Typisk sørlandsk å lyve fra seg en kilometer.

Får du en sørlending som venn, har du en venn for livet. Får du en sørlending som fiende, får du aldri vite det. Æ æ blaud i haue. Har tean i tanga mens makrææælen i ronsa skur lauganes ongår innover i Setesdalen. Once we were warriors. . . . Neppe. Sørlendinger langs kyststriba hadde mye kuler i haue, ikke forde de var stridens menn, men forde de sjelden løfta blikket. Vi så ikke ned på andre folk, vi så ned på oss selv. Det eneste som var stort hos sørlendingen var mindreverdighetskomplekset. Og ettersom veinettet åpnet seg og strakk seg innover og oppover i landet vårt, klarte vi sørlendingår å spre vår forsiktige væremåde til de indre bygder. På Hovden må veisjefen være av kyststribe ætt. Fjellskiltene var nemsomt satt opp, men mens en nordlending vil påstå at alle verdens høyeste fjell er samlet i Troms fylke er de litt mer varsomme med høydemeter i øverste Setesdal. Fjellene er sånn ca 50 til 200 meter for å si det litt på den måden uden å ta i.