I går på 10-tallet, gikk jeg til Siri og Kent sånn rundt 19 tallet for å feste med et antall på 40-50 tallet som ikke var eldre enn på 30-tallet for jeg tror nok jeg var den eldste der på 40-tallet for å gjøre ære på 70-tallet. Rød løper, fotovegg og høyt hår ventet. Glam og glitter. Tette kjoler med sinsforvirra psykomønstre. Halvmeter høye sko og fete solbriller. Støvletter med 2 og en halvtimers snøringer. Og det var så mye afro i hagen til Kent at fremskrittspartiets bekymringsmeldingsbil ble sendt ut. Velkomstdrink til discorytmer og moro mønstre som ikke kom av seg selv som vanlig. For en med litt snurring i hode ser jeg ofte slike mønstre, men denne gangen så alle de andre det også. Og den fantastiske DISCO-kula. Ingen feiende flott groovy retrofest uten den. Nydelig heavy grilla mat og flotte folk jeg ikke har sett før, og aldri vil kjenne igjen. Hva er sjansen for å treffe ho jeg prate med fra Oslo igjen, – i kledd høye boots, syk kjole, og mega afro?  Ganske stilig å dra til yngre folk for å gjøre ære på en epoke som muligens jeg var den eneste som huska blandt festefyllefolket. Det ble blink for Siri og Kent og de kule naboene. Vi var som tatt ut av en eller annen NewYork-club på 70 tallet. Drosjesjåføren gliste når han kjørte Jarle,  Jan og søstra og meg heim. Takk igjen Siri & Kent og naboene.