De har det ikke lett disse flyfillene, eller byens løse fugler som man også kaller dem. “Jaså, du er ute å flyr så sent!” spør man en enslig kvinne på gaten om kvelden. Vel. Kanskje det er en årsak til at slike uttrykk kommer fra fugleriket. Like ved hytta er det en fuglekasse med 10 meisebarn. Enten er akkurat denne fuglen katolikk og motstander av prevensjon, eller så flyr ho litt for mye rundt blandt

de sleske meise-gutta. En ting er sikkert. Hun har havnet i tidsklemma. Med så mange barn som skal mates og stelles og fraktes til flytrening med mer, blir det ikke mye tid til overs. Kvalitetstid på fuglebrettet med veninder må utsettes, og deilige schpaøyeblikk i pytten settes på vent. Men slik er det. For oss og for meisene. Men for et stress for en stund,- for meisemor. Men for et under for meg, å iakta dette.

Som ekstrabonus til fuglekassa fant jeg en gammel uthult eikestubb som bringer lyder av barnekor på stille dager. Og meisemor jobber døgnet rundt med å kverke maur, fluer og makk slik at de små skal vokse opp. Det er et under.