Min type bursdag, selv om det ikke var min. Hun fylte år i går. Hvor mange vet jeg ikke og jeg glemte å spørre. Men det betyr jo lite. Det viktige er å gjøre dagen fin fin. Og der er vi alle forskjellige. Noen vil ha rød løper, jubalong, ballonger med gass og kaker med glasur. Slik er heldigvis ikke Anette. Invitasjonen ba oss ta på turtøy og medbragt godt humør samt en termos med kaffe. Og vi som kom ble med bursdagsbarnet på tur. Høsten hadde fargelagt stien rundt Korkevann med sin oransjegule palett til ære for Anette og hennes følge. Den gamle gjeterhunden Rio ledet an og førte oss trygt hele veien rundt.

Det er vakkert i skogen nå. Det frodige grønne viker plass for det varme gule og røde. Kontrastene er store på myrene i skogen. Vi tuslet og pratet og roet sjela på bursdagstur. Vi hadde det ikke travelt. Det eneste vi skulle rekke frem til var grillen i Grønndalen på toppen av Tinnheia.

Der ventet varme fra grillkull og pølser og brød og brus i beger. Den beste bursdagsmiddag en kan ha.

Gratulerer Anette og takk for en fin bursdag.