Tåkete start og tåkete slutt på dagen. Men alt innimellom var sol. Vi pakket sekk og humør og tuslet innover Jegersberg på hardpakkede skiløyper. En og annen selvmordskandidat på ski uten feste føyk forbi oss, men de fleste hadde vett nok til å gå med sko uten ski under. På toppen av Holmenkollen ofret vi pølser og kylling på bålet. Til og med små blekkspruter endte sin eksistens som nygrilla der oppe. Og lukten av disse små tørkagrilla blekksprutene gjorde at vi fikk sitte alene. Og så kom tåka igjen. Men ikke helt opp. Den stoppet akkurat i tide til at sola ble magisk og vi kunne danse til dens ære. Vi hev de små barna opp i luften mot solen som en slags ofring. Desverre kom de ned igjen og bestefar måtte dra de hjemover på akebrettet. Men gudd å fint vi hadde det. Takk for turen.

“Holmenkollen er et markant utsiktspunkt i Jegersberg, Kristiansand. Navnet er nok gitt av soldater og offiserer som brukte dette høydepunktet i terrenget som ”signalstasjon” for å varsle farlige aktiviteter den gang dette var et militært øvingsområde. Tidligere het dette Langemyrheia ettersom toppen er omgitt av lange myrer på flere kanter.”