Uansett navn er det nå fantastisk fint der oppe. Mange trær som før skjulte den lange utsikten er nå fjernet. Nå kan du stå der oppe og se jorda krumme seg. Det hadde vært noe for Flat earth society. Hmmmm, kanskje jorda er rund likevel? Det er en kort tur, men smått spektakulær. Og er du en morgenfugel eller kveldsfugl kan du få se noen minnerike soloppganger og nedganger der oppe fra. Stien er god og har akkurat blitt ennå bedre med skilting og merking. På rundturen går du gjennom Stidalen hvor folk har holdt på lenge. Fint infoskilt der også. Turene blir litt bedre når en vet litt om det som har skjedd der du går. Finfin bålplass på toppen om du finner veien en vindstille dag. Oppe på Sotåsen står det også ei hytte med historie.. Den kan du lese mer om her. Forsvarsbygg
Jeg er imponert over motet til utforkjørerne. I over 100 kilometer i timen utfordrer de is-svuller, hoppkanter og krappe kjipe svinger. Fokus er ekstremt viktig. Holde blikket og kroppen fast i et intenst samspill som ikke skal la seg forstyrre av noe. De er rett og slett imponerende idrettsutøvere som kjemper om hundredeler. Men stakkars Breezy Johnson fra USA. Hun måtte i tillegg overvinne interference fra katta vår.
Ikke uventet gikk det dårlig. Umulig å mestre de utfordrende forholdene i tillegg til et inpåslitent kattekrek.
Noen vil ønske å huske denne kvelden. I alle fall jeg. Andre vil jobbe med å glemme, mens noen ikke har mulighet til å huske hva de helst vil glemme. Og nettopp derfor heller ikke flere bilder fra festen. For det ble en fest sammen med mange av de jeg er glad i. De fleste av dere som var der vil nok huske at dere var der. Enkelte vil nok være hakket mer usikker på hva som skjedde i går kveld.
Og jeg, midtpunktet, sitter her dagen derpå og er rørt av så mange fine venner jeg har. Og jeg holdt meg akkurat på rett side av huskemuskelen til at jeg kan minnes kvelden. For det er en kveld jeg med varme i hjertet vil spare på.
Ikke helt som Freddy Mercury og The Platters sang, men dog.
Oh yes, I’m the great pretender (Woo-woo) Pretending I’m doing well (Woo-woo) My need is such I pretend too much I’m lonely but no one can tell
Heldigvis er ikke den gjengen jeg går tur med de store Pretenderne. Vi later ikke som vi er spreke. Vi holder kjeft i oppoverbakke og lar munnkløyva gå i utforbakkene. Vi skravler oss gjennom nattemørket hver onsdag. Problemer løses og nye lages. Vi later ikke som noe egentlig. Vi bare går og har det fint. Turen denne gangen startet ved Kjerrane og opp i starten av hovedturløypa. Snart tok vi av og begynte på turen rundt Krokevann. Vi tok en liten avstikker til den den fine knausen Åmliknuten med den fine utsikten som vi slett ikke så. Det var jo mørkt. Videre gikk praten langs Krokevanns bredder. Fint vann som en gang var kjent for alt for mye hoggorm. Skogen surkler om dagen etter masse regnværsdager, og også om kvelden. Skikkelig bekkenløsning. Alle bekkene bruser og bobler og skynder seg nedover der de kan. Flott det også.
Av turleder ble jeg ofte spurt om jeg hadde det bra og om helsa holdt. Ei god hand fikk jeg når jeg skulle stige over bekkene og de andre gikk akkurat så seint at jeg kunne holde følge. Jeg har akkurat fylt seksti, og det tok de hensyn til. Høyt snakket de og. En fin gjeng.
Som den gamle og grå fyren jeg er måtte vi innom hjemknatten min; Gråmannen. Heller ikke her var utsikten lang i mørket.
Fra Gråmannen er det kun ei jettegryte og et par hoftebensbrudd i avstand ned til bilen.
Takk for turen.
Og nok en gang. Takk til alle dere løyperyddere og skiltmakere som gjør det umulig for oss andre å gå oss bort.
Det plutselige savnet og den plutselige sorgen. Helge bråstoppa i går. Han som alltid var på farten er stille nå. Han som alltid hadde to hjelpende hender kan ikke hjelpe mer nå. Han var en god kar med et lunt hjelpende lite smil til dem som har det vondt. Jeg kjente han ikke så godt men jeg kjenner mange som kjente han godt. Og alle jeg kjenner som kjente han godt kjenner på det nå. Det plutselige savnet og den plutselige sorgen. Men vi kjenner og på gleden over å ha møtt han, kjent han, fått hjelp av ham. Og det var nettopp mens han hjalp noen andre at livet hans plutselig stoppa. En vond ulykke i trafikken. Hans familie og hele Ålesund har mistet en fin fyr. De har det vondt.
