“Kan du passe seksåringen min i dag?” Spørsmålet kom fra min niese som er på besøk fra Amerika.

“Ehhhhhhhh”, sa jeg. “Takk” sa hun og hentet genser og sko til lille Anton. Og hva skulle jeg finne på med denne lille urbane karen. Jeg er jo en skogens tulling og kjenner stier og steiner og bekker og pytter ganske godt. “Vi går til skogs foreslo jeg. Jeg vet om noen huler vi kan gå til.” Anton nikket og ble med. Han sier ikke så mye den lille gutten, men han ville bli med og se på hulene. Da dagen var omme hadde vi vært inne i to av Ole Høilands hjemmesteder. Inne i to gruver og krabbet gjennom en liten steintunnell i Baneheia. Gutten var fornøyd. Uredd gikk han inn i hulene med hodelykt i panna. Uredd satt han og studerte de digre edderkoppene som passet på sine egg med alle sine edderkopp barn. Og vi fant blåbær i skogen og klatret på fjellet og den lille karen pratet mer og mer. Om hva vi så og hva vi gjorde. Og jeg fortalte om Ole Høiland som en gang gjemte stjålet gods i hulene vi besøkte.

Vi hadde en fin tur på Timenes, i Jegersberg og i Baneheia.