Jeg går mer enn de fleste inn i skogens fred og ro. Det møter jeg likesinnede på rad og rekke i disse dager. Sopper av alle slag strekker seg opp fra bakken, fra stubber og råtne trær. De hilser meg velkommen. Noen sopper er gode, andre ikke fullt så gode. Rød sopp er giftig og Maya er gift med en sopp. To enkle sannheter. Men jeg er ikke nok. Underlig nok er hun ikke lei av sopp. I går kveld dro hun meg med på en tur inn i skogen på jakt etter skogens gull; kantarellen. Med oss hadde vi en ubrukelig liten sporhund og papirpose til soppen. Vi fant, vi fant. Ikke lassevis, men akkurat nok til at det ikke ble for lite. De skal nytes sammen med en rykende fersk og fin blomkålsuppe.

Og liker du sopp er det på tide å gå inn i skogen nå.