Våre nye landemerker.

Den ligger tungt i sjøen. Det er et stort monster som preger manges utsikt . Superspeed er 211 meter lang og 26 meter bred. Pioneering Spirit er 383 meter lang og 124 meter bred.

Den er stor og ikke særlig fin å se på. Et dette et nytt landemerke. Den ligger her ganske ofte. Og vi kan takke Donald Trump for denne utsikten. I all sin frykt for større samhandling mellom Russland og Europa la han ned sanksjoner mot en rekke selskaper som jobbet med en gassledning; NordStream2. Senatet i USA vedtok før jul sanksjoner mot selskaper som er involvert i byggingen av gassrørledningen mellom Russland og Tyskland. De frykter at røret vil gjøre Tyskland energiavhengig av Russland. Mr. Trump sin inngripen gjør at dette skipet trives i Kristiansand. For ungen til dette monsteret ligger inne i Korsvikfjoden til pynt og undring. Og akkurat denne ungen brukes til å legge nevnte gassrørledning. Heller ikke ungen er akkurat pen å se på.

Men dette er kanskje de nye landemerkene i denne tiden. Kanskje den vil lyse opp høstmørke kvelder?

Vi får heie på at den Amerikanske sittende presidenten tar bena fatt ved neste valg, slik at monsteret der ute ved Andøya og ungen i Korsvikfjorden seiler sin egen sjø igjen.

Agurknytt

agurknytt3_tommetankerDet måtte jo bare bli godt. Nysalta agurker! Agurker som har vokst opp med bølgeskvulp og måkeskrik i salt sjøluft blir bra. Maya skulle sjekke om fingrene var grønne her i vår. 2 drivhus og litt drivved satte forholdene til rette. Økologisk jord. Trist men sant. Litt undersøkelser og vi fant fort ut at 5 sekker jord for 200 kroner på Plantasjen, Europris, Byggmax og den lokale bensinstasjonen inneholder like mye næring som Donald Trump. Det er ikke akkurat myrra for en god start på livet for små plantefrø. Så vi kjøpte økologisk jord til 180 for en sekk. Og en sekk til, og enda en. Dette sammenblanda med selvprodusert kompostjord har lagt grunnlaget for nye liv. Det har spirt og det har grodd og Maya har nynnet og stelt. Prikla og beskåret. Og Maya har vist sine grønne fingre. Hun har fått bekreftet at hun kan dyrke sine ting. Salater og blader og sellerier og paprika og tomater og et tonn med agurker. Det er så godt å stikke handa utenfor hytta, ned i det lille drivhuset og hente inn ferskvarer til frokost, lunsj, middag og kvelds.

agurknytt4_tommetankeragurknytt2_tommetanker

Og agurkene til overs skal syltes, kanskje slik;

Heimelaga sylteagurk og syltede rødbeter uten sukker

Skeive dager i byen; Pride.

pride3_kunstommPride! Stolthet! Hevet hode! Det blir en litt smalere markering enn normalt denne uken. Det er skeive dager i byen; Pride hele uken. Mens innvandringsmotstanderne gnir seg i hendene siden korona hindrer mange nye potensielle nye nordmenn å komme får vi andre tiljuble det mangfoldet vi har. Jeg er så heldig at jeg lever i Norge. I et land hvor vi sakte men sikkert ikke tror at de som er glad i en med samme tiss som de selv ikke skal fortapes og brenne i helvete til evig tid. Jeg er glad for å vite at de som tror det er nå en utdøende rase. Jeg er glad at det ikke er så skummelt for folk å komme ut av skapet. Jeg er glad for at vi er et realt folkeslag med respekt for andre. Jeg er glad for at vi kan være hvem vi vil og danse med hvem vi vil.

Gratulerer alle mine venner og ta vare på hverandre.

Det er alltid noen som vil ødelegge moroa og skape frykt og ugreie på slike dager. Men de er få og jeg tror kanskje de er aller mest redd for seg selv.

pride1_kunstomm

 

Supersmoooood

Det blir en fin overfart i dag. Havet er flatt herfra til Flekkerøya og sikkert videre hele veien til Hirtshals. Tror neppe det blir vinglegåing langs bordene i restaurantene om bord. Det blir ei heller slik at du nesten får tak i den tax-fri varen du vil ha før du må ta et skritt til bake og havner med ryggen mot vinhylla. Ingen rare lyder fra hoder nede i poser.

superspeed_morgen_tommetankerI dag blir det tid for dekk. En flat morgen med en varm sol. God tur alle sammen.

Jeg er så heldig at Superspeed passerer der ute. Den er fin og se på og et fast innslag i utsikten. På stille dager kjenner vi romlingen i havet før vi ser den dukke fram bak Dvergsnestanken. Sent på kvelden er lysene fra skipet et signal på at det er leggetid for oss her inne i fjorden.

