligens aldri ha kommet ut av skapet. Men det er for sent å gjøre noe med. Etter at skituren i tåkehavet var unnagjort og spesialpedagogkokken hadde servert et helt fantastisk overraskende måltid med kokrøkt laksekebab og heimelaga karamellpudding ispedd cognac i sausen benka vi oss rundt lerret og skjerm. Mimringa var i gang. Gudd å gøy. Så mye som det finnes billedbevis på. Det meste hadde gått i glemmeboken og noe burde blitt der og ikke i fotoboken. Det var moro å rippe opp i gamle gleder. Skulle ønske jeg kunne vise frem alle bildene her men av personvernhensyn er ikke det mulig.

Men takk alle dere som en gang var mine venner og fortsatt er.

Leave a comment