Forplantningens gleder

blomster2Hytta blomstrer igjen. Sent med ufattelig flott og godt. Min kone er en blomst men hun er gift med en grønnsak så hun velger å pynte litt ekstra i sommermånedene på hytta. Og i går kveld løyet vinden og tempen steg. Vi grep øyeblikket. Vi koste oss utenfor med potter og jord og hønepøne og planter fra Hageland og Plantasjen. Det ble fint. Og er det noen vi kjenner som passerer vår lille odde i Korsvikfjorden er dere velkommen inn for å se. Grønnsaken er der fortsatt, mens min kone har fått konkurranse fra andre blomster.

blomster1blomster4blomster3blomster5

Komper med bein

komper_med_bein_tommetankerSørlandet og komper henger sammen. Hvorfor vet jeg ikke og ikke har jeg vært særlig interessert i å finne ut av det heller. Det er liksom bare slik. Av en eller annen grunn liker mange sørlendinger disse grå uformelige ballene som omslutter en kjøttbit. De smaker så vassent at de ofte inntas sammen med syltetøy og sukker etter hva jeg har erfart. Forstå det den som kan. Heldigvis har jeg hatt en trygg barndom i et ryddig hjem og en god oppvekst fri for disse asfaltstøvinfiserte slapsesnøballene. Mine foreldre tok de rette valg og sparte vår familie for dette.

Derfor har jeg heller aldri tenkt på hvor de kommer fra disse ukulinariske vederstyggelighetene. Men det begynner å snike seg inn en åpenbaring nå. Kanskje? Kanskje kompene fanges på denne tiden av året. I kystnære strøk.

For ser du etter så springer det små komper rundt på holmer og brygger og skjær om dagen. Kanskje det er her de kommer fra? Kanskje det er løsningen?

Jeg har hørt om “Benløse Fugler”. Er det egentlig komper?

 

Men hvorfor noen spiser dem er fortsatt et mysterium.

Safety First – Safety Sist

safety_first_tommetankerInnlevelse er viktig i jobben min. Se og forstå målgruppen til ulike kunder. Og som en av de treigeste sørlendingene som finnes må jeg ta rekvisitter i bruk for å komme i den rette stemningen. For et ganske stort rederi lager vi nå en ny sikkerhetsfilm. Den forklarer i all enkelhet om diverse forholdsregler og andre regler om bord på skipene. Da sitter jeg selvfølgelig med beina i ei bøtte saltvann, litt blæretang i buksa og redningsvest godt spent på. Svetten kommer fort så da illuderer den det å bli klissblaud av sjøen. Det hjelper en usosial tulling inn på de rette tankebaner.

Det at jeg glemte å ta av meg redningsvesten på vei hjem med bussen forklarer muligens at jeg satt helt alene, helt bakerst i bussen mens trengselen var stor der framme.

De tok med seg sommerfølelsen

sommer_tommetankerVi er heldige vi to. Maya og meg. Vi sitter her på hytta på en sommer som tar hevn over sommeren i fjor. I 2018 begynte shortsværet tidlig og varte lenge. I 2019 er shortsen kun tatt på ved feiltak. Men vi er heldige. Sommeren kom med fly fra nord. Søstrene Oda og Ragnhild kom ned for å besøke oss. Vi er tilfeldigvis onkel og tante til disse to. Sannsynligvis er det derfor de kom til oss. Og selv om været ikke tror det er sommer så tror Oda og Ragnhild det. Og de bringer varme til hytta. Til en forblåst Valsvikodde i Korsvikfjorden. De kom med sol på en overskyet dag.

Vi er rett og slett heldige.

Og Ja. Bildet blir bedre uten meg.

Privilegium familium

litt_uklar_tommetankerVårt tidligere så høye speil er nå langt nok. Langt nok til at tre vakre damer kan få sin bekreftelse. “Lange speil på vegg der. Hvem er den styggingen i døråpningen her?” Svaret er nok meg. Jeg kan ikke helt matche disse tre. Og speilet smiler ikke tilbake til meg slik som det gjør til disse. Men det er godt å se allikevel. Gjestene. For vi har fått besøk igjen. Ragnhild og Oda gir oss den ære at de kommer sørover til oss. Det er et privilegium for en onkel og tante å få slikt besøk. Det gjør sommeren finere og varmere, selv på en sommer som denne.

