For 3-4000 år siden satt det en kar eller to på Timenes og hakka merker i fjellet. Kult! Og i går kveld tok vi turen dit. Parkerte innenfor Ford på vei opp til Sørlandssenteret og fulgte grusveien ned mot Nedre Timenes igjen. Du passerer en av Ole Høilands huler også på veien nedover. Og der nede ute på jordet var helleristningene. Oppdaget så sent som i 2003. Bildet over her tok jeg i 2014. De er mer overgrodde nå, men fortsatt ganske lett å få øye på. Det er de eneste kjente helleristningene i Kristiansand, og det er en bortgjemt og glemt attraksjon. Egentlig ikke så mye å se til, men litt kult allikevel. Det er såkalte skålgroper som de er litt usikre på hvorfor ble laget, men de er sannsynligvis knyttet til riter og religion. De tror det var et hellig sted for de gårdene som lå der .

Like bortenfor står en diger infotavle om alt som finnes på Timenes. Eller på tavla står det Strømsnes. Et navn jeg ikke finner igjen på noen kart. Tavla er godt gjemt og glemt den også. Men opplysende så det holder. Masse info. For på Timenes har det bodd folk i tusenvis av år. I steinalder, bronsealder og jernalder, og det finnes masse gravhauger i området og mye er funnet i bakken her. Alt fra flintøkser og potteskår til gullsmykker fra fjerne tider. Det er en underlig følelse å stå på et sted hvor det har skjedd så mye, så lenge. Ta turen, sett deg ned ved skålgropene og tenk deg tilbake i tid. Trø varsomt, dette er mye dyrka mark så vis hensyn.

Og etter det kan du ta turen videre gjennom fine eikeskoger og granskoger. Fine stier om enn ikke så godt merket her inne. Vi gikk en omvei rundt Fievann og møtte buldrende bekker og mye nedfallstrær.

Alltid fint på tur med gode venner. Vi fikk tid til litt “treehugging” også.