Det er mange flygende skapninger utenfor svabergene på hytta. Vi legger ut litt mad te fiskemågane. De kommer i hopetall og har sirkus utenfor hytta. Av og til kommer det nye gjester. Som ei kråke blandt måkene. Eller ei hettemåge eller ei diger sildemåge. Men gudd, her i går landa det en nyskapning på fjorden utenfor hytteglasset. Det brumma og surra, men når det så at det kun var brødbiter på berget tok det helt av igjen og forsvant i horisonten.

Det finnes myggslave, myggdeodorant, myggmiddel og myggskrekkvekk. Middel mot flott og middel mot lus. Du kan skaffe deg AntiRynke krem og AntiAging Serum. Av og til bruker jeg solkrem og av og til iskrem. Jeg har salve mot kulde og jeg har salve for brannskader. Det finnes midler mot og for alt.

Akkurat denne flaska turte jeg ikke kjøpe.

Kanskje det virker.

SAS boikotter nå Freia-produkter siden det er eid av et selskap, underlig nok et amerikansk selskap: Mondelez, som har fabrikker i Russland og som da igjen bidrar til den Russiske økonomien og indirekte penger til krigshandlinger. Jeg visste ikke at Freia hadde emigrert. Jeg har naivt trodd at det var et lite stykke Norge. Med blomster og enger og møyer og kyr. Rent og fint. Klart og kortreist. Men jeg har ikke fulgt med for når jeg spurte Google fant jeg ut at det ikke har vært et lite stykke Norge siden 1990. Bare et bittelitestykke.

Det blir mye jeg ikke kan kjøpe fremover dersom jeg følger SAS. For Mondelez har flere merkevarer enn Freia. Det er ikke lett å vite, men når vi først vet kan vi gjøre noe med det.

Store norske leksikon forteller dette:

Fusjon
I 1990 fusjonerte Freia og Marabou til et konsern med cirka 5500 ansatte og en årsomsetning på fem milliarder kroner. I 1989 ble Norsk Hydro den største aksjonæren i Freia Marabou, etter at familien Throne-Holst solgte store deler av sine aksjer til konsernet. Norsk Hydro solgte i 1993 sin aksjepost på 44 prosent til Philip Morris Companies, det senere Altria Group, for nesten ni milliarder kroner. Dette var en av de største aksjehandlene i Norge, og Freia ble et datterselskap av Kraft General Foods. Altria Group skilte ut Kraft-selskapet i 2007.

Kraft General Foods skiftet i 1995 navn til Kraft Foods, og Freia Marabou ble en del av Kraft Foods Norden med virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland. I 2012, etter en omorganisering og splittelse av virksomhetene i Kraft Foods, fikk næringsmiddelvirksomheten i selskapet navnet Mondelēz International, mens den amerikanske dagligvarevirksomheten fikk navnet Kraft Foods Group, som i 2015 fusjonerte med H. J. Heinz Company til The Kraft Heinz Company. I 2013 fikk det norske datterselskapet, som styrer virksomheten til Freia, navnet Mondelēz Norge AS. Den norske divisjonen produserer sjokolade, snacks og husholdningsvarer under merkevarenavnene Freia, med produksjon i Oslo, og Maarud, med produksjon i Sør-Odal.

Mondelez har fabrikker i både Russland og Ukraina så om de boikottes taper både Russland og Ukraina inntekter.

Det er ikke lett for en stakkar dette her.

Jeg har fått nytt kontor. I samme bygg som Valle Sparebank i Markensgate 2. Et fint gammelt hus og et fint nytt kontor. Her kan kreativiteten blomstre. Og det liker vi. Kaffetrakter var inkludert og stod klart på kjøkkenet. Kaffe som var rettferdig var handlet inn og filtre var på plass. Men. Men. det var ikke kopper på kontoret. Kun noe som lignet på slike suppeskåler som brukes på yoga-kurs.

Så jeg tok turen til IKEA. Der har de alt som trenges til et liv med kos. Masse stÆSJ og ting jeg kunne trenge. Men det var kopper som gjalt. Og jeg fant den fine serien Fargerik. Og jeg kjøpte seks stykker. Fornøyd dro jeg til kontoret og satt over kaffen.

Kanskje jeg skulle kjøpt noen ting og gikk inn på nettbutikken til Ikea. Der fant jeg fort kaffekoppen Fargerik til kun 15 kr stk. Men så så jeg de hadde tilbud på 4 pakning også. Kanskje jeg skulle kjøpt to 4-pakninger i stedet for 6 enkeltkopper.

Ikea har alt i tillegg til en litt uvanlig prispolitikk oppdaget jeg. Kjøp 4 kopper til prisen for litt mer.

En kopp 15 kr. – 4 kopper 69 kr.

Hmm

Fyrverkeri
Hvor verker egentlig fyr.
Fyr verker i luften
Fyr verker i naturen
Fyr verker i økonomien
Fyr verker i ørene
Fyr verker i øynene
Fyr verker for dyrene
Fyr verker for jorden
Fyr verker

Til alle fedre der ute.

