Uttrykket passet i dag. I min semivåkne tilstand seg jeg av bussen i Tollbodgata. Hutret meg mot regnet og skvettende vanndammer og gledet meg til rulletrappa hvor jeg kunne stå fremover og nedover helt uten å bruke oppstartstrøtte bein. Vel nede i MENY sin kjeller plukket jeg med meg gode ganske kortreiste epler fra Hardanger og en langreist appelsin fra SørAfrika. Frukt må man ha.

Med en hjerne full av morgentåke husket jeg kaffemangel på kontoret. Kaffe pleier jeg å kjøpe på Kiwi, for den butikken er nærmest jobben. Men siden jeg nå var på meny. . . . . Jeg rundet hylla med sjokopålegg og kikket inn i kaffeutvalgets rike. Jeg pleier å kjøpe FairTrade merket kaffe i rettferdighetens navn. Jeg liker å tro at en eller annen kaffebonde har det litt bedre enn andre kaffebønder. Kanskje vedkommende får en rettferdig pris pr kilo. Kanskje han, eller hun, sitter igjen med litt mer.

Heldigvis la jeg merke til prisen jeg måtte gi for en kvart kilo kaffe av typen merket med rettferdig handel.

68,30 kr.

Hmm, her er det muligens flere enn kaffebonden som får litt ekstra penger i kassa. For selv med en hjerne i kompetilstand ringte det ei lita bjelle et sted.

Jeg nøyde meg med kortreist og langreist frukt og stakk innom Kiwi. Nå lys våken.

I kaffehylla der stod samme kaffen som på Meny.

49,90 kr.

Nesten 20 kr forskjell.

Tror kanskje det er andre enn kaffebonden som sitter igjen med mer penger hver gang jeg gjør en rettferdig handel.

Vi har fått et nytt husdyr. Et kjøkkenhusdyr. Det knasker og tygger og gumler og gnager på alt vi stapper i hodet på den. Merkelig nok må den fores gjennom hjernen. Gjennom senteret for motorisk kontroll og følelses senteret. Det er kanskje derfor resultatet den sugler ut blir så godt. Råvarene den sluker blir perfekt knust av sterke muskler samtidig som den nemsomt blander de syrlige dråper.

Å lage juice har blitt en lek med dette dyret på benken. Det er en slow-juicer så det går akkurat så fort som en sørlending liker.

En medbragt 12 åring og hennes eldre bror på 15 ble stille når de spiste. Når de hadde tømt sine tallerkener sier de i kor “Dette var godt!” Ikke ofte en hører det fra et par tenåringer, men her var det skryt fra hjertet til dette lille spisestedet. Og de fortjener det. Frøken Hangeland ligger godt gjemt inne i Strømmetunet. Den nye Dementlandsbyen som har vunnet arkitektkonkurranser og nabolagets hjerter. Like innenfor resepsjonen til Strømmetunet ligger den. En lang fristende kake og smørbrøddisk gliser i mot oss. Sugling er ikke bra, men den er vanskelig å holde unna her. Jeg hadde hørt et rykte om at maten var god så vi gikk innom for å bestille bord til søndagsbuffeten. Bare 200 pr. hode. Min kone skal ikke ha melk og gluten så vi hørte om innholdet i diverse sauser og stuinger. “Det meste inneholder jo det”, sa kokken, “men når kommer dere, så kan jeg lage noen kjøttkaker og en saus til laksen og en brun saus til oksehøyryggen og lammekjøttet som ikke inneholder verken melk eller mel.”

Og rett nok. Bord ble bestilt til 17.30 på søndag. På bordet stod spesiallaget kjøttkaker og saus til oss. I buffeten ventet laks, langtidsstekt oksehøyrygg, lammestek og min favoritt; heimelage kjøddiser med brun saus. Thaikylling hadde de også hatt, men den var oppspist når vi kom.

Og vi skjønte hvorfor den hadde blitt oppspist. For alt hva vi smakte på var godt. Og når maten er god er stemningen god. Vi koste oss med middag til vi ble mette og hadde smakt på alt, og så koste vi oss litt til. Noen romslige kakestykker avsluttet måltidet for oss. Vi takket de som jobbet der for finfin service og himmelsk mat. Smilende og mette gikk vi hjem mens vi diskuterte om når vi skulle tilbake.

Frøken Hangeland er kanskje ikke så lett å finne, men du burde lete.

https://goo.gl/maps/mfZeiKtnrLM5Qtsi7

Yeah!Well? Ehhhh. Jeg har klart å bevise det motsatte. I en hver forskning bør man ha sannhetsvitner og placeboplasserte individer. Sammenligningsgrunnlaget bør holde mål. Undersøkelsen ble gjort på Hovden, øverst i Setesdal. Temaet var Tomm og Frisbee. Jeg har vel spilt 100 ganger ca. Akkurat nok ganger til at man må forvente en viss progresjon.

