Første gang jeg er her ute. Vakre Torstensneset. Første gang og så ser jeg det ikke. Ikke mye i alle fall. Det er bekmørkt og lyset jeg ser er det som henger over panna på mine turkamerater. Men det er fint. Nok en gang går vi i vår lille lysboble innover skogen. Denne gang med start fra Voie kirke. Det er mange fine turer som starter her. Det er stier over alt og mange er merket. Skogene her er og fulle av rester fra paranoide tyskere. Jeg overraskes stadig av hvor vilt mye de klarte å mure og sprenge og bygge i løpet av så få år. Mange av bunkerne er åpne og har du lykt ta turen inn. Det er store anlegg. Stien utover mot Torstensneset bød på en del klatring da det også her har vært mye tre-velt i stormene som var. Og kristorn skinte grønt mot oss mange plasser. Så nesten ut som vi gikk i en skog av Kristorn enkelte steder. Ytterst der ute ligger Vestbukta og Østbukta. I gamle dager et par værharde husmannsplasser. Og aller ytterst er det en stor jettegryte. Akkurat denne kvelden valgte jeg den vekk. Mørkt og vått og glatte fjell. Tok ikke sjansen. Får spare den til en solskinnsdag.