Fyrverkeri er fint, men ikke nødvendig.

Himmelen er allerede full av stjerner.

Næringslivet har i det siste også fått strømstøtte fra staten. Enkelte bedrifter og huseiere jubler for dette etterlengtede tilskuddet i en eller ganske stram tid. Og på nettet kan du selv regne ut hvor mye akkurat du og din bedrift kan få i strømstøtte. Men kanskje de som holder til i dette bygget har regnet feil.

Forskriften med strømstøtte til næringslivet er nå vedtatt
Forskriften er vedtatt i tråd med høringsutkastet. Søknadsfristen er flyttet to dager til 11.12.2022, da må også revisors bekreftelse være utført. Kontrollhandlingene for bekreftelsen er også publisert av Enova.

Hver måned kommer Google med en oppsummering av mitt liv i dagene som har vært. Hvor langt jeg har gått, kjørt, sittet, sovet og hvilke byer jeg har besøkt. Og hvem Google gir bystatus kan overraske noen og en hver. For i følge Google skal jeg i November ha vært så heldig å få besøke den lille byen Krageboen på Solsletta i Tveit. Den har et kompankt sentrum og et begrenset antall butikker. Siden byen ikke har mange høyhus virker den luftig og åpen. Antall innbyggere vet jeg ikke, men det er også begrenset.

Google kan mye men vet ikke alt.

Det drar seg til. Det nærmer seg jul og de små begynner å fyre opp forventningene til besteforeldrenes evne til å tømme bankkontoen til fordel for dem selv. Ikke i form av rene pengegaver, men i form av plast støpt i ulike former. Kanskje også litt biologisk materiale i form av en hest, eller muligens teknologiske overprisede nyvinninger. Det er en stund siden sokker var godt nok. Men en stor takk til mobilkamera som er en forlengelse av en allerede utstrekt gavelistehukommelse. Uten bildene hadde nok mangt et feilkjøpt produkt havnet under treet i år. Så nå er ønskelistegarantien i alle fall på plass. Økonomien er ikke helt der den burde være i forhold til forventningene, men jeg håper de blir glade allikevel.

En gang stoppet toget på Gjengiga ved Oggevann. Det gjør det ikke lenger. Kanskje vi var årsaken. Jeg vet ikke hvor mange timer denne gjengen brukte på forberedelser til blotet på Gjenginga. Vi planla godt. Vi gikk til garveriet og fikk billige horn som skulle bli til vikinghjelmer. Vi dro på hytta på Valsvikodden hvor vi kokte horna i håp om å få ut brusken. Brusken som lukta noe så inni helsike vondt. Vi kokte sikkert i et døgn, utendørs. Ingen brusk løsna og horna ble pelma ut i Korsvikfjorden til glede for paltorsken. Vi smelta bly og lagde vikingsmykker. Vi sydde vikingbukser av striesekker. Vi sydde jakker av saueskinn. Vi lagde hjelmer og fikk tak i horn uten brusk. Vi hadde spekepølse og fenalår og kniver og belter.

Vi planla godt. På ei gammel turisthytte ved Oggevann skulle blotet skje. Et av våre første møter med bryggerivarer av typen øl. Eller mjød som vi kalte det. Toget stoppet ved en plattform i skogen og vi tusla ned til hytta.

Etter eggerørelaging og oppdekking av vikingbordet gikk vi til våre respektive omkledningsrom.

Vi begynte det hele med et par promo-bilder. Oppstilte og fine ble vi foreviget. Så vi hadde noe å vise til våre etterkommere.

Så startet festen i skogen. Det ble heftige 2 timer.

Vi var ikke vant til øl og skjønte for sent hva kanakkas betydde.

Etter 2 timer lå vi pent spredd utover gulvet sammen med mjød og eggedosis, knuste flatbrød og klisne spekepølseskiver.

Kort-blot som det kalles.

Jeg stod stille foran fryseskapet på Meny på Rona. Jeg tenkte så de rundt meg hørte knakingen. Der stod det så fint på plakaten; “Takk for at du velger lokal mat.” En fin og god tanke. Støtt opp om lokale produsenter. Støtt det lokale og kortreiste. Men så leste jeg videre og fant ut hvem avsenderen var. Det var Finnmark Rein med kontor i Tana.

Jeg synes det er å strekke det lokale litt langt. Med hånden på hjertet tør jeg si at jeg til dags dato ennå ikke har sett Rein i de lokale skogene rundt Kristiansand. Har sett Elg, Hjort, Rådyr, Rev og Bever. Men Rein? Jeg tenkte på lange Norge og hvor langt egentlig det er til den lokale maten i Tana. Om jeg drar like langt andre veier kan jeg finne lokal mat i Tunis, Istanbul og Reykjavik.

Jeg er glad i rein og nyter det hver jul. Jule-rein er bedre enn juletorsk etter min smak. Men synes det allikevel å trekke uttrykket “Velg Lokal Mat” litt langt nå jeg står sånn ca. 2147 kilometer unna på Rona.