Det finnes ting jeg lurer på. Noe er lurt å lure på. Andre ting bare lurer jeg på uten at det er lurt. For det går usedvanlig mye tid til ting jeg lurer på. Ting som sannsynlig ikke har stor betydning for menneskeheten sett under ett, men som allikevel får mine varig svekkede sjelsevner til å krølle seg i steikepanna. Her om dagen, under ett av mine mislykkede forsøk på frisbeegolfbanen oppdaget vi et sikkert vintertegn; Brøytestikker. De som markerer sider og kanter for våre vinterhelter i de store bilene med plog foran. Disse markørene som sjåførene sikter etter. De stod der langs veien inn mot Eg. Like til parkeringsplassen ved starten av Bølgane Frisbeegolfbane.

Men så! Det var her luringa begynte. For midt ute på en diger flat parkeringsplass var det plassert brøytestikker. Borra ned i asfalten stod de. Flere av dem. Systematisk plassert.

Hvorfor?

Jeg lurer ennå.