Vennesla-Bolten

vennesla_bolten1

I skogene oppafor og innafor Vennesla ligger den. Kjerag-boltens lille fetter. Kilt fast en gang for en stund siden. Over den frådende vinterBombekken henger den. Den er ganske enkel å komme ut på men lett å gå forbi. Kun et godt tips fra en turvant Venndøl fikk meg til å finne den. Den er jo litt kul og vel verdt et kryp oppå. Så dette krypet krøyp oppå. Lukk øynene og drøm deg til Kjerag eller andre bolter. Rent bortsett fra at Bolten var kul var turen strevsom. Vi skulle gå en rundtur fra Bommen og Skådane via Rampa og Smååsane. Dessverre ble turen halvparten så kort og dobbelt så lang. Naturen hadde valgt å islegge stien med glasert glasur, og med to ikke så veldig turvante turvenner ble det en tur hvor angsten for hoftebrudd, ankelknekk, tannknusing og kneskålforvrengning tok vekk mye av fokuset av skogen rundt oss. Da blir en kort tur gjerne litt lang og for ikke å gå tilbake i stummende mørke på klink is fant vi veien ut til Smååsane og trygg, god, nystrødd asfalt under beina. Men av det jeg så gav turen meg lyst til å komme tilbake. Dog uten ispigger, krykker, strøsand og luftambulansen på speed-dial. (For øvrig er et av bildene på denne siden manipulert. Forsøk å finne ut hvilket.)

vennesla_bolten_bombekken

bombekken_bolten

Turbeskrivelse;

https://www.ut.no/kart/?lat=58.2765221686025&lng=7.95223136067112&zoom=15&ao=2.16045

Kvarodden en solskinnsdag. Ta turen om du tør!

kvarodden_edderkopp_ta_turen2_tommetankerKvarodden er Odden hvor tysk paranoia en gang herja. Nå er det edderkoppene som har overtatt. Jeg har nesten vært der mange ganger. Men bare nesten. Det er en fin lang-grunn badestrand der. Den har jeg vært på. Men jeg har ikke gått utover den lange odden som strekker seg ut i Kvåsefjorden. Der ute, på en høyde, ser vi nesten til Danmark. Utsikten er lang og utsatt for vær og vind. Men i dag er det stille og sol. Da de som snakket tysk tok over Norge en stund på 40 tallet rakk de å bygge ufattelig mye langs vår lange kyst. Også her på Kvarodden. Godt bevarte skyttergraver. Best i Kristiansand faktisk. Her er Maskingeværstillinger, bunkerser og ikke minst fine bålplasser. For midt i dette forferdelige minnet fra en ubrukelig krig satt vi i kveldssolen og grilla pølser. Og det var fint. Jeg kunne fortelle dem litt om stedet. For jeg hadde leste meg opp og gjort mine små turforberedelser og tre hodelykter lå i sekken sammen med laktosefrie pølser og sitteunderlag. Jeg kunne fortelle dem at det rustne kanontårnet en gang satt oppå en fransk Renault FT17 stridsvogn som tyskerne erobret i Frankrike i 1940. Det var 20 unge tyskere som bodde her i 5 år og passet på. Sikkert et fin sted å tjenestegjøre på. Jeg kunne fortelle at alt dette ble bygget for å stoppe engelskmennene som aldri kom. Det litt pussige er at engelskmennene opprettet en treningsleir innerst i denne fjorden, på Isefjær,  etter at tyskerne hadde reist hjem igjen. Jeg kunne fortelle mye men det er begrenset hvor lenge en tre-åring, en 8-åring, to 11-åringer og min sønn og Siv gidder å  holde fokus. De hørte fort nok og det var gøyere å klatre og hoppe og slåss og grille og rulle. Sant nok. Men Kvarodden er verdt et besøk en solskinnsdag.

kvarodden_historie_kanon_tommetanker1

Les mer om stedets historie her.

https://digitaltmuseum.no/011085440999/kvarodden

kvarodden_bålplass_tommetankerkvarodden_oversikt

2018 var ikke så galt.

otra_tommerrenna_vennesla_tommetankerJeg har ingen nyttårsforsetter bortsett fra at det nye året fortsetter slik det forrige året var. Takk alle dere som har gjort 2018 så bra. Alle dagene i 2018 er nå historie. De er etterpåklokskap og etterpågleder og etterpåminner. Nesten ingen etterpåsorger. Jeg vil tenke på det gode i dag. Dagene som startet for et år siden og ble ferdige i natt har vært gode. For meg sitter 3 hendelser litt mer fast enn andre.

