Jeg husker fra jeg var mindre enn nå at der ute på Flekkerøya var de troende til litt av hvert. I alle fall trodde vi det. Det endret seg da tunellen kom. For nå må vi dukke dypt ned i avgrunnen for i det hele tatt komme dit ut. Og det var det vi gjorde i går. Vi dukket ned i avgrunnen på vei ut og suste ned til bunnen av dypet i 120 km i timen. Yuhuuu! Det kjedelige er at du da må holde 12 km i timen i oppoverbakken siden de måler gjennomsnittsfarten din. Det gjør at de som sitter i bilene bak sier ord og uttrykk som ikke ble sagt i tidligere tider på Flekkerøya.

https://videopress.com/v/uZO1ZPhZ?resizeToParent=true&cover=true&preloadContent=metadata&useAverageColor=true

Men vi kom oss ut og parkerte ved Høyfjellet. Flekkerøya har turstier i fleng. Mange fine turer og mange fornminner. Vi har gått her mange ganger og opplever alltid noe nytt. Valget falt på Flekkerøya siden mange av de bynære stiene inviterer på hofteknekk og miltsprekk. Men her ute var det stort sett bart og fint. Vi gikk inn i mørket og fant veien langs oppgåtte stier.

Eviggrønn kristorn og slyngplanter med nye skudd lyste mot oss. Mange steinmurer langs igjengrodde marker som vitner om et hardt liv i havgapet. Et fast innslag på turene våre her ute er Daumannsholmen og rester av tysk beleiring. Tyskerne hadde store radaranlegg på øya for å overvåke Skagerak. Flekkerøya er lett å finne frem på og mange turvalg. Det faktum at vi gikk i mørket og skravlet gjorde at vi gikk oss vill allikevel. Nye ukjente stier ble funnet og fulgt. Fulgt helt til de ikke ble fulgt mer. Vi mista etter hvert oversikten, og innsikten, over hvor vi var. Heldigvis er Flekkerøya ei øy, så vi kan ikke gå oss vill så lenge av gangen. Til slutt fant vi igjen den smale sti. Den ledet oss forbi et pyntet juletre og frem til turens start og slutt.

Flekkerøya kan anbefales, selv i mørket.

Ønsker du en mer kontrollert tur finnes det en her: https://ut.no/turforslag/119017/flekkerya-daumannsholmen-brattasen-belteviga