Jeg kjenner en liten ingeniør. Eller, – som ingeniør er han stor, men i størrelse liten. Jeg har sjelden sett så mange nyvinninger innen ingeniørkunsten som han bringer frem til verden. Riktignok må en til tider jobbe hardt med å forstå hans forståelse av hans virkelighet. Det er ikke altid så enkelt å bli med på hans tankereise og hans geniale oppfinnelser og hvordan de fungerer. Men her om dagen konstruerte han noe smart og totalt unyttig sammen med farmor. Med utgangspunkt i allerede utprøvde og
aksepterte oppdagelser og teknologi, kreerte han noe nytt og meningsløst og viktig.
- En traktor.
- Litt hyssing.
- Kjernen av en tørkerull.
- Noen lekebiler.
= Traktorkanon
Hensikten med en traktorkanon er selvfølgelig at den kun skal benyttes til bilustskytning. Når jeg forsøker å lade kanonen med tømmerstokker, små menn eller sure sokker, blir jeg blankt avvist. Inne i ingeniørens hode er det fastsatt hvilken ammunisjon som virker, og hvordan den rent teknisk fungerer.
Rett og slett fantastisk.