Det er kanskje bare meg, men jeg betviler det. I vår nye ufattelige virkelighet blir jeg  utmattet av informasjon. Etter første ufattelige døgns hendelser begynner informasjon å fylle hodet mitt. Det er stort sett nok nå. Jeg er ikke direkte involvert så det er ikke alt jeg trenger å vite. Jeg trenger ikke å vite alle historiene og hvilket skonummer Jens Stoltenberg har. Jeg har ikke lyst til å fråtse i alt det pressen klarer å dra fram av grufullheter og blodige bilder. Jo verre jo bedre er det som oftest, og ikke omvendt. Det er bra med presse, de gjør sin jobb. Men jeg tror betegnelsen Presse kommer av ordet presse. Saftpresse for eksempel. Av og til presser en for mye. Av og til presser man for fort. Akkurat som på det lille huset på hytta, utedoen. Det er vårt lille presserom.  Jeg har slått av radio, og tv, og internett, og hodet for en stund og går ut i mitt lille hus, finner et Donald og starter pressekonferansen.