Jeg ble så glad da jeg våknet og så dette hvite deilige som lå utover utenfor der ute. Endelig, tenkte jeg. Hvilken romjulsgave. Jeg vet jo at det bare er luremus-snø. Den forsvinner nok like fort som den kom. Men allikevel. Det er et fint lite varsel om at mer er i vente. Men jeg ble også skremt da jeg så ut av stuevinduet og så noen rare spor i snøen. ????? Hæ? Det var hverken spor av rype, lemen, rev, hare eller traktor. For de kjenner jeg. Jeg fulgte sporene så langt de rakk og der fant jeg jaggu spormakeren. Det var gode gamle nissefar som nok en gang kom hjem fra fest med ski på beina. Og siden han er laget av tre og faktisk er “stiv som en stokk” så må han hoppe fremover.