maya og lucy

  1. I Januar og Februar var Maya vekk. Hun var til behandling på GranCanaria. Etter minst 10 år med ME øynet vi et lite håp. Hun tok håpet mitt med seg i det hun satt seg på flyet. Det er lenge siden hun kom hjem nå med håpet mitt i bagasjen. Hun har pakket ut både det og seg selv igjen og minnet om ME blir fjernere og fjernere for hver dag. Maya er Maya igjen. Jeg er stolt av henne og jobben hun har gjort.
  2. Sommeren. 3 måneder uten langbukser. Hele familien fra Nord-Norge ut i sjøen. Hele familien her hoppa i havet sammen med dem. Fantastisk sommer for oss som bor ved havet.
  3. Lysshow på fasaden til Domkirka. En faglig utfordring og en kreativ drøm utenom det vanlige ble virkelig da evnerike folk hjalp meg og Kent i Bigwig. Jeg var med på å skape magisk høytid for tusenvis av Kristiansandere fram mot jul. Det er jeg stolt av.

Og nå er vi i gang igjen. En rolig brettspillnyttårsaften med Gunnar og Wanida og Meg og Maya har glidd over til ny dag, ny uke, ny måned, nytt år. Jeg kan ikke se horisonten av dette nye året, men reisen er i gang.

 

Du vet du har fått nok når . . . . .

du_vet_du_har_fatt_nok__tommetankerJulebord og vennefester. Møter og mingling. Julemåneden er tid for fest, feiring og fyll . Vi oppsummerer hverandre og takker for tiden vi har sammen i alle månedene som leder opp til desember. Slik er det også med meg. Familie og firma. Masse gøy og masse moro og av og til ispedd litt alkohol. Nå i romjulen har jeg en tradisjonspålagt møteplikt på Lummax Fotballakademis Romjulstreff. Lummax har eksistert i snart 25 år, og jeg har vært medlem siden starten. Vi er en fin gjeng som møtes hver søndag og spiller noe som ligner på fotball. I romjulen gjør vi ekstra stas på oss selv. Vi møtes og spiller fotball i 1,5 time før en badstu og kalde pils står klar til å ta i mot en gjeng uhåndterlige kropper. Vi skravler som høns og ler som haner. Når varmen, pilsen og litt medbragt juleaketvitt har gjort susen hørbar i hodet drar vi med maxitaxi til byen. Alt dette er vel og bra, også i år. Personlig gikk det opp for meg at jeg ikke hadde spist nok denne dagen for fortauet begynte faktisk å bevege seg i det jeg gikk ut av maxitaxien. Jeg sa fra til de andre at jeg måtte ha en matbit og gikk på gyngende grunn over torvet i retning junkfoodens høyborg; MacDonalds. “Gått å gå litt”, tenkte jeg. “Frisk luft er bra”, tenkte jeg og undret litt på hvorfor domkirketårnet var laget av gummi. Jeg gikk videre på ustødig asfalt og blomsterkasser som ikke kunne holde seg rolig og nærmet meg en bigmac. Det var da jeg så det. Eller dem. Familien som satt og spiste på en restaurant jeg passerte.

Jeg snudde og gikk hjem.

Si det med blomster. Blomstenes betydning.

si_det_med_blomster_tommetanker

Kunsten er vel heller å lære seg å holde kjeft med blomster. Av ren uvitende nysgjerrighet søkte jeg litt på betydningen av blomster. Type og farge og art og slikt. Det er et språk ofte kvinner forventer at menn skal kunne. Satan. Tror jeg må begynne på språkskole. Dette er bare noe av det jeg fant rundt i det store intetnettet.

Blomster har alltid vært fine. Dessverre begynte noen tullete folk for lenge siden å legge mer  betydning i blomstene enn utseende. Lady Mary Wortley Montagu, blir ofte nevnt som den som introduserte språket av blomster i Europa. Helsikes Lady Mary Wortley Mantagu.

Så hva betyr så disse blomstene?
Da Dronning Victoria regjerte med komplotter og intriger bel det populært å sende hemmelige meldinger i form av blomster. Alt betydde noe.

Hva betyr antall røde roser?
1 rød rose: «Jeg begjærer deg»
2 roser: Jeg vil reise bort med deg
3 røde roser: «Jeg elsker deg»
4 roser: Jeg respekterer deg og takker deg
5 roser: Jeg vil gjøre alt for deg
6 roser: Jeg tror ikke på dine løfter
7 røde roser: «Din for alltid»
8 roser: Jeg er din inntil døden skiller oss
9 roser: Jeg vil være alene med deg
10 roser:Vil du gifte deg med meg?
12 røde roser: «Evig kjærlighet»
1 rød rose pluss to knopper: «Dette må holdes hemmelig»
Hva betyr fargen på rosene?
Hver farge rose og kombinasjoner av rose har sin egen mening:
Red Rose: Jeg elsker deg,
White Rose: Evig kjærlighet, uskyld og dyd,
Røde og hvite roser: Unity, tilkoblet,
Mørk rød rose: Skam,
Rose uten torner: Kjærlighet ved første blikk,
Rosa rose: Lykke og glede,
Blek rosa rose: ungdom og energi,
Mørk rose: Takknemlighet
Oransje rose: Desire,
Black Rose: Det er slutt.

