En stor liten naturopplevelse på hytta. Det kraslet oppi skogen så jeg gikk opp for å se. En svart katt løp vekk. Jeg tusla ned igjen til blomstene. Så krasla det igjen litt lenger borte. Nysgjerrig som jeg er, i alle fall i naturen, gikk jeg opp igjen. Og der borte med vinden med seg gikk en Mår og snuste. Den så meg ikke med en gang. Første gang jeg ser en mår i naturen. Mink har jeg sett mange av men mår, nei. Etter 1 minutt kanskje så den meg og skvatt høyere en bikkjer kan skvette. Den løp ikke vekk, men skvatt opp i nærmeste furu. Som et ekorn løp den oppover stammen. Ligg googling senere på kvelden bekrefter at de er eminente klatrere og at nettopp ekorn står på enhver Mår sin foretrukne meny. Det litt uheldige for denne Måren var at denne furua hadde ingen veldig nærme nabotrær.

Så jeg stod nede ved roten og Måren satt akkurat passe høyt oppe til at kråkene gikk til angrep.

De stupte ned mot den og gav den ganske tydelig beskjed om at den var uønsket. Den satt å freste tilbake. Etter en stund trakk jeg meg vekk og Måren tok mot til seg og hoppet over i neste tre, og så neste, og så neste, og så neste. Ufattelig kjapt for en treig sørlending som stod og prøvde å følge med. Til slutt nådde den en fjell kant og forsvant inn i lynga.

Tilbake stod jeg. Litt gladere for å få oppleve dette.

Wikipedia forteller.

Mår

Måren har en lengde på 65–85 cm, medregnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, ekorn, småfugler og egg. Ofte foregår jakten i trærne, hvor måren hopper fra grein til grein mens den styrer med den lange, bustet halen. Hannmårer kan veie opptil 2,3 kg, og voksne hunner ca. 1,3 kg. Kroppen er lang, slank og smidig, omtrent på størrelse med en katt. Hodet er kileformet med store, avrundede ører. Pelsen er mørkebrun på oversiden, mer gråbrun på undersiden og med gulhvit eller gul strupe.