Jeg har aldri vært flink til å følge moten. Men jeg følger med. Det var verken økonomi eller interesse for tidens trender mens jeg vokste fra liten til stor. Min vennegjeng og gode kamerater var heller ikke nevneverdig opptatt av hva som var mest in akkurat da.

Men jeg har jo hatt øyne en stund og ser hva som skjer rundt meg. Jeg tar mye bussen og der kommer det mye ungdom og unge voksne av og på. Jeg har sett så mye jeg ikke forstår. En gang for lenge siden gikk mange med platåsko. Sko med 10 cm høye såler? Litt senere ble helsetrøye populært. Et fornuftig plagg innerst mot kroppen. Men i motebildet skulle den helst bæres ytterst? Så var det skulderputene da. Hva er meningen med dem? Og fortsatt ser jeg noen som går med bukser de har snublet i. Fulle av revner. De burde fått seg lappesaker.

Og nå skjer det igjen. Ting jeg ikke forstår i motebildet.

Mange unge jenter ser nå ut som de er karamelliserte. De kommer smilende på bussen. Gulbrune og speilblanke. Blonde og mørke om hverandre. De ser ut som de har overnattet i en airfryer. Det fasinerer. Og det at jeg ikke skjønner gjør jo ingenting.

Hadde alle sett ut som meg hadde menneskeheten vært i trøbbel.