Silius Bistro og Discoteque

silius_disco_bistro_tommetankerFortrengte og forvrengte minner dukker opp i et gammelt hode. Jeg rydder i mitt barndoms- og ungdomshjem. Frem fra glemselen og bak vedstabelen drar jeg en gammel kasse. Skitten og fæl og jeg lurer på hva den rommer. Før jeg i det hele tatt åpner lokket er hodet fylt av innholdet den leverer. På toppen av kassa henger det et klistremerke fra en spennende tid. Tiden da jeg ble gammel nok. Tiden da jeg fylte 18 år. Silius Diskotek og Bistro var drømmenes teater i Kristiansand. Jeg ble 18 år og fikk løyve til å kjøre bil  drikke øl. Dog ikke samtidig. Det var på den tiden da Silius Disco fantes. Vi hadde vorspiel og stilte oss i kø før klokken 20.00. Vi håpte vi slapp inn før alkoholen slo til. Det hendte dørvakten oppfordret oss til en runde eller to rundt kvartalet før neste innslippsforsøk ble iverksatt. Vi kom som oftest inn. Vaktene var hyggelige folk.

Det var innendørs de burde ha stanset meg. Ikke på grunn av drikkinga, på grunn av dansinga.  Jeg burde hatt danseforbud. Jeg kan ikke danse særlig bra. Med rytmesans som en småsjuk hakkespett gikk jeg ikke ut på dansegulvet frivillig. Men så var det ølets overtalelsesevne da. 3-4 øl og jeg innså at jeg kunne danse likevel. På Silius var det en endevegg dekket med speil. Det er svært forvirrende for en som er litt på en snurr og ikke har selvinnsikt på dansegulvet. Lokalet så digert ut i speilbildet. En gang tok jeg meg i å vinke til en kjenning. Etter en sund innså jeg at det var meg selv jeg så i speilbildet.

Moro var det. Gode kamerater og mye feststemte folk. Vi kikket på jentene. De kikket ikke på oss. Vi var ikke blant de hotteste i byen akkurat. Men Silius var stedet vi hang. Baldevin på hotell Caledonien var for de mer sofistikerte. Og en kamerat startet sin DJ karriere her. Han hang hele kvelden i båsen ved DiscJockeyen. Etter hvert fikk han prøve seg. Først onsdagskvelder. Så litt mer. Og enda mer. Til slutt reiste han verden rundt som DJ. På Silius hadde de “spis så mye du vil” kvelder.  Og vi spiste så mye vi ville av pizza eller burgere. Disse kveldene gikk vi tidlig hjem. Stappmett på 10 minutter. Måtehold fantes ikke. Det var også på Silius jeg  en gang sa” god tur” til en kamerat. Han dro alene til Alaska som 19 åring. Før full telenordekning og innboks på pc’n. Vi så han heldigvis igjen etter halvannen måne. Han fortalte oss om sine eventyr mens vi drakk øl på Silius.

Silius betydde mye for mange en gang på 80-tallet. Gode minner.

Spisevegring på fest

lapskaus med is og jordbær_tommetanker

Tenk. Jeg er invitert på fest på sjukeheimen. Til dit min mor bor. Det skal bli stas. Jeg skal takke ja til invitasjonen men spise meg stapp mett før jeg drar. Min mor er dement og på omsorgssenter. Min mor er av den typen demente med godt humør. Hun kan nesten ikke gå men ler da jeg sier jeg skal kjøpe turndrakt til henne. Hun kan lett se for seg det morsomme i situasjoner. Hun glemmer det med en gang, men i øyeblikket er det morsomt. Hun ler også lett daa jeg spør om vi skal ta en joggetur sammen. Og til henne er jeg invitert på fest. Til alle beboerne og dere pleiere. Disse fantastiske menneskene som hver dag hjelper min mor. Som steller henne og prater med henne. Hill, hill til dem. Jeg skal takke ja til invitasjonen men spise meg stapp mett før jeg drar. Lapskaus med jordbær og krem er ikke helt min greie.

VeganBurger. For godt til å være sant?

ukens_veganske_fiskemiddagburger_tommtankerVi vil lures. Kjøttmat, Fiskemat eller helt Vegansk. Valget er vanskelig. Kona påstår at Chips ikke er blant “5 om dagen” og at Delfiakake ikke har noe med religion å gjøre. Melprodukter legger seg rundt maven. Melkeprodukter tetter tarmen. Kjøtt i mengder opprettholder den globale varmen. Fisk fra oppdrett gjør deg oppblåst og stappmett. Så hva skal man velge. Vi er alltid blitt opplyst om farene ved spisevegring. Samtidig kan vi ikke spise noenting. Mange påstår at et måltid som er kjøttfritt, melkefritt, glutenfritt, sukkerfritt også er matfritt. Det eneste rette nå om dagen skal være å legge om til et helvegansk kosthold. Eller et helvetes kosthold som noen kaller det. Vi gjør det ikke frivillig og vi må lokkes og lures inn i den vegetarverdenen. Meny på Rona har skjønt det. De lurer oss på de mest finurlige måter. De vil ha oss til å tro at vi spiser fisk eller kjøtt når vi egentlig spiser vegansk. Ukens Fiskemiddag er en burger som ikke er en burger.