Han er borte men han vil aldri forsvinne. Til det sitter hans inntrykk alt for sterkt i vårt minne.
Det er jo det vi ønsker oss. Vi ønsker alt vel fra morgen til kveld. Vi ønsker oss ny vekt som viser mindre kilo. Vi ønsker Putin dit ingenting gror. Vi ønsker mat til alle og tak over hodet med fred utenfor. Ønsker kan lett bli virkelighet om vi vil.
Inngangen til vårt nye år ble behørig markert av en nabo nede i gata. Vet ikke helt hva de ønsker seg. Men det er neppe mer fyrverkeri. En hel palle med fyrverkeri stod klar. De begynte sånn ca klokka 17 og tente den første lunta. Smellet som fulgte var stort. Lunte på lunte ble tent og etter 6-7 timer var de kommet halvveis ned i pallen med rakettbatterier. Det store finalen kom da de valgte å avslutte med å fyre opp den siste haugen med batterier samtidig. Jeg tror de hadde mer fyrverkeri enn resten av Søm til sammen.
Fyrverkeri Hvor verker egentlig fyr. Fyr verker i luften Fyr verker i naturen Fyr verker i økonomien Fyr verker i ørene Fyr verker i øynene Fyr verker for dyrene Fyr verker for jorden Fyr verker
Til alle fedre der ute.
Fyrverkeri er fint, men ikke nødvendig.
Himmelen er allerede full av stjerner.
Orions Belte fra en vinterklar natt ved Sukkevann.
Næringslivet har i det siste også fått strømstøtte fra staten. Enkelte bedrifter og huseiere jubler for dette etterlengtede tilskuddet i en eller ganske stram tid. Og på nettet kan du selv regne ut hvor mye akkurat du og din bedrift kan få i strømstøtte. Men kanskje de som holder til i dette bygget har regnet feil.
Forskriften med strømstøtte til næringslivet er nå vedtatt Forskriften er vedtatt i tråd med høringsutkastet. Søknadsfristen er flyttet to dager til 11.12.2022, da må også revisors bekreftelse være utført. Kontrollhandlingene for bekreftelsen er også publisert av Enova.
Ikke akkurat øko – logisk eller. Hva er greia med økologisk. Bama leverer frukt og grønt i stor skala. Alt mulig. Kortreist, langreist. Økologisk og løsemiddelmetta. Vi spør og de leverer. Selv velger jeg økologisk når jeg kan. Jeg tror det valget sparer både kroppen min og miljøet for unødvendig søppel. Bama veier opp den besparelsen med å klistre på klistrelapper på hver og en sitron. Hva er vitsen med det? Det blir en del ekstra plastikk ut av slikt og miljøregnskapet for hver enkelt sitron blir sikkert nulla ut av slikt et dustete påfunn. Noe burde revurderes her.
Nettstedet Pukka har en vakker forklaring på Økologi.
Så hva betyr økologisk? Økologisk er dydig sirkel.
Det fornyer jorden som brødfør deg. Det bevarer og stimulerer dyrelivet og insektene som støtter vår levende verden. Det produserer mat uten skadelige kjemikalier som påvirker oss og planeten vår. Det er en idé om en allmennyttig sirkel av godhet som gjør økologiske prinsipper så spesielle for oss.
Rent grunnleggende betyr økologisk å arbeide i harmoni med naturen, ikke mot den. Det betyr høyere nivåer av dyrevelferd, lavere nivåer av sprøytemidler, ingen bruk av kunstig fremstilte ugressmidler eller kunstgjødsel og mer miljømessig bærekraftig forvaltning av jordområder og naturlige miljøer.
Det er et skikkelig bruddføre uttaførr. I går morges var det 10 minus ute. I dag morges var det 4 pluss. Det drypper og smelter og renner ut i veien hvor det fryser. Det er fortsatt 10 minus i asfalten. Jeg skulle i nyvåkna tilstand tusle ned til butikken for å handle nybakt brød til frokost. Tuslemoduset forsvant fort. Hele veien vi bor langs var islagt. Det ble en stabbetur i stedet for tusletur. Jeg har piggsko hjemme men tomm i hodet som jeg er er de fortsatt hjemme. Jeg måtte gå i brøytefonna hele veien frem og tilbake. Fra tid til annen hørte jeg lyden av hofter som knakk i det fjerne. Ankler og tær og albuer får kjørt seg i dag. Sikkert også de som jobber i bruddbua på sykehuset har nok å ta seg til i dag.
! 