Jeg liker å gå i skogen. Finne roen, se på livet. Vår helt elleville og fantastiske natur som omgir oss. Vekk fra asfalt og faste former. Skogen har sin egen orden og sitt eget hierarki. Her utkjempes kamper. Hvem spiser hvem og hvem skygger for hvem. Hvem synger finest og brøler høyest. Av og til setter jeg meg ned i nærheten av en maurtue og hører på maurene. Er det stille i skogen kan du høre dem gå i sine maurgater. Eller du kan høre dem sverme i det 1000 maur letter på en gang. men sitter jeg for lenge kan det plutselig begynne å klø da nysgjerrige maur har funnet veien inn under buksebeinet. Maurene blander seg fint inn i alle undrene som skjer i skogen. Ser du en stor maurtue så ta vare på den. Det er jo et stort megasamfunn inne der. En hel by.