Jeg var, sammen med flere andre gode venner, invitert til Hovden av enda en venn med hytte som er større enn vår. Etter en fuktig aften med reker og mimring servert med 3 liter eggemajoneskrem fulgte en god natts søvn. Den påfølgende morgenen skulle forskningen foregå. 7 forblåste menn med hver sin frisbee skulle kaste seg nedover bakken fra toppen av Nos. 387 høydemeter nedover. 7 kurver. Alle på par 3. Avstanden fra utkast til kurv varierte fra 70 meter til 418 meter. Det gikk først åt lynga for så å gå åt skogen. Vi brukte mer tid på å lete etter feilkasta disker enn på å kaste.

Og jeg som har øvd og øvd lenge spilte helt jevnt med de som aldri har kasta. Et boost for lav selvtillit.

For å forsterke og forankre den lave selvtilliten stoppet vi ved sandvolleyballbanen på Hartevann for å spille et par sett volleyball. Jeg hadde jo tross alt vært aktiv for 40 år siden. Kreftene måtte spares på så oppvarming ble valgt vekk. Jeg trodde jeg hoppet mange ganger. For jeg hadde jo spenst i 1982. Kunne umulig ha mista den. Tror jeg letta en gang. Heldigvis var det akkurat da det ble tatt bilde.

Takk for turen til Olav som gav oss invitasjon og husly og til alle dere andre gode venner som jeg bare akkurat så vidt slår i frisbee.

Lørdag kveld endte i et sirkus av energi. På scenen i Bendiksbukta på Odderøya steg det opp noen menn som har et annet energinivå enn de fleste av oss. Honningbarna! Noen kaller de Norges beste live-band. Og etter en times konsert med dem vil jeg tro at de som sier dette er inne på noe. En helt ufattelig energi i det de gjør. Musikken skjønner jeg ingenting av. Hørte ingenting av teksten og har ikke hørt noe særlig av dem tidligere. Men gudd. Energien følte jeg fra scenen, gjennom bakken, inn i hælen og opp i levra. Watt og volt og oktan og trøkk og press og dunk. Alt på en gang. Som satt sørlending begynte jeg til og med å nikke litt med hodet. Og det er heilt vilt. Kult også at Honningbarna startet showet med fyrverkeri.

Underlig følelse når jeg forlot fine laidback Måkeskrik og gikk til nattbussen.

Tappet for energi. Kun krefter nok til et smil.

Når alle smiler smiler alle tilbake. Jeg smilte i alle fall på fiskebrygga i Kristiansand i går kveld. Sammen med gode venner fikk vi plass ved et par smilende folk som akkurat hadde plass til oss også. Det var Norsk Musikk på menyen fra det eminente bryggebandet. Og når tia kom og teina var full satte bandet i gang. Fiskebrygga yrte av lykkelige folk i de fleste aldre, og de som hadde kjøl under føttan lå stødig side om side i fiskebryggebukta. Det var like mye allsang som det var øl denne kvelden. Og hvilken glede det finnes i enkelte. Gode venner på en av båtene holdt show for oss andre litt mer introverte sørlendinger. Men gudd å gøy. Skulle ønske det var meg som stod der og dansa. Men jeg tør ikke. Altfor blyg og uten rytmesans. Men jeg er glad noen gjør, for vi andre kan juble med dem. Og i går jublet tusenvis på fiskebrygga. Det er smaken av sommer det.

Mange fine ender å se i byen om dagen. Stranda fylles opp av hoppende fargerike ender som bruser med de fjørne de har. Det kvekkes over en lav sko og hannene er i brunst og flekser sine vinger. Det er JUMP JUMP JUMP som gjelder. Damene hopper de også. Og mange av dem både hopper og håper.

Det er BeachParty i byen.

Jeg var med kona i Nupen-Parken her en dag. Traff en venn og en til og vi hadde en liten picknikk, et møte, en pow-wow eller hva det kalles. Vi skulle planlegge sommerens tur til SmukFest i Danmark.

Og det må jo foreviges. Hos oss legger vi aldri noe i mellom helt til det kom noe i mellom.

Et knips og tankene viser helt andre bilder i hodet enn det jeg tok bilde av.

Noen blomster er ikke som andre blomster. De faller utenfor standarden til blomsten de representerer. Det gjør dem ikke mindre vakre og interessante. Det gjør dem bare mer spennende. Usymmetrisk skjønnhet i et symmetrisk landskap. Det at noen ikke er som alle andre er det beste for alle andre. Ingen blomst er uansett identisk med en annen. Særpreg er fint.

Humlene og biene kommer til den blomsten også.