Så lettlurte meg kjøpte altså ukens fiskemiddag i form av en BarbequeBurger som egentlig var frukt og grønnsaker.

Og gudd! Den var god. Den var kjøtt som ikke var kjøtt. Den var fisk som ikke var fisk. Den var god.

Kan anbefales

vegme_burger

VegMe BBQ-burger

Saftig burger med herlig BBQ-smak, perfekt for grill eller stekepanne.

Produsert i Sverige
Oppbevares ved: 0 – 4°C
Ingredienser: Vann, soyaprotein (20 %), kaldrøkt vann, rapsolje, løk, tomatpuré, sukker, stabiliseringsmiddel: metylcellulose, salt, soyabønner, eddik, epleekstrakt, presset hvitløk, chilipepper, maismel, maisstivelse, svart pepper.

Næringsinnhold per 100 g:
Energi: 710 kJ/170 kcal
Fett: 9,5 g
hvorav mettede fettsyrer: 0,6 g
Karbohydrat: 6,4 g
hvorav sukkerarter: 1,7 g
Kostfiber: 3,5 g
Protein: 13,0 g
Salt: 1,5 g

En kulinarisk anbefaling; Sham.

arabisk_restaurant_kristiansand_tommetanker

Det rykket i smaksløkene. SHAM – en syrisk restaurant har åpnet i Kristiansand. Jeg ble glad men trist. Glad for at jeg gikk inn i restauranten med min kone og et barnebarn. Glad for at en familie fra Syria har åpnet restaurant i Kristiansand. Trist for måten de kom hit på. De er flyktninger fra den grufulle krigen i Syria. Det gjør meg trist at de måtte flykte fra hjemmet sitt for at jeg skulle få oppleve deres fantastiske smaker. Men samtidig er jeg glad for at jeg nå får andre bilder og smaker i hodet når jeg tenker på Syria. For maten var god. Sham leverte gode måltider til alle oss tre. Kyllingspyd og falafel og kebab slik det skal lages. Fyldige og rike smaker i fine harmonier. Til og med en ganeløs tulling som meg fikk rykninger i smaksløkene. Og vi fikk rikelig med mat. Det var vakkert dandert og anrettet i lokaler som også smakte litt Syrisk. Med arabisk musikk oppe i taket og fantastisk mønstret dekor fikk vi stemningen på kjøpet. I bakhagen vokste egne krydderier. SHAM kan absolutt anbefales. En hyggelig betjening toppet besøket.

sham_syrisk_mat_tommetankerarabisk_restaurant_kristiansand_2tommetanker

Vi kommer igjen.

 

Les mer om Sham – Syrisk mat her.

Planespotting på Busteinen. Ta turen.

busteinen2Et ypperlig turvalg på en strålende dag. Rossevann, Busteinen, Tyskerstien og Brulihei. Og fly fra hele verden. For går en på tur med en som er over normalt opptatt av store ting langt oppe i luften blir en gående å se like mye opp som ned og bort og dit. Jeg beveget meg inn i ukjent, men flott, terreng denne dagen. Jeg hadde hørt om Tyskerstien og Rossevannområdet tidligere. Hørt at det var fint. Ryktene stemte. Men som andre turområdet er dette i ferd med å bli forminsket. Det var mye hogstfelt og avsperringer starten av løypa på Rosseland. Men så ble det fint. Sammen med to gode turvenner gikk vi ei godt merka runde. Fin mørk skog og åpne fine myrer. Mye fin innsikt og litt utsikt. Vel oppe på platået fant vi Busteinen.

Historien sier at hulen skal ha vært bebodd. Den eneste som en med sikkerhet har bodd der er Christian i Grauthelleren ha bodd hermens han hogde tømmer for bøndene fra Rosseland. Gjetere har og søkt tilflukt her i dårlig vær.

Terrenget åpnet seg etter Busteinen og min flynerd av en venn kikket på strekene langt der oppe og ned på appen sin som fortalte hvor akkurat det flyet kom fra og til hvor det skulle. Han ble glad da jeg klarte å zooooooome meg opp til flyet og ta bilde. Vi ble solbrente i panna. Vi fant en fin steinflate og nøt litt sen lunsj. Videre svingte vi oppom Brulihei på vei hjemover før vi nok en gang havnet opp i et oppsprengt hogstfelt.

Turen var ny for meg. Men skogen her gav mersmak. Fint terreng og fint selskap. Takk for turen.

brulihei_Andrew_tommetankerbusteinen3_tommetankerbruliheibusteinen_tommetanker

https://ut.no/turforslag/118824/kristiansand-vagsbygdskauen-busteinen-rundt