Ulike betydninger av blomster
Påskelilje: Respekt, men også: gjengjeldt kjærlighet og svik,
Dahlia: God smak, men også: Ustabilitet,
Lavendel: Devotion men også mistillit,
Sunflower: stolthet og beundring.

Helvete.

Betydning krysantemum
Red: Jeg elsker deg,
Hvit: Sannhet
Rød og hvit sammen: Ekte kjærlighet,
Pink: Jeg er forelsket,
Gul: Jeg er ikke forelsket i deg.

Fornærmelser med blomster;
Rigblomst: Sjalusi,
Blåbær: Svik
Basillikum: Hate,
Begonia: Se opp,
Smørblomst: Utakknemlighet,
Alpefiol: Jeg gir opp,
Ryllik: Krig,
Granateple: Dumhet,
Ringblomst: Mourning og fortvilelse,
Humle: Uærlighet,

Beskjeder med blomster;
Aster: Høst Lykke og lykkelig alderdom,
Hassel: Forsoning,
Snowball: Heavenly tanker,
Hyacinth: Loveliness,
Daisy: Innocence,
Cherry Flower: Åndelig skjønnhet,
Hortensia: Ustabilitet,
Iris: Maskulinitet, Mary Flower,
Gladiolus: utholdenhet og karakter,
Ranunculus: Charm utstråle,
Jasmine: Sensualitet, vennskap og kjærlighet,
Krokus Venn, markerer starten på våren,
Orchid: Romantisk kjærlighet og skjønnhet,
Lily: renhet, renhet og ?? jeg tror du elsker ??
Snowdrop: håp, vår og karneval,
Glem meg ikke: Ekte kjærlighet,
Blålilla: Håpefull og troskap,
Daisies: Innocence,
Red Tulip: kjærlighetserklæring,
Lotus Flower: Strange kjærlighet,
Amaryllis: Glamorous skjønnhet.

 

Satan.

Vi ser 50% mindre på TV nå enn før.

Vi ser rett og slett alt for mye på TV. I vår familie har vi gjort noe med det. Vi har klart å redusere hva barnebarna ser på TV med over 50%. Også oss selv for den saks skyld.

Julen er fin med mye fritid. Så  julen har blitt TV-jul. Dessverre. Vi har så mye fritid at vi velger å bruke den til å ikke gjøre noe. Vi setter oss ned og ser på hva andre gjør. Vi ser Norgesmesterskap etter Norgesmesterskap på ski. Det litt underlige er at Norgesmesterskapene arrangeres litt rundt om kring i verden. Men dem og det. Og så ser vi på Magnus Karlsen som spiller utrolig langsomt hurtigsjakk. Men fjernkontroll i den ene hånda og kaffekrus i den andre ser vi på romantikk og spenning, sport og intriger. Vi ser ofte på ting vi har sett før bare for å se om vi har sett det før. Og husker vi ikke alt skifter vi bare kanal og ser det en gang til. TV-tittinga blir bare avbrutt av en og annen familiemiddag som sørger for nødvendig næring og toppstappa magesekk. Heldigvis sørger en viss tyngde rundt midjen for at jeg sitter mer stødig i sofaen når desserten kommer og TV-n kan skrus på igjen.

Vi ser rett og slett alt for mye på TV. Men nå ser i alle fall vi halvparten så mye på TV som før. Det var ganske lett å få det til. En ny TV til hytta ble satt på et utrygt sted inntil den skulle fraktes ut til hytta. Den gikk i gulvet,- og vipps! Den begynte å vise halve program. Instant redusert TV-titting. Og siden det var så lett å halvere kunne vi like gjerne prøve å slutte helt. Og hva er vel ikke gøyere for en 11 årig gutt å gå løs på TV med hammer.

Det litt artige er at forsikringa ikke dekker dette.