Reis trygt.

 

Tar du sjansen?

pandemix_tommetankerEr dette smittekilden? I en pose i frysedisken på Coop Ekstra på Sørlandssenteret. Og så akkurat der. Der hvor det er ganske mange folk. Jeg blir like kald som disken . . .

Pandemix? Brun ris og grøntsaker. Underlig hva jeg ser og tenker. Først smilte jeg av ordet Pandemix. Så ble jeg litt skremt. For Pandemi er alvorlig. Pandemi benyttes om en sykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg ut over et meget stort geografisk område, for eksempel flere verdensdeler. Og så har vi den her, akkurat nå. Pandemien. Pandemien er i Norge. Men så ble jeg litt ettertenksom. Pandemien har gjort noe med vår fellesskapsfølelse. Vi har en felles fiende. Og den kan vi få bukt med om vi opptrer i felleskap. Vi gjør noe for å verne andre. Vi følger de reglene som beskytter alle. Jeg har respekt for andre og vasker hendene. De viser hensyn til meg og står en meter unna. Vi tar et felles ansvar og hoster ikke ut i luften. Vi opplever felleskap og nærhet på avstand. En underlig følelse. Og en litt god følelse også. Får håpe dette hensynet til andre vil overleve pandemien. Og her står jeg altså ved frysedisken i COOP og tenker alt dette. Butikkjeden som  handler om fellesskap.

Allikevel.

Jeg tok ikke sjansen på å kjøpe denne fryste posen med Pandemix.

For hva skjer når den tiner?

Mollestadeika – Respekt på rot.

eikefødsel_tommetankerNaturens lille forundrende under. Eik. Og ikke Stig Van Eik, men rett og slett eik.- Treet. Dette forbanna bladslippende treet som nekter å være eviggrønt. Nei. Halvårsgrått er tingen. Grønt er visst bare kult om sommeren. Og for eika gjelder ikke de samme reglene som for oss mannfolk. Nei. 2 nødder er liksom ikke nok for eika. Tusner på tusner skal de avle opp – for så å slippe i hauan på oss som tusler i skogen.

Men selv om eikelauv og eikenødder kan irritere til tider, tenker jeg mest med respekt på denne tresorten. For hvilken nøtt dette er. Hva kan det bli. Hvilket frø. I skogen så jeg kanskje starten på et liv som kan vare i over 1000 år. Fantastisk.

Og på vei til Birkeland kan du titte over elva og se Mollestadeika. Ei eik med eget navn. Ikke så verst. Den står der som en konge og jeg venter så smått på at Gandalf skal kommer fram bak stammen. Den spirte på den tiden Olav Den Hellige farta rundt og skulle få oss alle kristne. Mollestadeika er sånn ca 1000 år gammel, er omtrent 10 meter i omkrets og 3,5 meter tjukk. Det er vist den tredje største eika i Norge.

Ta turen opp til Mollestad, legg hånda på eika og si, – Godt gjort! Stå slik en stund og lukk gjerne øyan. Og neste gang du får ei eikenøtt i skallen, – tenk at den eikenøtta  kanskje står her om 1000 år. Gudd.

 

 

NRK hadde et eget program om denne kjempen i 2004.

https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/2004/OFFM21000703/avspiller

Litt mer om eika.

https://norge.sandalsand.net/mollestadeika-i-birkenes/

Himmelske Maneider og korttidsmimring

maneid_sky1_tommetankerDet er så fint å trø barbent på et svaberg klokken 11 på kvelden og kjenne varmen fra hele dagen strømme opp gjennom kroppen. Sitte stille og se ut over et hav som er enda mer stille. Og Maneidane har forlatt vannet og fart til himmels. De siste dagene har vært magiske. La oss mimre om dem. Hvor langt tilbake må en tenke for at det kalles mimring? 30 år? 2 år? 1 dag?

Uansett, mimring er positive tanker om noe som har vært. Så la oss ikke mimre om Juli 2020 om du da ikke tilbrakte den Noraførr. ” Æ husker Juli 2020, det var den kaldeste Juli på 22 år!” Nei nå er det tid for varm korttidsmimring. Jeg vil mimre om i går og i forgårs og dagen før. Og i morgen vil jeg huske i dag. Det er så fint ute. Det er så fint å se opp på en dus himmel med maneidskyer hengende. Det er så fint å se ned i vannet med maneider svevende.

maneid_sky_tommetankerglassmanet3_tommetankerglassmanet_tommetanker

Hva er det disse driver med?

