I en kritikerdebatt er det lov å kritisere kritikerne som kommer med kritikken. Uenigheten om hva som er kunst er stor. Og fornøyelig lesing er det for en som en gang søkte Kunsthøyskolen.  Jeg kom ikke inn på skolen så jeg solgte sjela mi til høystbydende. Reklamen! Det er spennende å lese hva de kunstneriske herrer diskuterer. Hva som gir dem oppgulp, og hva som gir dem godfølelsen. Honore og Baardsen er ikke helt enige i om hva offentlige midler skal brukes til. Heldigvis er det enn så lenge Baardsen som bestemmer.

Min gode venn W. I. Kipedia sier:

Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst. Den andre har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning.

Mange fremholder at kunsten er subjektiv og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes objektivt. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er almenngyldige og der de varierer fra et individ til det neste. Det er som fremstår av dette likevel ikke feil å si at noe er “kunst for meg”, all den tid kunst har subjektive rammer.

Utforskningen av lovmessighetene kan skje gjennom form. Fra denne innfallsvinkelen har vi disipliner som komposisjon, dramaturgi, komikk og det bevisste regelbrudd. Eller den kan skje gjennom bearbeidingen av motivet. Herfra har vi karaktertegningen og den kunstneriske analysen av menneskelige temaer.

Samme verk kan vurderes og lykkes både som kunst og underholdning. Et erkjennelsesutvidende verk kan være god underholdning, og god underholdning kan være erkjennelsesutvidende. Et verk som har funnet en ny måte å fengsle oss på er i sin natur erkjennelsesutvidende; vi kan finne ny innsikt i oss selv ved å studere hvorfor verket fengsler oss.

Takk Wikipedia. Alt er kunst! Enten jeg liker det eller ikke. Gamle Sputnik kan vel neppe kalles for viritous mester. Men gudd for en formidlingskunst. Og han liker jeg ikke.