Gjennomsnittsalderen steg betraktelig i det jeg fikk mitt festivalarmbånd på plass og skred inn mot en kroppsbeføler for deretter å entre Palmesus. Nordens største strandfest. Alder er som kjent ingen hindring, og i dette tilfellet, ingen lindring. Som en geriatrisk skitten gammel mann lusket jeg rundt på ei bystrand full av yr ungdom. Fortvilet lette jeg etter andre eldre forvillede mennesker og  etter avdelingen for eldre menn på festival. Men jeg fant ingen slik avdeling. Allikevel måtte jeg bare være der. Jeg måtte menge meg med ungdom i 18 – 25 års alderen. Slikt er ikke bra for hjertet men jeg tok sjansen og ventet. Jeg ventet med hodet nikkende til de gale bodøværingan i Sirkus Eliassen. Jeg pustet lettet ut da Ole med kone ankom og dro snittalderen ennå mer opp. Vi lå i sanda og og nøt livet til Nelly Furtado. Vi drakk øl til vi trodde vi gled inn i mengden for så å gli inn i mengden når Faithless entret scenen. Og jeg stod foran den scenen i det Faithless leverte Insomnia og God is a DJ. Jeg stod og følte bassens deilige vibrasjoner i kroppen. Med lukka øyne stod jeg der og dirret. Jeg var i øyeblikket i musikken. I sanda, på stranda med ei øl i handa. Gudd. Palmesus og palmerus. Deilig, også for gamliser.