Og det skjedde i går. Tre vise menn pluss meg og en til var på tur. Og den startet i en park anlagt av en visjonær millitær. Det var General Joseph Frantz Oscar Wergeland som fikk en ide om å lage en park i en trang dal. Parken er fin, fin og byr på en frodighet som vi kan takke denne generalen for. I 1874 begynte de jobben med Ravndalen og året etter åpnet de portene.

Om det var hans ide å lage tusentrappene vet jeg ikke. Det var uansett en dårlig ide. De skulle anlagt rulletrapp. For oss voksne menn er det et brå start på turen. Jeg kom tidlig ut av tellinga av trappetrinn. Fokuset var mer på innhalering av luft. Mye luft. Store trinn for korte bein. Bratt er det også. 80 høydemeter omtrent rett opp. Men belønningen kommer så pesinga er verdt pustinga. Oppe på Ravnehei er utsikten fin, hele døgnet. Og akkurat mens vi stod å pekte og kikket forlot et gigantisk cruiseskip havna. Et skue det og.

Tar du turen i disse dager så sko deg godt. Pigger er tingen og å foretrekke framfor hofteknekk og ankelbrudd. Det var mange isete partier fra Ravnehei og innover mot Bervannet. Sikkert bedre i dagslys, men glatt var det så balansenervene fikk kjørt seg. Bervannet er et flott turmål, med en kjempefin gapahuk med stor bålpanne. Og akkurat langt nok inn til at det blir en god tur ut av det. Ca 6 km tur retur på løypa vi gikk. Om sommeren er det og fine badeplasser i Bervannet. De er der jo om vinteren også, men vannet er litt hardere.

Fin tur, og igjen takk til løyperydderne som gjør at en gammel mann ikke må klatre over falne trær.

Hill, hill til dem.

Vi tok turen på onsdag. En tur med høyt oksygeninntak. Fra grønn slette og i fint driv inn til stien opp til Redalsheia. Her begynte pesinga for oss i ganglaget for voksne menn. Stien er fin og passe glatt og veldig bratt. Redalsheia ligger på ca 200 meter over havet så stigningen kjentes. Men det skal den. Pumpa har godt av det. På vei opp er det flere fine utsiktspunkt og ved varden litt over toppen kan du se fra Ålefjær til Vestheiane. Men målet for turen var Jettegryta ved Oddersjå, så vi gikk et stykke ned igjen før samtalen stilnet nok en gang. En enda brattere sti ledet oppover på baksiden av Den omvente Båt. Siden jeg gikk bakerst var det nesten ikke nooe oksygen igjen i lufta som jeg pusta inn. Løypegruppa har merket alt godt og selv om jettegryta er litt utenfor stien har de nå merket den så den er lett å finne.

Et naturens mysterium denne her. Høyt oppe på fjellet og sikkert to meter dyp. Her er det noe som har ligget og slipt lenge. Vi som var der hadde mange teorier men for en gjeng med utpreget geologisk inkompetanse fant vi aldri noe godt svar.

Veien ned via Omvendte Båt gikk lettere. En steinete sti men ikke så bratt. Du kommer ned ved Kyrtjønn, der Vaffelbua gleder turfolk om sommeren. Herfra kan en gå veien tilbake. Men vi skrånet inn i skogen og tok stier litt her og der.

Det er og en jettegryte på Lille Redalshei, men den gikk vi ikke ut til denne gangen.

Fin, fin tur også om dagen.

Vi surklet oss rundt Hamrevann onsdag kveld. Det var mye gjørme og vann i stiene. Høye sko eller støvler er å anbefale akkurat nå. Men du verden. Turen er fin og akkurat passe lang når føret er vått. 5, 5 km målte jeg. Og turgruppa har virkelig gjort jobben sin på deler av løypa. Gangbroer og grillplasser og benker og bøtter. Alt er på stell og på fine sommerdager må det være himmelsk å bade fra den digre badebrygga midt i Hamrevann. Og selv i mørket kan man umulig gå seg vill her. Med hodelykt så vi at det i tillegg til kart i alle stikryss var stien merket med blåmaling og refleks hele veien rundt. Men som sagt; blaudere enn konsonantane i byen. Og underlige ting er i denne skogen. Underlig ting 1 er navnet der Bivuakken og flytebrygga er; Harenebben. ????? Noen som kan forklare det.

Underlig ting 2 hang i et tre like ved. Det var ei hjemmesnekra fuglekasse som hang der. Fin var den og hang godt. Men den hadde ingen inngang. Ikke noe hull der meiser og lignende kan hoppe inn. Kanskje den er ment for en hakkespett eller to. Kanskje noe som kan forklare det og? Fikk litt TwinPeaks følelse der i mørket langs hamrevann.

Langs deler av løypa har og en skogsmaskin velta trør og busker over stien så litt klatring må påregnes.

Ta turen.

Jeg husker fra jeg var mindre enn nå at der ute på Flekkerøya var de troende til litt av hvert. I alle fall trodde vi det. Det endret seg da tunellen kom. For nå må vi dukke dypt ned i avgrunnen for i det hele tatt komme dit ut. Og det var det vi gjorde i går. Vi dukket ned i avgrunnen på vei ut og suste ned til bunnen av dypet i 120 km i timen. Yuhuuu! Det kjedelige er at du da må holde 12 km i timen i oppoverbakken siden de måler gjennomsnittsfarten din. Det gjør at de som sitter i bilene bak sier ord og uttrykk som ikke ble sagt i tidligere tider på Flekkerøya.

https://videopress.com/v/uZO1ZPhZ?resizeToParent=true&cover=true&preloadContent=metadata&useAverageColor=true

Men vi kom oss ut og parkerte ved Høyfjellet. Flekkerøya har turstier i fleng. Mange fine turer og mange fornminner. Vi har gått her mange ganger og opplever alltid noe nytt. Valget falt på Flekkerøya siden mange av de bynære stiene inviterer på hofteknekk og miltsprekk. Men her ute var det stort sett bart og fint. Vi gikk inn i mørket og fant veien langs oppgåtte stier.

Eviggrønn kristorn og slyngplanter med nye skudd lyste mot oss. Mange steinmurer langs igjengrodde marker som vitner om et hardt liv i havgapet. Et fast innslag på turene våre her ute er Daumannsholmen og rester av tysk beleiring. Tyskerne hadde store radaranlegg på øya for å overvåke Skagerak. Flekkerøya er lett å finne frem på og mange turvalg. Det faktum at vi gikk i mørket og skravlet gjorde at vi gikk oss vill allikevel. Nye ukjente stier ble funnet og fulgt. Fulgt helt til de ikke ble fulgt mer. Vi mista etter hvert oversikten, og innsikten, over hvor vi var. Heldigvis er Flekkerøya ei øy, så vi kan ikke gå oss vill så lenge av gangen. Til slutt fant vi igjen den smale sti. Den ledet oss forbi et pyntet juletre og frem til turens start og slutt.

Flekkerøya kan anbefales, selv i mørket.

Ønsker du en mer kontrollert tur finnes det en her: https://ut.no/turforslag/119017/flekkerya-daumannsholmen-brattasen-belteviga