Slettede minner dukket opp igjen. Niese Elise hadde av sin mor fått tak i et bilde av noe som kan ligne på meg og Maya og Stian. Det var tatt den gangen Samba’n var Løs i Kristiansand. For mange et fyrverkeri av et minne. Hele byen var med, unge og gamle og alle de i mellom. Opptog av nedtog. Hurramegrundt kostymer og musikanter i alle mulige kvaliteter. For om jeg husker riktig smilte alle de dagene karnevalet varte. Mye lykkelig oppfinnsomhet av alle slag. I alle fall på dagtid. For når mørket senket seg snek promillen seg inn i de tusen menn og kvinner nede på silokaia. Oppfinnsomheten forsvant sammen med hemningene. Da slutter også minnene fra Karnevalet i Kristiansand i 1985.

Kanskje like greit.