roing2_tommetankerUidentifisert Flytende Objekt  eller gamle minner. Søvndrukken myste jeg opp og ut. Med skikkelig sovehentesveis og kinnsuglemerker kikket jeg tvers over fjorden. Samtidig med at fingrene prøvde å gni vekk all sanda på innsiden av øyelokkene forsøkte jeg å forstå hva jeg så på. Pekefingrene var langt inni øyehula for å stille fokus på skarpt. Det var noe snålt der ute. Det lå helt stille. Avlangt med menneskekropper oppi. Det så ut som en båt ved første øyekast. Men det lå jo stille? Og det bråkte ikke? Det så heller ikke ut til å ha hastverksstress til å komme noe sted? Dette var et mysterium. Etter en stund stakk kvinnen i farkosten lange pinner ned i vannet og hva skjedde? Først dreide tingen seg rundt, for så å bevege seg mot land og til slutt forsvinne bak en holme. GUDD! Hva hadde jeg nettopp vært vitne til. Har Korsvikfjorden fått sitt LochNess monster?

Det var akkurat som om jeg hadde sett dette før, men klarte ikke helt å plassere det. Kanskje noe fra barndommen? Var det noe bestefar hadde gjort? Kanskje noe vi trodde var utdødd men som på en eller annen merkelig måte har overlevd i ly av Langholmen.

Eller var det rett og slett en banebytende ny teknologi som i hemmelighet testes på fjorden her. Både MH Wirth  og NOV med sine brilliante ingeniører er jo like ved. Kanskje utprøver de et genialt miljøvennlig fremkomstmiddel. Et som bevarer freden og forstanden. Et som ikke forurenser og gir det mentalt overskudd. En måte å manøvrere på som gjør at du holder roen. Det tror jeg. Snart får vi vel se disse farkostene over alt. De burde rett å slett kalle dem for en RO- båt. Og tar jeg helt feil får vel jeg også legge meg inn til åre-lating som de fleste andre.

Her er en til jeg observerte. Kanskje det blir vanlig.

OH HOI – Er dette Perleporten?

flotemottak1_HOI_tommetankerOh Himmel Hennig Olsen Is! FLØDEMOTTAK! 24 /7. Jeg har ikke lagt merke til denne inngangen til himmelen før. Men i dag så jeg den. Spaserende over sykkel broen på vei mot byen. Ligger virkelig perleporten her på Sørlandet? “Hvor ellers skulle den vel ligge?” spør nok mange seg selv. På sommerens kanskje varmeste dag så jeg det røde forlokkende skiltet. Det dumme når du spaserer akkurat her er at det er et stykke til nærmeste frysedisk med alle Hennig Olsens herligheter og fristelser. Jeg får gå og svette litt til mens jeg fantaserer om hva som finnes innenfor de dørene i den grå veggen langs Europaveiens bredder. Fløtemottak hele døgnet. Oh Himmel.

Jeg har bare en eneste lille innsigelse til skiltet.

De skulle skrevet FLØDE og ikke FLØTE.

flotemottak_HOI_tommetanker

Epleslang

 

bjørndalen_tommetankerPå slutten av 70 tallet og inn i 80-årene passerte jeg fristende epler hver dag i en 6 års periode. Muligens ikke hver dag, men i alle fall i sesongen for modne epler. Jeg bodde på Kongsgård 3 og syklet til skolen. Først i 3-år til Oddemarka Ungdomsskole, så i tre år syklet jeg til Katta oppe ved Oddernes Kirke. Og turen dit tok en epleglad ungdom forbi uimotståelige fristelser; Bjørndalen Gård sin eplehage. Den strakk seg omtrent så langt et lite øye kunne se på begge sider av E18. Innover og utover og bortover og henover. Det kunne være litt vanskelig til tider å få seg et eple. Det var piggtrådgjerder som beskyttet mot uvedkommende som oss. Vi tok egentlig bare de eplene som strakk seg over gjerdet og hang over ingenmannsland. Men vi følte oss litt kriminelle allikevel. En gang fikk jeg overbalanse like ved piggtråden. Det var en gang i 8-klasse. Jeg stod oppe på pedalen til min 5-girs Raleigh Tråsykkel og strakk meg etter de søte røde fristelsene. Sykkelen velta og jeg datt over gjerdet og skled ned langs stålpiggene på gjerdet. Buksa ble ødelagt og arret har jeg ennå. Men eplet fikk jeg. Og kjeft av mor når jeg kom hjem.

I dag er alle epletrærne borte og skal jeg ta eple fra Bjørndalen nå må jeg inn på Rema 1000. Den ligger der eplene hang. Det skal bli 100vis av boenheter på Bjørndalen Gård og første bygg er ferdig. Litt spennende bygg er det jo. Arkitekten har sikkert hatt hikke den dagen han tegnet vindusveggen over Remabutikken.

epleslang_bjørndalen_gård