Julerekka på Bamåsen

bamaasen_julerekke_tommetankerBamåsen fra litt avstand er fin. Den er egentlig akkurat som meg. Finest på avstand og i stummende mørke. Julelys er jo skapt for å lyse opp, pynte opp og skape stemning. De klarer det der oppe. Dessverre er det med undring jeg ser at mange andre tror at mer lys, gir mer stemning. At dess mer dess bedre. Og de som gjør det burde heller henge alt stasjet på innsiden av veggen i steden for å belemre oss andre. Og noen tror også at dersom du samler alle lysene dine i en kanon og skyter dem på huset blir det vakrest. Heldigvis er de fleste hus koselige med litt lys. Behersket lys. Og av og til smiler jeg og tenker at her er det noen med smaken i behold. Noen som tenker litt helhet og design. I begynnelsen av Hånes I Kristiansand har et helt lite nabolag skapt noe fint. Fra Strømsheia sent i går kveld så jeg de vakre lysene på Bamåsen. De som strekker seg fra hus til hus og lager et fint lite mønster. En koselig lysrekke.  Lyslenker burde vært kvotebelagt med mindre du kan vise til slike ting de gjør i Bamåsen. De har klart det der. Det er bare flott. Hill, hill og god jul.

bamaasen_julelys_tommetanker

God morgen 2. juledag

 

Jeg stanga hue i veggen så jeg våkna. Jeg dro meg i øret ut av døren. Jeg sparket meg sjæl i rævva så jeg havna i bilen. Jeg tok meg i nakken og dro meg opp bakken. Jeg klarte det. Mestringsfølelsen var enorm. Jeg hadde motstått fristelsen fra sofaen og pysjen som gjorde sitt for å hindre meg i å gå ut. Flere ganger var jeg på vei til turtøy-kurven. Men stua overtalte meg til å snu. Men i et ubevisst øyeblikk fikk jeg allikevel skifta og kom meg ut døra i 8-tia. Inspirert av Maya og min sin lille solnedgangstur i går gikk jeg opp på samme lille topp, Sotåsen, og ventet på sola. Og det var da jeg så den komme. Jeg så den komme. Solen. Ute i havet. Ute i Skagerak utenfor Ulvøysund. Den farget først skyene som hang over sjøen der ute. De tok sakte men sikkert fyr. Jeg stod der i anerkjennende undring over denne dagen som kom sigende opp av havet. Jeg stilte opp kameraet, trykka på opptak og sammen så vi utover havet. “God morgen dag”, tenkte jeg. Så tenkte jeg ikke mer. Jeg bare stod og så.

sol1sol2

Vakre minutter 1.juledag

Det er bare å ta innover seg. De små stundene. Naturen og lydene rundt deg. Fargene, luften, trærne og stien opp. Himmelen viste oss sitt eget lysshow i kveld. Fra toppen av Sotåsen i Randesund fant vi litt trim for vomma og myrra for sjelen. En lang 1.juledags lunsjbrønsjmiddagfrokost med familien ble toppet med en topptur med Maua. Det er øyeblikk som varer og varmer. Det skal så lite til og det er så fint.

Når julegalskapen senker seg

julegalskapen_tommetankerjulefamilien_tommetankerVi hadde julemiddag og pakkemetta tre hjemme hos oss i år. Det var jul i går og freden senket seg ikke. Den etterlengtede julefreden som jeg har lest om og hørt om og blitt fortalt kom aldri. Julefreden var ikke her før ganske så sent. For jul er en jobb og et Marathoninnslag i året. Juledagen ble en dag i høyt og lavt tempo høyt og lavt. Vi har jo sett den komme og time for time nærmet seg. Vi vet jo hva den innebærer.  I går, mens Rudolf lå i ovnen, ordnet vi mye og fikset masse. Siste liten gaver ble pakket inn og gravlaksen ble betalt i kassa på Meny sånn ca 3 minutter etter de egentlig hadde stengt. Vi huska til og med sennepssausen. En noe dement mor ble besøkt. Hun satt å lo av tre oldebarn som lekte karusell på hennes svingbare fotskammel. Hun skravla og koste seg og pakket opp noen gaver. Det ble litt jul for henne også. Men det er kanskje glemt nå. Reinsdyrsteika nådde 71 graders kjernetemperatur akkurat tidsnok og mens kjøkkeninnspurten gikk i 200 hundre koste gjestene seg med hurtig-laga  gløgg. Under middagen, som var utsøkt god takket være en kone med bedre smak enn meg, lærte tre barnebarn seg at tålmodighet er en dyd ikke vært å overholde. Pakker ble fordelt og nissen kom og en treåring fikk et minne for livet helt til en storesøster avslørte nissens opprinnelse. Og med en selfiestang i en av pakkene til en av gjestene ble resten av kvelden behørig dokumentert.

Takk familien min, jeg fikk som fortjent.

En fin kveld.