Jeg gikk en tur på stien
og søkte skogens ro.
Da hørte jeg i hodet;
en gjøk som gol ko-ko.
Ko-ko, ko-ko, ko-ko, ko-ro, ko-ko
Ko-ko, ko-ko, ko-ko, ko-ro, ko-ko

Jeg spurte til meg selv,  om jeg var gal ennå.
Den svarte meg med lange
og klagende ko-ko.
Ko-ko, ko-ko ….

Jeg spurte om litt kake
og om jeg må på do.
Den satt der inni øret og kikket ned og lo.
Ko-ko, ko-ko ….

Vi bygger ikke rede,
vi har hjem, vi to.
Fru Spurv er mor til barna
vi galer kun ko-ko”
Ko-ko, ko-ko….

Forstå det den som kan. Regnet gjør meg gal og Skogen er magisk om dagen. Alt gror. Ko-ko.