Der lå det på fortauet. Det gode minnet. En gul liten lekebil. Gammel og velbrukt. Sikkert et arvestykke som har glidd ut av en barnevogn. Plutselig var jeg tilbake til svart-hvitt tv, en gammel grå sofa (sikkert ny den gang) og sitrende forventning. Vi hadde en kanal på TV og alle så det samme. Dagen etter, på skolen, hadde vi de samme preferansene hva angikk barne-tv. Alle så det samme. Denne lille gule landroveren med dekk på panseret lekte jeg med i nabolagets sandkasse. Det var mange jeeper på en gang i den sandhaugen. TV-serien Daktari hvor dyr og mennesker på savannen og i jungelen ble hjulpet av veterinær Tracy.

“Daktari” fylte barndommen min med eventyr og undring. Den handlet om veterinæren som var omgitt av eksotiske dyr og fantastisk natur. Serien brakte varme inn i stuen, med Clarence, den kryssøyde løven, og Judy, den rampete sjimpansen, som ble som en del av familien.

Sammen med serier som Flipper, Bessie, Pompel og Pilt og Jernhønene hjalp de til med å forme min sjel og fantasi. Og i sommer på Finnsnes kjøpte jeg en T-skjorte med La Linja (streken). Pauseanimasjon som startet i 1971.

Og om noen savner en liten gul, slitt, landrover i plast så ligger den her hos meg.